--- /dev/null
+== Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser
+
+=== Innledning
+
+Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i
+sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
+mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet
+oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige
+forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de
+synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til
+undersøkelsen.
+
+Kapitlet er delt i fem avsnitt:
+
+ * Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot
+ et forbud mot direktesalg.
+ * Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes
+ rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre
+ svarer til den eksisterende lovutforming.
+ * I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres.
+ * I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet.
+
+=== Forbud mot direkte salg
+
+Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke
+behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
+kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere
+frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
+kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
+forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
+
+Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
+innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
+utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd
+system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
+og behovet for slik handel og
+
+[quote]
+om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den
+nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
+adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote}
+
+Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å
+finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
+begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen
+(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes
+i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
+lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
+i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som
+konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
+
+Fra Handelsdepartementet foreligger nå et
+utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende
+handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel
+foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast
+uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel
+gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå.
+Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de
+problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i
+adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette
+forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring.
+ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den
+husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å
+bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt
+mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine
+ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre
+aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på.
+- økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og
+forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et
+viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites
+"Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan
+sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg
+mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk
+forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å
+imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan
+være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
+stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og
+klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og
+prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må
+forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene
+har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå
+blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller
+vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa
+valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i
+markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre
+forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking
+gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med
+enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, -
+følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å
+skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde
+kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape
+en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker."
+Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
+vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre
+angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten
+mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter".
+Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i
+innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg,
+selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene.
+”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig
+som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene
+til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til
+planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste
+salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for
+sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i
+kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
+"jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42
+pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter
+anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19
+pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt
+varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For
+direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri
+vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes
+suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det
+er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre.
+Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i
+forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige
+torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over
+produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og
+kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet
+ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være
+riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer
+utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11)
+Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
+oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt
+om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot
+uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre
+salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes
+nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet
+forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er
+skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og
+bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første
+kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå
+en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer.
+Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at
+denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede
+som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i
+forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter
+kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
+bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang
+til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved
+selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man
+vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av
+produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker.
+Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye
+selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon
+og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
+som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell
+bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for
+ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet
+skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes
+suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri
+konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer.
+Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling
+av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele
+sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter
+før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir
+salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil
+variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved
+dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at
+omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da
+muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de
+prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt
+etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en
+ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner
+en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
+betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et
+samfunn med prisstigning 07 pris<ompensasjon i inntekten. Både avbetaling uten
+tillegg og samms pris ved dørsalg som i bokhanr 21 er salgsarjgumenter ved
+boksala. En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behc, for
+forbruksare ttove- i distriktene og kan bet, en velkommey konkurranse for de
+stedlige selgere. Lovutvalget pelte "imidlertid på at on behovet for
+direktesalg lan svnes mindre >åtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn
+tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn
+kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29
+tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like
+skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er
+høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er
+de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere
+kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et
+bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert
+tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø.
+Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de
+geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast
+salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til -
+forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og
+den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur --
+produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for
+øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør
+baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige
+miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den
+stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU
+197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget
+(Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen)
+innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de:
+gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld.
+nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin
+tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets
+diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel
+til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted
+skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha
+rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc
+kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En
+hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet
+opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
+forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9
+viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en
+sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere
+scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil
+måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig
+vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet
+et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En
+tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig
+alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en
+selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å
+la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige
+konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg
+til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert
+firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine
+navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3
+står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer.
+Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned
+spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at
+:elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få
+henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud
+vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale
+forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og
+aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
+salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig
+omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon.
+Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av
+anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig
+skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
+informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt
+utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje
+personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk
+oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
+svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne
+slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos
+forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
+kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig.
+Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme
+innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har
+ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune
+vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted.
+Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil
+skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d"
+reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet
+til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre
+ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
+samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell
+kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget
+60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det
+enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne
+sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt
+som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid
+også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01
+særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For
+mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet
+til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane
+ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg
+innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør
+kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for
+ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen
+som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold
+til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har
+viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som
+directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den
+sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e
+aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa
+funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må
+anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige
+salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et
+begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle
+parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et
+bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige
+sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ?
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste
+argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en
+fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg.
+Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige
+rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere
+overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre
+angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å
+utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av
+anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet
+probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det
+ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås
+bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot
+direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en
+salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett
+tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid
+fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel:
+1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike
+omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til
+vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få
+eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper.
+Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler
+butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. -
+Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man
+slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
+demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er
+konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal
+tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for
+omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21)
+42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg
+av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær,
+blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev
+fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker,
+trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og
+brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på
+offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De
+samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler,
+skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående
+kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil
+kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere,
+møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme,
+toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres
+slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur
+for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme
+srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og
+nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik
+at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot
+direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som
+det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre
+informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
+lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
+»t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens
+ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt?
+6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke
+rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset
+grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om
+anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin
+bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om
+sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia
+opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og
+forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget,
+vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord
+fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens
+inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at
+kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec
+betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken
+betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan
+nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved
+det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på
+størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å
+vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke
+sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning
+for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at
+rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50.
+Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell>
+skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren.
+Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med
+angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av
+$4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige
+opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har
+svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for
+relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? -
+Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av
+109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en
+slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko
+for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n
+vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om
+at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene
+er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet,
+vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene
+de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge
+selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget
+mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble
+inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift.
+For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema
+ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at
+beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE
+oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller
+avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot
+påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En
+tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse
+om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik
+tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens
+sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi
+rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en
+finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt
+informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har
+omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7
+bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De
+fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem
+oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som
+lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt
+innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger.
+Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig
+større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke
+har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats
+behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan
+enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og
+fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt
+informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at
+det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24)
+Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere
+informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/
+Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført
+returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere
+for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for
+at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del
+av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke
+i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen
+regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57.
+Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som
+ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell
+for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig
+infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke
+gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
+står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet
+si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en
+vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller
+tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det
+mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er
+ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært
+mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan
+forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak
+kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje
+ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den
+svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig
+rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke
+gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så
+mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en
+innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4
+Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar
+angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke
+enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, -
+kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet
+mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og
+bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens
+starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga
+ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne
+mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne
+mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om
+avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden.
+Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre
+mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
+kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til
+vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en
+ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når
+denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør:
+og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom.
+Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
+forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et
+inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit.
+Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli
+kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre
+selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid
+vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der
+norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre
+medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle
+større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne
+retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
+svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet
+har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått
+at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til
+det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden
+bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik
+endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
+tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet
+har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av
+fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10
+daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger.
+De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde
+fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og
+i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne
+vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt
+kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter
+10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn
+for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til
+ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil
+imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen
+som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved
+å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre
+tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar
+over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle
+yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse
+ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen,
+som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får
+varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte
+er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen
+at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn
+ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
+66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i
+forbindelse med at selgeren innleder
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt
+det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke
+nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor
+selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en
+lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt?
+Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter
+selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av
+kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre
+systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt
+eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne
+at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til
+tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av
+anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen.
+Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør
+vurderes.
+
+==== Kjøperbekreftet bestilling
+
+En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med
+kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg
+til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen.
+
+Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
+mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
+inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik
+rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser
+at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik
+intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt
+føre til at de ikke hever bestillingen.
+
+FIXME Hva betyr lo/10 på side 143?
+
+Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for
+foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen
+som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag
+begrenser bruken av fragåelsesretten.
+
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være
+ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat
+salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v
+opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian
+etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al
+bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke
+selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få
+tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av
+produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil
+selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for
+avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens
+ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at
+kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske
+problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av
+kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til
+at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har
+vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser
+son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til
+aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse
+direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og
+som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er
+avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere
+som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet
+bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp
+Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra
+fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et
+tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos
+kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
+fristens utløp *oretok vesentlig mer
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte
+kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø»
+og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at
+kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra
+forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de
+tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik
+som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til
+selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge
+produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal
+cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid
+har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at
+fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har
+noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har
+fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de
+har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at
+de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil
+det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og
+lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte
+dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en
+fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det
+foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
+prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett
+med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil
+ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer.
+Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn
+det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør
+fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo
+at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at
+det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra
+Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke
+*orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler.
+Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng
+hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde
+for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at
+ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i
+landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike
+kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets
+administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men
+tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til
+ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike
+servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange
+: av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor
+ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved
+direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for
+å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub >
+rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området.
+10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert
+som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene
+framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
+omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om
+"behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31)
+Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til
+avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner
+skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om
+det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på
+grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den
+oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er
+særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er
+næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler
+forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved
+bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom
+den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet
+justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp
+slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister
+mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med.
+Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av
+forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet
+"forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp"
+i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er
+definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist
+ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i
+lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
+særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell
+interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter,
+f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville
+det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
+83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i
+komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I
+framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det
+foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse
+avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der
+forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter.
+at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg."
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon
+av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av
+forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer
+Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet
+begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast
+utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager
+utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke
+ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En
+undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller
+salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en
+fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en
+bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på
+avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en
+kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
+iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87.
+Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32)
+Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser.
+Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis
+vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under
+forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og
+at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene
+igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det
+samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte
+varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på
+«vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har
+ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
+setter pris
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte
+butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd
+mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
+Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer
+f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12
+dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer
+som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt
+spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
+at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av
+varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir
+benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89.
+Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range
+problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5.
+erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres
+problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i
+Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for
+de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som
+oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også
+forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25
+pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle
+salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig
+veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En
+gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere
+har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto
+overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn
+er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før:
+til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt.
+For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går
+til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å
+be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil
+stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan
+føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra
+hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i
+Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede
+har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast
+salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92.
+Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås
+vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2
+10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre
+at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å
+bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles
+krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved
+salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke
+krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik
+ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere
+fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom
+godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le
+være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming
+og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir
+om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være
+tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene
+avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i
+forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av
+godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av
+salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra
+hensynet til forbrukernes valgfrihet.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen
+hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke
+ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive
+skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF)
+anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter
+:ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en
+overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud
+bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i
+flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en
+slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste
+omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
+selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a
+at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet
+om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om
+forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg
+er uønsket skal respekt res.
+
+=== Oppsummering og hovedkonklusjoner
+
+I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot
+gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende
+personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg
+må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan
+bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere.
+
+I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre
+informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens
+lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger
+endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning?
+Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det
+ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes
+informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om
+angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå
+foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at
+lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig
+forhold til kostnadene.
+
+Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av
+angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal
+svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag:
+
+ * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
+ * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
+ * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
+ * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
+ * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp
+ * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
+ presserende for bruktbilmarkedet
+ * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
+ "selgere uønsket" e.l.
+
+
+FOTNOTER TIL KAPITTEL 10
+
+) Lovutvalgets innstil:ing side 6
+Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X.
+(1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr:
+Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om
+forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal
+s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i
+adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de
+ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora
+konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren,
+Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39
+HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo,
+april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet
+regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer,
+Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved
+Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103.
+14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2
+
+17) I RASK JENSEN, Hans og
+ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977.
+Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321.
+
+18) Loviutvalgets innstilling.
+Side 18
+
+19) Lovutvalgets innstilling Side 18
+
+20) Forslaget til ny handelslov.
+Side 92
+
+21) Forslaget til ny handelslov. Side 118
+
+22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio
+1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30
+
+23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An
+Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame
+1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543.
+
+24) Lovutvelgets innstilling Side 18
+
+25) JONSSON, E. Side 107-108.
+
+26) Lovutvalgets innstilling. Side 17
+
+27) Lovutvalgets innstilling. Side 22
+
+28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5
+
+29) Se avsnitt 8.2
+
+30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å
+
+31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker-
+ og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
+
+ * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
+ forbrukerkjøpstvister. Side 22
+
+ * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
+ forbrukerkjøpstvister.
+
+ * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen
+ om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5
+
+ * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
+ behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134
+
+32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
+mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913
+
+33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av
+forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.
+
+34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og
+salgsbetingelser.
+
+35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff