X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/556f09aae194ead417b8c33a3738106d27503075..2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d:/rapport-kap10.adoc diff --git a/rapport-kap10.adoc b/rapport-kap10.adoc new file mode 100644 index 0000000..0e4fc3c --- /dev/null +++ b/rapport-kap10.adoc @@ -0,0 +1,893 @@ +== Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser + +=== Innledning + +Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i +sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte +mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet +oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige +forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de +synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til +undersøkelsen. + +Kapitlet er delt i fem avsnitt: + + * Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot + et forbud mot direktesalg. + * Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes + rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre + svarer til den eksisterende lovutforming. + * I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres. + * I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet. + +=== Forbud mot direkte salg + +Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke +behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir +kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere +frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for +kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et +forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote} + +Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å +innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som +utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd +system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av +og behovet for slik handel og + +[quote] +om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den +nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om +adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote} + +Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å +finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en +begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen +(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes +i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte +lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg +i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som +konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote} + +Fra Handelsdepartementet foreligger nå et +utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende +handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel +foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast +uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel +gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå. +Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de +problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i +adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette +forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring. +ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den +husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å +bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt +mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine +ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre +aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på. +- økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og +forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et +viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites +"Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan +sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg +mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk +forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å +imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan +være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og +stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og +klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og +prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må +forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene +har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå +blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller +vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa +valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i +markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre +forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking +gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med +enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, - +følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å +skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde +kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape +en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker." +Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker +vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre +angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten +mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter". +Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i +innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg, +selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene. +”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig +som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene +til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til +planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste +salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for +sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i +kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å +"jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42 +pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter +anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19 +pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt +varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For +direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri +vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes +suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det +er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre. +Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i +forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige +torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over +produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og +kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet +ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være +riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer +utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11) +Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på +oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt +om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot +uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre +salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes +nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet +forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er +skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og +bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første +kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå +en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer. +Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at +denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede +som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i +forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter +kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å +bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang +til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved +selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man +vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av +produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker. +Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye +selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon +og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den +som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell +bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for +ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet +skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes +suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri +konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer. +Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling +av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele +sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter +før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir +salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil +variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved +dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at +omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da +muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de +prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt +etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en +ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner +en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele +betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et +samfunn med prisstigning 07 prisåtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn +tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn +kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29 +tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like +skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er +høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er +de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere +kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et +bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert +tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø. +Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de +geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast +salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til - +forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og +den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur -- +produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for +øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør +baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige +miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den +stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU +197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget +(Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen) +innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de: +gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld. +nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin +tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets +diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel +til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted +skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha +rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc +kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En +hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet +opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige +forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 +viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en +sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere +scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil +måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig +vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet +et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En +tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig +alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en +selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å +la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige +konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg +til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert +firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine +navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3 +står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer. +Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned +spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at +:elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få +henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud +vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale +forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og +aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig +salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig +omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. +Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av +anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig +skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset +informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt +utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje +personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk +oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn +svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne +slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos +forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og +kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig. +Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme +innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har +ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune +vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted. +Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil +skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d" +reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet +til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre +ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle +samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell +kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget +60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det +enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne +sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt +som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid +også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01 +særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For +mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet +til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane +ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg +innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør +kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for +ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen +som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold +til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har +viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som +directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den +sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e +aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa +funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må +anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige +salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et +begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle +parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et +bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige +sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ? +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste +argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en +fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg. +Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige +rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere +overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre +angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å +utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av +anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet +probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det +ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås +bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot +direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en +salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett +tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid +fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel: +1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike +omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til +vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få +eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper. +Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler +butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - +Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man +slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt +demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er +konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal +tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for +omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21) +42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg +av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær, +blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev +fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker, +trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og +brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på +offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De +samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler, +skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående +kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil +kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere, +møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme, +toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres +slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur +for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme +srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og +nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik +at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot +direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som +det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre +informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn +lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi +»t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens +ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt? +6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke +rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset +grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om +anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin +bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om +sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia +opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og +forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, +vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord +fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens +inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at +kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec +betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken +betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan +nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved +det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på +størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å +vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke +sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning +for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at +rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50. +Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell> +skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren. +Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med +angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av +$4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige +opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har +svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for +relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? - +Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av +109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en +slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko +for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n +vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om +at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene +er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet, +vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene +de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge +selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget +mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble +inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift. +For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema +ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at +beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE +oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller +avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot +påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En +tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse +om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik +tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens +sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi +rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en +finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt +informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har +omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7 +bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De +fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem +oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som +lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt +innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger. +Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig +større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke +har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats +behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan +enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og +fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt +informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at +det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24) +Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere +informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/ +Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført +returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere +for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for +at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del +av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke +i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen +regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57. +Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som +ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell +for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig +infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke +gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det +står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet +si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en +vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller +tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det +mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er +ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært +mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan +forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak +kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje +ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den +svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig +rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke +gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så +mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en +innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4 +Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar +angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke +enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, - +kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet +mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og +bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens +starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga +ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne +mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne +mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om +avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden. +Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre +mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og +kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til +vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en +ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når +denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør: +og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom. +Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra +forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et +inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit. +Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli +kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre +selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid +vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der +norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre +medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle +større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne +retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr +svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet +har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått +at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til +det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden +bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik +endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har +tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet +har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av +fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10 +daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger. +De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde +fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og +i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne +vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt +kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter +10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn +for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til +ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil +imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen +som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved +å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre +tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar +over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle +yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse +ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen, +som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får +varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte +er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen +at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn +ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold? +66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i +forbindelse med at selgeren innleder +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt +det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke +nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor +selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en +lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt? +Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter +selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av +kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre +systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt +eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne +at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til +tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av +anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen. +Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør +vurderes. + +==== Kjøperbekreftet bestilling + +En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med +kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg +til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen. + +Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor +mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale +inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik +rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser +at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik +intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt +føre til at de ikke hever bestillingen. + +FIXME Hva betyr lo/10 på side 143? + +Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for +foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen +som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag +begrenser bruken av fragåelsesretten. + +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være +ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat +salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v +opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian +etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al +bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke +selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få +tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av +produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil +selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for +avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens +ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at +kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske +problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av +kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til +at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har +vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser +son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til +aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse +direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og +som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er +avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere +som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet +bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp +Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra +fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et +tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos +kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før +fristens utløp *oretok vesentlig mer +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte +kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø» +og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at +kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra +forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de +tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik +som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til +selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge +produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal +cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid +har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at +fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har +noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har +fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de +har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at +de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil +det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og +lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte +dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en +fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det +foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte +prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett +med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil +ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer. +Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn +det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør +fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo +at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at +det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra +Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke +*orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler. +Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng +hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde +for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at +ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i +landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike +kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets +administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men +tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til +ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike +servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange +: av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor +ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved +direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for +å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub > +rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området. +10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert +som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene +framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller +omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om +"behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31) +Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til +avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner +skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om +det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på +grunnlag av partenes skriftlige framstillinger. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den +oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er +særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er +næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler +forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved +bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom +den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet +justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp +slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister +mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med. +Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av +forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet +"forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" +i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er +definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist +ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i +lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes +særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell +interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter, +f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville +det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig. +83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i +komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I +framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det +foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse +avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der +forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter. +at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg." +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon +av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av +forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer +Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet +begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast +utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager +utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke +ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En +undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller +salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en +fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en +bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på +avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en +kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett. +iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87. +Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32) +Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser. +Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis +vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under +forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og +at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene +igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det +samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte +varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på +«vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har +ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne +setter pris +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte +butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd +mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag. +Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer +f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12 +dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer +som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt +spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er +at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av +varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir +benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89. +Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range +problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5. +erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres +problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i +Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for +de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som +oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også +forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25 +pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle +salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig +veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En +gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere +har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto +overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn +er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før: +til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt. +For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går +til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å +be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil +stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan +føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra +hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i +Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede +har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast +salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92. +Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås +vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2 +10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre +at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å +bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles +krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved +salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke +krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik +ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere +fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom +godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le +være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming +og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir +om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være +tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene +avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i +forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av +godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av +salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra +hensynet til forbrukernes valgfrihet. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen +hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke +ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive +skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF) +anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter +:ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en +overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud +bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i +flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en +slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste +omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at +selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a +at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet +om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om +forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg +er uønsket skal respekt res. + +=== Oppsummering og hovedkonklusjoner + +I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot +gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende +personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg +må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan +bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere. + +I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre +informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens +lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger +endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning? +Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det +ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes +informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om +angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå +foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at +lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig +forhold til kostnadene. + +Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av +angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal +svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag: + + * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas + * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere + * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg + * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter + * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp + * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest + presserende for bruktbilmarkedet + * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med + "selgere uønsket" e.l. + + +FOTNOTER TIL KAPITTEL 10 + +) Lovutvalgets innstil:ing side 6 +Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X. +(1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr: +Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om +forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal +s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i +adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de +ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora +konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren, +Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39 +HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo, +april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet +regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer, +Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved +Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103. +14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2 + +17) I RASK JENSEN, Hans og +ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977. +Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321. + +18) Loviutvalgets innstilling. +Side 18 + +19) Lovutvalgets innstilling Side 18 + +20) Forslaget til ny handelslov. +Side 92 + +21) Forslaget til ny handelslov. Side 118 + +22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio +1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30 + +23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An +Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame +1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543. + +24) Lovutvelgets innstilling Side 18 + +25) JONSSON, E. Side 107-108. + +26) Lovutvalgets innstilling. Side 17 + +27) Lovutvalgets innstilling. Side 22 + +28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5 + +29) Se avsnitt 8.2 + +30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å + +31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker- + og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18 + + * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av + forbrukerkjøpstvister. Side 22 + + * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av + forbrukerkjøpstvister. + + * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen + om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5 + + * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om + behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134 + +32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte +mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913 + +33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av +forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo. + +34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og +salgsbetingelser. + +35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.