--- /dev/null
+Artikkel til https://beta.arkivverket.no/:
+
+Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
+
+av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen NUUG)
+
+Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
+Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
+et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
+nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
+brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
+Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
+automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
+å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
+tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike behov.
+
+Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
+papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
+skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
+er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
+begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
+tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
+inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
+der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
+til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
+begynner å ta inn over seg.
+
+Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
+tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
+bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
+bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
+er det viktigste virkemidndel mot datasiloer og legger til rette for
+økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
+et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
+ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
+fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik
+sammenheng at prosjektet "Noark 5 Tjenestegrensesnitt" er veldig
+viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
+standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
+reduseres. Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
+tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
+du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
+inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det
+veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
+må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
+kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
+seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
+ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
+alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
+forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små
+monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
+kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
+opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
+ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
+på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
+samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.
+
+For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
+sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
+det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
+bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
+du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
+veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
+det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
+av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
+var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
+OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
+arkivkjerne:
+
+ sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+
+Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
+tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
+leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
+dette. Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i
+arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
+tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
+postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
+menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
+viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
+tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
+sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
+forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det "ikke kan gjøres
+med enkle framgangsmåter". Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
+sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
+til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
+forvaltning.
+
+Standardisering er viktig fordi det *kan* sikre samvirke. Men den
+effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle forstår
+standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En god måte
+å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at det finnes
+minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen og som kan
+snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik IETF krever
+for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å redusere kostnadene for
+samvirkende datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi
+kommer i en situasjon der alle leverandører har sine egne
+implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg
+likt og i tråd med det som er beskrevet i spesifikasjonen.
+
+Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
+er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
+fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
+forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
+erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
+prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
+spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
+som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
+prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte!
+Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
+uavhengig sjekk.
+
+Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten. Med
+fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
+produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, men du tjener
+penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare kan
+samfunnet betale for å videreutvikle nyttig fellesfunksjonalitet.
+
+Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
+kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er
+ønskelig. Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta
+den i bruk og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker
+tjenestegrensesnittet velkommen og stiller veldig gjerne opp i
+diskusjoner om tolkning av tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på
+moderne programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita
+er ikke noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for
+forsking og utvikling laget for å fremme forskning på
+arkivfeltet. Systemer som virker sammen har alltid vært hovedfokus og
+vil være det framover. Det brukes som undervisningsverktøy der
+studentene ved OsloMet lærer om administrativ oppsett, saksbehandling,
+uttrekk og samvirkende datasystemer. Det brukes også som
+forskningsobjekt der vi ser på import av dokumentsamlinger, bruk av
+blokkjede og andre nyskapende måter å tenke arkiv på. Det er dog helt
+greit om andre tar Nikita og pakker det for å selge det som
+produkt. Forvaltningsorganer med sterke drift- og utviklingsmiljøer
+kan også se på Nikita og utforske hva som er mulig. Dette kan de gjøre
+uten å måtte betale for bruksrettigheter eller tilgang til
+konsulenter. Men arkivering blir ikke gratis på grunn av Nikita. Det
+trengs fortsatt folk med kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
+
+Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
+Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
+bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
+data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
+via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
+i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
+eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
+epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
+kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
+arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
+https://nikita.oslomet.no og logge inn med brukernavn
+"admin@example.com" og passord "password". Dette gir tilgang til det
+forenklede brukergrensesnittet som brukes til undervisning. De som
+heller vil ta en titt under panseret kan besøke
+https://nikita.oslomet.no/browse.html og der se hvordan API-et
+fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer her er det samme som for
+brukergrensesnittet.
+
+Framover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen "Noark 5
+Tjenestegrensesnitt". De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
+interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra
+arkiv. Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
+grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
+som er beskrevet så langt heter "arkivstruktur", "sakarkiv",
+"administrasjon", "loggogsporing" og "moeter". Etter hvert håper vi å
+utforske prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og
+bidra til at tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som
+"byggarkiv", "barnevern", "personal", "barnehage", der arkivfaglig
+metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
+
+Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
+interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
+til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
+er tilstede på IRC #nikita
+(https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), og har en e-postliste
+nikita-noark@nuug.no
+[https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark] der en kan følge
+med eller være med oss på denne spennende veien videre.
projects / homepage.git / commitdiff