<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
--- /dev/null
+<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
+ "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
+<html>
+ <head>
+ <title>Petter Reinholdtsen: Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
+ </head>
+ <body>
+
+ <div class="title">
+ <h1>
+ <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
+
+ </h1>
+
+ </div>
+
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</div>
+ <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
+ <div class="body">
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</div>
+
+ <div class="tags">Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.</div>
+
+ </div>
+
+
+
+
+
+
+<div id="sidebar">
+
+<h2>Archive</h2>
+<ul>
+
+<li>2009
+<ul>
+
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+<li>2008
+<ul>
+
+<li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
+
+</ul></li>
+
+</ul>
+
+
+
+<h2>Tags</h2>
+<ul>
+
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (6)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/debian">debian (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (3)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/reprap">reprap (6)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/video">video (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
+
+</ul>
+
+</div>
+ </body>
+</html>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link>../../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">../../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
+ Tags: <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+ <div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-31 23:10
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
Tags: <a href="../../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../../tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
--- /dev/null
+Title: Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
+Tags: norsk, nuug
+Date: 2009-01-31 23:10
+
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
+ <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
+ <div class="body">
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
<div class="date">2009-01-24 15:00</div>
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a></div>
- <div class="date">2008-12-17 15:00</div>
- <div class="body">
-<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
-programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
-reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
-nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
-foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
-har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
-konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
-<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
-kildekoden er tilgjengelig fra
-<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
-En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
-men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
-FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
-prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
-"egenutviklet" prosjekt.</p>
-
-<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
-Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
-tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
-lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
-flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
-irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
-HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
-gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
-en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
-<pre><blockquote><object
- data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
- width="100%"
- height="100%"
-></blockquote></pre></p>
-
-<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
-Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
-distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
-linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
-Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
-Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
-programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
-<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
-utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
-Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
-heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
-
-<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
-lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
-Eclipse-utvidelse i
-<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
-betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
-for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
-teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
-interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
-Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
-og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
-fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
-programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
-dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
-av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
-men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
-å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
-
-<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
-og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
-senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
-der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
-ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
-utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
-klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
-med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
-skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
-Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
-programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
-del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
-eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
-personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
-slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
-lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
-gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
<div id="sidebar">
<li>2009
<ul>
-<li><a href="archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<link></link>
<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
<link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
- <link>FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
- <guid isPermaLink="true">FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
- <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
-programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
-reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
-nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
-foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
-har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
-konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
-<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
-kildekoden er tilgjengelig fra
-<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
-En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
-men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
-FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
-prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
-"egenutviklet" prosjekt.</p>
-
-<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
-Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
-tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
-lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
-flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
-irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
-HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
-gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
-en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
-<pre><blockquote>&lt;object
- data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
- width="100%"
- height="100%"
-&gt;</blockquote></pre></p>
-
-<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
-Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
-distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
-linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
-Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
-Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
-programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
-<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
-utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
-Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
-heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
-
-<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
-lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
-Eclipse-utvidelse i
-<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
-betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
-for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
-teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
-interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
-Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
-og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
-fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
-programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
-dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
-av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
-men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
-å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
-
-<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
-og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
-senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
-der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
-ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
-utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
-klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
-med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
-skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
-Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
-programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
-del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
-eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
-personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
-slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
-lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
-gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-31 23:10
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link>../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
+ Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
+
+ </div>
+</div>
+<div class="padding"></div>
+
+<div class="entry">
+ <div class="title">
+ <a href="../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
+ </div>
+ <div class="date">
+ 2009-01-31 23:10
+ </div>
+
+ <div class="body">
+
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+
+ </div>
+ <div class="tags">
+
+
+
Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link>../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">../../Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<Blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
<li>2009
<ul>
-<li><a href="../../archive/2009/01/">January (7)</a></li>
+<li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="../../tags/norsk">norsk (15)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/norsk">norsk (16)</a></li>
- <li><a href="../../tags/nuug">nuug (14)</a></li>
+ <li><a href="../../tags/nuug">nuug (15)</a></li>
<li><a href="../../tags/personvern">personvern (1)</a></li>
projects / homepage.git / commitdiff