-matematikk. Mitt problem med å tro på noe slikt, er at hvis disse
-forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser for hva
-en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten fungerer.
-Både Harry Potters magiu, kreasjonistenes allmektige skaper, det
-flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, Haitis voodo,
-samenes ganding og middelalderens hekserier blir like gyldige. Jeg
-tror ikke det er tilfelle, og velger derfor å ta utgangspunkt i
-vitenskapens rammer for hvordan virkeligheten skal forstås. For å
-sitere en reklamekampanje fra England: Vitenskap sender deg til månen.
-Religion sender deg inn i høyhus. Takke meg til en tur til månen.</p>
-Title: Vitenskapens dogmer...
-Tags: norsk, vitenskap
-Date: 2009-03-27 11:30
-
-<p>Helbredere og andre tilhengere av ikke etterprøvbar medisin, samt
-de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og velger å
-ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan forklare. Intet kunne være
-lenger fra sannheten. En interessant observasjon dog, er hvilke
-"dogmer" som ligger til grunn for vitenskapen. Her er et forsøk på å
-nevne noen av de grunnleggende antagelsene som legges til grunn.</p>
-
-<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.</p>
-
-<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet ned
-fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den i
-noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så kan
-en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som har
-foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i dag.</p>
-
-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig å
-observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene (innenfor
-rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er gjort på). En
-tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten forsøker å lure oss
-til å observere noe som ikke eksisterer. Det er naturligvis umulig
-(eller kanskje til nød svært vanskelig) å motbevise at vi lever i
-Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer noe som eksisterer kun som
-en simulering i datamaskiner. Det at noe er umulig å motbevise gjør
-dog ikke at det blir spesielt interessant å ta utgangspunkt. Det er
-antagelig ikke grenser for hvor mange måter det er mulig å tenke seg
-at vi blir lurt til å oppleve en virkelighet som "egentlig" ikke
-eksisterer, men i og med at den eksisterer for oss, så er det i
-hovedsak et filosofisk spørsmål om hva det betyr å eksistere. Det er
-ikke spesielt relevant for vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i
-at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og
-kan forstås med logikk og matematikk.</p>
-
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på noe slikt, er at hvis disse
-forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser for hva
-en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten fungerer.
-Både Harry Potters magiu, kreasjonistenes allmektige skaper, det
-flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, Haitis voodo,
-samenes ganding og middelalderens hekserier blir like gyldige. Jeg
-tror ikke det er tilfelle, og velger derfor å ta utgangspunkt i
-vitenskapens rammer for hvordan virkeligheten skal forstås. For å
-sitere en reklamekampanje fra England: Vitenskap sender deg til månen.
-Religion sender deg inn i høyhus. Takke meg til en tur til månen.</p>