+<HTML>
+<HEAD><TITLE>Litt om innsynsrett og offentlige kontorer</TITLE></HEAD>
+
+<BODY>
+Her følger avskrift fra Ofotens Tidene Nr. 24 Lørdag 26. februar 1994
+side 14 og 15..
+<H1>Du <STRONG>har</STRONG> noe med det!</H1>
+<B>Det er ikke bare offentlige toalett som er åpne for allmennheten. Med
+like stor selvfølgelighet som du vandrer inn på et offentlig avtrede,
+kan du besøke offentlige kontorer og kreve innsyn i forvaltningens
+saksdokumenter og registre. I følge offentlighetsloven av 19. juni
+1970 (Lov om offentlighet i forvaltningen), har du, i utgangspunktet,
+rett til å gjøre det kjent med innholdet i alle forvaltningens
+journaler, registre og møtekart.</B> <P>
+
+-- Har du behov for å se hva som kommer opp på neste kommunestyremøte?
+Vil du se hvilke brev som er kommet inn til skolen? Trenger du
+fødselsnummeret til kjæresten (nødvendig dersom du vil sjekke om det
+er heftelser på ham)? Eller kanskje du føler behov for å vite om
+naboen din bærer våpen? Værsågod. Opplysningene ligger og venter på
+det i postjournaler og registre på de ulike offentlige kontorene. At
+et kontor er offentlig betyr ikke bare at de ansatte betales med "dine"
+skattepenger. Offentlig betyr rett og slett åpent. Skal dokumenter og
+opplysninger lukkes for offentligheten må dette skje med hjemmel i
+lov. <P>
+
+Det finnes, i hovedsak, tre paragrafer i offentlighetsloven som
+benyttes for å forhindre at opplysninger siver ut til folk flest. <P>
+
+<H3>Paragrafene som stopper deg</H3>
+Disse er §5, §5a og §6. Ifølge paragraf 5 kan du nektes innsyn i
+interne dokumenter. Det vil si, dokumenter som et forvaltningsorgan
+har laget for sin interne saksforberedelse. Det gjelder også dersom
+dokumentet er utarbeidet av et underordnet organ, av særlige
+rådgivere, sakkyndige eller at et departement til bruk i et annet
+departement. Denne paragrafen kan imidlertid ikke brukes dersom et
+dokument avslutter en sak. Et dokument som kommer utenfra, eller
+sendes/leveres ut til et annet organ, privatperson, bedrift e.l. kan
+heller ikke unndras etter §5. <P>
+
+<H3>Taushetsbelagte opplysninger</H3>
+Paragraf 5a gjelder unntak for opplysninger undergitt lovbestemt
+taushetsplikt. Denne paragrafen gir imidlertid bare rett til å unndra
+enkeltopplysninger. ikke dokumentet som sådan. De sensitive
+opplysningene kan sladdes. Resten er offentlig dersom det som står
+igjen ikke gir et misvisende bilde av innholdet. Når et dokument er
+unntatt etter §5a skal det også vises til en lov i tillegg til
+offentlighetsloven. Eksempelvis forvaltningslovens §13. <P>
+
+<H3>Rikets sikkerhet</H3>
+Paragraf 6 gir rett til å unnta et dokument på bakgrunn av dokumentets
+innhold. Eksempler er dokumenter som inneholder opplysninger som,
+dersom de blir kjent, kan skade rikets sikkerhet, landets forsvar
+eller forholdet til fremmede makter eller organisasjoner (første
+ledd). Etter denne paragrafen kan det også unntas av hensin til
+forsvarlig gjennomføring av økonomi og personforvaltning i det
+aktuelle organet eller forde det omhandler ansettelse eller
+forfremmelse i offentlig tjeneste. Fra og med 1.3.93 kan også
+personbilder i personregistre unntas offentlighet. Personopplysninger
+i personregistre (pass, førekortregister e.l.) samt søkerlister kan
+ikke unntas etter denne paragrafen. <P>
+
+<H3>Du kan klage</H3>
+Vær oppmerksom på, når et dokument er stemplet ikke offentlig, at det
+også skal gå fram hvilket ledd i paragrafen som er benyttet. Blir du
+møtt med en kald skulder og nektet innsyn, kan du spørre etter en
+jurist. Du kan kreve skriftlige, korrekte avslag og klage avslaget inn
+til ulike instanser. Eksempelvis er fylkesmannen klageinstans for
+kommuneforvaltningen. Men før du går så langt ber du den du står
+overfor om å vurdere meroffentlighet. Prinsippet om å vurdere
+meroffentlighet gjelder for dokumenter som er unntatt etter paragraf 5
+og 6 i offentlighetsloven. <P>
+
+<H3>Veiledningsplikt</H3>
+Kommer du et sted der man ikke fører postjournal har du rett til å se
+de fysiske dokumentene. Kontorpersonalet har veiledningsplikt. Du har
+også rett til å se et offentlig dokument uansett hvor i forvaltningen
+det befinner seg. Et hvert forvaltningsorgan som mottar et dokument
+skal gå igjennom det og vurdere det i henhold til offentlighetsloven.
+
+<H3>Saklig grunn til hemmelighold?</H3>
+I paragrafen som omhandler mer offentlighet, offentlighetslovens §2,
+tredje ledd, heter det at "dokumenter frigis helt eller delvis -- hvis
+det ikke er saklig grunn til hemmelighold". Etter denne paragrafen kan
+du altså gis innsyn selv om loven gir adgang til å unnta dokumenter
+fra offentligheten. Argumenter med at tvil skal komme offentligheten
+til gode! <P>
+
+Offentlighetsloven kan imidlertid ikke brukes til å få ut dokumenter
+som ble utarbeidet og lagt fram for offentlige organ før loven trådte
+i kraft 1.juli 1971.
+
+<H1>... Slik kan det være i praksis</H1>
+<B>-- Hvorfor det? og -- har du lov til det? var noen av spørsmålene
+som møtte Jan Terje Roka da han ba om å få postjournalene på to av
+Ballangens offentlige kontorer.</B> <P>
+
+Først troppet han opp hos hovedadministrasjonen. Der fikk han, etter
+litt, utdelt postjournalen og fant to brev han ville kikke nærmere på.
+Det gikk greit helt til han ba om en kopi av et av dem. Da kom
+rådmannen selv ut og fortalte at dette var unntatt offentlighet fordi
+det inneholdt sensitive personopplysninger. Han fikk ingen begrunnelse
+med hjemmel i lov eller paragraf. <P>
+
+Etter å ha blitt raskt og vennlig ekspedert på kulturkontoret gikk så
+turen videre til skolekontoret. Han fikk utdelt postjournal og ba om
+et dokument som han syntes så interessant ut. Han fikk imidlertid
+beskjed om at dette var unntatt offentlighet fordi det var et internt
+notat. Heller ikke her ble avslaget gjort med hjemmel i log. --- Det
+var ikke praksis, fikk han opplyst. <P>
+
+Ballangen kommune er neppe verre eller bedre enn mange andre kommuner.
+Men man kan saktens spørre om forvaltningsloven fungerer i praksis
+slik den er ment å gjøre?
+
+<H1>Offentlighetsloven</H1>
+<H2>§1: Lovens generelle virkeområde:</H2>
+Denne loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer
+når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Som
+forvaltningsorgan regnes i loven ethvert organ for stat eller kommune.
+Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan for så vidt det på
+vegne av stat eller kommune treffer enkeltvedtak eller utferdiger
+forskrift. <P>
+
+Loven gjelder for Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av
+kongen. <P>
+
+Loven gjelder ikke for saker som behandles etter rettspleielovene. <P>
+
+Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets
+ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget. <P>
+
+<H2>§2: Lovens hovedregel:</H2>
+Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort
+unntak i lov eller i medhold av lov. <P>
+
+Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å gjøre seg kjent
+med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det samme
+gjelder journal og lignende register og møtekart til folkevalgte
+organer i kommuner og fylkeskommuner. <P>
+
+Forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne
+gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven
+skal unntas fra offentligheten. <P>
+
+<H1>Noen steder du kan gå</H1>
+<B>Her er noen eksempel på organer som er underlagt offentlighetsloven.
+Med andre ord -- steder du kan bruker din innsynsrett:</B> <P>
+
+Flyplass, NSB, Vinmonopolet, kommunale elverk., museer, NRK,
+stiftelser, <EM>universitet</EM>, prestekontorer, biskop, forsvaret,
+lensmannen, postverket, småbåtregisteret, barnehage, ungdomskole,
+politikamre, veterinærene, skattefogden, kommuneoverlege, fjellstyre,
+statens skoger, arbeidstilsynet, ungdomsklubb, barnevern, helsesøster,
+sorenskriver, økokrim, naturskadefond, medisinkontroll, parkvesen og
+idrettshall. <P>
+<HR>
+<!%%Author><ADDRESS>Petter Reinholdtsen - petterr@stud.cs.uit.no</ADDRESS><!%%EndAuthor>
+<!%%DateLastModified><ADDRESS> Sist endret: 1-3-94</ADDRESS><!%%EndDateLastModified>
+
+</BODY>
+</HTML>
+