X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a794e1d1b2158cf9ed1d28e32d56bd6883ab9ba5..aac23c08eaf51d356d30fb3552e47a19bbaa91b8:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 677e1e7ec8..b35bad1032 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,154 +20,45 @@
-
HTC One X - Your video? What do you mean?
-
26th April 2012
-

In an -article today published by Computerworld Norway, the photographer -Eirik Helland Urke reports -that the video editor application included with -HTC One -X have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: - -

-"Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat" -

- -

I quickly translated it to this English message:

- -

-"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." -

- -

I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -discovered -with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -Adaptive -Multi-Rate audio codec with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -VoiceAge. MP4 is -MPEG4 with -H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement -with MPEG-LA.

- -

I know why I prefer -free and open -standards also for video.

-
-
- - - Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web. - - -
-
-
- -
-
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
-
22nd April 2012
-

I -januar -i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på Stortinget -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen Holder de ord -som arbeidet mot et lignende mål.

- -

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig via -git.

- -

På -Go Open i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord en -test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.

-
-
- - - Tags: norsk, nuug, stortinget. - - -
-
-
- -
-
RAND terms - non-reasonable and discriminatory
-
19th April 2012
-

Here in Norway, the - Ministry of -Government Administration, Reform and Church Affairs is behind -a directory of -standards that are recommended or mandatory for use by the -government. When the directory was created, the people behind it made -an effort to ensure that everyone would be able to implement the -standards and compete on equal terms to supply software and solutions -to the government. Free software and non-free software could compete -on the same level.

- -

But recently, some standards with RAND -(Reasonable -And Non-Discriminatory) terms have made their way into the -directory. And while this might not sound too bad, the fact is that -standard specifications with RAND terms often block free software from -implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per -user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone -willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In -practice, to get such license one need to be able to count users, and -be able to pay a small amount of money per unit or user. By -definition, users of free software do not need to register their use. -So counting users or units is not possible for free software projects. -And given that people will use the software without handing any money -to the author, it is not really economically possible for a free -software author to pay a small amount of money to license the rights -to implement a standard when the income available is zero. The result -in these situations is that free software are locked out from -implementing standards with RAND terms.

- -

Because of this, when I see someone claiming the terms of a -standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is -how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free -software developers are working in a global market, it does not really -help to know that software patents are not supposed to be enforceable -in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. -I really hope the people behind the standard directory will pay more -attention to these issues in the future.

- -

You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms -from Simon Phipps -(RAND: -Not So Reasonable?).

- -

Update 2012-04-21: Just came across a -blog -post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the -same issue, and urging people to speak out to the UK government. I -can only urge Norwegian users to do the same for -the -hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). -It proposes to require video conferencing standards including -specifications with RAND terms.

+
Database over bensinpriser fra dinside.no
+
30th May 2012
+

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +dinside.no +sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke Scraperwiki, +et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra +nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du +vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på +scraperwiki-siden + +med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +registrer +deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.

+ +

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

- Tags: english, multimedia, nuug, standard, video. + Tags: norsk, scraperwiki.
@@ -175,83 +66,169 @@ specifications with RAND terms.

-
Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
-
15th April 2012
-

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over -en -hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien -av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert -over det som presenteres der. Her er sammendraget:

- -

- -

Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring -over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det -økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg -for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på -fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover -økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri -programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

- -

Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert -programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid -programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, -disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de -manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven -er:

- -
    -
  • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
    • -
  • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
    • -
- -

Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og -modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom -kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med -frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i -dialog med informantene.

- -

Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige -ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen -for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus -fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske -delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler -operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken -OpenOffice.org.

- -

Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling -av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom -begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt -vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de -økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og -stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som -omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien -til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall -eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken -inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og -formater.

- -

Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er -laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av -OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i -skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt -symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i -Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, -mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske -friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også -slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

-

- -

Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke -komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med -Skolelinux-søket -til DUO...

- +
Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
+
28th May 2012
+

I fjor lanserte Bitfactory en +mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.

+ +

Utrolig nok er det i følge +Dagens +Næringsliv og +Finnmark +Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +dinside.no +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

+ +

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

+ +

stasjonsDatabaseUpdateStamp

+ +

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

+ +

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

+ +

GetXMLDatabase

+ +

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php

+ +

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

+ +

+<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
+<STASJONSDATABASE>
+<STASJON>
+<NAME></NAME>
+<ADDRESS></ADDRESS>
+<ID>0</ID>
+<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
+<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
+<COMPANY></COMPANY>
+</STASJON>
+<STASJON>
+<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
+<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
+<ID>1</ID>
+<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
+<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
+<COMPANY>Best</COMPANY>
+</STASJON>
+[...]
+<STASJON>
+<NAME>Esso Andenes</NAME>
+<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
+<ID>1822</ID>
+<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
+<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
+<COMPANY>Esso</COMPANY>
+</STASJON>
+</STASJONSDATABASE>
+

+ +

GetBanStatus

+ +

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

+ +

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

+ +

PriserVedStasjoner

+ +

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

+ +

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.

+ +

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

+ +

+FeltBeskrivelse + + + + + + + + + + + + + +
1Bensinstasjons-ID
2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
6Pris for blyfri 98-oktan?
7samme som felt 3
8samme som felt 4
9samme som felt 5
10Pris for disel
11Samme som felt 3
12Samme som felt 4
13Samme som felt 5

+ +

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.

+ +

PriserVedStasjon

+ +

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

+ +

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

+ +

AllePriser

+ +

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

+ +

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: norsk.
@@ -259,81 +236,119 @@ til DUO...

-
Debian Edu interview: Andreas Mundt
-
15th April 2012
-

Behind Debian Edu and -Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of -setting together all the pieces. This time I present to you Andreas -Mundt, who have been part of the technical development team several -years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set -up in the recently released -Debian -Edu Squeeze version.

+
Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
+
27th May 2012
+

In 2003, a German teacher showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +Debian Edu +Squeeze release became as good as it is..

Who are you, and how do you spend your days?

-

My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After -studying Physics I spent several years at university doing research in -Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. -Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started -teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, -information technology and science/technology.

+

I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.

+ +

Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu -project because of my interest in education and Debian. Within the -qualification/training period for the teaching, I started -contributing.

+

We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

The advantages of Debian Edu are the well known name, the -out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the -Debian Project!

+

Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its -downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the -setup, if you need or want that. Further more, it is not easily -possible to upgrade the system to a new release. It takes much too -long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps -because the number of developers working on the core of the code is -rather small and often busy elsewhere.

- -

The Debian LAN -project might fill the use case of a more flexible system.

+

While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.

Which free software do you use daily?

-

I am only using non-free software if I am forced to and run Debian -on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then -mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I -have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

+

LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: -Especially in combination with ignorant government employees and -politicians, this works out great for the "market-leader". The school -administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. -Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even -free browsers do not work for the school administration. Publishers -of school books provide software only for proprietary platforms.

- -

To change this, political work is very important. Parts of the -political spectrum have become aware of the problem in the last years. -However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' -the system. There is currently some discussion about "Open Data" and -"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have -a clue about the potential of these ideas, and probably only a -fraction takes them seriously. However it might slowly make free -software and the philosophy behind it more known and popular.

+

    + +
  1. Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.
    2. + +
  2. Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.
    3. + +
  3. Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.
    4. + +
  4. Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).
    5. + +
  5. Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.
    6. + +
  6. Talk about the difference between freeware and free software.
    7. + +
  7. Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.
    8. + +

@@ -346,18 +361,54 @@ software and the philosophy behind it more known and popular.

-
Jeg skal på konferansen Go Open 2012
-
13th April 2012
-

Jeg har tenkt meg på konferansen Go -Open 2012 i Oslo 23. april. -Medlemsforeningen NUUG deler ut -prisen for fremme av fri -programvare i Norge der i år. Kommer du?

+
The cost of ODF and OOXML
+
26th May 2012
+

I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.

+ +

Hi. I just noted your +http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm +comment:

+ +

"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +

+ +

I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.

+ +

Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)

+ +

See +http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php +and +http://hannemyr.com/no/ms12.php +for background information. Norwegian only, sorry. :)

+

- Tags: norsk, nuug. + Tags: english, nuug, standard.
@@ -365,62 +416,79 @@ programvare i Norge der i år. Kommer du?

-
Debian Edu interview: Justin B. Rye
-
8th April 2012
-

It take all kind of contributions to create a Linux distribution -like Debian Edu / Skolelinux, -and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big -contributor to the -Debian -Edu Squeeze release manual. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has -occasionally been employed as a sysadmin.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only -reason my name's in the credits for the documentation is that I hang -around on debian-l10n-english waiting for people to mention things -they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep -through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of -"localisation".

+
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
+
21st May 2012
+

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +publisert +på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at +NUUGs +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +den +fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

+ +

Norges Blindeforbund +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:

-

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I -had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the -education system.

- -

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up -as much of my free time as I want and no more, and lets me do -everything I want a computer for without ever forcing me to spend -money on the latest hardware.

- -

Which free software do you use daily?

+

+

Bruk av fri programvare + +

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."

+ +

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

+ +

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.

+ +

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

+ +

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.

-

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the -software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other -words, I use a distinctly retro sort of desktop).

+

-

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

+

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.

-

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning -with the people who make the decisions, but obviously if that worked -you would hardly need a strategy.

+

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"The +State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -428,59 +496,119 @@ you would hardly need a strategy.

-
Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround
-
6th April 2012
-

Recently I have spent time with -Skolelinux Drift AS on speeding -up a Debian Edu / Skolelinux -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.

- -

The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -KDE bug report -from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

- -

My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.

- -

The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.

- -

If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.

+
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
+
20th May 2012
+

Skolelinux-prosjektets +musiker og mannen bak +opplæringsdokumentene +i Rosegarden +(norsk +utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved Parken +ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.

+ +

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

+ +

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

+ +

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +kdenlive og +openshot, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.

+ +

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.

+ +

Eksempel:

+ +

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

+ +

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.

+ +

Det programmet jeg har best erfaring til er +cinelerra, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.

+ +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. + +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice. + +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer.
- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -488,20 +616,28 @@ that is not really an option at the moment.

-
Debian Edu in the Linux Weekly News
-
5th April 2012
-

About two weeks ago, I was interviewed via email about -Debian Edu and Skolelinux by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education if you want to learn more.

+
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
+
18th May 2012
+

In january, I +discovered +the ColorHug, a USB dongle from +Hughski to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +included +in Debian, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)

+ +

If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)

- Tags: debian edu, english. + Tags: english.
@@ -509,84 +645,189 @@ distribution for education if you want to learn more.

-
Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
-
1st April 2012
-

Germany is a core area for the -Debian Edu and Skolelinux -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. +

Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
+
15th May 2012
+

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +Unix +nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"Unix vs. Linux += uinteressant".

+ +

I NUUG-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

+ +

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
+
13th May 2012
+

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release.

Who are you, and how do you spend your days?

-

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"Westfalen-Kolleg -Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.

- -

Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.

+

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.

+ +

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.

- -

Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.

+

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".

+ +

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.

+

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.

+ +

In the past there were advantages like:

+ +

    + +
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.
    • + +
  • It has a licence which grands all rights to use it without +cost.
    • + +
  • It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server
    • + +
  • I was able to configure the server to the needs of the +school.
    • -

    Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.

    +

+ +

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:

+ +

    + +
  • Most schools here do have money to buy hardware and software +now.
    • + +
  • They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.
    • + +
  • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.
    • + +
  • It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.
    • + +
  • The documentation is usable and gets better every day.
    • + +
  • More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.
    • + +
  • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu.
    • + +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

Nothing yet.

+

    + +
  • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.
    • + +
  • Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.
    • + +
  • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
    • + +

Which free software do you use daily?

-

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.

+

I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.

+ +

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.

+

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.

@@ -598,6 +839,57 @@ interested and hope to get multiplicators that way.

+
+
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
+
11th May 2012
+

I går ble jeg kontaktet på epost av +digi.nos Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +kartverkets +pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +Digis +dekning av kartverkets pressemelding.

+ +

+

Takk for muligheten til å kommentere.

+ +

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

+ +

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.

+ +

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

+

+
+
+ + + Tags: kart, norsk. + + +
+
+
+

RSS feed