X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a794e1d1b2158cf9ed1d28e32d56bd6883ab9ba5..aac23c08eaf51d356d30fb3552e47a19bbaa91b8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 11a0f0d177..bb74e4f1a2 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,521 +7,813 @@ - HTC One X - Your video? What do you mean? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html - Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 - <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an -article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer -<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports -that the video editor application included with -<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One -X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: - -<p><blockquote> -"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat</a>" -</blockquote></p> - -<p>I quickly translated it to this English message:</p> - -<p><blockquote> -"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." -</blockquote></p> - -<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered -with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive -Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with -H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement -with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> - -<p>I know why I prefer -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open -standards</a> also for video.</p> - - - - - Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html - Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 - <p>I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar -i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> -som arbeidet mot et lignende mål.</p> - -<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via -git</a>.</p> - -<p>På -<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en -test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.</p> + Database over bensinpriser fra dinside.no + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200 + <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no +sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>, +et nytt og nyttig verktøy for å strukturere informasjon hentet ut fra +nettsider, PDF-er og andre kilder som trenger strukturering. Hvis du +vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden + +med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer +deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.</p> + +<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p> - RAND terms - non-reasonable and discriminatory - http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html - Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 - <p>Here in Norway, the -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of -Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind -a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of -standards</a> that are recommended or mandatory for use by the -government. When the directory was created, the people behind it made -an effort to ensure that everyone would be able to implement the -standards and compete on equal terms to supply software and solutions -to the government. Free software and non-free software could compete -on the same level.</p> - -<p>But recently, some standards with RAND -(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable -And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the -directory. And while this might not sound too bad, the fact is that -standard specifications with RAND terms often block free software from -implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per -user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone -willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In -practice, to get such license one need to be able to count users, and -be able to pay a small amount of money per unit or user. By -definition, users of free software do not need to register their use. -So counting users or units is not possible for free software projects. -And given that people will use the software without handing any money -to the author, it is not really economically possible for a free -software author to pay a small amount of money to license the rights -to implement a standard when the income available is zero. The result -in these situations is that free software are locked out from -implementing standards with RAND terms.</p> - -<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a -standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is -how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free -software developers are working in a global market, it does not really -help to know that software patents are not supposed to be enforceable -in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. -I really hope the people behind the standard directory will pay more -attention to these issues in the future.</p> - -<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms -from Simon Phipps -(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: -Not So Reasonable?</a>).</p> - -<p>Update 2012-04-21: Just came across a -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog -post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the -same issue, and urging people to speak out to the UK government. I -can only urge Norwegian users to do the same for -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the -hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). -It proposes to require video conferencing standards including -specifications with RAND terms.</p> + Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 + <p>I fjor lanserte Bitfactory en +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.</p> + +<p>Utrolig nok er det i følge +<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens +Næringsliv</a> og +<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark +Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> + +<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> + +<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> + +<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> + +<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med <tt>perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> + +<p><b>GetXMLDatabase</b></p> + +<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p> + +<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> + +<p><pre> +&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; +&lt;STASJONSDATABASE&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +[...] +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;/STASJONSDATABASE&gt; +</pre></p> + +<p><b>GetBanStatus</b></p> + +<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> + +<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> + +<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> + +<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> + +<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.</p> + +<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> + +<p><table> +<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> +<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> +<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> +<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> +<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> +<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr> +<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> +<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> +<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> +<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> +</table></p> + +<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.</p> + +<p><b>PriserVedStasjon</b></p> + +<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> + +<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> + +<p><b>AllePriser</b></p> + +<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> + +<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> - Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html - Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 - <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over -<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en -hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien -av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert -over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> - -<p><blockquote> - -<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring -over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det -økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg -for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på -fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover -økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri -programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> - -<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert -programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid -programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, -disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de -manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven -er:</p> - -<ul> -<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> -<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> -</ul> - -<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og -modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom -kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med -frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i -dialog med informantene.</p> - -<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige -ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen -for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus -fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske -delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler -operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken -OpenOffice.org.</p> - -<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling -av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom -begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt -vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de -økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og -stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som -omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien -til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall -eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken -inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og -formater.</p> - -<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er -laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av -OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i -skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt -symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i -Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, -mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske -friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også -slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke -komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med -<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> -til DUO...</p> - - - - - - Debian Edu interview: Andreas Mundt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html - Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200 - <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and -Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of -setting together all the pieces. This time I present to you Andreas -Mundt, who have been part of the technical development team several -years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set -up in the recently released -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze</a> version.</p> + Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 + <p>In 2003, a German teacher showed up on the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> release became as good as it is..</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After -studying Physics I spent several years at university doing research in -Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. -Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started -teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, -information technology and science/technology.</p> +<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.</p> + +<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu -project because of my interest in education and Debian. Within the -qualification/training period for the teaching, I started -contributing.</p> +<p>We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the -out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the -Debian Project!</p> +<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its -downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the -setup, if you need or want that. Further more, it is not easily -possible to upgrade the system to a new release. It takes much too -long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps -because the number of developers working on the core of the code is -rather small and often busy elsewhere.</p> - -<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a> -project might fill the use case of a more flexible system.</p> +<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian -on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then -mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I -have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p> +<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: -Especially in combination with ignorant government employees and -politicians, this works out great for the "market-leader". The school -administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. -Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even -free browsers do not work for the school administration. Publishers -of school books provide software only for proprietary platforms.</p> - -<p>To change this, political work is very important. Parts of the -political spectrum have become aware of the problem in the last years. -However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' -the system. There is currently some discussion about "Open Data" and -"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have -a clue about the potential of these ideas, and probably only a -fraction takes them seriously. However it might slowly make free -software and the philosophy behind it more known and popular.</p> - - - - - Jeg skal på konferansen Go Open 2012 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200 - <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go -Open 2012</a> i Oslo 23. april. -<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut -<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri -programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p> - - - - - Debian Edu interview: Justin B. Rye - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200 - <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution -like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, -and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big -contributor to the -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze release manual</a>. +<p><ol> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<li>Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.</li> -<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has -occasionally been employed as a sysadmin.</p> +<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.</li> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> -<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only -reason my name's in the credits for the documentation is that I hang -around on debian-l10n-english waiting for people to mention things -they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep -through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of -"localisation".</p> +<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).</li> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> -<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I -had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the -education system.</p> +<li>Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.</li> + +</ol></p> + + + + + The cost of ODF and OOXML + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 + <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> + +<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> +comment:</p> + +<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +</blockquote></p> -<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up -as much of my free time as I want and no more, and lets me do -everything I want a computer for without ever forcing me to spend -money on the latest hardware.</p> +<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.</p> + +<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)</p> + +<p>See +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> +and +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> +for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> +</blockquote></p> + + + + + OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 + <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert +på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den +fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> + +<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Bruk av fri programvare + +<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."</p> + +<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> + +<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.</p> + +<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> + +<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.</p> -<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the -software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other -words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p> +</blockquote></p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.</p> -<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning -with the people who make the decisions, but obviously if that worked -you would hardly need a strategy.</p> +<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The +State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.</p> - Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200 - <p>Recently I have spent time with -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding -up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.</p> - -<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report -from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p> - -<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.</p> - -<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.</p> - -<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.</p> + Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html + Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a> +musiker og mannen bak +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene +i Rosegarden</a> +(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk +utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min +intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf +Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble +gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å +ikke ha sett noe til ham på mange år.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men +etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon +ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne +forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg +ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken +ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt +musikkundervisning.</p> + +<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie +programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p> + +<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden +falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på +Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre +dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis +av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i +dette operativsystemet.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, +havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i +Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til +Skolelinuxprosjektet.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som +geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk +gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar +PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare +de har 512 MB RAM eller mer.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker +å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene +blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p> + +<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av +programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet +<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og +<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne +noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de +ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene +jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er +for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev +plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som +ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke +kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv +opplevelse av bruk av fri programvare.</p> + +<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få +fullført en ønsket oppgave.</p> + +<p>Eksempel:</p> + +<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et +annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme +oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, +Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få +et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- +og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> + +<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man +innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags +dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> + +<p>Det programmet jeg har best erfaring til er +<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> + +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice. + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer. - Debian Edu in the Linux Weekly News - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200 - <p>About two weeks ago, I was interviewed via email about -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education</a> if you want to learn more.</p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> + +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> - Debian Edu interview: Wolfgang Schweer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 - <p>Germany is a core area for the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> + +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> + +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> + + + + + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg -Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.</p> - -<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.</p> +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.</p> - -<p>Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.</p> +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> + +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.</p> +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> + +<p>In the past there were advantages like:</p> + +<p><ul> + +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> + +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> + +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> + +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> -<p>Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.</p> +</ul></p> + +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> + +<p><ul> + +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> + +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> + +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> + +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> + +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> + +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> + +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> + +</ul></p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Nothing yet.</p> +<p><ul> + +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> + +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> + +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + +</ul></p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.</p> +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> + +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.</p> +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> + + + + + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> + +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> + +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> + +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +</blockquote></p>