X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a794e1d1b2158cf9ed1d28e32d56bd6883ab9ba5..503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 677e1e7ec8..1fe17337f0 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,87 +20,37 @@
-
HTC One X - Your video? What do you mean?
-
26th April 2012
-

In an -article today published by Computerworld Norway, the photographer -Eirik Helland Urke reports -that the video editor application included with -HTC One -X have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: +

Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
+
3rd July 2012
+

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:

-

-"Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat" -

+

-
- - - Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web. - - -
-
-
- -
-
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
-
22nd April 2012
-

I -januar -i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på Stortinget -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen Holder de ord -som arbeidet mot et lignende mål.

- -

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig via -git.

- -

På -Go Open i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord en -test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.

+
  • Xocai, en sunn sjokolade? Er + det helse i hver bit?
    • + +
  • 30 punkter du bør undersøke + før du starter som Xocai distributør
    • + +

    + +

    Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten

    - Tags: norsk, nuug, stortinget. + Tags: norsk, skepsis.
    @@ -108,66 +58,53 @@ til å ta en sniktitt.

    -
    RAND terms - non-reasonable and discriminatory
    -
    19th April 2012
    -

    Here in Norway, the - Ministry of -Government Administration, Reform and Church Affairs is behind -a directory of -standards that are recommended or mandatory for use by the -government. When the directory was created, the people behind it made -an effort to ensure that everyone would be able to implement the -standards and compete on equal terms to supply software and solutions -to the government. Free software and non-free software could compete -on the same level.

    - -

    But recently, some standards with RAND -(Reasonable -And Non-Discriminatory) terms have made their way into the -directory. And while this might not sound too bad, the fact is that -standard specifications with RAND terms often block free software from -implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per -user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone -willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In -practice, to get such license one need to be able to count users, and -be able to pay a small amount of money per unit or user. By -definition, users of free software do not need to register their use. -So counting users or units is not possible for free software projects. -And given that people will use the software without handing any money -to the author, it is not really economically possible for a free -software author to pay a small amount of money to license the rights -to implement a standard when the income available is zero. The result -in these situations is that free software are locked out from -implementing standards with RAND terms.

    - -

    Because of this, when I see someone claiming the terms of a -standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is -how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free -software developers are working in a global market, it does not really -help to know that software patents are not supposed to be enforceable -in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. -I really hope the people behind the standard directory will pay more -attention to these issues in the future.

    - -

    You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms -from Simon Phipps -(RAND: -Not So Reasonable?).

    - -

    Update 2012-04-21: Just came across a -blog -post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the -same issue, and urging people to speak out to the UK government. I -can only urge Norwegian users to do the same for -the -hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). -It proposes to require video conferencing standards including -specifications with RAND terms.

    +
    Hvem samler inn flest bensinpriser?
    +
    2nd July 2012
    +

    For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:

    + +

    + + + + +
    TjenesteAntall målinger i juni 2012
    Bitfactorys bensinpris-app7687
    Drivstoffpriser.no1788
    Dinsides prisliste322

    + +

    Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

    + +

    Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +en +SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

    - Tags: english, multimedia, nuug, standard, video. + Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
    @@ -175,170 +112,208 @@ specifications with RAND terms.

    -
    Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
    -
    15th April 2012
    -

    Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over -en -hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien -av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert -over det som presenteres der. Her er sammendraget:

    +
    Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
    +
    1st July 2012
    +

    Frikanalen er Norges +landsdekkende åpne +kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +løsning +basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.

    + +

    Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.

    -

    Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring -over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det -økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg -for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på -fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover -økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri -programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

    - -

    Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert -programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid -programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, -disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de -manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven -er:

    +

    From: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +
    To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +
    Cc: post (at) frikanalen.no +
    Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

    -
      -
    • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
      • -
    • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
      • -
    +

    Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.

    -

    Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og -modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom -kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med -frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i -dialog med informantene.

    - -

    Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige -ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen -for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus -fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske -delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler -operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken -OpenOffice.org.

    - -

    Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling -av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom -begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt -vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de -økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og -stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som -omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien -til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall -eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken -inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og -formater.

    - -

    Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er -laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av -OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i -skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt -symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i -Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, -mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske -friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også -slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

    +

    I Stortingsmelding 39 2007 står det:

    + +

    + NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010.

    -

    Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke -komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med -Skolelinux-søket -til DUO...

    +

    Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

    -
    -
    - - - Tags: debian edu, norsk. - - -
    -
    -
    - -
    -
    Debian Edu interview: Andreas Mundt
    -
    15th April 2012
    -

    Behind Debian Edu and -Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of -setting together all the pieces. This time I present to you Andreas -Mundt, who have been part of the technical development team several -years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set -up in the recently released -Debian -Edu Squeeze version.

    +

    -- +
    Vennlig hilsen +
    Petter Reinholdtsen

    +

    -

    Who are you, and how do you spend your days?

    +

    Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.

    -

    My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After -studying Physics I spent several years at university doing research in -Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. -Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started -teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, -information technology and science/technology.

    +

    +

    From: post (at) rikstv.no +
    Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

    -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

    +

    Takk for din henvendelse

    -

    Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu -project because of my interest in education and Debian. Within the -qualification/training period for the teaching, I started -contributing.

    +

    Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    +

    Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

    -

    The advantages of Debian Edu are the well known name, the -out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the -Debian Project!

    +

    Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    +

    For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

    -

    As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its -downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the -setup, if you need or want that. Further more, it is not easily -possible to upgrade the system to a new release. It takes much too -long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps -because the number of developers working on the core of the code is -rather small and often busy elsewhere.

    +

    Ha en fin dag.

    -

    The Debian LAN -project might fill the use case of a more flexible system.

    +

    Med vennlig hilsen +
    Thomas Eikeland +
    RiksTV AS +
    Kundeservice +
    Telefonnummer: 09595 +
    www.rikstv.no

    +

    -

    Which free software do you use daily?

    +

    Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:

    + +

    +

    From: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
    du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
    To: post (at) rikstv.no +
    Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

    -

    I am only using non-free software if I am forced to and run Debian -on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then -mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I -have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

    +

    [Thomas Eikeland] +
    > Takk for din henvendelse

    -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    +

    Takk for svaret.

    + +

    > Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +
    > kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +
    > i sin helhet på denne lenken: +
    > http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +
    > -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

    + +

    Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?

    -

    One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: -Especially in combination with ignorant government employees and -politicians, this works out great for the "market-leader". The school -administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. -Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even -free browsers do not work for the school administration. Publishers -of school books provide software only for proprietary platforms.

    - -

    To change this, political work is very important. Parts of the -political spectrum have become aware of the problem in the last years. -However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' -the system. There is currently some discussion about "Open Data" and -"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have -a clue about the potential of these ideas, and probably only a -fraction takes them seriously. However it might slowly make free -software and the philosophy behind it more known and popular.

    +
      + +
    • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se + pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?
      • + +
    + +

    > Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +
    > per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +
    > dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +
    > som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +
    > +
    > Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +
    > https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    + +

    Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.

    + +

    -- +
    Vennlig hilsen +
    Petter Reinholdtsen

    +

    + +

    Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

    + +

    +

    From: Arthur Garnes +
    Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

    + +

    Hei,

    + +

    Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.

    + +

    RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.

    + +

    Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.

    + +

    Med vennlig hilsen +
    Arthur Garnes +
    Product Manager

    + +

    Mobil: +47 98234224 +

    E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +
    RiksTV AS +
    Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +
    Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

    + +

    Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

    + +

    Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.

    +

    + +

    Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.

    - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
    @@ -346,18 +321,97 @@ software and the philosophy behind it more known and popular.

    -
    Jeg skal på konferansen Go Open 2012
    -
    13th April 2012
    -

    Jeg har tenkt meg på konferansen Go -Open 2012 i Oslo 23. april. -Medlemsforeningen NUUG deler ut -prisen for fremme av fri -programvare i Norge der i år. Kommer du?

    +
    Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
    +
    30th June 2012
    +

    Tidligere leder av +foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +debattert +skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og Skolelinux-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +Skolelinux +Squeeze-utgaven ble gitt ut.

    + +

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    + +

    Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.

    + +

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    + +

    Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.

    + +

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    + +

    Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.

    + +

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    + +

    Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.

    + +

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    + +

    Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +Found IT. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

    + +

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

    + +

    Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

    - Tags: norsk, nuug. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
    @@ -365,62 +419,133 @@ programvare i Norge der i år. Kommer du?

    -
    Debian Edu interview: Justin B. Rye
    -
    8th April 2012
    -

    It take all kind of contributions to create a Linux distribution -like Debian Edu / Skolelinux, -and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big -contributor to the -Debian -Edu Squeeze release manual. +

    DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
    +
    29th June 2012
    +

    DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +standardkatalogen, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +høringssiden +for hele teksten.

    -

    Who are you, and how do you spend your days?

    +

    Her er forslaget i sin helhet:

    -

    I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has -occasionally been employed as a sysadmin.

    +

    +

    3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

    + +

    I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +forskrift +om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

    + +

    Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +revisjonsvurdering +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.

    + +

    Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd

    + +

    Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

    +

    -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

    +

    De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.

    -

    I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only -reason my name's in the credits for the documentation is that I hang -around on debian-l10n-english waiting for people to mention things -they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep -through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of -"localisation".

    +

    Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

    -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    +
    +
    + + + Tags: norsk, nuug, standard. + + +
    +
    +
    + +
    +
    Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
    +
    29th June 2012
    +

    Da fikk jeg nettopp svar fra +Departementenes servicesenter +(DSS) på +mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    +

    -

    These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I -had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the -education system.

    +

    Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +
    From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> +
    To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> +
    CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> +
    Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

    -

    I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up -as much of my free time as I want and no more, and lets me do -everything I want a computer for without ever forcing me to spend -money on the latest hardware.

    +

    DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.

    -

    Which free software do you use daily?

    +

    Vennlig hilsen

    -

    I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the -software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other -words, I use a distinctly retro sort of desktop).

    +

    Mette Haga Nielsen +
    Fung. seksjonssjef

    -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    +

    Departementenes servicesenter

    + +

    Informasjonsforvaltning + +

    Mobil 93 09 83 51 +
    E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

    +

    -

    Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning -with the people who make the decisions, but obviously if that worked -you would hardly need a strategy.

    +

    Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

    + +

    Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

    - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
    @@ -428,59 +553,213 @@ you would hardly need a strategy.

    -
    Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround
    -
    6th April 2012
    -

    Recently I have spent time with -Skolelinux Drift AS on speeding -up a Debian Edu / Skolelinux -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.

    - -

    The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -KDE bug report -from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

    - -

    My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.

    - -

    The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.

    - -

    If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.

    +
    MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
    +
    28th June 2012
    +

    Etter at NRK +nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg ba +om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

    + +

    Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.

    + +

    +

    Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
    To: licensing-web (at) mpegla.com +
    Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    + +

    Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.

    + +

    Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: +http://www.nrk.no/ >, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.

    + +

    The postal address is

    + +

    + NRK +
    Postbox 8500, Majorstuen +
    0340 Oslo +
    Norway +

    + +

    if it make it easier for you to locate such agreement.

    + +

    Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?

    + +

    -- +
    Happy hacking +
    Petter Reinholdtsen +

    + +

    I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

    + +

    +

    Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +
    From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
    To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
    CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
    Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    + +

    Dear Mr. Reinholdtsen,

    + +

    Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

    + +

    To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.

    + +

    Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.

    + +

    While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.

    + +

    Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.

    + +

    Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

    + +

    I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.

    + +

    Best regards,

    + +

    Ryan

    + +

    Ryan M. Rodriguez +
    Licensing Associate +
    MPEG LA +
    5425 Wisconsin Avenue +
    Suite 801 +
    Chevy Chase, MD 20815 +
    U.S.A. +
    Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +
    Fax: +1 (301) 986-8575 +
    Email: rrodriguez (at) mpegla.com

    + +

    + +

    Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

    + +

    + +

    Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
    To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
    Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
    Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    + +

    [Ryan Rodriguez] +
    > Dear Mr. Reinholdtsen,

    + +

    Thank you for your quick reply.

    + +

    > Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +
    > License for your review. You should receive the License document +
    > within the next few days.

    + +

    The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +
    give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +
    you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +
    would send me the Internet address of to the document, it would be more +
    useful to me to be able to download it as an electronic document.

    + +

    > Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +
    > be found under the "Licensees" header within the respective portion +
    > of our website. For example, you may find our list of Licensees in +
    > Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +
    > http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

    + +

    How can I recognize the Norwegian licensees?

    + +

    -- +
    Happy hacking +
    Petter Reinholdtsen

    +

    + +

    Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.

    + +

    + +

    Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +
    From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
    To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
    Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    + +

    Thank you for your message.

    + +

    I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)

    + +

    Best regards,

    + +

    Ryan

    + +

    Ryan M. Rodriguez +
    Licensing Associate +
    MPEG LA

    + +

    + +

    Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.

    - Tags: debian edu, english. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
    @@ -488,20 +767,93 @@ that is not really an option at the moment.

    -
    Debian Edu in the Linux Weekly News
    -
    5th April 2012
    -

    About two weeks ago, I was interviewed via email about -Debian Edu and Skolelinux by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education if you want to learn more.

    +
    Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
    +
    27th June 2012
    +

    Den norske +offentlighetsloven +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.

    + +

    Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en felles portal for +postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.

    + +

    Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

    + +

    Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

    + +

    Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)

    + +

    PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +offentlighet.no, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

    - Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern.
    @@ -509,84 +861,77 @@ distribution for education if you want to learn more.

    -
    Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
    -
    1st April 2012
    -

    Germany is a core area for the -Debian Edu and Skolelinux -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. +

    Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
    +
    26th June 2012
    +

    I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +Debian Edu +Squeeze version.

    Who are you, and how do you spend your days?

    -

    I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"Westfalen-Kolleg -Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.

    - -

    Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.

    +

    I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

    -

    The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.

    - -

    Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.

    +

    At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

    -

    It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.

    - -

    Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.

    +

    A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

    -

    Nothing yet.

    +

    Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.

    Which free software do you use daily?

    -

    At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.

    +

    Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, Geany and +Terminator.

    Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

    -

    Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.

    +

    I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

    + +

    Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.

    + +

    But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.

    @@ -598,6 +943,146 @@ interested and hope to get multiplicators that way.

    +
    +
    NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
    +
    25th June 2012
    +

    Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

    + +

    + +

    Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

    + +

    Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

    + +

    I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

    + +

    «Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

    + +

    Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

    + +

    «Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

    + +

    I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

    + +

    «Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

    + +

    NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

    + +

    På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

    + +

    Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

    + +

    NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

    + +

    Med hilsen +
    Dokumentarkivet i NRK +
    v/ Elin Brandsrud +
    Tel. direkte: 23 04 29 29 +
    Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
    innsyn (at) nrk.no

    + +

    + +

    Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

    + +

    Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders og +Doffin. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

    + +

    Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +Open +Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +tilgjengelig +på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

    +
    +
    + + + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + + +
    +
    +
    +

    RSS feed