X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/a794e1d1b2158cf9ed1d28e32d56bd6883ab9ba5..503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 11a0f0d177..368b23bd8e 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,521 +7,1006 @@ - HTC One X - Your video? What do you mean? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html - Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 - <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an -article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer -<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports -that the video editor application included with -<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One -X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: + Xocai - sjokolade uten helse i hver bit + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html + Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200 + <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:</p> -<p><blockquote> -"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat</a>" -</blockquote></p> +<p><ul> -<p>I quickly translated it to this English message:</p> +<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige + sjokoladepåstander</a></li> -<p><blockquote> -"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." -</blockquote></p> +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai + – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li> -<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered -with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive -Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with -H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement -with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> - -<p>I know why I prefer -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open -standards</a> also for video.</p> - - - - - Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html - Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 - <p>I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar -i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> -som arbeidet mot et lignende mål.</p> - -<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via -git</a>.</p> - -<p>På -<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en -test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.</p> +<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er + det helse i hver bit?</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke + før du starter som Xocai distributør</a></li> + +</ul></p> + +<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten</p> - RAND terms - non-reasonable and discriminatory - http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html - Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 - <p>Here in Norway, the -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of -Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind -a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of -standards</a> that are recommended or mandatory for use by the -government. When the directory was created, the people behind it made -an effort to ensure that everyone would be able to implement the -standards and compete on equal terms to supply software and solutions -to the government. Free software and non-free software could compete -on the same level.</p> - -<p>But recently, some standards with RAND -(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable -And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the -directory. And while this might not sound too bad, the fact is that -standard specifications with RAND terms often block free software from -implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per -user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone -willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In -practice, to get such license one need to be able to count users, and -be able to pay a small amount of money per unit or user. By -definition, users of free software do not need to register their use. -So counting users or units is not possible for free software projects. -And given that people will use the software without handing any money -to the author, it is not really economically possible for a free -software author to pay a small amount of money to license the rights -to implement a standard when the income available is zero. The result -in these situations is that free software are locked out from -implementing standards with RAND terms.</p> - -<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a -standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is -how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free -software developers are working in a global market, it does not really -help to know that software patents are not supposed to be enforceable -in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. -I really hope the people behind the standard directory will pay more -attention to these issues in the future.</p> - -<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms -from Simon Phipps -(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: -Not So Reasonable?</a>).</p> - -<p>Update 2012-04-21: Just came across a -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog -post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the -same issue, and urging people to speak out to the UK government. I -can only urge Norwegian users to do the same for -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the -hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). -It proposes to require video conferencing standards including -specifications with RAND terms.</p> + Hvem samler inn flest bensinpriser? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html + Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200 + <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>, +Bitfactorys +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>, +og Dinsides +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:</p> + +<p><table border="1"> +<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr> +<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr> +<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr> +<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr> +<table></p> + +<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p> + +<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en +SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p> - Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html - Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 - <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over -<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en -hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien -av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert -over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> + Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200 + <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges +landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne +kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning +basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.</p> + +<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.</p> <p><blockquote> -<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring -over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det -økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg -for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på -fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover -økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri -programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> - -<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert -programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid -programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, -disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de -manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven -er:</p> +<p>From: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +<br>Cc: post (at) frikanalen.no +<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p> -<ul> -<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> -<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> -</ul> +<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.</p> + +<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p> -<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og -modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom -kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med -frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i -dialog med informantene.</p> - -<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige -ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen -for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus -fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske -delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler -operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken -OpenOffice.org.</p> - -<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling -av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom -begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt -vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de -økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og -stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som -omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien -til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall -eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken -inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og -formater.</p> - -<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er -laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av -OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i -skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt -symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i -Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, -mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske -friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også -slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> +<p><blockquote> + NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010. </blockquote></p> -<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke -komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med -<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> -til DUO...</p> +<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p> - - - - - Debian Edu interview: Andreas Mundt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html - Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200 - <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and -Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of -setting together all the pieces. This time I present to you Andreas -Mundt, who have been part of the technical development team several -years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set -up in the recently released -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze</a> version.</p> +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.</p> -<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After -studying Physics I spent several years at university doing research in -Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. -Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started -teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, -information technology and science/technology.</p> +<p><blockquote> +<p>From: post (at) rikstv.no +<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p>Takk for din henvendelse</p> -<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu -project because of my interest in education and Debian. Within the -qualification/training period for the teaching, I started -contributing.</p> +<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p> -<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the -out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the -Debian Project!</p> +<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p> -<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its -downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the -setup, if you need or want that. Further more, it is not easily -possible to upgrade the system to a new release. It takes much too -long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps -because the number of developers working on the core of the code is -rather small and often busy elsewhere.</p> +<p>Ha en fin dag.</p> -<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a> -project might fill the use case of a more flexible system.</p> +<p>Med vennlig hilsen +<br>Thomas Eikeland +<br>RiksTV AS +<br>Kundeservice +<br>Telefonnummer: 09595 +<br>www.rikstv.no</p> +</blockquote></p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:</p> -<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian -on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then -mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I -have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p> +<p><blockquote> +<p>From: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +<br>To: post (at) rikstv.no +<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p>[Thomas Eikeland] +<br>&gt; Takk for din henvendelse</p> + +<p>Takk for svaret.</p> + +<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +<br>&gt; i sin helhet på denne lenken: +<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p> + +<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?</p> + +<ul> -<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: -Especially in combination with ignorant government employees and -politicians, this works out great for the "market-leader". The school -administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. -Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even -free browsers do not work for the school administration. Publishers -of school books provide software only for proprietary platforms.</p> - -<p>To change this, political work is very important. Parts of the -political spectrum have become aware of the problem in the last years. -However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' -the system. There is currently some discussion about "Open Data" and -"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have -a clue about the potential of these ideas, and probably only a -fraction takes them seriously. However it might slowly make free -software and the philosophy behind it more known and popular.</p> +<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se + på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?</li> + +</ul> + +<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +<br>&gt; +<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p> + +<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>From: Arthur Garnes +<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p> + +<p>Hei,</p> + +<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p> + +<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.</p> + +<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.</p> + +<p>Med vennlig hilsen +<br>Arthur Garnes +<br>Product Manager</p> + +<p>Mobil: +47 98234224 +<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +<br>RiksTV AS +<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p> + +<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p> + +<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.</p> +</blockquote></p> + +<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.</p> - Jeg skal på konferansen Go Open 2012 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200 - <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go -Open 2012</a> i Oslo 23. april. -<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut -<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri -programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p> + Skolelinux-intervju: Markus Gamenius + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html + Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200 + <p>Tidligere leder av +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert +skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux +Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p> - Debian Edu interview: Justin B. Rye - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200 - <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution -like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, -and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big -contributor to the -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze release manual</a>. + DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html + Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200 + <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a> +for hele teksten.</p> + +<p>Her er forslaget i sin helhet:</p> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<p><blockquote> +<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p> + +<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift +om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p> + +<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a> +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.</p> + +<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd</p> + +<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p> +</blockquote></p> -<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has -occasionally been employed as a sysadmin.</p> +<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p> -<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only -reason my name's in the credits for the documentation is that I hang -around on debian-l10n-english waiting for people to mention things -they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep -through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of -"localisation".</p> + + + + + Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html + Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200 + <p>Da fikk jeg nettopp svar fra +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a> +(DSS) på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p><blockquote> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt; +<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt; +<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p> -<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I -had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the -education system.</p> +<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.</p> -<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up -as much of my free time as I want and no more, and lets me do -everything I want a computer for without ever forcing me to spend -money on the latest hardware.</p> +<p>Vennlig hilsen</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p>Mette Haga Nielsen +<br>Fung. seksjonssjef</p> -<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the -software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other -words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p> +<p>Departementenes servicesenter</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<p>Informasjonsforvaltning + +<p>Mobil 93 09 83 51 +<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p> +</blockquote></p> -<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning -with the people who make the decisions, but obviously if that worked -you would hardly need a strategy.</p> +<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p> + +<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p> - Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200 - <p>Recently I have spent time with -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding -up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.</p> - -<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report -from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p> - -<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.</p> - -<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.</p> - -<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.</p> + MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200 + <p>Etter at NRK +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg <a +href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba +om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p> + +<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: licensing-web (at) mpegla.com +<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.</p> + +<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL: +<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.</p> + +<p>The postal address is</p> + +<p><blockquote> + NRK + <br>Postbox 8500, Majorstuen + <br>0340 Oslo + <br>Norway +</blockquote></p> + +<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p> + +<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?</p> + +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen +</blockquote></p> + +<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com> +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com> +<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com> +<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> + +<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.</p> + +<P>Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.</p> + +<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.</p> + +<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.</p> + +<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p> + +<p>I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA +<br>5425 Wisconsin Avenue +<br>Suite 801 +<br>Chevy Chase, MD 20815 +<br>U.S.A. +<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +<br>Fax: +1 (301) 986-8575 +<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p> + +</blockquote></p> + +<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p> + +<p><blockquote> + +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>[Ryan Rodriguez] +<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your quick reply.</p> + +<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +<br>&gt; License for your review. You should receive the License document +<br>&gt; within the next few days.</p> + +<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more +<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p> + +<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion +<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in +<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p> + +<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p> + +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.</p> + +<p><blockquote> + +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Thank you for your message.</p> + +<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA</p> + +</blockquote></p> + +<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.</p> - Debian Edu in the Linux Weekly News - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200 - <p>About two weeks ago, I was interviewed via email about -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education</a> if you want to learn more.</p> + Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 + <p>Den norske +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.</p> + +<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for +postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.</p> + +<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> + +<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> + +<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)</p> + +<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> - Debian Edu interview: Wolfgang Schweer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 - <p>Germany is a core area for the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 + <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> version.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg -Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.</p> - -<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.</p> +<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.</p> - -<p>Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.</p> +<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.</p> - -<p>Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.</p> +<p>A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Nothing yet.</p> +<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.</p> +<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and +<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.</p> +<p>I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> + +<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.</p> + +<p>But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.</p> + + + + + NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 + <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min +forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> + +<p><blockquote> + +<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler</strong></p> + +<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».</p> + +<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:</p> + +<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»</p> + +<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> + +<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> + +<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> + +<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»</em></p> + +<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> + +<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> + +<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> + +<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p> + +<p>Med hilsen +<br>Dokumentarkivet i NRK +<br>v/ Elin Brandsrud +<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 +<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +<br>innsyn (at) nrk.no</p> + +</blockquote></p> + +<p>Svaret kom +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i +PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> +og +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public +Tenders</a> og +<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open +Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig +på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>