X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9c4bff1d85abf1936f11e5d3d7728bde7cac60fa..cc1fcf49941c33d6aeedcbccb552f2a7ee5a44a0:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 6010eddd59..92d36d186b 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,604 @@ +
+
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
+
5th July 2012
+

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +lage +en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt +samlet +inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs Offentlig Elektronisk +Postjournal. +Leveringsfrekvensen +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

+ + + + + + + + + + + + + +
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
+ +

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

+ +

Norges geologiske undersøkelse

+ +

+

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

+ +

Hei

+ +

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.

+

+ +

Medietilsynet

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

+ +
+

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

+ +

Hei!

+ +

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.

+

+ +

Kunnskapsdepartementet

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

+ +

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.

+ +

[... kopi av opprinnelig epost ...]

+ +
+

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

+ +

Hei!

+ +

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.

+ +

+ + +

Norsk Akkreditering

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

+ +

Hei,

+ +

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

+

+ +

Toll- og avgiftsdirektoratet

+

+

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

+ + +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

+ +
+ +

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

+ +

Til: Petter Reinholdtsen

+ +

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

+ +

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

+ +

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

+ +

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

+

+ +

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
+
4th July 2012
+
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med +spørmål om hvorfor Frikanalen +er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: + +

+

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

+ +

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

+ +

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.

+ +

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

+ +

Mvh

+ +

Arve Lindboe

+ +

rådgiver, +
Medietilsynet

+

+ +

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.

+
+
+ + + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + + +
+
+
+ +
+
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
+
3rd July 2012
+

In the NUUG FiksGataMi +project (Norwegian version of +FixMyStreet from +mySociety), we have discovered +a problem with the municipalities using +Zimbra. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.

+ +

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.

+ +

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +fiksgatami +(at) nuug.no.

+
+
+ + + Tags: english, fiksgatami, nuug. + + +
+
+
+ +
+
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
+
3rd July 2012
+

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:

+ +

+ +

Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten

+
+
+ + + Tags: norsk, skepsis. + + +
+
+
+ +
+
Hvem samler inn flest bensinpriser?
+
2nd July 2012
+

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:

+ +

+ + + + +
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

+ +

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

+ +

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +en +SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+ +
+ + + Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + + +
+ +
+ +
+ +
1st July 2012
+

Frikanalen er Norges +landsdekkende åpne +kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +løsning +basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.

+ +

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.

+ +

+ +

From: Petter Reinholdtsen +
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +
Cc: post (at) frikanalen.no +
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

+ +

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.

+ +

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

+ +

+ NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010. +

+ +

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.

+ +

+

From: post (at) rikstv.no +
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
To: Petter Reinholdtsen +
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

+ +

Takk for din henvendelse

+ +

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 + +

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

+ +

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

+ +

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

+ +

Ha en fin dag.

+ +

Med vennlig hilsen +
Thomas Eikeland +
RiksTV AS +
Kundeservice +
Telefonnummer: 09595 +
www.rikstv.no

+

+ +

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:

+ +

+

From: Petter Reinholdtsen +
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
To: post (at) rikstv.no +
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

+ +

[Thomas Eikeland] +
> Takk for din henvendelse

+ +

Takk for svaret.

+ +

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +
> i sin helhet på denne lenken: +
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

+ +

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?

+ +
    + +
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se + pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?
  • + +
+ +

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +
> +
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

+ +

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

+ +

+

From: Arthur Garnes +
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +
To: Petter Reinholdtsen +
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

+ +

Hei,

+ +

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.

+ +

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.

+ +

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.

+ +

Med vennlig hilsen +
Arthur Garnes +
Product Manager

+ +

Mobil: +47 98234224 +

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +
RiksTV AS +
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

+ +

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

+ +

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.

+

+ +

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.

+
+
+ + + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + + +
+
+
+
30th June 2012
@@ -264,7 +862,7 @@ få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av @@ -465,523 +1063,6 @@ kringkaste H.264-video i Norge.

-
- -
27th June 2012
-

Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.

- -

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.

- -

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

- -

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

- -

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)

- -

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

-
-
- - - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. - - -
-
-
- -
- -
26th June 2012
-

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -Debian Edu -Squeeze version.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, Geany and -Terminator.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

- -

Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.

- -

But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.

-
-
- - - Tags: debian edu, english, intervju. - - -
-
-
- -
- -
25th June 2012
-

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

- -

- -

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler

- -

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».

- -

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:

- -

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»

- -

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

- -

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»

- -

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

- -

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»

- -

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

- -

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

- -

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.

- -

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

- -

Med hilsen -
Dokumentarkivet i NRK -
v/ Elin Brandsrud -
Tel. direkte: 23 04 29 29 -
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
innsyn (at) nrk.no

- -

- -

Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...

- -

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders og -Doffin. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.

- -

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -Open -Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -tilgjengelig -på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

-
-
- - - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. - - -
-
-
- -
- -
24th June 2012
-

Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.

- -

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. -

-
- - - Tags: debian, english, multimedia. - - -
-
-
- -
- -
23rd June 2012
-

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

- -

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -åndsverkloven -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.

- -

Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.

-
-
- - - Tags: norsk, opphavsrett. - - -
-
-
- -
- -
21st June 2012
-

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.

- -

- -

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postmottak@dss.dep.no -
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

- -

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.

- -

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

- -

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:

- -

- -

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.

- -

- -

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

- -

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:

- -

- -

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

-

- -

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

- -

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

-

- -

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.

-
- -
-
-

RSS feed