X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9c4bff1d85abf1936f11e5d3d7728bde7cac60fa..cc1fcf49941c33d6aeedcbccb552f2a7ee5a44a0:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 1151fbc710..accc92fd61 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,568 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html + Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200 + <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage +en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet +inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk +Postjournal</a>. +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a> +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p> + +<table border="1"> +<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr> +<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> +</table> + +<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p> + +<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p> + +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p> + +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> + +<hr/> + +<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p> + +<p>Hei</p> + +<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.</p> +</blockquote></p> + +<p><strong>Medietilsynet</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p> + +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?</p> + +<hr> +<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p> + +<p>Hei!</p> + +<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.</p> +</blockquote></p> + +<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p> + +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> + +<hr/> + +<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p> + +<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.</p> + +<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p> + +<hr/> +<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p> + +<p>Hei!</p> + +<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.</p> + +</blockquote></p> + + +<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p> + +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> + +<hr/> + +<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p> + +<p>Hei,</p> + +<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p> +</blockquote></p> + +<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> + + +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?</p> + +<hr> + +<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> + +<p>Til: Petter Reinholdtsen</p> + +<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p> + +<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p> + +<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p> + +<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p> +</blockquote></p> + +<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.</p> + + + + + Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200 + I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med +spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> +er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: + +<p><blockquote> +<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p> + +<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p> + +<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.</p> + +<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p> + +<p>Mvh</p> + +<p>Arve Lindboe</p> + +<p>rådgiver, +<br>Medietilsynet</p> +</blockquote></p> + +<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.</p> + + + + + Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html + Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200 + <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> +project (Norwegian version of +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered +a problem with the municipalities using +<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.</p> + +<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.</p> + +<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p> + + + + + Xocai - sjokolade uten helse i hver bit + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html + Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200 + <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige + sjokoladepåstander</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai + – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er + det helse i hver bit?</a></li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke + før du starter som Xocai distributør</a></li> + +</ul></p> + +<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten</p> + + + + + Hvem samler inn flest bensinpriser? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html + Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200 + <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>, +Bitfactorys +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>, +og Dinsides +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:</p> + +<p><table border="1"> +<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr> +<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr> +<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr> +<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr> +<table></p> + +<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p> + +<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en +SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p> + + + + + Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200 + <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges +landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne +kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning +basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.</p> + +<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.</p> + +<p><blockquote> + +<p>From: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +<br>Cc: post (at) frikanalen.no +<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p> + +<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.</p> + +<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p> + +<p><blockquote> + NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010. +</blockquote></p> + +<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.</p> + +<p><blockquote> +<p>From: post (at) rikstv.no +<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p> + +<p>Takk for din henvendelse</p> + +<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a> + +<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p> + +<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p> + +<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p> + +<p>Ha en fin dag.</p> + +<p>Med vennlig hilsen +<br>Thomas Eikeland +<br>RiksTV AS +<br>Kundeservice +<br>Telefonnummer: 09595 +<br>www.rikstv.no</p> +</blockquote></p> + +<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:</p> + +<p><blockquote> +<p>From: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +<br>To: post (at) rikstv.no +<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p> + +<p>[Thomas Eikeland] +<br>&gt; Takk for din henvendelse</p> + +<p>Takk for svaret.</p> + +<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +<br>&gt; i sin helhet på denne lenken: +<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p> + +<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?</p> + +<ul> + +<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se + på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?</li> + +</ul> + +<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +<br>&gt; +<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p> + +<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>From: Arthur Garnes +<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p> + +<p>Hei,</p> + +<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p> + +<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.</p> + +<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.</p> + +<p>Med vennlig hilsen +<br>Arthur Garnes +<br>Product Manager</p> + +<p>Mobil: +47 98234224 +<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +<br>RiksTV AS +<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p> + +<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p> + +<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.</p> +</blockquote></p> + +<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.</p> + + + Skolelinux-intervju: Markus Gamenius http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html @@ -235,7 +797,7 @@ få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av @@ -428,486 +990,5 @@ kringkaste H.264-video i Norge.</p> - - Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 - <p>Den norske -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.</p> - -<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for -postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.</p> - -<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> - -<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> - -<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)</p> - -<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> - - - - - Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 - <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> version.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and -<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p>I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> - -<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.</p> - -<p>But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.</p> - - - - - NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 - <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min -forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> - -<p><blockquote> - -<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler</strong></p> - -<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».</p> - -<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:</p> - -<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»</p> - -<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> - -<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> - -<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> - -<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»</em></p> - -<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> - -<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> - -<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> - -<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p> - -<p>Med hilsen -<br>Dokumentarkivet i NRK -<br>v/ Elin Brandsrud -<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 -<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -<br>innsyn (at) nrk.no</p> - -</blockquote></p> - -<p>Svaret kom -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i -PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> -og -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public -Tenders</a> og -<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open -Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig -på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> - - - - - Song book for Computer Scientists - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 - <p>Many years ago, while studying Computer Science at the -<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.</p> - -<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf -12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's -Computer Science Songbook</a>. - - - - - Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 - <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> -(16. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten -Utenriks</a> (11. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten -Reise</a> (22. juni), -<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> -(22. juni) og -<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens -Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen -Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> -har hatt en sak i dag i tillegg til en -<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for -to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> - -<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.</p> - -<p>Hallstatt står på -<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs -verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.</p> - - - - - Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html - Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 - <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard</a> i henhold til -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen -til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og -<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. -Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen -<br>To: postmottak@dss.dep.no -<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> - -<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: -<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.</p> - -<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> - -<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: -<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> -&gt;:</p> - -<p><blockquote> - - <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> - -</blockquote></p> - -<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> - -<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge &lt;URL: -<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> -&gt;:</p> - -<p><blockquote> - - <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> -</blockquote></p> - -<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> - -<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> -</blockquote></p> - -<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.</p> - - -