]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.rss
Sporet opp beløpet vi betalte mySociety.
[homepage.git] / blog / index.rss
index 299912aa21527940ba3ff05ed7e09dc1230ef639..e791481194b9cb4dcd176edce4c2a1e905584829 100644 (file)
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
-FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
+bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
+ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
+&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
+oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
+&lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
+grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
+ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
+av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
+ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
 
-&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
+som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
+benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
+tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
+synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
+som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
+suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
+SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
+så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
+bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
+både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
+vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
+trenger den.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
+bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
+av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
+ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
+tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
+i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
+mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
+antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
+dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
+så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
+innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
+tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
+relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
+mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
+fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
+skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
+flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
+               <title>Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
-laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
-&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
-borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
-gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
-representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
-representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
-gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
-over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
-sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
-detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
-ansvarlig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
-brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
-stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
-fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
-på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
-gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
-at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Today, the first draft implementation of an
+&lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; for the Norwegian
+service &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; started to
+work.  It is only available on the developer server for now, and I
+have not tested it using any existing Open311 client (I lack the
+platforms needed to run the clients I have found so far), but it is
+able to query the database and extract a list of open and closed
+requests within a given category and reported to a given municipality.
+I believe that is a good start to create a useful service for those
+that want to do data mining on the requests submitted so far.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Where is it?  Visit
+&lt;a href=&quot;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&quot;&gt;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&lt;/a&gt;
+to have a look.  Please send feedback to the
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
+(at) nuug.no&lt;/a&gt; mailing list.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;Inspirert av
-&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
-deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
-2003.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
-
-&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
-
-&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
-
-&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The last few days I have spent some time trying to add support for
+the &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; in the
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Norwegian FixMyStreet service&lt;/a&gt;.
+Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit
+reports to the municipalities, but when I noticed that the
+&lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org.nz/&quot;&gt;New Zealand version&lt;/a&gt; of
+FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to
+me that this was a nice way to allow the public, press and
+municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service.
+Thus I went to work implementing the Open311 specification for
+FixMyStreet.  The implementation is not yet ready, but I am starting
+to get a draft limping along.  In the process, I have discovered a few
+issues with the Open311 specification.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;One obvious missing feature is the lack of natural language
+handling in the specification.  The specification seem to assume all
+reports will be written in English, and do not provide a way for the
+receiving end to specify which languages are understood there.  To be
+able to use the same client and submit to several Open311 receivers,
+it would be useful to know which language to use when writing reports.
+I believe the specification should be extended to allow the receivers
+of problem reports to specify which language they accept, and the
+submitter to specify which language the report is written in.
+Language of a text can also be automatically guessed using statistical
+methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to
+know which language to use when writing a problem report.  I suspect
+some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;A key part of the Open311 API is the list of services provided,
+which is similar to the categories used by FixMyStreet.  One issue I
+run into is the need to specify both name and unique identifier for
+each category.  The specification do not state that the identifier
+should be numeric, but all example implementations have used numbers
+here.  In FixMyStreet, there is no number associated with each
+category.  As the specification do not forbid it, I will use the name
+as the unique identifier for now and see how open311 clients handle
+it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The report format in open311 and the report format in FixMyStreet
+differ in a key part.  FixMyStreet have a title and a description,
+while Open311 only have a description and lack the title.  I&#39;m not
+quite sure how to best handle this yet.  When asking for a FixMyStreet
+report in Open311 format, I just merge title an description into the
+open311 description, but this is not going to work if the open311 API
+should be used for submitting new reports to FixMyStreet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems
+near a geographic location.  I believe this is important if one is to
+use Open311 as the query language for mobile units.  The specification
+should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon=
+and range= options.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle
+several administrations in one interface, while the Open311 API seem
+to assume only one administration.  For FixMyStreet, this mean a
+report can be sent to several administrations, and the categories
+available depend on the location of the problem.  Not quite sure how
+to best handle this.  I&#39;ve noticed
+&lt;a href=&quot;http://seeclickfix.com/open311/&quot;&gt;SeeClickFix&lt;/a&gt; added
+latitude and longitude options to the services request, but it do not
+solve the problem of what to return when no location is specified.
+Will have to investigate this a bit more.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My distaste for web forums have kept me from bringing these issues
+up with the open311 developer group.  I really wish they had a email
+list available via &lt;a href=&quot;http://www.gmane.org/&quot;&gt;Gmane&lt;/a&gt; to use for
+discussions instead of only
+&lt;a href=&quot;http://lists.open311.org/groups/discuss&quot;&gt;a forum&lt;a/&gt;.  Oh,
+well.  That will probably resolve itself, one way or another.  I&#39;ve
+also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one
+seem to reply to my questions there.  This make me wonder if I just
+fail to understand how the open311 community work.  It sure do not
+work like the free software project communities I am used to.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
-
-&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
+over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
+de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
+FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
+GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
 
 &lt;ul&gt;
 
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
-  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
-  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
-  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
-  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
-  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
-  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
-  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
-  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
-
-&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
-  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
-  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
-  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
-  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
-  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
-  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
-  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
-  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
-  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
-  feil.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
-  grunnloven i Tyskland, og
-  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
-  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
-  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
-  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
-  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
-  tyske grunnloven, men ikke den norske.
-
-&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
-  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
-  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
-  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
-  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
-  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
-  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
-  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
-  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
-  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
-  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
-  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
-  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
-
-&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
-  jeg at du tar en titt på
-  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
-  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
+  &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
 
 &lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
+hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
+tjenesten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
+navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
-  identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-&lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
-Made in Germany
-
-AC 230V   [strekkode]
-max 10W   84230936
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
-hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
-i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
-fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 
-
-&lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
-ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
-elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
-elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
-bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
-ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
-være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
-at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
-skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
-raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
-egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
-datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
-aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
-klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
-40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
-resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
-brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
-vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
-rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
-som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
-vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
-bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
-en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
-om.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
-selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
-sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
-skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
-kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
-hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
-datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
-det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
-de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
-hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
-dette.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
-at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
-et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
-faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
-nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
-elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
-aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. 
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
-få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
-har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
-sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
-om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
-videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
-høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
-være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
-og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
-del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
-blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
-hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
-vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
-vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
-tilsidesette. &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
-runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
-systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
-lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
-her. &lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
-det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
-mulig.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
-sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
-så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
-skolene.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
-å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
-perioder.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
-men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
-hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
-rutine her nå. &lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
-fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
+bidragsyter i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
-historien videre?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
-lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
-IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
-raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 
-&lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
-leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
-brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
-har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
-større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
-flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
-IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
-slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
-politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
-det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
-systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
-støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
-første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
-til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
-og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
-undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
-nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
-men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
-utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
 
-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
-SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
-utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
-med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
-fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
-samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
-unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
-bare en bonus. &lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
-andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
-samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
-utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
-kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
-samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
-kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
-gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
-kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
-inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
-overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
-fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
-ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
-administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
-kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
-smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
-er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
-stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
-nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
-problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
-beste læremester. &lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
+klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
 
-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
-tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
-kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
-utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
-ettertid.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
-vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
-mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
-håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
-bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
-testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
-fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
-det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
-&quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
-jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
 
-&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
-skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
+og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
+uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
+ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+av.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
+               <title>Gnash enteres Google Summer of Code 2011</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
-over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-&lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
-følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is still
+the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
+A few days ago the project
+&lt;a href=&quot;http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html&quot;&gt;announced&lt;/a&gt;
+that it will participate in Google Summer of Code.  I hope many
+students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
+into Gnash.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;After trying to
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html&quot;&gt;compare
-Ogg Theora&lt;/a&gt; to
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the Digistan
-definition&lt;/a&gt; of a free and open standard, I concluded that this need
-to be done for more standards and started on a framework for doing
-this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
-the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
-JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
-reasonable time frame, I will need help.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;If you want to help out with this work, please visit
-&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse&quot;&gt;the
-wiki pages I have set up for this&lt;/a&gt;, and let me know that you want
-to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
-place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
-NUUG association where I have created the framework (I am the leader
-of the Norwegian Unix User Group).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
-scared by the sketchy form of the current pages. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
+planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
+og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
+et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
+Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
+samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
+er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
+gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
+etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
+&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
+innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
+likegodt
+&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
+tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
+mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
+negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
+treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
+sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
+mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
+høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
+lommen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
+deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
+mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
+han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
+tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
+myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
+kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
+noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
+noe galt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
+sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
+som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
+forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
+eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
+overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
+som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
+hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
+du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
+samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
+smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
+selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
+samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
+si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
+i disse dager.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
+er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
+  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
+  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
+  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
+  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
+  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
+  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
+  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
+  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
+  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
+  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
+  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
+  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
+  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
+  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
+  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
+  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
+  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
+  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
+  personvernet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
+  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
+  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
+  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
+  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
+  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
+  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
+  snakkes om konsekvensen.
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>The many definitions of a open standard</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Dec 2010 14:45:00 +0100</pubDate>
+               <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;One of the reasons I like the Digistan definition of
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;Free and
-Open Standard&lt;/a&gt;&quot; is that this is a new term, and thus the meaning of
-the term has been decided by Digistan.  The term &quot;Open Standard&quot; has
-become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
-about standards.  One end up discussing which definition is the best
-one and with such frame the only one gaining are the proponents of
-de-facto standards and proprietary solutions.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;But to give us an idea about the diversity of definitions of open
-standards, here are a few that I know about.  This list is not
-complete, but can be a starting point for those that want to do a
-complete survey.  More definitions are available on the
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard&quot;&gt;wikipedia
-page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;First off is my favourite, the definition from the European
-Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
-and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
-framework by stacking the committee drafting the new version with
-their own people.  Anyway, the definition is still available and it
-include the key properties needed to make sure everyone can use a
-specification on equal terms.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;The following are the minimal characteristics that a specification
-and its attendant documents must have in order to be considered an
-open standard:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
-organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
-open decision-making procedure available to all interested parties
-(consensus or majority decision etc.).&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
-document is available either freely or at a nominal charge. It must be
-permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
-nominal fee.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
-(parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
-free basis.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Another one originates from my friends over at
-&lt;a href=&quot;http://www.dkuug.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;, who coined and gathered
-support for &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;this
-definition&lt;/a&gt; in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
-&lt;a href=&quot;http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm&quot;&gt;their
-definition of a open standard&lt;/a&gt;.  Another from a different part of
-the Danish government is available from the wikipedia page.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;En åben standard opfylder følgende krav:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
-tilgængelig.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
-begrænsninger på implementation og anvendelse.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
-&quot;standardiseringsorganisation&quot;) via en åben proces.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Then there is &lt;a href=&quot;http://www.fsfe.org/projects/os/def.html&quot;&gt;the
-definition&lt;/a&gt; from Free Software Foundation Europe.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;An Open Standard refers to a format or protocol that is&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;subject to full public assessment and use without constraints in a
-manner equally available to all parties;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;without any components or extensions that have dependencies on
-formats or protocols that do not meet the definition of an Open
-Standard themselves;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
-any party or in any business model;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;managed and further developed independently of any single vendor
-in a process open to the equal participation of competitors and third
-parties;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;available in multiple complete implementations by competing
-vendors, or as a complete implementation equally available to all
-parties.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
-its
-&lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf&quot;&gt;Open
-Standards Checklist&lt;/a&gt; with a fairly detailed description.&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Creation and Management of an Open Standard
+&lt;p&gt;Here is a small update for my English readers.  Most of my blog
+posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
+update in English.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The kids still keep me too busy to get much free software work
+done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
+of the British service
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; up and running,
+and it has been running for a month now.  The entire project has been
+organised by me and two others.  Around Christmas we gathered sponsors
+to fund the development work.  In January I drafted a contract with
+&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; on what to develop,
+and in February the development took place.  Most of it involved
+converting the source to use GPS coordinates instead of British
+easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
+running in any country by now.  The Norwegian
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is using
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; as the map
+source and the source for administrative borders in Norway, and
+support for this had to be added/fixed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
+polishing the system before we announced it March 7th.  The system is
+running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
+problem reports in a few weeks.  Soon we hope to announce the Android
+and iPhone versions making it even easier to report problems with the
+public infrastructure.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Perhaps something to consider for those of you in countries without
+such service?&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I 2005 fortalte
+&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
+fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
+romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
+telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
+forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
+gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
+2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
+vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
+som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
+samfunnet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
+om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
 
 &lt;ul&gt;
 
-&lt;li&gt;Its development and management process must be collaborative and
-  democratic:
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
+   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
+   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
 
-         &lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
+  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
+  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
+  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
 
-         &lt;li&gt;Participation must be accessible to all those who wish to
-            participate and can meet fair and reasonable criteria
-            imposed by the organization under which it is developed
-            and managed.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
+  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
+  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
 
-         &lt;li&gt;The processes must be documented and, through a known
-            method, can be changed through input from all
-            participants.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
+  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
+  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
+  dag.&lt;/li&gt;
 
-         &lt;li&gt;The process must be based on formal and binding commitments for
-            the disclosure and licensing of intellectual property rights.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
+  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
+  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
+  situasjon.&lt;/li&gt;
 
-         &lt;li&gt;Development and management should strive for consensus,
-            and an appeals process must be clearly outlined.&lt;/li&gt;
-
-         &lt;li&gt;The standard specification must be open to extensive
-            public review at least once in its life-cycle, with
-            comments duly discussed and acted upon, if required.&lt;/li&gt;
-
-         &lt;/ul&gt;
-
-&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
+  å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
+  forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
+  demokratiet.&lt;/li&gt;
 
 &lt;/ul&gt;
 
-&lt;p&gt;Use and Licensing of an Open Standard&lt;/p&gt;
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;The standard must describe an interface, not an implementation,
-  and the industry must be capable of creating multiple, competing
-  implementations to the interface described in the standard without
-  undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
-  protocols, schemas, data formats and their encoding.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt; The standard must not contain any proprietary &quot;hooks&quot; that create
-  a technical or economic barriers&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Faithful implementations of the standard must
-  interoperate. Interoperability means the ability of a computer
-  program to communicate and exchange information with other computer
-  programs and mutually to use the information which has been
-  exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
-  file formats, protocols, schemas, interface information or
-  conventions, so as to permit the computer program to work with other
-  computer programs and users in all the ways in which they are
-  intended to function.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
-  standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
-  must be low enough to not preclude widespread use.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
-  fees; also known as &quot;royalty free&quot;), worldwide, non-exclusive and
-  perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
-  sell products based on the standard.  The only exceptions are
-  terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
-  outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
-  patents, published patents, and patent applications. The license is
-  only for the exact scope of the standard in question.
-
-      &lt;ul&gt;
-
-      &lt;li&gt; May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
-        licensees&#39; patent claims essential to practice that standard
-        (also known as a reciprocity clause)&lt;/li&gt;
-
-      &lt;li&gt; May be terminated as to any licensee who sues the licensor
-        or any other licensee for infringement of patent claims
-        essential to practice that standard (also known as a
-        &quot;defensive suspension&quot; clause)&lt;/li&gt;
-
-      &lt;li&gt; The same licensing terms are available to every potential
-        licensor&lt;/li&gt;
-
-      &lt;/ul&gt;
-&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The licensing terms of an open standards must not preclude
-  implementations of that standard under open source licensing terms
-  or restricted licensing terms&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;It is said that one of the nice things about standards is that
-there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
-open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
-common, and it is not really controversial what properties a open
-standard should have, but the diversity of definitions have made it
-possible for those that want to avoid a level marked field and real
-competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
-can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
-Standards.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
+i dag.  Ta en titt på
+&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
+fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Is Ogg Theora a free and open standard?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 20:25:00 +0100</pubDate>
+               <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
                <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;The
-Digistan definition&lt;/a&gt; of a free and open standard reads like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;The Digital Standards Organization defines free and open standard
-as follows:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
-in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
-freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
-organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
-open decision-making procedure available to all interested
-parties.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
-document is available freely. It must be permissible to all to copy,
-distribute, and use it freely.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;The patents possibly present on (parts of) the standard are made
-irrevocably available on a royalty-free basis.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt;
-
-&lt;p&gt;The economic outcome of a free and open standard, which can be
-measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
-products based on the standard.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
-and open standard according to this definition.  Here is a short
-writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
-topic on the Xiph advocacy mailing list
-&lt;a href=&quot;http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html&quot;&gt;in
-July 2009&lt;/a&gt;, for those that want to see some background information.
-According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
-the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Free from vendor capture?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As far as I can see, there is no single vendor that can control the
-Ogg Theora specification.  It can be argued that the
-&lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/&quot;&gt;Xiph foundation&lt;/A&gt; is such vendor, but
-given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
-making free and open protocols and standards available, it is not
-obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
-foundation is that its inner working (as in board member list, or who
-control the foundation) are not easily available on the web.  I&#39;ve
-been unable to find out who is in the foundation board, and have not
-seen any accounting information documenting how money is handled nor
-where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
-external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
-it is possible for a single vendor to take control over the
-specification.  But it seem unlikely.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Maintained by open not-for-profit organisation?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
-claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
-controlled by a single vendor, it isn&#39;t, but I have not found any
-documentation indicating this.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;According to
-&lt;a href=&quot;http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf&quot;&gt;a report&lt;/a&gt;
-prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
-government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
-the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
-Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
-report is correct.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Specification freely available?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The specification for the &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/&quot;&gt;Ogg
-container format&lt;/a&gt; and both the
-&lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/vorbis/doc/&quot;&gt;Vorbis&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://theora.org/doc/&quot;&gt;Theora&lt;/a&gt; codeces are available on
-the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
-specifications, whether in private, public, or corporate
-capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
-the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
-specification compliance.
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;The Ogg container format is specified in IETF
-&lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, and
-this is the term:&lt;p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;This document and translations of it may be copied and furnished to
-others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
-or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
-distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
-provided that the above copyright notice and this paragraph are
-included on all such copies and derivative works.  However, this
-document itself may not be modified in any way, such as by removing
-the copyright notice or references to the Internet Society or other
-Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
-Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
-in the Internet Standards process must be followed, or as required to
-translate it into languages other than English.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The limited permissions granted above are perpetual and will not be
-revoked by the Internet Society or its successors or assigns.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
-this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
-missing permission to distribute modified versions of the text, and
-thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
-requirement for the Digistan definition.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Royalty-free?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
-Theora format.
-&lt;a href=&quot;http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;
-and
-&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit&quot;&gt;Steve
-Jobs&lt;/a&gt; in Apple claim to know about some patent claims (submarine
-patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
-them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
-this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
-without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
-Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
-than any real problem with Ogg Theora.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;No constraints on re-use?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am not aware of any constraints on re-use.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
-depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
-background report used by the Norwegian government, I believe it is
-safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
-would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
-this.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It would be nice to see other analysis of other specifications to
-see if they are free and open standards.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
+&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
+ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
+og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
+gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
+kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
+det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
+de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
+mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
+innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
+rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
+registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
+langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
+Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
+og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
+datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
+overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
+Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
+fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
+kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
+gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
+undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
+Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
+F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
+Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
+forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
+å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
+kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
+Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
+men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
+offentlige rom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
+over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
+noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
+href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
+Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
+ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>