X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/fe3415403915545c0c99e8a8b5e6aece3cf994e5..8af52497a55b6fb7f44bd53f89170456cf890144:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 299912aa21..e791481194 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,1075 +7,579 @@ - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html + Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200 -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> - -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> - -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet +bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når +ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på +<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens +oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p> + +<p><blockquote> +<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong> +<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten +grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på +ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt +av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed +ikke ble varslet.</p> +</blockquote> -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling +som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som +benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en +tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen +synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva +som er fokus for tjenester som leveres og hva som er +suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for +SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, +så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt +bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å +både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne +vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de +trenger den.</p> + +<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen +bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% +av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en +ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir +tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo +i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med +mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i +antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en +dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få +så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p> + +<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er +innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker +tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til +relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som +mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir +fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne +skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at +flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p> - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 + Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html + Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200 -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> +<p>Today, the first draft implementation of an +<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian +service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to +work. It is only available on the developer server for now, and I +have not tested it using any existing Open311 client (I lack the +platforms needed to run the clients I have found so far), but it is +able to query the database and extract a list of open and closed +requests within a given category and reported to a given municipality. +I believe that is a good start to create a useful service for those +that want to do data mining on the requests submitted so far.</p> + +<p>Where is it? Visit +<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a> +to have a look. Please send feedback to the +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a> mailing list.</p> - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html + Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200 -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> - -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> +<p>The last few days I have spent some time trying to add support for +the <a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> in the +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Norwegian FixMyStreet service</a>. +Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit +reports to the municipalities, but when I noticed that the +<a href="http://fixmystreet.org.nz/">New Zealand version</a> of +FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to +me that this was a nice way to allow the public, press and +municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. +Thus I went to work implementing the Open311 specification for +FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting +to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few +issues with the Open311 specification.</p> + +<p>One obvious missing feature is the lack of natural language +handling in the specification. The specification seem to assume all +reports will be written in English, and do not provide a way for the +receiving end to specify which languages are understood there. To be +able to use the same client and submit to several Open311 receivers, +it would be useful to know which language to use when writing reports. +I believe the specification should be extended to allow the receivers +of problem reports to specify which language they accept, and the +submitter to specify which language the report is written in. +Language of a text can also be automatically guessed using statistical +methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to +know which language to use when writing a problem report. I suspect +some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.</p> + +<p>A key part of the Open311 API is the list of services provided, +which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I +run into is the need to specify both name and unique identifier for +each category. The specification do not state that the identifier +should be numeric, but all example implementations have used numbers +here. In FixMyStreet, there is no number associated with each +category. As the specification do not forbid it, I will use the name +as the unique identifier for now and see how open311 clients handle +it.</p> + +<p>The report format in open311 and the report format in FixMyStreet +differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, +while Open311 only have a description and lack the title. I'm not +quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet +report in Open311 format, I just merge title an description into the +open311 description, but this is not going to work if the open311 API +should be used for submitting new reports to FixMyStreet.</p> + +<p>The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems +near a geographic location. I believe this is important if one is to +use Open311 as the query language for mobile units. The specification +should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= +and range= options.</p> + +<p>The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle +several administrations in one interface, while the Open311 API seem +to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a +report can be sent to several administrations, and the categories +available depend on the location of the problem. Not quite sure how +to best handle this. I've noticed +<a href="http://seeclickfix.com/open311/">SeeClickFix</a> added +latitude and longitude options to the services request, but it do not +solve the problem of what to return when no location is specified. +Will have to investigate this a bit more.</p> + +<p>My distaste for web forums have kept me from bringing these issues +up with the open311 developer group. I really wish they had a email +list available via <a href="http://www.gmane.org/">Gmane</a> to use for +discussions instead of only +<a href="http://lists.open311.org/groups/discuss">a forum<a/>. Oh, +well. That will probably resolve itself, one way or another. I've +also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one +seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just +fail to understand how the open311 community work. It sure do not +work like the free software project communities I am used to.</p> - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 + FiksGataMi - fylkesoversikt på kart + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html + Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200 -<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p - -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> - -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> +<p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg +over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over +de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i +FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en +GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p> <ul> -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> - -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. - -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> - -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> - -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> - -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. - -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> + <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li> </ul> + +<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter +hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på +tjenesten.</p> + +<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i +navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p> - Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 - -<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)</p> - -<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.</p> - -<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> - -<blockquote><pre> -SupraLink -Outdoor Transmitter 5.8 GHz - -default channel [ ] - identity code [ ] - -VTQ Videotronik -06268 Querfurt -<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> -Made in Germany - -AC 230V [strekkode] -max 10W 84230936 -</pre></blockquote> - -<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)</p> - - - - - Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html + Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 -<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet -hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan -<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen -i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> - -<ul> - -<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere -egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to -datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har -resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt -brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> - -<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig å fjernstyre.</li> - -<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men -vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått -bærbare PCer til lærere osv.</li> - -<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.</li> - -</ul> - -<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen. </p> - -<ul> - -<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her -de horrible tingene begynner å skje. </li> - -<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på -dette.</li> - -<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør -at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> - -<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> - -<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. - -</ul> - -<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> - -<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette. </p> - -<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet. </p> - -<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her. </p> - -<ul> - -<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.</li> - -<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt -så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av -skolene.</li> - -<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i -perioder.</li> - -</ul> - -<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå. </p> - -<ul> - -<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> -<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> -<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> -<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> -<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> -<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> -<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> -<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> - -</ul> - -<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> - -<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> -</blockquote> +<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig +bidragsyter i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> -<p>Det kom raskt et lite svar:</p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av captain_obvious</p> - -<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?</p> +<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til +daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og +bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og +jeg har noe å bidra med.</p> -<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> -</blockquote> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> - -<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen. </p> - -<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram. </p> +<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg +hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet +opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen +skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt +IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre +Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte +klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler +på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> -<ul> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i -utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus. </li> - -<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien -kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på -fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det -er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse -problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller -beste læremester. </li> +<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall +klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det +er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny +maskinvare for god ytelse.</p> -</ul> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.</p> - -<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"</p> +<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad +installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt +litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. +Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre +distribusjoner i tillegg?</p> -</blockquote> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Det er veldig hyggelig å høre at -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p> +<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker +Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, +Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. +Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, +OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb +bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, +og boost-bibliotekene for C++.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, +fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte +lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den +fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos +elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, +bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare +uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, +ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn +konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til +utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede +av.</p> - Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html - Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100 + Gnash enteres Google Summer of Code 2011 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html + Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 -<p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet -over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i -følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.</p> +<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still +the most promising solution for a Free Software Flash implementation. +A few days ago the project +<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> +that it will participate in Google Summer of Code. I hope many +students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support +into Gnash.</p> - What standards are Free and Open as defined by Digistan? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html - Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100 + I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200 -<p>After trying to -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare -Ogg Theora</a> to -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan -definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need -to be done for more standards and started on a framework for doing -this. As a start, I want to get the status for all the standards in -the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, -JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a -reasonable time frame, I will need help.</p> - -<p>If you want to help out with this work, please visit -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the -wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want -to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good -place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the -NUUG association where I have created the framework (I am the leader -of the Norwegian Unix User Group).</p> - -<p>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be -scared by the sketchy form of the current pages. :)</p> +<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter +planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- +og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør +et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. +Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, +samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg +er bekymret hvor vi går etter dette.</p> + +<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer +gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv +etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar +<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at +innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p> + +<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer +likegodt +<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en +tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p> + +<p><blockquote> + +<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av +mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe +negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p> + +<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra +treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, +sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, +mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den +høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i +lommen.</p> + +<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter +deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p> + +<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere +mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det +han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant +tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p> + +<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i +myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig +kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort +noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre +noe galt.</p> + +<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står +sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn +som følger etter og overvåker oss.</p> + +<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten +forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede +eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som +overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot +som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske +hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem +du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det +samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en +smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p> + +<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er +selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med +samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal +si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre +i disse dager.</p> +</blockquote></p> + +<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her +er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">- + DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der + jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å + innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at + formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved + enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille + uten offentlige debatt.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper + DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at + Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle + datalagringsarkiv.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik + er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som + forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med + kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis + datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter + avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon + Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som + datalagringsdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke + personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk + forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer + personvernet.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best + mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å + innføre datalagringdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">- + Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre + som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt + til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er + motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo + snakkes om konsekvensen. + +</ul></p> - The many definitions of a open standard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html - Mon, 27 Dec 2010 14:45:00 +0100 + A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 -<p>One of the reasons I like the Digistan definition of -"<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and -Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of -the term has been decided by Digistan. The term "Open Standard" has -become so misunderstood that it is no longer very useful when talking -about standards. One end up discussing which definition is the best -one and with such frame the only one gaining are the proponents of -de-facto standards and proprietary solutions.</p> - -<p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open -standards, here are a few that I know about. This list is not -complete, but can be a starting point for those that want to do a -complete survey. More definitions are available on the -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia -page</a>.</p> - -<p>First off is my favourite, the definition from the European -Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA -and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the -framework by stacking the committee drafting the new version with -their own people. Anyway, the definition is still available and it -include the key properties needed to make sure everyone can use a -specification on equal terms.</p> - -<blockquote> - -<p>The following are the minimal characteristics that a specification -and its attendant documents must have in order to be considered an -open standard:</p> - -<ul> - -<li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit -organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an -open decision-making procedure available to all interested parties -(consensus or majority decision etc.).</li> - -<li>The standard has been published and the standard specification -document is available either freely or at a nominal charge. It must be -permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a -nominal fee.</li> - -<li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of -(parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty- -free basis.</li> - -<li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li> - -</ul> -</blockquote> - -<p>Another one originates from my friends over at -<a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered -support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this -definition</a> in 2004. It even made it into the Danish parlament as -<a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their -definition of a open standard</a>. Another from a different part of -the Danish government is available from the wikipedia page.</p> - -<blockquote> - -<p>En åben standard opfylder følgende krav:</p> - -<ol> - -<li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt -tilgængelig.</li> - -<li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske -begrænsninger på implementation og anvendelse.</li> - -<li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt -"standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li> - -</ol> - -</blockquote> - -<p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the -definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p> - -<blockquote> - -<p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p> - -<ol> - -<li>subject to full public assessment and use without constraints in a -manner equally available to all parties;</li> - -<li>without any components or extensions that have dependencies on -formats or protocols that do not meet the definition of an Open -Standard themselves;</li> - -<li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by -any party or in any business model;</li> - -<li>managed and further developed independently of any single vendor -in a process open to the equal participation of competitors and third -parties;</li> - -<li>available in multiple complete implementations by competing -vendors, or as a complete implementation equally available to all -parties.</li> - -</ol> - -</blockquote> - -<p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created -its -<a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open -Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p> - -<blockquote> -<p>Creation and Management of an Open Standard +<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog +posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short +update in English.</p> + +<p>The kids still keep me too busy to get much free software work +done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port +of the British service +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, +and it has been running for a month now. The entire project has been +organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors +to fund the development work. In January I drafted a contract with +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, +and in February the development took place. Most of it involved +converting the source to use GPS coordinates instead of British +easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get +running in any country by now. The Norwegian +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map +source and the source for administrative borders in Norway, and +support for this had to be added/fixed.</p> + +<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend +polishing the system before we announced it March 7th. The system is +running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 +problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android +and iPhone versions making it even easier to report problems with the +public infrastructure.</p> + +<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without +such service?</p> + + + + + Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html + Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 + +<p>I 2005 fortalte +<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets +fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke +romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte +telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine +forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk +gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i +2005 enn i dag.</p> + +<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet +vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning +som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske +samfunnet.</p> + +<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster +om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> <ul> -<li>Its development and management process must be collaborative and - democratic: +<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD + - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra + advokan Jon Wessel-Aas.</li> - <ul> +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens + bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på + personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven + om datalagringsdirektivet blir innført</li> - <li>Participation must be accessible to all those who wish to - participate and can meet fair and reasonable criteria - imposed by the organization under which it is developed - and managed.</li> +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent + Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om + det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> - <li>The processes must be documented and, through a known - method, can be changed through input from all - participants.</li> +<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi + og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi + Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i + dag.</li> - <li>The process must be based on formal and binding commitments for - the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li> +<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem + svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring + av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere + situasjon.</li> - <li>Development and management should strive for consensus, - and an appeals process must be clearly outlined.</li> - - <li>The standard specification must be open to extensive - public review at least once in its life-cycle, with - comments duly discussed and acted upon, if required.</li> - - </ul> - -</li> +<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet + å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som + forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på + demokratiet.</li> </ul> -<p>Use and Licensing of an Open Standard</p> -<ul> - -<li>The standard must describe an interface, not an implementation, - and the industry must be capable of creating multiple, competing - implementations to the interface described in the standard without - undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs, - protocols, schemas, data formats and their encoding.</li> - -<li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create - a technical or economic barriers</li> - -<li>Faithful implementations of the standard must - interoperate. Interoperability means the ability of a computer - program to communicate and exchange information with other computer - programs and mutually to use the information which has been - exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange - file formats, protocols, schemas, interface information or - conventions, so as to permit the computer program to work with other - computer programs and users in all the ways in which they are - intended to function.</li> - -<li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the - standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it - must be low enough to not preclude widespread use.</li> - -<li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or - fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and - perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and - sell products based on the standard. The only exceptions are - terminations per the reciprocity and defensive suspension terms - outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished - patents, published patents, and patent applications. The license is - only for the exact scope of the standard in question. - - <ul> - - <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of - licensees' patent claims essential to practice that standard - (also known as a reciprocity clause)</li> - - <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor - or any other licensee for infringement of patent claims - essential to practice that standard (also known as a - "defensive suspension" clause)</li> - - <li> The same licensing terms are available to every potential - licensor</li> - - </ul> -</li> - -<li>The licensing terms of an open standards must not preclude - implementations of that standard under open source licensing terms - or restricted licensing terms</li> - -</ul> - -</blockquote> - -<p>It is said that one of the nice things about standards is that -there are so many of them. As you can see, the same holds true for -open standard definitions. Most of the definitions have a lot in -common, and it is not really controversial what properties a open -standard should have, but the diversity of definitions have made it -possible for those that want to avoid a level marked field and real -competition to downplay the significance of open standards. I hope we -can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open -Standards.</p> +<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer +i dag. Ta en titt på +<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon +fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> - Is Ogg Theora a free and open standard? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html - Sat, 25 Dec 2010 20:25:00 +0100 + Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 -<p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The -Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p> - -<blockquote> - -<p>The Digital Standards Organization defines free and open standard -as follows:</p> - -<ol> - -<li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages -in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to -freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li> - -<li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit -organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an -open decision-making procedure available to all interested -parties.</li> - -<li>The standard has been published and the standard specification -document is available freely. It must be permissible to all to copy, -distribute, and use it freely.</li> - -<li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made -irrevocably available on a royalty-free basis.</li> - -<li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li> - -</ol> - -<p>The economic outcome of a free and open standard, which can be -measured, is that it enables perfect competition between suppliers of -products based on the standard.</p> -</blockquote> - -<p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free -and open standard according to this definition. Here is a short -writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the -topic on the Xiph advocacy mailing list -<a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in -July 2009</a>, for those that want to see some background information. -According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list -the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p> - -<p><strong>Free from vendor capture?</strong></p> - -<p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the -Ogg Theora specification. It can be argued that the -<a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but -given that it is a non-profit foundation with the expressed goal -making free and open protocols and standards available, it is not -obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph -foundation is that its inner working (as in board member list, or who -control the foundation) are not easily available on the web. I've -been unable to find out who is in the foundation board, and have not -seen any accounting information documenting how money is handled nor -where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an -external observer who control The Xiph foundation, and for all I know -it is possible for a single vendor to take control over the -specification. But it seem unlikely.</p> - -<p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p> - -<p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages -claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is -controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any -documentation indicating this.</p> - -<p>According to -<a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a> -prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian -government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and -the development process is open, transparent and non-Discrimatory. -Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the -report is correct.</p> - -<p><strong>Specification freely available?</strong></p> - -<p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg -container format</a> and both the -<a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and -<a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on -the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification: - -<blockquote> - -Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora] -specifications, whether in private, public, or corporate -capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve -the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify -specification compliance. - -</blockquote> - -<p>The Ogg container format is specified in IETF -<a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and -this is the term:<p> - -<blockquote> - -<p>This document and translations of it may be copied and furnished to -others, and derivative works that comment on or otherwise explain it -or assist in its implementation may be prepared, copied, published and -distributed, in whole or in part, without restriction of any kind, -provided that the above copyright notice and this paragraph are -included on all such copies and derivative works. However, this -document itself may not be modified in any way, such as by removing -the copyright notice or references to the Internet Society or other -Internet organizations, except as needed for the purpose of developing -Internet standards in which case the procedures for copyrights defined -in the Internet Standards process must be followed, or as required to -translate it into languages other than English.</p> - -<p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be -revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p> -</blockquote> - -<p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an -this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the -missing permission to distribute modified versions of the text, and -thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a -requirement for the Digistan definition.</p> - -<p><strong>Royalty-free?</strong></p> - -<p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg -Theora format. -<a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a> -and -<a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve -Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine -patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe -them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into -this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers -without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and -Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec -than any real problem with Ogg Theora.</p> - -<p><strong>No constraints on re-use?</strong></p> - -<p>I am not aware of any constraints on re-use.</p> - -<p><strong>Conclusion</strong></p> - -<p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2 -depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the -background report used by the Norwegian government, I believe it is -safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it -would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify -this.</p> - -<p>It would be nice to see other analysis of other specifications to -see if they are free and open standards.</p> +<p>Høyre har i dag annonsert at +<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de +ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.</p> + +<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> + +<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> + +<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En +undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.</p> + +<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet +over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a +href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>