<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
+<a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
+for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
+for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
+spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
+innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
+resultatet som ble gitt ut på USAs frigjøringsdag mye bedre enn jeg
+fryktet.</p>
+
+<p>Spesifikasjonen er
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
+som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
+aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
+kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
+fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
+på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
+forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.</p>
+
+<p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
+bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
+<ahref="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
+fra Arkivverket Beta</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Teach kids to protect their privacy - the EDRi way</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 4 Jul 2019 19:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Childs need to learn how to guard their privacy too. To help them,
+<a href="https://edri.org/">European Digital Rights (EDRi)</a> created
+a colorful booklet providing information on several privacy related topics,
+and tips on how to protect ones privacy in the digital age.</p>
+
+<p>The 24 page booklet titled Digital Defenders is
+<a href="https://edri.org/digital-defenders-help-kids-defend-their-privacy-around-europe">available
+in several languages</a>. Thanks to the valuable contributions from
+members of <a href="https://efn.no/">the Electronic Foundation Norway
+(EFN)</a> and others, it is also available in Norwegian Bokmål.
+If you would like to have it available in your language too,
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/efn/privacy4kids/">contribute
+via Weblate</a> and get in touch.</p>
+
+<p>But a funny, well written and good looking PDF do not have much
+impact, unless it is read by the right audience. To increase the
+chance of kids reading it, I am currently assisting EFN in getting
+copies printed on paper to distribute on the street and in class
+rooms. Print the booklet was made possible thanks to a small et of
+great sponsors. Thank you very much to each and every one of them! I
+hope to have the printed booklet ready to hand out on Tuesday, when
+<a href="https://www.nuug.no/>">the Norwegian Unix Users Group</a> is
+organizing <a href="https://wiki.nuug.no/sommerfest2019">its yearly
+barbecue for geeks and free software zealots in the Oslo area</a>. If
+you are nearby, feel free to come by and check out the party and the
+booklet.</p>
+
+<p>If the booklet prove to be a success, it would be great to get
+more sponsoring and distribute it to every kid in the country. :)</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
+NUUG)</em></p>
+
+<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
+Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
+et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
+nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
+brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
+Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
+automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
+å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
+tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
+behov.</p>
+
+<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
+overgangen fra
+papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
+skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
+er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
+begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
+tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
+inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
+der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
+til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
+begynner å ta inn over seg.</p>
+
+<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
+tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
+bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
+bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
+er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
+økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
+et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
+ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
+fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
+sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
+viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
+standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
+reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
+tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
+du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
+inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
+veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
+må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
+kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
+seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
+ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
+alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
+forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
+monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
+kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
+opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
+ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
+på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
+samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
+kostbart.</p>
+
+<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
+sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
+det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
+bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
+du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
+veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
+det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
+av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
+var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
+OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
+arkivkjerne:</p>
+
+<p><blockquote>
+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+</blockquote></p>
+
+<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
+tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
+leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
+dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
+arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
+tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
+postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
+menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
+viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
+tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
+sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
+forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
+med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
+sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
+til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
+forvaltning.</p>
+
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
+Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
+forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
+god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
+det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
+og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
+IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
+kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
+datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
+situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
+tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
+som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
+er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
+fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
+forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
+erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
+prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
+spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
+som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
+prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
+Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
+uavhengig sjekk.</p>
+
+<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
+Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
+produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
+ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
+du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
+kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
+fellesfunksjonalitet.</p>
+
+<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
+kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
+Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
+og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
+velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
+tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
+noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
+utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
+virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
+Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
+om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
+import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
+måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
+pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
+sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
+hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
+bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
+ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
+kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
+
+<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
+Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
+bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
+data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
+via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
+i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
+eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
+epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
+kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
+arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
+logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
+Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
+til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
+besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
+og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
+her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
+
+<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
+interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
+Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
+grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
+som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
+«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
+fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
+prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
+tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
+«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
+dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
+
+<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
+interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
+til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
+er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
+nettleser på
+<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
+og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
+påmelding og arkiv på
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
+der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
+Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
+github,
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
- <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Yesterday, a new release of
-<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
-Noark 5 core project</a> was
-<a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
-on the project mailing list</a>. The free software solution is an
-implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
-government offices in Norway. These were the changes in version 0.3
-since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
-
-<ul>
- <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
- <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
- <li>Added experimental code for blockchain integration. </li>
- <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
- <li>Continued work on OData search syntax.</li>
- <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
- <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
- <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
- valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
- user if the token is expired.</li>
- <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
- hateoas links.</li>
- <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
- not properly handled.</li>
- <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
- <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice. Only
- convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
- and ods.</li>
- <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
- <li>Minor bug fixes.</li>
-
-</ul>
-
-<p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
-you, please contact us on IRC
-(<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
-irc.freenode.net</a>) or email
-(<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
-mailing list</a>).</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
- <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
-finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
-virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
-finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
-vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
-tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
-informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
-
-<p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
-samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
-kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
-SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
-vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
-samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
-arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
-informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
-av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
-systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
-nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
-og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
-maskinlesbart grensesnitt.</p>
-
-<p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
-standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
-gikk igang med å lage noe de kalte
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
-5 Tjenestegrensesnitt</a>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
-grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
-Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
-leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
-klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
-spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
-og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
-
-<p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
-trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
-så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
-der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
-etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
-En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
-gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
-
-<p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
-og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
-inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
-se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
-det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
-komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
-registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
-henvendelsene.</p>
-
-<p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
-med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
-inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
-endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
-for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
-<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
-som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
-Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
-en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
-å sikre samhandling.</p>
-
-<p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
-format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
-gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
-samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
-endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
-tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
-trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
-HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
-ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
-verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
-transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
-<a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
-å
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
-til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
-PDF-utgaven.</p>
-
-<p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
-avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
-som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
-Github i andre sammenhenger.</p>
-
-<p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
-direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
-endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
-bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
-en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
-så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
-å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
-trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
-changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
-større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
-til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
-om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
-endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
-er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
-endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
-en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
-en endringsforespørsel, så legges den inn i
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
-over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
-godkjenning.</p>
-
-<p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
-gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
-endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
-godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
-&quot;klones&quot; er
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
-
-<p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
-eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
-I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
-forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
-tilgjengelig som utfordring
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
-
-<p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
-Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
-dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
-kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
-spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
-PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
-MacOSX.</p>
-
-<p>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
-spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
-tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
-godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
-som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
-bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
-stiller. Blir du med?</p>
-
-<p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
-interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
-vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
-laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
-diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
-innom
-<a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
-(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
-
-<p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
-den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
-tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
-spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
-opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
-om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
-verktøyet er tilgjengelig fra
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
-og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
-introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
-systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
-tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
-lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
-slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
-spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
-spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
-
-<p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
-utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
-sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
-enda bedre?</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Dårlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 13 Feb 2019 10:45:00 +0100</pubDate>
- <description><p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For
-syv år siden</a> oppdaget jeg at billettautomater for
-kollektivtrafikken i Oslo kjørte
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra
-Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av
-operativsystemet var i bruk
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html">for
-to og et halvt år siden</a>, og jammen er det ikke også i bruk den dag
-i dag:</p>
-
-<p align="center"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]"></a></p>
-
-<p>Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med
-bruksvilkårene til
-<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">Creative
-Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)</a>.</p>
-
-<p>Kanskje det hadde vært
-<a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/awqgO/Her-kjorer-du-gratis-trikk-og-buss">bedre
-med gratis kollektivtrafikk</A>, slik at vi slapp å stole på
-datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde
-personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste
-måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters
-systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter
-har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og
-RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig
-kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed
-bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller
-historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved
-å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.</p>
-
-<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
-det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
-til min adresse
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
-Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff