X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ea38b1bcefc9f9b57083ba35806f4f6fd83613d0..cc9541789efd66d1eac7c5be35a86ddc5f681f38:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 3a71e92be9..83e9529d65 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,307 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html + Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200 + <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av +<a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen +for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut. Det så lenge mørkt ut +for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i +spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god +innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble +resultatet som ble gitt ut på USAs frigjøringsdag mye bedre enn jeg +fryktet.</p> + +<p>Spesifikasjonen er +<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig +som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de +aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med +<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a> +kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er +fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke +på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn +forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.</p> + +<p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige +bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en +<ahref="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke +fra Arkivverket Beta</a>.</p> + +<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p> + + + + + Teach kids to protect their privacy - the EDRi way + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html + Thu, 4 Jul 2019 19:10:00 +0200 + <p>Childs need to learn how to guard their privacy too. To help them, +<a href="https://edri.org/">European Digital Rights (EDRi)</a> created +a colorful booklet providing information on several privacy related topics, +and tips on how to protect ones privacy in the digital age.</p> + +<p>The 24 page booklet titled Digital Defenders is +<a href="https://edri.org/digital-defenders-help-kids-defend-their-privacy-around-europe">available +in several languages</a>. Thanks to the valuable contributions from +members of <a href="https://efn.no/">the Electronic Foundation Norway +(EFN)</a> and others, it is also available in Norwegian Bokmål. +If you would like to have it available in your language too, +<a href="https://hosted.weblate.org/projects/efn/privacy4kids/">contribute +via Weblate</a> and get in touch.</p> + +<p>But a funny, well written and good looking PDF do not have much +impact, unless it is read by the right audience. To increase the +chance of kids reading it, I am currently assisting EFN in getting +copies printed on paper to distribute on the street and in class +rooms. Print the booklet was made possible thanks to a small et of +great sponsors. Thank you very much to each and every one of them! I +hope to have the printed booklet ready to hand out on Tuesday, when +<a href="https://www.nuug.no/>">the Norwegian Unix Users Group</a> is +organizing <a href="https://wiki.nuug.no/sommerfest2019">its yearly +barbecue for geeks and free software zealots in the Oslo area</a>. If +you are nearby, feel free to come by and check out the party and the +booklet.</p> + +<p>If the booklet prove to be a success, it would be great to get +more sponsoring and distribute it to every kid in the country. :)</p> + +<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> + + + + + Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html + Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200 + <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen +NUUG)</em></p> + +<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk +Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr +et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å +arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et +nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette +brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 +Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på +automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for +å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på +tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere +aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike +behov.</p> + +<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med +overgangen fra +papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre +områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og +skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig +er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle +begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og +tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes +inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom +datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» +der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer +til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også +begynner å ta inn over seg.</p> + +<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte +tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra +bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å +bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt +er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for +økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er +et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at +ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet +fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og +kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik +sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig +viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et +standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering +reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert +med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og +tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen +du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt +inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og +det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det +veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør +må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer +kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier +seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere +ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få +alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å +forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi +det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» +monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag +kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet +opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del +ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt +på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det +samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige +tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og +kostbart.</p> + +<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke +sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for +det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en +bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at +du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk +veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og +det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler +av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem +var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en +OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert +arkivkjerne:</p> + +<p><blockquote> +.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel') +</blockquote></p> + +<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der +tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle +leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby +dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det +være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i +arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i +tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig +postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er +menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også +viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i +tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i +sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi +forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres +med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, +sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag +til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent +forvaltning.</p> + +<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke. +Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle +forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En +god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at +det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen +og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik +IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være +ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og +kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det +er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en +implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad +kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende +datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en +situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av +tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det +som er beskrevet i spesifikasjonen.</p> + +<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar +standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita +er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan +fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og +forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet +erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når +prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar +spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program +som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og +prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og +forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! +Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en +uavhengig sjekk.</p> + +<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der +tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. +Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve +produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med +ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men +du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare +kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig +fellesfunksjonalitet.</p> + +<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og +kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. +Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk +og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet +velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av +tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne +programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke +noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og +utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som +virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. +Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer +om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende +datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på +import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende +måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og +pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med +sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske +hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for +bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir +ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med +kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p> + +<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. +Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for +Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en +bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere +data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig +via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn +i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge +eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter +epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient +kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en +arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke +<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og +logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». +Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes +til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan +besøke +<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a> +og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer +her er det samme som for brukergrensesnittet.</p> + +<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et +interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. +Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er +grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene +som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», +«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre +<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt +fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske +prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at +tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», +«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og +dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p> + +<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid +interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming +til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi +er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via +nettleser på +<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>), +og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for +påmelding og arkiv på +<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>) +der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. +Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på +github, +<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p> + +<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> + + + Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html @@ -535,279 +836,5 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address - - Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html - Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100 - <p>Yesterday, a new release of -<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita -Noark 5 core project</a> was -<a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced -on the project mailing list</a>. The free software solution is an -implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by -government offices in Norway. These were the changes in version 0.3 -since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p> - -<ul> - <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li> - <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li> - <li>Added experimental code for blockchain integration. </li> - <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li> - <li>Continued work on OData search syntax.</li> - <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li> - <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li> - <li>Implement mechanism to check if authentication token is still - valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the - user if the token is expired.</li> - <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using - hateoas links.</li> - <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was - not properly handled.</li> - <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li> - <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice. Only - convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp - and ods.</li> - <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li> - <li>Minor bug fixes.</li> - -</ul> - -<p>If free and open standardized archiving API sound interesting to -you, please contact us on IRC -(<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on -irc.freenode.net</a>) or email -(<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark -mailing list</a>).</p> - -<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - - - - - Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html - Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100 - <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan -finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der -virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å -finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar -vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder, -tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig -informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p> - -<p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den -samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens -kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost, -SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere -vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er -samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at -arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for -informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del -av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre -systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en -nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker -og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et -maskinlesbart grensesnitt.</p> - -<p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et -standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De -gikk igang med å lage noe de kalte -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark -5 Tjenestegrensesnitt</a>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare -grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer. -Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til -leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være -klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at -spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den, -og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p> - -<p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som -trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>), -så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel, -der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner, -etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen. -En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et -gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p> - -<p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen -og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne -inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver -se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men -det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan -komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle -registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse -henvendelsene.</p> - -<p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot -med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt -inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn -endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen -for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i -<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>, -som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt. -Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at -en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for -å sikre samhandling.</p> - -<p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et -format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette -gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når, -samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn -endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette -tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke -trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av -spesifikasjonen.</p> - -<p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som -HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med -ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag -verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til -transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er -<a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes -å -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre -til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på -PDF-utgaven.</p> - -<p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt, -avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab -som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk -Github i andre sammenhenger.</p> - -<p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere -direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal -endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille -bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der -en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen -så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved -å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen -trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit -changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det -større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte -til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller -om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en -endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette -er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn -endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den -en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er -en endringsforespørsel, så legges den inn i -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen -over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og -godkjenning.</p> - -<p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer) -gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre -endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er -godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal -&quot;klones&quot; er -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p> - -<p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på -eksisterende utfordringer benyttes nettsiden -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>. -I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et -forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er -tilgjengelig som utfordring -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p> - -<p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en -Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når -dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på -kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og -spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av -PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og -MacOSX.</p> - -<p>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av -spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin -tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og -godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle -som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt -bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg -stiller. Blir du med?</p> - -<p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle -interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med -vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi -laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og -diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen -innom -<a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a> -(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p> - -<p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar -den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret -tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av -spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg -opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se -om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette -verktøyet er tilgjengelig fra -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>, -og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke -introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike -systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at -tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som -lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet, -slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket -spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre -spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p> - -<p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt -utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og -sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den -enda bedre?</p> - - - - - Dårlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html - Wed, 13 Feb 2019 10:45:00 +0100 - <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For -syv år siden</a> oppdaget jeg at billettautomater for -kollektivtrafikken i Oslo kjørte -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 -Professional</a>. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra -Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av -operativsystemet var i bruk -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html">for -to og et halvt år siden</a>, og jammen er det ikke også i bruk den dag -i dag:</p> - -<p align="center"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]"></a></p> - -<p>Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med -bruksvilkårene til -<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">Creative -Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)</a>.</p> - -<p>Kanskje det hadde vært -<a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/awqgO/Her-kjorer-du-gratis-trikk-og-buss">bedre -med gratis kollektivtrafikk</A>, slik at vi slapp å stole på -datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde -personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste -måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters -systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter -har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og -RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig -kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed -bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller -historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved -å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.</p> - -<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til -det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner -til min adresse -<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>. -Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p> - - -