<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>How can I install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 25 May 2013 18:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I've run into quite a problem the last few days. I bought three
+new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell
+Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I
+am completely unable to figure out how to install Linux on it. The
+computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI
+instead of a BIOS to boot.</p>
+
+<p>The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable
+to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet
+to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on
+the computer, there is no information on what buttons to press to get
+the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or
+USB stick booting. When booting, it first ask for the language to
+use, then for some regional settings, and finally if I will accept the
+Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to
+me, I have no other choice but to turn off the computer and try again
+to get it to boot the Linux installer.</p>
+
+<p>I have gathered my findings so far on a Linlap page about the
+<a href="http://www.linlap.com/packard_bell_easynote_lv">Packard Bell
+EasyNote LV</a> model. If you have any idea how to get Linux
+installed on this machine, please get in touch or update that wiki
+page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return
+the laptop to the seller and find another machine for my parents.</p>
+
+<p>I wonder, is this the way Linux will be forced out of the marked
+using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux
+on new Laptops?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
+månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
+kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
+skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
+om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>How to transform a Debian based system to a Debian Edu installation</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 17 May 2013 11:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is
+an operating system based on Debian intended for use in schools. It
+contain a turn-key solution for the computer network provided to
+pupils in the primary schools. It provide both the central server,
+network boot servers and desktop environments with heaps of
+educational software. The project was founded almost 12 years ago,
+2001-07-02. If you want to support the project, which is in need for
+cash to fund developer gatherings and other project related activity,
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">please
+donate some money</a>.
+
+<p>A topic that come up again and again on the Debian Edu mailing
+lists and elsewhere, is the question on how to transform a Debian or
+Ubuntu installation into a Debian Edu installation. It isn't very
+hard, and last week I wrote a script to replicate the steps done by
+the Debian Edu installer.</p>
+
+<p>The script,
+<a href="http://anonscm.debian.org/viewvc/debian-edu/branches/wheezy/debian-edu-config/share/debian-edu-config/tools/debian-edu-bless?view=markup">debian-edu-bless<a/>
+in the debian-edu-config package, will go through these six steps and
+transform an existing Debian Wheezy or Ubuntu (untested) installation
+into a Debian Edu Workstation:</p>
+
+<ol>
+
+<li>Add skolelinux related APT sources.</li>
+<li>Create /etc/debian-edu/config with the wanted configuration.</li>
+<li>Install debian-edu-install to load preseeding values and pull in
+ our configuration.</li>
+<li>Preseed debconf database with profile setup in
+ /etc/debian-edu/config, and run tasksel to install packages
+ according to the profile specified in the config above,
+ overriding some of the Debian automation machinery.</li>
+<li>Run debian-edu-cfengine-D installation to configure everything
+ that could not be done using preseeding.</li>
+<li>Ask for a reboot to enable all the configuration changes.</li>
+
+</ol>
+
+<p>There are some steps in the Debian Edu installation that can not be
+replicated like this. Disk partitioning and LVM setup, for example.
+So this script just assume there is enough disk space to install all
+the needed packages.</p>
+
+<p>The script was created to help a Debian Edu student working on
+setting up <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry Pi</a> as a
+Debian Edu client, and using it he can take the existing
+<a href="http://www.raspbian.org/FrontPage">Raspbian</a> installation and
+transform it into a fully functioning Debian Edu Workstation (or
+Roaming Workstation, or whatever :).</p>
+
+<p>The default setting in the script is to create a KDE Workstation.
+If a LXDE based Roaming workstation is wanted instead, modify the
+PROFILE and DESKTOP values at the top to look like this instead:</p>
+
+<p><pre>
+PROFILE="Roaming-Workstation"
+DESKTOP="lxde"
+</pre></p>
+
+<p>The script could even become useful to set up Debian Edu servers in
+the cloud, by starting with a virtual Debian installation at some
+virtual hosting service and setting up all the services on first
+boot.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Second alpha release of Debian Edu / Skolelinux based on Debian Wheezy</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_alpha_release_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Debian_Wheezy.html</link>
2013-05-14</strong></p>
<p>This is the release notes for for Debian Edu / Skolelinux 7.0.0 edu
-alpha1, based on Debian with codename "Wheezy".</p>
+alpha1, based on <ahref="http://www.debian.org">Debian</a> with
+codename "Wheezy".</p>
<p><strong>About Debian Edu and Skolelinux</strong></p>
</description>
</item>
- <item>
- <title>First Debian Edu / Skolelinux developer gathering in 2013 take place in Trondheim</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu___Skolelinux_developer_gathering_in_2013_take_place_in_Trondheim.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu___Skolelinux_developer_gathering_in_2013_take_place_in_Trondheim.html</guid>
- <pubDate>Tue, 16 Apr 2013 15:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>This years first <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux /
-Debian Edu</a> developer gathering take place the coming weekend in Trondheim.
-Details about the gathering can be found
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2013-04-19-21-Trondheim">on
-the FRiSK wiki</a>. The dates are 19-21th of April 2013, and online
-participation for those unable to make it in person is very welcome,
-and I plan to participate online myself as I could not leave Oslo this
-weekend.</p>
-
-<p>The focus of the gathering is to work on the web pages and project
-infrastructure, and to continue the work on the Wheezy based Debian
-Edu release.</p>
-
-<p>See you on <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">IRC, #debian-edu on irc.debian.org,</a> then?</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
- <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For cirka en måned siden
-<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
-jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
-standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
-Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
-innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
-internt i Fornyingsdepartementet:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
-Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
-ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
-par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
-avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
-bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
-fikk innsyn i fra DIFI:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
-protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
-høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
-fra katalogen.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For en stund tilbake gikk nyheten om
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
-Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
-synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
-eksempel at
-«<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
-øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>». Noe senere begynte
-jeg å lese
-<a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
-om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
-skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
-
-<p><blockquote>
-«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
-tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
-ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
-</blockquote></p>
-
-<p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
-ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
-tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
-satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
-dermed ikke ser øya. :)</p>
-
-<p>I følge
-<a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
-senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
-New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
-spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
-historien hvilken ukedag de var innom.</p>
-
-<p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
-svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
-ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
-Creative Commons-lisens.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff