X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/bda84efc36d29da8a824fb60b59377554d38a64f..cc634b2307c0a823f8753e80b2d128d37a611bda:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 50e42f11ee..595407f066 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,236 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + How can I install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html + Sat, 25 May 2013 18:20:00 +0200 + <p>I've run into quite a problem the last few days. I bought three +new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell +Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I +am completely unable to figure out how to install Linux on it. The +computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI +instead of a BIOS to boot.</p> + +<p>The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable +to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet +to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on +the computer, there is no information on what buttons to press to get +the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or +USB stick booting. When booting, it first ask for the language to +use, then for some regional settings, and finally if I will accept the +Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to +me, I have no other choice but to turn off the computer and try again +to get it to boot the Linux installer.</p> + +<p>I have gathered my findings so far on a Linlap page about the +<a href="http://www.linlap.com/packard_bell_easynote_lv">Packard Bell +EasyNote LV</a> model. If you have any idea how to get Linux +installed on this machine, please get in touch or update that wiki +page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return +the laptop to the seller and find another machine for my parents.</p> + +<p>I wonder, is this the way Linux will be forced out of the marked +using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux +on new Laptops?</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html + Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200 + <p>En ting +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har +hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er +<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet +Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste +månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en +kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med +skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han +om et intervju.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer +dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for +data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid +vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er +det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært +interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør +studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling +av store systemer.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først +når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for +prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine +hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og +jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en +<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en +ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med +vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye +forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan +operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe +problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en +vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var +altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble +videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk +diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig +løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere +<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et +operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin +maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det +å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et +fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første +omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter +Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i +gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, +alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med +resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak +maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på +den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og +kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at +datamaskinen er egnet for enkle oppgaver. + +<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik +løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn +Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å +installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest +sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p> + +<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi +fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse +med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og +3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt +<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til +dette.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor +fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og +vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet +med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen +så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet +hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de +nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i +tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en +så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri +og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv +om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i +like stor grad som for eksempel +<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side +tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert +emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser +det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med +Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media +sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme +samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som +dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med +tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller +scripts.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er +markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn +i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe +annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr +en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer +eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk +ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det +i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere +prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket +betraktelig.</p> + + + + + How to transform a Debian based system to a Debian Edu installation + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html + Fri, 17 May 2013 11:50:00 +0200 + <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is +an operating system based on Debian intended for use in schools. It +contain a turn-key solution for the computer network provided to +pupils in the primary schools. It provide both the central server, +network boot servers and desktop environments with heaps of +educational software. The project was founded almost 12 years ago, +2001-07-02. If you want to support the project, which is in need for +cash to fund developer gatherings and other project related activity, +<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">please +donate some money</a>. + +<p>A topic that come up again and again on the Debian Edu mailing +lists and elsewhere, is the question on how to transform a Debian or +Ubuntu installation into a Debian Edu installation. It isn't very +hard, and last week I wrote a script to replicate the steps done by +the Debian Edu installer.</p> + +<p>The script, +<a href="http://anonscm.debian.org/viewvc/debian-edu/branches/wheezy/debian-edu-config/share/debian-edu-config/tools/debian-edu-bless?view=markup">debian-edu-bless<a/> +in the debian-edu-config package, will go through these six steps and +transform an existing Debian Wheezy or Ubuntu (untested) installation +into a Debian Edu Workstation:</p> + +<ol> + +<li>Add skolelinux related APT sources.</li> +<li>Create /etc/debian-edu/config with the wanted configuration.</li> +<li>Install debian-edu-install to load preseeding values and pull in + our configuration.</li> +<li>Preseed debconf database with profile setup in + /etc/debian-edu/config, and run tasksel to install packages + according to the profile specified in the config above, + overriding some of the Debian automation machinery.</li> +<li>Run debian-edu-cfengine-D installation to configure everything + that could not be done using preseeding.</li> +<li>Ask for a reboot to enable all the configuration changes.</li> + +</ol> + +<p>There are some steps in the Debian Edu installation that can not be +replicated like this. Disk partitioning and LVM setup, for example. +So this script just assume there is enough disk space to install all +the needed packages.</p> + +<p>The script was created to help a Debian Edu student working on +setting up <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry Pi</a> as a +Debian Edu client, and using it he can take the existing +<a href="http://www.raspbian.org/FrontPage‎">Raspbian</a> installation and +transform it into a fully functioning Debian Edu Workstation (or +Roaming Workstation, or whatever :).</p> + +<p>The default setting in the script is to create a KDE Workstation. +If a LXDE based Roaming workstation is wanted instead, modify the +PROFILE and DESKTOP values at the top to look like this instead:</p> + +<p><pre> +PROFILE="Roaming-Workstation" +DESKTOP="lxde" +</pre></p> + +<p>The script could even become useful to set up Debian Edu servers in +the cloud, by starting with a virtual Debian installation at some +virtual hosting service and setting up all the services on first +boot.</p> + + + Second alpha release of Debian Edu / Skolelinux based on Debian Wheezy http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_alpha_release_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Debian_Wheezy.html @@ -19,7 +249,8 @@ release today. This is the release announcement:</p> 2013-05-14</strong></p> <p>This is the release notes for for Debian Edu / Skolelinux 7.0.0 edu -alpha1, based on Debian with codename "Wheezy".</p> +alpha1, based on <ahref="http://www.debian.org">Debian</a> with +codename "Wheezy".</p> <p><strong>About Debian Edu and Skolelinux</strong></p> @@ -547,120 +778,5 @@ adresse - - First Debian Edu / Skolelinux developer gathering in 2013 take place in Trondheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu___Skolelinux_developer_gathering_in_2013_take_place_in_Trondheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu___Skolelinux_developer_gathering_in_2013_take_place_in_Trondheim.html - Tue, 16 Apr 2013 15:00:00 +0200 - <p>This years first <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / -Debian Edu</a> developer gathering take place the coming weekend in Trondheim. -Details about the gathering can be found -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2013-04-19-21-Trondheim">on -the FRiSK wiki</a>. The dates are 19-21th of April 2013, and online -participation for those unable to make it in person is very welcome, -and I plan to participate online myself as I could not leave Oslo this -weekend.</p> - -<p>The focus of the gathering is to work on the web pages and project -infrastructure, and to continue the work on the Wheezy based Debian -Edu release.</p> - -<p>See you on <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">IRC, #debian-edu on irc.debian.org,</a> then?</p> - - - - - Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html - Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200 - <p>For cirka en måned siden -<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba -jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om -standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra -Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både -innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt -internt i Fornyingsdepartementet:</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li> - -</ul> - -<p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker -Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt -ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et -par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør -avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som -bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg -fikk innsyn i fra DIFI:</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li> - -</ul> - -<p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som -protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan -høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF -fra katalogen.</p> - - - - - Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html - Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200 - <p>For en stund tilbake gikk nyheten om -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy -Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var -synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for -eksempel at -«<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne -øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>». Noe senere begynte -jeg å lese -<a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier -om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen -skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p> - -<p><blockquote> -«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver -tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya -ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.» -</blockquote></p> - -<p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den -ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en -tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens -satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og -dermed ikke ser øya. :)</p> - -<p>I følge -<a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en -senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra -New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at -spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra -historien hvilken ukedag de var innom.</p> - -<p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en -svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi -ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med -Creative Commons-lisens.</p> - - -