Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 5e465aa392a02b20067acfa454a826f69072aa64..fc263a2d621eeb35700a87f3722378c5a99aa416 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,66 @@
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+               <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
+pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
+&lt;a href=&quot;&quot;http://www.aaben-standard.dk/&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
+&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
+&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
+
+Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
+arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
+definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
+
+&lt;Blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
                <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
        <item>
                <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
                <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>


@@ -410,91 +470,5 @@ stavekontrollen.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
-               <link>FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
-programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
-reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
-nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
-foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
-har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
-konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
-&lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
-kildekoden er tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
-En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
-men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
-FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
-prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
-&quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
-Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
-tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
-lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
-flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
-irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
-HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
-gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
-en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
-&lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
-  data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
-  width=&quot;100%&quot;
-  height=&quot;100%&quot;
-&amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
-Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
-distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
-linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
-Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
-Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
-programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
-utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
-Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
-heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
-lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
-Eclipse-utvidelse i
-&lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
-betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
-for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
-teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
-interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
-Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
-og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
-fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
-programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
-dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
-av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
-men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
-å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
-og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
-senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
-der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
-ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
-utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
-klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
-med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
-skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
-Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
-programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
-del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
-eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
-personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
-slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
-lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
-gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>