X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9cc92d74f59344c35579eb3a71e9defad69c611a..897990f2414e32cdba501a85f3b1c00bf6d2c8e9:/blog/index.rss?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 5e465aa392..fc263a2d62 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,66 @@ + + Fri og åpen standard, slik Digistan ser det + Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + +<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, +og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en +pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til +<a href=""http://www.aaben-standard.dk/>DKUUG</a>, +<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens +European Interoperability Framework ( side 9)</a> og +<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. + +Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de +ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin +arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da +kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, +noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> + +<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. +<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en +definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter +ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard +ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og +fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask +oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> + +<Blockquote> +<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> + +<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard +som følger:</p> +<ul> +<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle +stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør +det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over +tid.</li> +<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell +organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen +beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i +å delta.</li> +<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt +tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og +bruke den uten begresninger.</li> +<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort +ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> +<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> +</ul> +<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan +måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av +produkter basert på standarden.</p> +</blockquote></p> + +<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> + + + Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html @@ -410,91 +470,5 @@ stavekontrollen.</p> - - FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html - Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100 - -<p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny -programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av -reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode -nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå -foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang -har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, -konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av -<a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og -kildekoden er tilgjengelig fra -<a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>. -En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, -men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. -FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette -prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et -"egenutviklet" prosjekt.</p> - -<p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret -Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I -tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det -lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte -flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var -irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra -HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med -gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget -en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet -<pre><blockquote>&lt;object - data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf" - width="100%" - height="100%" -&gt;</blockquote></pre></p> - -<p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes -Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å -distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for -linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes -Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. -Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri -programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og -<a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte -utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som -Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og -heller ikke testet løsningen mot disse.</p> - -<p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for -lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som -Eclipse-utvidelse i -<a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en -betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig -for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av -teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som -interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. -Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges -og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av -fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri -programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av -dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg -av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden -men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for -å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p> - -<p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, -og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut -senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, -der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er -ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for -utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun -klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke -med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene -skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. -Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri -programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset -del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs -eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke -personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, -slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt -lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette -gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p> - - -