<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Flytting er et tidssluk</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
- <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
-vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+ <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In january, I
+<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
+the ColorHug</a>, a USB dongle from
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
+the color on a computer screen. The software required is
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
+in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
+batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)</p>
+
+<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet. Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
-<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
-
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+ <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
+nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
+= uinteressant"</a>.</p>
+
+<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
+
+<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
- <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
-
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
+
+<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: "Yes".</p>
+
+<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun. About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building. That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software. So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.</p>
+
+<p>In the past there were advantages like:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.</li>
+
+<li>It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.</li>
+
+<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it's preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server</li>
+
+<li>I was able to configure the server to the needs of the
+school.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.</li>
+
+<li>They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.</li>
+
+<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.</li>
+
+<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.</li>
+
+<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
+
+<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.</li>
+
+<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. </li>
+
+</ul></p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p><ul>
+
+<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.</li>
+
+<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.</li>
+
+<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
+
+<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family. I probably forgot something.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Wouter Verhelst have some
-<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
-comments and opinions</a> on my blog post on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
-default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:</p>
+ <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
+<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
+pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
+dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
<p><blockquote>
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
+<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
+
+<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
+
+<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.</p>
+
+<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
</blockquote></p>
-
-<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
-mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.</p>
-
-<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
-state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
-1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).</p>
-
-<p>This summary might make it clearer. When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode. Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.</p>
-
-<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
-functioning single user mode during boot.</p>
-
-<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
- <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+ <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><!-- IMG_5869.JPG -->
+<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
+
+<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
+common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
+But the last ones have not really been up to the task. My last
+cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
+time, and cutting my head took forever. And the one before that did
+not work very well either. We have looked for something better for a
+while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
+discovered that there are indeed better tools available. But these
+are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons
+can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
+companies. The models they sell, are very different from the ones
+available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
+efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
+minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
+a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
+producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
+
+<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
+straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
+did not want to sell anything to me. But searching for the model on
+the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
+around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and
+finally found a Danish supplier
+<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
+it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few
+days ago.</p>
+
+<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
+to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
+need one hour to charge. The following evening we successfully tested
+it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
+cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
+toys.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
-
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
+ <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
+<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
+nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
+glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
+høringen. Anbefaler alle å lese våre
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
+sider med innspill</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems. What kind of
-problems, you might ask. There are at least two problems. The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state. The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
-
-<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there. Everything else
-should go into the numeric runlevels. This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out. Do your package have one of them? Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.</p>
-
-<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.</p>
-
-<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct. This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them. Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do. I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.</p>
+ <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
+article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
+<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
+that the video editor application included with
+<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
+X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+<p><blockquote>
+"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
+</blockquote></p>
+
+<p>I quickly translated it to this English message:</p>
+
+<p><blockquote>
+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially. Although I can ONLY use them privately."
+</blockquote></p>
+
+<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
+with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video. AMR is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
+Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
+H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
+
+<p>I know why I prefer
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
+standards</a> also for video.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
- <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people. The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.</p>
-
-<p>I suspect these four missing features are not very hard to
-implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.</p>
-
-<ol>
-
-<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type. If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user. The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it. This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling. This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
-
-<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
-know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
-latter behaviour.</li>
-
-</ol>
-
-<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.</p>
-
-<p>I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release. It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
+ <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
+i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
+enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
+som arbeidet mot et lignende mål.</p>
+
+<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
+tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
+git</a>.</p>
+
+<p>På
+<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
+test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
- <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
+ <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Here in Norway, the
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
+a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
+standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
+government. When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government. Free software and non-free software could compete
+on the same level.</p>
+
+<p>But recently, some standards with RAND
+(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
+And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
+directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user. By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero. The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.</p>
+
+<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.</p>
+
+<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
+Not So Reasonable?</a>).</p>
+
+<p>Update 2012-04-21: Just came across a
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
+post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
+hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.</p>
-
-<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
-in their own country using only Debian packages. The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.</p>
-
-<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
-and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.</p>
+ <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff