X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/534bc9f8023171fdd794bc0e3449c42ecde2975a..f903b45d9035366579aaf3a6ec97c99fcc960fe6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 07084c50a1..eee9b9eb6e 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,515 +7,528 @@ - Flytting er et tidssluk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 - -<p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge -vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> + +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> - Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 - -<p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> - -<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er -mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> - -<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre -<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.</p> - -<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> - -<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> + +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> + +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> - Et bilde på problemet med programvarepatenter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html - Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 - -<p>Via -<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.</p> - -<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om -temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> + +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> + +<p>In the past there were advantages like:</p> + +<p><ul> + +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> + +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> + +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> + +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> + +</ul></p> + +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> + +<p><ul> + +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> + +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> + +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> + +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> + +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> + +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> + +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> + +</ul></p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p><ul> + +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> + +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> + +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + +</ul></p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> + +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> - How is booting into runlevel 1 different from single user boots? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html - Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 - -<p>Wouter Verhelst have some -<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting -comments and opinions</a> on my blog post on -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the -default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:</p> + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> <p><blockquote> -Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> + +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> + +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> + +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> </blockquote></p> - -<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.</p> - -<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is -executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).</p> - -<p>This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.</p> - -<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a -functioning single user mode during boot.</p> - -<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> - Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html - Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 - -<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens -dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> - -<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> + Cutting it short - and picking the right tool for the job + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200 + <p><!-- IMG_5869.JPG --> +<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p> + +<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p> + +<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling +it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few +days ago.</p> + +<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.</p> - Fin minnemarkering på Stortinget i dag - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html - Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 - -<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen -på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres -å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.</p> - -<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.</p> + NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200 + <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte +nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to +sider med innspill</a>.</p> - What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html - Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200 - -<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that -are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them -than make sense, and this causes a few problems. What kind of -problems, you might ask. There are at least two problems. The first -is that it is not possible to recover a machine after switching to -runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to -the expected state. The other is that single user boot will sometimes -run into problems because some of the subsystems are activated before -the root login is presented, causing problems when trying to recover a -machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is -that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ -directories will increase the amount of scripts that can run in -parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p> - -<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the -scripts that _have_ to execute before the root login prompt is -presented during a single user boot should go there. Everything else -should go into the numeric runlevels. This means things like -lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from -the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d -scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved -out. Do your package have one of them? Please help us make single -user and runlevel 1 better by moving it.</p> - -<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions -etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no -need to have the network enabled before the single user login prompt -is presented.</p> - -<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep -Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the -scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency -order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, -and the next ones can only be moved when their dependencies have been -moved first. This migration must be done sequentially while we ensure -that the package system upgrade packages in the right order to keep -the system state correct. This will require some coordination when it -comes to network related packages, but most of the packages with -scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending -on them. Some packages have already been updated, like the sudo -package, while others are still left to do. I wish I had time to work -on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will -find time to push this forward.</p> + HTC One X - Your video? What do you mean? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 + <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an +article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer +<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports +that the video editor application included with +<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One +X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +<p><blockquote> +"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat.</a>" +</blockquote></p> + +<p>I quickly translated it to this English message:</p> + +<p><blockquote> +"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." +</blockquote></p> + +<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered +with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive +Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with +H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement +with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> + +<p>I know why I prefer +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open +standards</a> also for video.</p> - What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html - Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200 - -<p>While at Debconf11, I have several times during discussions -mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its -desktop to be useful for more people. The use case for this is my -parents, which are currently running Kubuntu which solve the -issues.</p> - -<p>I suspect these four missing features are not very hard to -implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to -do this in Debian we would have a source.</p> - -<ol> - -<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there -are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar -indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade -tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents -through the process over the phone. If a kernel reboot is required, -this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last -time I checked, nothing with the same features was working in KDE in -Debian.</li> - -<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser -plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not -currently have a handler for, it will ask the user if the system -should search for a package that would add support for this MIME type, -and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages -advertising the MIME type in their control file (visible in the -Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, -it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime -type. If the package require the user to accept some non-free -license, this is explained to the user. The entire process make it -more clear to the user why something do not work in the browser, and -make the chances higher for the user to blame the web page authors and -not the browser for any missing features.</li> - -<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format -handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec -it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system -should search for a package that would add support for it. This -happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection -and installation procedure is very similar to the Firefox browser -plugin handling. This is as far as I know implemented using a -gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to -the codecs that are present from the APT archives available, while -explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li> - -<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When -displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to -start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same -in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I -know Opera will show text files within the browser. I much prefer the -latter behaviour.</li> - -</ol> - -<p>There are other nice features as well, like the simplified suite -upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, -it do not matter much.</p> - -<p>I really hope we could get these features in place for the next -Debian release. It would require the coordinated effort of several -maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p> + Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 + <p>I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar +i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> +som arbeidet mot et lignende mål.</p> + +<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via +git</a>.</p> + +<p>På +<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en +test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.</p> - Skolelinux-intervju: Frode Jemtland - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html - Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200 - -<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte -personer er en tidligere styreleder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med -fra starten av -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et -driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange -kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi -har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som -helhet.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av -de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å -bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og -alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne -løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent -plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye -tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som -kan mye om den grunnleggende plattformen.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks -nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen -kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen -utfordringer.</p> - -<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så -enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og -da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele -last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i -løsningen.</p> - -<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i -skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en -skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de -forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, -webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for -liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med -utfordringen. Problemet overlates til oss.</p> - -<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde -programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette -er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og -kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner -det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et -eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en -utfordring også for andre plattformer.</p> - -<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med -det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som -skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å -profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å -drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo -nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, -og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i -større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter -som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et -stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har -man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få -gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på -banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det -har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge -monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre -myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg -også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene -SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri -programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi -skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, -Kontact, Kopete, Amarok, -<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash, -rsync, backuppc m.m.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p> - -<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder -ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de -ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system -som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne -forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og -effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p> - -<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri -programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite -forståelse blant de ansatte i skolen.</p> - -<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene -må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter -skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år -siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har -stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som -etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de -prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet -i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo -også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine -lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres -produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske -argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over -sidelinjen.</p> + RAND terms - non-reasonable and discriminatory + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 + <p>Here in Norway, the +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind +a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of +standards</a> that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.</p> + +<p>But recently, some standards with RAND +(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable +And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.</p> + +<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.</p> + +<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: +Not So Reasonable?</a>).</p> + +<p>Update 2012-04-21: Just came across a +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog +post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the +hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.</p> - Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html - Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200 - -<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A> -site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because -I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 -years) because it is the latest stable Debian release which should get -security support for a few years.</p> - -<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules -that are missing in Debian at the moment. It would be great if these -modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up -their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone -in their own country using only Debian packages. The list of modules -missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group -will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, -Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, -Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, -Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, -URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet -easier in the future.</p> - -<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules -installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' -and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me -with the responsibility of tracking security problems, which I really -do not have time for.</p> + Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 + <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en +hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> + +<p><blockquote> + +<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> + +<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:</p> + +<ul> +<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> +<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> +</ul> + +<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.</p> + +<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.</p> + +<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.</p> + +<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> +til DUO...</p> +