<channel>
<title>Petter Reinholdtsen - Entries from March 2009</title>
<description>Entries from March 2009</description>
- <link>../../../</link>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<item>
- <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
- <link>../../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
- <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
-tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
-2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
-å dømme blir det disse 9:</p>
+ <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
+very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
+simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
+open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
+Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
+thus one want to make it easy to change application and vendor, while
+avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
+application.</p>
-<ul>
+<p>This approach make it possible to replace the client applications
+independently of the server applications. One can even allow users to
+use several different applications as long as they handle the selected
+protocol and format. In the normal case, only one client application
+is recommended and users only get help if they choose to use this
+application, but those that want to deviate from the easy path are not
+blocked from doing so.</p>
-<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
- Jon "maddog" Hall</li>
-<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
-<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
- technology used" med Andy Allan </li>
-<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
-<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
-<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
-<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
- source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
- JavaBin-miljøet</li>
-<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
-<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
- Trachtenberg</li>
+<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
+users to replace their applications, and thus allow us to select the
+best server implementation at any moment, when scale and resouce
+requirements change.</p>
-</ul>
+<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
+open formats, but I would never recommend standardizing on a single
+application that do not use open network protocol or open formats.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
+Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
+desktop, and looked into the dynamic service location protocol
+implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
+30 people participated, and I believe it was a great environment to
+get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
+development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
+also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
+his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
+agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
+standalone application it would be great for Debian Edu. We also
+tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
+proved to be too hard for us. The application seem to need more work
+before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
+now. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
+optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
+LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
+some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
+specification handle the content of a lot of system databases, but do
+not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
-<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
-forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
-flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
-stort.</p>
+<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
+we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
+filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
+and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
+but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
+object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
+objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
+DNS information and another with DHCP information. The schemas
+provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
+object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
+netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
+It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
+specifications to cleam up this mess.</p>
+
+<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
+the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
+(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
+It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
+
+<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
+computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
+
+<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
+in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
+new IETF work group?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
- <link>../../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
-bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
-gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
-blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
-glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
-Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
-på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
-i denne sammenhengen.</p>
+ <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Vitenskapens dogmer...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
+samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
+evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
+vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
+forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
+observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
+vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
+antagelsene som legges til grunn.</p>
+
+<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
+verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
+en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
+jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
+f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
+jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
+etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
+middelalderen.</p>
+
+<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
+overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
+virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
+sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
+skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
+på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
+ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
+i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
+lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
+denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
+eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
+Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
+kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
+har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
+dag.</p>
+
+<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
+å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
+(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
+gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
+forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
+er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
+motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
+noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
+er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
+å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
+måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
+virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
+eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
+hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
+vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
+observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
+og matematikk.</p>
+
+<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
+til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
+forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
+vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
+eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
+matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
+disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
+for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
+fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
+skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
+Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
+gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
+velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
+virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
+England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
+skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
+z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
+skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
+z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
+reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
+testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
+fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
+å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
+ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
+å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
+har nok kraft til å få hele akslingen til å
+rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
+annet problem med monteringen så langt. Under testingen
+begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
+reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
+å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
+muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
+finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
+må strammes skikkelig til før første
+utskrift.</p>
+
+<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
+egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
+limingen, som
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
+på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
+elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
+Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
+fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
+hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
+limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Avisene i endring</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg kom over bloggposten
+"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
+and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
+skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
+forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
+eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
+fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
+Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
+
+<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
+Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
+ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
+oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
+vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
+lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
+ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
+interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
+domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
+tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
+ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
+domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
+rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
+publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
+
+<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
+eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
+kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
+Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
+publisert offentlig på web.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
+i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
+montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
+til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
+der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
+antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
+en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
+få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
+Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
+er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
+delen jeg mangler på denne.</p>
+
+<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
+min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
+enn meg. Jeg fikk i dag testet
+<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
+motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
+med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
+fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
+beskrevet på
+<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
+om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
+Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
+Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
+vha. et Google-søk
+<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
+meg</A> om at en nedgradering
+til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
+0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
+snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
+reprap-en kvikner til.</p>
</description>
</item>
<item>
<title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
- <link>../../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
<pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går
+ <description><p>I går
<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
NUUGs videogruppe
<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
-konpsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
+konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
+bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
+gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
+blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
+glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
+Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
+på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
+i denne sammenhengen.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
+tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
+2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
+å dømme blir det disse 9:</p>
+
+<ul>
+
+<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
+ Jon "maddog" Hall</li>
+<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
+<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
+ technology used" med Andy Allan </li>
+<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
+<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
+<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
+<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
+ source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
+ JavaBin-miljøet</li>
+<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
+<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
+ Trachtenberg</li>
+
+</ul>
+
+<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
+forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
+flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
+stort.</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff