X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/470d7a11c540442ccefe8f6403bec0f9b941daf6..d5419a21235ed29b12c81efeac4ade8ec1cc1a98:/blog/archive/2009/03/03.rss diff --git a/blog/archive/2009/03/03.rss b/blog/archive/2009/03/03.rss index 3a63cacdf6..bce29aac91 100644 --- a/blog/archive/2009/03/03.rss +++ b/blog/archive/2009/03/03.rss @@ -3,71 +3,417 @@ Petter Reinholdtsen - Entries from March 2009 Entries from March 2009 - ../../../ + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ - Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig - ../../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html - ../../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html - Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100 - -<p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det -tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open -2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt -å dømme blir det disse 9:</p> + Standardize on protocols and formats, not vendors and applications + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html + Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.</p> -<ul> +<p>This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.</p> -<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med - Jon "maddog" Hall</li> -<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li> -<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the - technology used" med Andy Allan </li> -<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li> -<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li> -<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li> -<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open - source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra - JavaBin-miljøet</li> -<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li> -<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch - Trachtenberg</li> +<p>It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.</p> -</ul> +<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.</p> + + + + + Returning from Skolelinux developer gathering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html + Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 + <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)</p> + + + + + Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html + Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 + <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> -<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer -forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program -flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall -stort.</p> +<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.</p> + +<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> + +<p>I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.</p> + +<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?</p> - Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass - ../../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html - ../../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html - Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100 - -<p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å -bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som -gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen -blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative -Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig -glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til -Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart -på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak -i denne sammenhengen.</p> + Hva er egentlig en åpen standard? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html + Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> + +<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.</p> + +<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> + +<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.</p> + +<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> + +<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> + + + + + Vitenskapens dogmer... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html + Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 + <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, +samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til +evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at +vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan +forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant +observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for +vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende +antagelsene som legges til grunn.</p> + +<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, +verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at +en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på +jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da +f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på +jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg +etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter +middelalderen.</p> + +<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt +overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere +virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et +sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å +skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler +på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet +ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den +i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså +lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke +denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker +eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. +Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så +kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som +har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i +dag.</p> + +<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig +å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene +(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er +gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten +forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det +er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å +motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer +noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe +er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant +å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange +måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en +virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den +eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om +hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for +vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi +observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk +og matematikk.</p> + +<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand +til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske +forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som +vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer +eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og +matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> + + + + + Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html + Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 + <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.</p> + +<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet +på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p> + + + + + Avisene i endring + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html + Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100 + <p>Jeg kom over bloggposten +"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers +and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som +skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende +forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger +eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p> + + + + + En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler + http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html + Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100 + <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen +fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. +Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p> + +<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? +Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en +ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens +oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det +vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan +lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i +ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så +interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer +domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er +tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det +ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk +domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i +rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke +publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p> + +<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet +eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er +kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. +Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært +publisert offentlig på web.</p> + + + + + Testing av reprap-elektronikken igang + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html + Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100 + <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og +i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig +montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut +til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, +der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser +antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i +en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å +få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. +Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og +er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den +delen jeg mangler på denne.</p> + +<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av +min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding +enn meg. Jeg fikk i dag testet +<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper +motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem +med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å +fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som +beskrevet på +<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene +om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med +Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på +Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant +vha. et Google-søk +<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset +meg</A> om at en nedgradering +til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon +0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen +snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om +reprap-en kvikner til.</p> Frikanalen og jul i studentrådet - ../../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html - ../../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100 - -<p>I går + <p>I går <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a> NUUGs videogruppe <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med @@ -85,7 +431,7 @@ helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over -konpsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p> +konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p> <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye @@ -109,5 +455,58 @@ NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p> + + Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html + Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100 + <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å +bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som +gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen +blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig +glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til +Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart +på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak +i denne sammenhengen.</p> + + + + + Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html + Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100 + <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det +tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open +2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt +å dømme blir det disse 9:</p> + +<ul> + +<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med + Jon "maddog" Hall</li> +<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li> +<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the + technology used" med Andy Allan </li> +<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li> +<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li> +<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li> +<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open + source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra + JavaBin-miljøet</li> +<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li> +<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch + Trachtenberg</li> + +</ul> + +<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer +forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program +flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall +stort.</p> + + +