+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
+ <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
+ <div class="body">
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+
+<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
+om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
+
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
+sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
<div class="date">2009-03-27 11:30</div>
- Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a></div>
- <div class="date">2009-02-20 08:50</div>
- <div class="body">
-<p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
-in our computing center. This give us a challenge in tracking the
-location and cabling of the computers, when they are added, moved and
-removed. Some times the location register is not updated when a
-computer is inserted or moved and we then have to search the room for
-the "missing" computer.</p>
-
-<p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
-<a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
-code blocks as defined in the
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
-Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
-digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
-codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
-allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
-with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
-writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
-but this was the first time I found a tool to read these bar
-codes.</p>
-
-<p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
-machines in our computing center. If both racks and computers are
-tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
-computers to detect the rack location of any computer in that rack.
-If we do this regularly for the entire room, we will find all
-locations, and can detect movements and removals.</p>
-
-<p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
-random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
-took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
-these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
-fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
-side, all tags in the image could be read. Because of limited space
-between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
-rack, but could without problem read all tags from a picture covering
-about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
-to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
-
-<p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
-at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
-easier automatic tracking of computers.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-<li><a href="archive/2009/03/">March (8)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/03/">March (9)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
- <li><a href="tags/norsk">norsk (30)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (31)</a></li>
- <li><a href="tags/nuug">nuug (26)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (27)</a></li>
<li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
<li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/standard">standard (1)</a></li>
+
<li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff