Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 3a2dfb37d59716e64b0f820dda66a8aa1b4a1769..d988a74efdb88814ffcda46b9fe96032f8eb9325 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,41 @@
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link></link>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
+               <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; at
+&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
+og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
+digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
+øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
+1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
+Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er
+beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
+siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
+disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
+dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
+Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
+&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
+melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
+fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
+vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
+etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
+på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
+sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
+fortløpende.&lt;/p&gt;
+
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
                <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
        <item>
                <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
                <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>


@@ -394,82 +429,5 @@ av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>Vitenskapens dogmer...</title>
-               <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
-observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
-vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
-skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>