X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/19a12e3419210cff14cb7265180fd3054d98e354..4cd50f5fccbc8c7d55717fa13ef24237c126e109:/blog/index.rss?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 3a2dfb37d5..d988a74efd 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,41 @@ + + Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 + +<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten +melder</a> at +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket +og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres +digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 +øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, +1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at +Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er +beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år +siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at +disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra +dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke +Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En +melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det +fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> + +<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som +vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker +etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende +på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> + +<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av +sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri +fortløpende.</p> + + + + Korrupsjon på høyeste nivå? Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html @@ -394,82 +429,5 @@ av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> - - Vitenskapens dogmer... - Vitenskapens_dogmer___.html - Vitenskapens_dogmer___.html - Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 - -<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.</p> - -<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.</p> - -<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.</p> - -<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.</p> - -<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> - - -