<link></link>
<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+ <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Via Slashdot fant jeg en
+<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+ <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+ <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV. Foredraget om
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
+Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.</p>
+
+<p>NUUG har vært involvert i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.</p>
+
+<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</title>
+ <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Dagens
+<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.</p>
+
+<p>I går publiserte Ivan Sanchez
+<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
+
+<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
+
+<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+ <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Det er svært gledelig å se at
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
+opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
+er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
+å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
+Polen.</p>
+
+<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.</p>
+
+<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+ <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Under helgens utviklersamling i
+<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
+inn</a>. Formålet lyder:</p>
+
+<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.</blockquote>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+ <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Min hovedbankforbindelse,
+<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.</p>
+
+<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.</p>
+
+
+<p>I postbankens
+<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
+for BankID</a> står følgende:</p>
+
+<blockquote>
+ <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
+
+ <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+ avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+ identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+ meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+ elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+ tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+ har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
+</blockquote>
+
+<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.</p>
+
+<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.</p>
+
+<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
+og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.</p>
+
+<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
+href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+ <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
+
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur". Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
+
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall? De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
<link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
- <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
-and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
-OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
-'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
-</table>
-
-<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
-got these numbers:</p>
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
-</table>
-
-<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
-
-<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
-on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
-they are conduced in another country. Because of this, I did the same
-search from a machine in California, USA, a few minutes after the
-search done from a machine here in Norway.</p>
-
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
-</table>
-
-<p>And with 'site:no':
-
-<table>
-<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
-<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
-<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
-<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
-</table>
-
-<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
-numbers.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
- <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
- <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
- <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>According to <a
-href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
-blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
-29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
-defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
-Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
-can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
-and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
-close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
-involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
-Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
-
-<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
-with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
-seminar this autumn.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
- <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
-and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
-have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
-conclude work me and others have been doing for the last three days.
-It feels great to see this finally part of the default Debian
-installation. Now we just need to weed out the last few problems that
-are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
-
-<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
-fixing the more fundamental problem of handing the event based
-non-predictable kernel in the early boot.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Taking over sysvinit development</title>
- <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
- <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>After several years of frustration with the lack of activity from
-the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
-take over the package and become the new upstream. The number of
-patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
-lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
-the package up to date.</p>
-
-<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
-and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
-a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
-and Fedora), based on the patches currently in use in these
-distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
-the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
-new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
-upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
-development there. The project is registered and currently waiting
-for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
-approved, we will import the old versions from svn and continue
-working on the future release.</p>
-
-<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
-distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
- <link>Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
- <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
-den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
-for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
-wiki, direkte tilgjengelig via "<a
-href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
-v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
-href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
-for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
-UTKAST</a>".</p>
-
-<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
-høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
-forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
-programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
-royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
-FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
-standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
-høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
-Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
-politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
- <link>Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
- <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg ble glad da regjeringen
-<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
-versjon 2 av
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
-referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
-faktisk var vedtatt etter
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
-De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
-alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
-noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
-spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
-royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
-for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
-Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
-fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
-betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
-de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
-Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
-royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
-lyden.</p>
-
-<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
-at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
-være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
-all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
-likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
-mot dette i
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
-høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
- <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
- <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
-sin høringsuttalelse</a> til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
-til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
-de av seg følgende FUD-perle:</p>
-
-<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
- spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
- ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
- standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
- innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
- Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
- hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
- spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
- standarder."</blockquote></p>
-
-<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
-standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
-IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
-IETF står bak. Ogg er spesifisert i
-<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
-tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
-<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
-
-under standardisering via IETF, med
-<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
-utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
-skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
-bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
-jeg ikke finner tegn til at <a
-href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
-tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
-standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
-og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
-bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
-til FLAC.</p>
-
-<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
-spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
-misvisende påstander etter i sømmene.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian boots quicker and quicker</title>
- <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
- <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
-people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
-could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu
-funded
-<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
-gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future
-of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
-issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
-asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and
-upstart might be a good way forward. Time will show.</p>
-
-<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
-process in Debian. All of these should be applied to get a quick
-boot:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Use dash as /bin/sh.</li>
-
-<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
- clock is in UTC.</li>
-
-<li>Install and activate the insserv package to enable
- <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
- based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
-
-</ul>
-
-These points are based on the Google summer of code work done by
-<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
-Villegas</a>.
-
-<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
-unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds
-from the boot sequence. It depend on very correct dependency
-declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
-where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
-using this.</p>
-
-<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
-introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
-startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently
-from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
-possible to run a of them in the same process. A quick way to test
-this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
-insserv'. Will need to test if that work. :)</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff