X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/0d4fd9524ea3f06b35ed2176f40bdd58a6187649..4dbe8c5827b7c1bcea5ec4a00cec4bc94587feaa:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 73e7f1e729..d8d7d65114 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,308 @@ + + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 + +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> + + + + + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 + +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p> + + + + + Første NUUG-fordrag sendt på TV + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100 + +<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på +TV. Foredraget om +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen +Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som +var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan +teksting av video skulle gjøres.</p> + +<p>NUUG har vært involvert i +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å +forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget +er en sped start på det vi har planlagt.</p> + +<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt +bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å +ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, +19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se +meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p> + + + + + Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100 + +<p>Dagens +<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a> +er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til +en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av +kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset +oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og +interesse.</p> + +<p>I går publiserte Ivan Sanchez +<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a> +som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart +eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier +enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun +fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på +toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt +jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene +ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om +ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p> + +<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra +kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger +og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil +nok fortsette å bruke data fra +<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg +har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de +underliggende dataene som jeg ønsker.</p> + +<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a> +tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten +er ubrukelig til dette.</p> + + + + + Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html + Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100 + +<p>Det er svært gledelig å se at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten +fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av +opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne +er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir +behandlet, som har +<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet +å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i +Polen.</p> + +<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort +kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. +Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager +en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, +det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten +eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å +tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en +katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. +De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis +en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som +publiserer, ikke noen andre.</p> + +<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som +publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p> + + + + + Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html + Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100 + +<p>Under helgens utviklersamling i +<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig +satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert +medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på +skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå +memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle +medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å +registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du +hjertelig velkommen til +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg +inn</a>. Formålet lyder:</p> + +<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk +av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av +2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og +GNU.</blockquote> + + + + + Jeg vil ikke ha BankID + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html + Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100 + +<p>Min hovedbankforbindelse, +<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.</p> + +<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.</p> + + +<p>I postbankens +<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår +for BankID</a> står følgende:</p> + +<blockquote> + <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p> + + <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p> +</blockquote> + +<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.</p> + +<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.</p> + +<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av +sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt +dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er +fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a> +og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er +dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg +vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil +gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.</p> + +<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a +href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :( + + + + + Internet-sensur skal i retten på mandag + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html + Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200 + +<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a> +melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere +hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The +Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se +resultatet fra den rettsaken.</p> + +<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato +Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig +utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles +sensur". Jeg tok en titt på +<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>, +som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. +Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp +av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed +virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for +tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er +korrekt sitert.</p> + +<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og +etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen +ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det +musikkbransjenes egne tall? De har +<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo +demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig +bruk av musikk.</p> + + + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html @@ -95,310 +397,5 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p> - - Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF) - Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html - Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html - Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200 - -<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF -and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA -OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using -'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P> - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr> -</table> - -<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and -got these numbers:</p> - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr> -</table> - -<p>I wonder how these numbers change over time.</p> - -<p>I am aware of Google returning different results and numbers based -on where the search is done, so I guess these numbers will differ if -they are conduced in another country. Because of this, I did the same -search from a machine in California, USA, a few minutes after the -search done from a machine here in Norway.</p> - - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr> -</table> - -<p>And with 'site:no': - -<table> -<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr> -<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr> -<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr> -<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr> -</table> - -<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these -numbers.</p> - - - - - ISO still hope to fix OOXML - ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html - ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html - Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200 - -<p>According to <a -href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a -blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO -29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the -defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. -Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML -can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, -and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere -close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee -involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with -Standard Norway and ISO in how they handled it.</p> - -<p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification -with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF -seminar this autumn.</p> - - - - - Debian has switched to dependency based boot sequencing - Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html - Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html - Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200 - -<p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, -and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable -have been migrated to using dependency based boot sequencing. This -conclude work me and others have been doing for the last three days. -It feels great to see this finally part of the default Debian -installation. Now we just need to weed out the last few problems that -are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p> - -<p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and -fixing the more fundamental problem of handing the event based -non-predictable kernel in the early boot.</p> - - - - - Taking over sysvinit development - Taking_over_sysvinit_development.html - Taking_over_sysvinit_development.html - Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200 - -<p>After several years of frustration with the lack of activity from -the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to -take over the package and become the new upstream. The number of -patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the -lack of synchronization between the distribution made it hard to keep -the package up to date.</p> - -<p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, -and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made -a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe -and Fedora), based on the patches currently in use in these -distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as -the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the -new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new -upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue -development there. The project is registered and currently waiting -for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is -approved, we will import the old versions from svn and continue -working on the future release.</p> - -<p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved -distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p> - - - - - Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2 - Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html - Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html - Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200 - -<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som -den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem -for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs -wiki, direkte tilgjengelig via "<a -href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen -v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a -href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog -for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - -UTKAST</a>".</p> - -<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra -høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at -forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri -programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at -royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at -FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt -standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i -høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra -Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra -politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p> - - - - - Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2 - Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html - Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html - Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200 - -<p>Jeg ble glad da regjeringen -<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a> -versjon 2 av -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens -referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som -faktisk var vedtatt etter -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>. -De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at -alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men -noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte -spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt -royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 -for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg -Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd -fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der -betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for -de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler -Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til -royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og -lyden.</p> - -<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om -at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle -være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet -all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå -likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte -mot dette i -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin -høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p> - - - - - Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html - Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200 - -<p>I -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft -sin høringsuttalelse</a> til -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag -til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer -de av seg følgende FUD-perle:</p> - -<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske - spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en - ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente - standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt - innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. - Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme - hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse - spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne - standarder."</blockquote></p> - -<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente -standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, -IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som -IETF står bak. Ogg er spesifisert i -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten -tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er -<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er - -under standardisering via IETF, med -<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste -utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke -skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er -bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da -jeg ikke finner tegn til at <a -href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen -tilgjengelig på web</a> er på tur via noen -standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora -og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke -bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite -til FLAC.</p> - -<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, -spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå -misvisende påstander etter i sømmene.</p> - - - - - Debian boots quicker and quicker - Debian_boots_quicker_and_quicker.html - Debian_boots_quicker_and_quicker.html - Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200 - -<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the -people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we -could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu -funded -<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer -gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future -of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot -issues introduced by the Linux kernel becoming more and more -asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and -upstart might be a good way forward. Time will show.</p> - -<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot -process in Debian. All of these should be applied to get a quick -boot:</p> - -<ul> - -<li>Use dash as /bin/sh.</li> - -<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware - clock is in UTC.</li> - -<li>Install and activate the insserv package to enable - <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency - based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li> - -</ul> - -These points are based on the Google summer of code work done by -<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos -Villegas</a>. - -<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to -unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds -from the boot sequence. It depend on very correct dependency -declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases -where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start -using this.</p> - -<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was -introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the -startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently -from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be -possible to run a of them in the same process. A quick way to test -this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; -insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - - -