<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
+planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
+og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
+et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
+Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
+samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
+er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
+
+<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
+gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
+etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
+<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
+innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
+
+<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
+likegodt
+<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
+tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
+mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
+negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
+
+<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
+treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
+sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
+mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
+høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
+lommen.</p>
+
+<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
+deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
+
+<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
+mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
+han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
+tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
+
+<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
+myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
+kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
+noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
+noe galt.</p>
+
+<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
+sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
+som følger etter og overvåker oss.</p>
+
+<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
+forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
+eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
+overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
+som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
+hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
+du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
+samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
+smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
+
+<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
+selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
+samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
+si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
+i disse dager.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
+er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
+ DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
+ jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
+ innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
+ formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
+ enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
+ uten offentlige debatt.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
+ DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
+ Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
+ datalagringsarkiv.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
+ er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
+ forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
+ kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
+ datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
+
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
+ avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
+ Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
+ datalagringsdirektivet.</li>
+
+<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
+ personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
+ forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
+ personvernet.</li>
+
+<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
+ mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+ hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
+ innføre datalagringdirektivet.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
+ Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
+ som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
+ til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
+ motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
+ snakkes om konsekvensen.
+
+</ul></p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog
+posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
+update in English.</p>
+
+<p>The kids still keep me too busy to get much free software work
+done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
+of the British service
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running,
+and it has been running for a month now. The entire project has been
+organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
+to fund the development work. In January I drafted a contract with
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop,
+and in February the development took place. Most of it involved
+converting the source to use GPS coordinates instead of British
+easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
+running in any country by now. The Norwegian
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map
+source and the source for administrative borders in Norway, and
+support for this had to be added/fixed.</p>
+
+<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
+polishing the system before we announced it March 7th. The system is
+running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
+problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
+and iPhone versions making it even easier to report problems with the
+public infrastructure.</p>
+
+<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without
+such service?</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
situasjon.</li>
+<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
+ å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
+ forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
+ demokratiet.</li>
+
</ul>
<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
-
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
-
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
- <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
-
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff