X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/097c1a3adbaeb00c2da824d6294c2c631818210e..37fa933d1340e6ebbd87c4edb1386849ee705551:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 9cb0ba4ff9..cbc2173627 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,168 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200 + +<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter +planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- +og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør +et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. +Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, +samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg +er bekymret hvor vi går etter dette.</p> + +<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer +gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv +etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar +<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at +innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p> + +<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer +likegodt +<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en +tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p> + +<p><blockquote> + +<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av +mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe +negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p> + +<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra +treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, +sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, +mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den +høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i +lommen.</p> + +<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter +deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p> + +<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere +mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det +han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant +tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p> + +<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i +myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig +kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort +noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre +noe galt.</p> + +<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står +sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn +som følger etter og overvåker oss.</p> + +<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten +forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede +eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som +overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot +som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske +hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem +du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det +samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en +smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p> + +<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er +selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med +samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal +si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre +i disse dager.</p> +</blockquote></p> + +<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her +er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">- + DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der + jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å + innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at + formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved + enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille + uten offentlige debatt.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper + DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at + Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle + datalagringsarkiv.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik + er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som + forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med + kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis + datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter + avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon + Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som + datalagringsdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke + personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk + forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer + personvernet.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best + mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å + innføre datalagringdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">- + Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre + som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt + til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er + motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo + snakkes om konsekvensen. + +</ul></p> + + + + + A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 + +<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog +posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short +update in English.</p> + +<p>The kids still keep me too busy to get much free software work +done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port +of the British service +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, +and it has been running for a month now. The entire project has been +organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors +to fund the development work. In January I drafted a contract with +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, +and in February the development took place. Most of it involved +converting the source to use GPS coordinates instead of British +easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get +running in any country by now. The Norwegian +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map +source and the source for administrative borders in Norway, and +support for this had to be added/fixed.</p> + +<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend +polishing the system before we announced it March 7th. The system is +running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 +problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android +and iPhone versions making it even easier to report problems with the +public infrastructure.</p> + +<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without +such service?</p> + + + Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html @@ -55,6 +217,11 @@ om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere situasjon.</li> +<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet + å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som + forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på + demokratiet.</li> + </ul> <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer @@ -579,141 +746,6 @@ av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.</p> - - - - - Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 - -<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.</p> - -<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i -dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe -stemmer.</p - -<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.<p> - -<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i -går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG -Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo -Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å -ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg -var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus -(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og -prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget -det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare -på.</p> - -<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap -deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til -hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer -inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden -operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å -dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden -rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, -dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den -forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra -samhandling på tvers av grenser.</p> - -<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker -på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg -kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en -community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert -community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å -påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i -programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe -som burde fokuseres mer på.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>De største ulempene er:</p> - -<ul> -<li>Mangel på kompetanse</li> -<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT - avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for - terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> -</ul> - -<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av -problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må -IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det -hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og -løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig -måte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I -dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene -som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er -dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av -programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan -løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er -opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>