<link></link>
<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
+ <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>There are two software projects that have had huge influence on the
+quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
+do not yet know them.</p>
+
+<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
+tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
+It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
+and it will report any problems on stdout. It is even better if the
+program include debug information. With debug information, it is able
+to report the source file name and line number where the problem
+occurs. It can report things like 'reading past memory block in file
+X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
+'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it
+trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
+reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
+
+<p>The second one is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
+a source code checker. It is able to process the source of a program
+and find problems in the logic without running the program. It
+started out as the Stanford Checker and became well known when it was
+used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
+and the company behind it is running
+<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
+free software community, where a lot of free software projects get
+their source checked for free. Several thousand defects have been
+found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file
+X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
+Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the
+community service project have managed to get rid of a lot of
+reliability problems thanks to Coverity.</p>
+
+<p>I believe tools like this, that are able to automatically find
+errors in the source, are vital to improve the quality of software and
+make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
+surrounded by today.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>No patch is not better than a useless patch</title>
+ <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Julien Blache
+<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
+patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
+patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
+prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
+time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
+properties.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
+ <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
+<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
+øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
+fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
+bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
+ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
+ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
+mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
+folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
+rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
+urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
+mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
+mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
+med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
+I dag er den 70 år.</p>
+
+<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
+musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
+uten musikk med bruksbegresninger.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
+ <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
+synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
+økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
+ting fra noen år tilbake.</p>
+
+<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
+at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
+USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
+rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
+Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
+men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
+Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
+Norge AS</a> og
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
+A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
+
+<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
+S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
+Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
+å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
+sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
+<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
+om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
+ <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
+ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
+langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
+urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
+kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
+Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
+
+<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
+selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
+informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
+ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
+fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
+mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
+regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
+mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
+fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
+regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
+fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
+Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
+som kunde.</p>
+
+<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
+eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
+slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
+eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
+elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
+måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
+liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
+ <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
+melder</a> at
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
+og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
+digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
+øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
+1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
+Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
+beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
+siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
+disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
+dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
+Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
+melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
+fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
+
+<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
+vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
+etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
+på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
+
+<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
+sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
+fortløpende.</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
+ <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
+avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
+pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
+ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
+<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
+Israelsfremmende lobbyorganisasjon
+<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
+stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
+Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
+vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
+avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
+viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
+i Bush-regjeringen. Les mer i
+<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
+kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
+Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
<link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Recording video from cron using VLC</title>
- <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
- <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
-run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
-task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
-of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
-vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
-searching the web for recipes and reading the documentation. The
-hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
-dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
-
-<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy</pre></blockquote>
-
-<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
-duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
-dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
-sure no X interface is needed.</p>
-
-<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
-and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
-the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
-<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
-
-<blockquote><pre>#!/bin/sh
-set -e
-URL="$1"
-SAVEFILE="$2"
-DURATION="$3"
-DISPLAY= vlc -q "$URL" \
- --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
- --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid</pre></blockquote>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
- <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
- <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.</p>
-
-<p>This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications. One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format. In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.</p>
-
-<p>It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.</p>
-
-<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
- <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
- <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
-Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
-desktop, and looked into the dynamic service location protocol
-implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
-30 people participated, and I believe it was a great environment to
-get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
-development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
-also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
-his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
-agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
-standalone application it would be great for Debian Edu. We also
-tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
-proved to be too hard for us. The application seem to need more work
-before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
-now. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
- <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
-optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
-LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
-some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
-specification handle the content of a lot of system databases, but do
-not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
-
-<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
-we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
-filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
-and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
-but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
-object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
-objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
-DNS information and another with DHCP information. The schemas
-provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
-object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
-netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
-It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
-specifications to cleam up this mess.</p>
-
-<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
-the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
-(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
-It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
-
-<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
-computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
-
-<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
-in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
-new IETF work group?</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
- <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
-
-<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.</p>
-
-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
-
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
-
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Vitenskapens dogmer...</title>
- <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
- <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
-observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
-vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.</p>
-
-<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.</p>
-
-<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.</p>
-
-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.</p>
-
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
- <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
- <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
- <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
-z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
-skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
-z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
-reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
-testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
-fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
-å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
-ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
-å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
-har nok kraft til å få hele akslingen til å
-rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
-annet problem med monteringen så langt. Under testingen
-begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
-reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
-å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
-muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
-finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
-må strammes skikkelig til før første
-utskrift.</p>
-
-<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
-egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
-limingen, som
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
-på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
-elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
-Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
-fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
-hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
-limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff