X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/024df7baf76947c9473f414ddafe8b655fa3e3db..c565d1bb5b96869a2a0dfa55a2895b8c13bbd6b8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index f7f813d0d8..72a53d841f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,226 @@ + + Two projects that have improved the quality of free software a lot + Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html + Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html + Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200 + +<p>There are two software projects that have had huge influence on the +quality of free software, and I wanted to mention both in case someone +do not yet know them.</p> + +<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a +tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. +It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', +and it will report any problems on stdout. It is even better if the +program include debug information. With debug information, it is able +to report the source file name and line number where the problem +occurs. It can report things like 'reading past memory block in file +X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and +'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it +trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have +reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. + +<p>The second one is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is +a source code checker. It is able to process the source of a program +and find problems in the logic without running the program. It +started out as the Stanford Checker and became well known when it was +used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool +and the company behind it is running +<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the +free software community, where a lot of free software projects get +their source checked for free. Several thousand defects have been +found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file +X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file +Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the +community service project have managed to get rid of a lot of +reliability problems thanks to Coverity.</p> + +<p>I believe tools like this, that are able to automatically find +errors in the source, are vital to improve the quality of software and +make sure we can get rid of the crashing and failing software we are +surrounded by today.</p> + + + + + No patch is not better than a useless patch + No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html + No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html + Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200 + +<p>Julien Blache +<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no +patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a +patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also +prove that the issue at hand is important enough for someone to spent +time on fixing it. No patch do not provide any of these positive +properties.</p> + + + + + EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk + EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html + EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html + Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200 + +<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt +<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å +øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane +fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten +bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at +ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens +ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor +mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av +folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under +rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer +urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og +mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor +mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes +med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. +I dag er den 70 år.</p> + +<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye +musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg +uten musikk med bruksbegresninger.</p> + + + + + Hvor flyter Microsofts penger? + Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html + Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html + Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200 + +<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er +synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i +økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en +ting fra noen år tilbake.</p> + +<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt +at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til +USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg +rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman +Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, +men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av +Microsoft som jeg kjenner til, dvs. +<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft +Norge AS</a> og +<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST, +A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p> + +<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain +S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av +Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart +å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem +sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er +<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon +om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p> + + + + + Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura + Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html + Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html + Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200 + +<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som +ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så +langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en +urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de +kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det +Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p> + +<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender +selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut +informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig +ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed +fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre +mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og +regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak +mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale +fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i +regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når +fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. +Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg +som kunde.</p> + +<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne +eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av +slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut +eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på +elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å +måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og +liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p> + + + + + Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html + Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 + +<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten +melder</a> at +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket +og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres +digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 +øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, +1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at +Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er +beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år +siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at +disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra +dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke +Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. +<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En +melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det +fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> + +<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som +vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker +etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende +på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> + +<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av +sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri +fortløpende.</p> + + + + + + Korrupsjon på høyeste nivå? + Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html + Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html + Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200 + +<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive +avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har +pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal +ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem +<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den +Israelsfremmende lobbyorganisasjon +<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble +stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet +Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha +vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs +avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en +viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå +i Bush-regjeringen. Les mer i +<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en +kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra +Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p> + + + Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html @@ -117,374 +337,5 @@ rettet mot seg.</p> - - Recording video from cron using VLC - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 - -<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:</p> - -<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg -SAVEFILE=rms.ogg -DISPLAY= vlc -q $URL \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy</pre></blockquote> - -<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.</p> - -<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> - -<blockquote><pre>#!/bin/sh -set -e -URL="$1" -SAVEFILE="$2" -DURATION="$3" -DISPLAY= vlc -q "$URL" \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & -pid=$! -sleep $DURATION -kill $pid -wait $pid</pre></blockquote> - - - - - Standardize on protocols and formats, not vendors and applications - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 - -<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.</p> - -<p>This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.</p> - -<p>It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.</p> - -<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.</p> - - - - - Returning from Skolelinux developer gathering - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 - -<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)</p> - - - - - Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 - -<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> - -<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.</p> - -<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> - -<p>I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.</p> - -<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?</p> - - - - - Hva er egentlig en åpen standard? - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 - -<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> - -<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.</p> - -<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> - -<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.</p> - -<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> - -<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> - - - - - Vitenskapens dogmer... - Vitenskapens_dogmer___.html - Vitenskapens_dogmer___.html - Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100 - -<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.</p> - -<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.</p> - -<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.</p> - -<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.</p> - -<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p> - - - - - Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html - Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100 - -<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.</p> - -<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet -på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p> - - -