blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
  24   <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
  27 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
  28 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
  29 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
  30 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
  31 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
  32 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
  33
  34 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
  35 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
  36 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
  37 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
  38 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
  39 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
  40
  41 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
  42 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
  43 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
  44 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
  45 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard
  46 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
  47 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
  48 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
  49
  50 <blockquote>
  51 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
  52
  53 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
  54 som følger:</p>
  55 <ul>
  56 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
  57 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
  58 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
  59 tid.</li>
  60 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
  61 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
  62 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
  63 å delta.</li>
  64 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
  65 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
  66 bruke den uten begresninger.</li>
  67 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
  68 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
  69 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
  70 </ul>
  71 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
  72 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
  73 produkter basert på standarden.</p>
  74 </blockquote>
  75
  76 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
  77 </div>
  78   <div class="tags">
  79
  80
  81
  82    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  83
  84   </div>
  85  </div>
  86  <div class="padding"></div>
  87
  88  <div class="entry">
  89   <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
  90   <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
  91   <div class="body">
  92 <p>Kom over
  93 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
  94 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
  95 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
  96 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
  97 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
  98 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
  99 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 100 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 101
 102 <p>Innlegget minner meg på
 103 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 104 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 105 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 106 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 107 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 108 og
 109 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 110 oppløsning.</p>
 111 </div>
 112   <div class="tags">
 113
 114
 115
 116    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 117
 118   </div>
 119  </div>
 120  <div class="padding"></div>
 121
 122  <div class="entry">
 123   <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
 124   <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
 125   <div class="body">
 126 <p>I går publiserte
 127 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 128 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 129 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 130 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 131 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 132 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 133 en titt på de andre statlige instansen også.</p>
 134
 135 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 136 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 137 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 138 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 139 </div>
 140   <div class="tags">
 141
 142
 143
 144    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 145
 146   </div>
 147  </div>
 148  <div class="padding"></div>
 149
 150  <div class="entry">
 151   <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
 152   <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
 153   <div class="body">
 154 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 155 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 156 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 157 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 158 var involvert i
 159 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 160 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 161 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 162 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 163 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 164 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 165 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 166 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 167 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 168 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 169 opphavsrettsloven.</p>
 170
 171 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 172 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 173 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 174 slike lesere.</p>
 175
 176 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 177 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 178 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 179 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 180 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 181 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 182 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 183 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 184 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 185 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 186 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 187 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 188 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 189
 190 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 191 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 192 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 193 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 194 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 195 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 196 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 197 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 198 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 199 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 200 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 201 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 202 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 203 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 204 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 205 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 206 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 207
 208 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 209 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 210 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 211 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 212 innholdet hvis de endres):</p>
 213
 214 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 215 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 216 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 217 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 218 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 219 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 220 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 221 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 222 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 223 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 224 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 225 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 226 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 227 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 228 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 229 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 230
 231 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 232 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 233 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 234 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 235 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 236 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 237 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 238 strid med kriteriene for Free Software
 239 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 240 av FSF</a>,
 241 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 242 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 243 publisert i
 244 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 245 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 246 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 247 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 248 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 249 og endrer på betingelsene.</p>
 250 </div>
 251   <div class="tags">
 252
 253
 254
 255    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 256
 257   </div>
 258  </div>
 259  <div class="padding"></div>
 260
 261  <div class="entry">
 262   <div class="title"><a href="When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a></div>
 263   <div class="date">2009-01-17 18:50</div>
 264   <div class="body">
 265 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
 266 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 267 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 268 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 269 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 270 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
 271 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 272 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 273 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 274 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 275 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 276 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
 277 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 278 finding the best options is a major challenge.</p>
 279
 280 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
 281 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
 282 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 283 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 284 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 285 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 286 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 287 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 288 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 289 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 290 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 291 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
 292 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 293 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 294 test version of Opera, and that future implementations of the
 295 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 296 playing when the download is done.</p>
 297
 298 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
 299 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
 300 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
 301 too.</p>
 302
 303 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 304 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 305 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 306 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
 307 </div>
 308   <div class="tags">
 309
 310
 311
 312    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 313
 314   </div>
 315  </div>
 316  <div class="padding"></div>
 317
 318  <div class="entry">
 319   <div class="title"><a href="Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a></div>
 320   <div class="date">2009-01-15 23:15</div>
 321   <div class="body">
 322 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 323 med en norsk utgave av
 324 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 325 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 326 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 327 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 328 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 329 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 330 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 331 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 332 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 333 til ny funksjonalitet.
 334 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 335 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 336 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 337 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 338 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 339 med dem.  Dette blir bra.</p>
 340 </div>
 341   <div class="tags">
 342
 343
 344
 345    Tags: <a href="tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 346
 347   </div>
 348  </div>
 349  <div class="padding"></div>
 350
 351  <div class="entry">
 352   <div class="title"><a href="Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a></div>
 353   <div class="date">2009-01-08 11:20</div>
 354   <div class="body">
 355 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 356 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 357 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 358 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 359 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 360 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 361 er skammelig.</p>
 362
 363 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 364 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 365 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 366 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 367 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 368 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 369 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 370 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 371 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 372 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 373 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 374 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 375 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 376 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 377
 378 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 379 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 380 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 381 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 382 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 383 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 384 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 385 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 386 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 387 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 388 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 389 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 390 motsatte er bevist.</p>
 391
 392 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 393 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 394 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 395 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 396 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 397 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 398 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 399 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 400 gangen.</p>
 401
 402 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 403 kontanter for noen dager siden.</p>
 404 </div>
 405   <div class="tags">
 406
 407
 408
 409    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 410
 411   </div>
 412  </div>
 413  <div class="padding"></div>
 414
 415  <div class="entry">
 416   <div class="title"><a href="Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a></div>
 417   <div class="date">2009-01-02 13:55</div>
 418   <div class="body">
 419 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 420 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 421 i dag.</p>
 422
 423 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 424 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 425 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 426 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 427 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 428 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 429 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 430 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 431 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 432 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 433 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 434
 435 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 436 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 437 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 438 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 439 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 440
 441 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 442 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 443 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 444 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 445 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 446 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 447 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 448 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 449 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 450 når rammen begynner å ta form.</p>
 451
 452 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 453 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 454 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 455 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 456 <a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider
 457 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 458 </div>
 459   <div class="tags">
 460
 461
 462
 463    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 464
 465   </div>
 466  </div>
 467  <div class="padding"></div>
 468
 469  <div class="entry">
 470   <div class="title"><a href="Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a></div>
 471   <div class="date">2008-12-28 15:40</div>
 472   <div class="body">
 473 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
 474 recording our montly presentation on video, and recently we have
 475 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
 476 directly with the video stream.  For this, we use the
 477 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
 478 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
 479 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
 480 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
 481 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
 482 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
 483 source, sink and mixer applications and
 484 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
 485 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
 486 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
 487 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
 488 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
 489 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
 490 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
 491 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
 492 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
 493
 494 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
 495 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
 496 larger stick as well.</p>
 497 </div>
 498   <div class="tags">
 499
 500
 501
 502    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 503
 504   </div>
 505  </div>
 506  <div class="padding"></div>
 507
 508  <div class="entry">
 509   <div class="title"><a href="Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a></div>
 510   <div class="date">2008-12-26 11:00</div>
 511   <div class="body">
 512 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
 513 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
 514 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
 515 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
 516 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
 517 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
 518 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
 519 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
 520 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
 521 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
 522 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
 523 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
 524 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
 525 Kleveland laget i sin tid.</p>
 526
 527 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
 528 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
 529 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
 530 og
 531 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
 532 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
 533 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
 534 stavekontrollen.</p>
 535 </div>
 536   <div class="tags">
 537
 538
 539
 540    Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 541
 542   </div>
 543  </div>
 544  <div class="padding"></div>
 545
 546  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 547
 548 <div id="sidebar">
 549
 550
 551
 552
 553
 554 <h2>Archive</h2>
 555 <ul>
 556
 557 <li>2009
 558 <ul>
 559
 560 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 561
 562 </ul></li>
 563
 564 <li>2008
 565 <ul>
 566
 567 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 568
 569 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 570
 571 </ul></li>
 572
 573 </ul>
 574
 575
 576
 577 <h2>Tags</h2>
 578 <ul>
 579
 580  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (6)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 583
 584  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 585
 586  <li><a href="tags/debian">debian (2)</a></li>
 587
 588  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (3)</a></li>
 589
 590  <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
 591
 592  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 593
 594  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 595
 596  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 597
 598  <li><a href="tags/norsk">norsk (16)</a></li>
 599
 600  <li><a href="tags/nuug">nuug (15)</a></li>
 601
 602  <li><a href="tags/personvern">personvern (1)</a></li>
 603
 604  <li><a href="tags/reprap">reprap (6)</a></li>
 605
 606  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 607
 608  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 609
 610  <li><a href="tags/video">video (2)</a></li>
 611
 612  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 613
 614 </ul>
 615
 616 </div>
 617
 618 <p style="text-align: right">
 619 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
 620 </p>
 621 </body>
 622 </html>