blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a></div>
  24   <div class="date">2009-04-12 10:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
  27 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
  28 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
  29 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
  30 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
  31 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
  32 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
  33 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
  34 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
  35 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
  36 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
  37
  38 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
  39 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
  40 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
  41 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
  42 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
  43 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
  44 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
  45 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
  46
  47 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
  48 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
  49 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
  50 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
  51 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
  52 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
  53 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
  54 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
  55 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
  56 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
  57 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
  58 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
  59 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
  60 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
  61 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
  62 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
  63 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
  64 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
  65 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
  66 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
  67 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
  68 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
  69 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
  70 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
  71 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
  72 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
  73 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
  74 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
  75 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
  76 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
  77 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
  78 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
  79 </div>
  80   <div class="tags">
  81
  82
  83
  84    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
  85
  86   </div>
  87  </div>
  88  <div class="padding"></div>
  89
  90  <div class="entry">
  91   <div class="title"><a href="Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a></div>
  92   <div class="date">2009-04-10 00:10</div>
  93   <div class="body">
  94 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
  95 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
  96 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
  97 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
  98 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
  99 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
 100 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
 101 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
 102 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
 103
 104 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
 105 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
 106 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
 107 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
 108 rettet mot seg.</p>
 109 </div>
 110   <div class="tags">
 111
 112
 113
 114    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 115
 116   </div>
 117  </div>
 118  <div class="padding"></div>
 119
 120  <div class="entry">
 121   <div class="title"><a href="Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a></div>
 122   <div class="date">2009-04-05 10:00</div>
 123   <div class="body">
 124 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
 125 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
 126 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
 127 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
 128 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
 129 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
 130 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
 131 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
 132
 133 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
 134 SAVEFILE=rms.ogg
 135 DISPLAY= vlc -q $URL \
 136   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
 137   --intf=dummy</pre></blockquote>
 138
 139 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
 140 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
 141 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
 142 sure no X interface is needed.</p>
 143
 144 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
 145 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
 146 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
 147 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
 148
 149 <blockquote><pre>#!/bin/sh
 150 set -e
 151 URL="$1"
 152 SAVEFILE="$2"
 153 DURATION="$3"
 154 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
 155   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
 156   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
 157 pid=$!
 158 sleep $DURATION
 159 kill $pid
 160 wait $pid</pre></blockquote>
 161 </div>
 162   <div class="tags">
 163
 164
 165
 166    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 167
 168   </div>
 169  </div>
 170  <div class="padding"></div>
 171
 172  <div class="entry">
 173   <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
 174   <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
 175   <div class="body">
 176 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 177 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 178 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 179 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 180 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 181 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 182 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 183 application.</p>
 184
 185 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 186 independently of the server applications.  One can even allow users to
 187 use several different applications as long as they handle the selected
 188 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 189 is recommended and users only get help if they choose to use this
 190 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 191 blocked from doing so.</p>
 192
 193 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 194 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 195 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 196 requirements change.</p>
 197
 198 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 199 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 200 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 201 </div>
 202   <div class="tags">
 203
 204
 205
 206    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 207
 208   </div>
 209  </div>
 210  <div class="padding"></div>
 211
 212  <div class="entry">
 213   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
 214   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
 215   <div class="body">
 216 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 217 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 218 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 219 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 220 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 221 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 222 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 223 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 224 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 225 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 226 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 227 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 228 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 229 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 230 now. :)</p>
 231 </div>
 232   <div class="tags">
 233
 234
 235
 236    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 237
 238   </div>
 239  </div>
 240  <div class="padding"></div>
 241
 242  <div class="entry">
 243   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
 244   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
 245   <div class="body">
 246 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 247 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 248 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 249 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 250 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 251 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 252
 253 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 254 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 255 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 256 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 257 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 258 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 259 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 260 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 261 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 262 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 263 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 264 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 265 specifications to cleam up this mess.</p>
 266
 267 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 268 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 269 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 270 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 271
 272 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 273 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 274
 275 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 276 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 277 new IETF work group?</p>
 278 </div>
 279   <div class="tags">
 280
 281
 282
 283    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 284
 285   </div>
 286  </div>
 287  <div class="padding"></div>
 288
 289  <div class="entry">
 290   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 291   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 292   <div class="body">
 293 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 294 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 295 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 296 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 297 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 298 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 299 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 300 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 301 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 302 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 303 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 304 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 305 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 306 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 307 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 308 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 309 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 310 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 311 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 312 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 313 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 314 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 315 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 316 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 317 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 318 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 319
 320 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 321 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 322 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 323 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 324 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 325 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 326 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 327 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 328 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 329 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 330 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 331 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 332 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 333 unngå dette dumme.</p>
 334
 335 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 336 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 337 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 338 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 339 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 340 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 341 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 342 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 343
 344 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 345 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 346 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 347 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 348 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 349 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 350 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 351 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 352 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 353 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 354 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 355 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 356 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 357 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 358 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 359 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 360 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 361 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 362 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 363 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 364 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 365 den måten.</p>
 366
 367 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 368 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 369 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 370 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 371 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 372 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 373 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 374 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 375 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 376 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 377 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 378 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 379 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 380 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 381
 382 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 383 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 384 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 385 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 386 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 387 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 388 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 389 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 390 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 391 </div>
 392   <div class="tags">
 393
 394
 395
 396    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 397
 398   </div>
 399  </div>
 400  <div class="padding"></div>
 401
 402  <div class="entry">
 403   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 404   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 405   <div class="body">
 406 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 407 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 408 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 409 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 410 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 411 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 412 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 413 antagelsene som legges til grunn.</p>
 414
 415 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 416 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 417 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 418 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 419 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 420 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 421 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 422 middelalderen.</p>
 423
 424 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 425 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 426 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 427 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 428 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 429 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 430 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 431 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 432 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 433 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 434 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 435 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 436 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 437 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 438 dag.</p>
 439
 440 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 441 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 442 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 443 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 444 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 445 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 446 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 447 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 448 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 449 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 450 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 451 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 452 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 453 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 454 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 455 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 456 og matematikk.</p>
 457
 458 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 459 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 460 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 461 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 462 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 463 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 464 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 465 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 466 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 467 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 468 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 469 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 470 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 471 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 472 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 473 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 474 </div>
 475   <div class="tags">
 476
 477
 478
 479    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 480
 481   </div>
 482  </div>
 483  <div class="padding"></div>
 484
 485  <div class="entry">
 486   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 487   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 488   <div class="body">
 489 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 490 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 491 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 492 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 493 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 494 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 495 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 496 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 497 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 498 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 499 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 500 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 501 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 502 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 503 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 504 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 505 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 506 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 507 må strammes skikkelig til før første
 508 utskrift.</p>
 509
 510 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 511 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 512 limingen, som
 513 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 514 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 515 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 516 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 517 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 518 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 519 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 520 </div>
 521   <div class="tags">
 522
 523
 524
 525    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 526
 527   </div>
 528  </div>
 529  <div class="padding"></div>
 530
 531  <div class="entry">
 532   <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
 533   <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
 534   <div class="body">
 535 <p>Jeg kom over bloggposten
 536 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 537 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 538 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 539 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 540 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 541 </div>
 542   <div class="tags">
 543
 544
 545
 546    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 547
 548   </div>
 549  </div>
 550  <div class="padding"></div>
 551
 552  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 553
 554 <div id="sidebar">
 555
 556
 557
 558
 559
 560 <h2>Archive</h2>
 561 <ul>
 562
 563 <li>2009
 564 <ul>
 565
 566 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 567
 568 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 569
 570 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 571
 572 <li><a href="archive/2009/04/">April (3)</a></li>
 573
 574 </ul></li>
 575
 576 <li>2008
 577 <ul>
 578
 579 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 580
 581 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 582
 583 </ul></li>
 584
 585 </ul>
 586
 587
 588
 589 <h2>Tags</h2>
 590 <ul>
 591
 592  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
 593
 594  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 595
 596  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 597
 598  <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
 599
 600  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 601
 602  <li><a href="tags/english">english (10)</a></li>
 603
 604  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 605
 606  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 607
 608  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 609
 610  <li><a href="tags/norsk">norsk (33)</a></li>
 611
 612  <li><a href="tags/nuug">nuug (33)</a></li>
 613
 614  <li><a href="tags/personvern">personvern (4)</a></li>
 615
 616  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 617
 618  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 619
 620  <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
 621
 622  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 623
 624  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 625
 626  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 627
 628  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 629
 630 </ul>
 631
 632 </div>
 633
 634 <p style="text-align: right">
 635 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 636 </p>
 637 </body>
 638 </html>