blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23 <<<<<<< index.html
  24   <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
  25   <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
  26   <div class="body">
  27 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
  28 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
  29 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
  30 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
  31 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
  32
  33 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
  34 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
  35 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
  36 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
  37
  38 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
  39 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
  40 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
  41 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
  42 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
  43 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
  44 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
  45 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
  46
  47 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
  48 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
  49 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
  50 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
  51 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
  52 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
  53 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
  54 ikke har sjøkart i båten.</p>
  55
  56 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
  57 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
  58 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
  59 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
  60 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
  61 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
  62 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
  63
  64 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
  65 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
  66 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
  67 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
  68 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
  69
  70 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
  71 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
  72 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
  73
  74 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
  75 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
  76 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
  77 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
  78 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
  79 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
  80 </div>
  81   <div class="tags">
  82
  83
  84
  85    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
  86
  87   </div>
  88  </div>
  89  <div class="padding"></div>
  90
  91  <div class="entry">
  92 =======
  93   <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
  94   <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
  95   <div class="body">
  96 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
  97 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
  98 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
  99 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
 100
 101 <table>
 102 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 103 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 104 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
 105 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
 106 </table>
 107
 108 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
 109 got these numbers:</p>
 110
 111 <table>
 112 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 113 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
 114 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
 115 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
 116 </table>
 117
 118 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
 119
 120 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
 121 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
 122 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
 123 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
 124 search done from a machine here in Norway.</p>
 125
 126
 127 <table>
 128 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 129 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 130 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
 131 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
 132 </table>
 133
 134 <p>And with 'site:no':
 135
 136 <table>
 137 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 138 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
 139 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
 140 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
 141 </table>
 142
 143 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
 144 numbers.</p>
 145 </div>
 146   <div class="tags">
 147
 148
 149
 150    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 151
 152   </div>
 153  </div>
 154  <div class="padding"></div>
 155
 156  <div class="entry">
 157 >>>>>>> 1.107
 158   <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
 159   <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
 160   <div class="body">
 161 <p>According to <a
 162 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
 163 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
 164 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
 165 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
 166 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
 167 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
 168 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
 169 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
 170 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
 171 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
 172
 173 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
 174 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
 175 seminar this autumn.</p>
 176 </div>
 177   <div class="tags">
 178
 179
 180
 181    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 182
 183   </div>
 184  </div>
 185  <div class="padding"></div>
 186
 187  <div class="entry">
 188   <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
 189   <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
 190   <div class="body">
 191 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
 192 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
 193 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
 194 conclude work me and others have been doing for the last three days.
 195 It feels great to see this finally part of the default Debian
 196 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
 197 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
 198
 199 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
 200 fixing the more fundamental problem of handing the event based
 201 non-predictable kernel in the early boot.</p>
 202 </div>
 203   <div class="tags">
 204
 205
 206
 207    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 208
 209   </div>
 210  </div>
 211  <div class="padding"></div>
 212
 213  <div class="entry">
 214   <div class="title"><a href="Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a></div>
 215   <div class="date">2009-07-22 23:00</div>
 216   <div class="body">
 217 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
 218 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
 219 take over the package and become the new upstream.  The number of
 220 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
 221 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
 222 the package up to date.</p>
 223
 224 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
 225 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
 226 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
 227 and Fedora), based on the patches currently in use in these
 228 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
 229 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
 230 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
 231 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
 232 development there.  The project is registered and currently waiting
 233 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
 234 approved, we will import the old versions from svn and continue
 235 working on the future release.</p>
 236
 237 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
 238 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
 239 </div>
 240   <div class="tags">
 241
 242
 243
 244    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 245
 246   </div>
 247  </div>
 248  <div class="padding"></div>
 249
 250  <div class="entry">
 251   <div class="title"><a href="Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a></div>
 252   <div class="date">2009-07-09 14:40</div>
 253   <div class="body">
 254 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
 255 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
 256 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
 257 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
 258 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
 259 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
 260 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
 261 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
 262 UTKAST</a>".</p>
 263
 264 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
 265 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
 266 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
 267 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
 268 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
 269 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
 270 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
 271 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
 272 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
 273 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
 274 </div>
 275   <div class="tags">
 276
 277
 278
 279    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 280
 281   </div>
 282  </div>
 283  <div class="padding"></div>
 284
 285  <div class="entry">
 286   <div class="title"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
 287   <div class="date">2009-07-06 21:00</div>
 288   <div class="body">
 289 <p>Jeg ble glad da regjeringen
 290 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
 291 versjon 2 av
 292 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
 293 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
 294 faktisk var vedtatt etter
 295 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
 296 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
 297 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
 298 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
 299 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
 300 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
 301 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
 302 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
 303 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
 304 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
 305 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
 306 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
 307 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
 308 lyden.</p>
 309
 310 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
 311 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
 312 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
 313 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
 314 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
 315 mot dette i
 316 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
 317 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
 318 </div>
 319   <div class="tags">
 320
 321
 322
 323    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 324
 325   </div>
 326  </div>
 327  <div class="padding"></div>
 328
 329  <div class="entry">
 330   <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
 331   <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
 332   <div class="body">
 333 <p>I
 334 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
 335 sin høringsuttalelse</a> til
 336 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
 337 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
 338 de av seg følgende FUD-perle:</p>
 339
 340 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
 341   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
 342   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
 343   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
 344   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
 345   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
 346   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
 347   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
 348   standarder."</blockquote></p>
 349
 350 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
 351 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
 352 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
 353 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
 354 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
 355 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
 356 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
 357
 358 under standardisering via IETF, med
 359 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
 360 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
 361 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
 362 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
 363 jeg ikke finner tegn til at <a
 364 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
 365 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
 366 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
 367 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
 368 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
 369 til FLAC.</p>
 370
 371 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
 372 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
 373 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
 374 </div>
 375   <div class="tags">
 376
 377
 378
 379    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 380
 381   </div>
 382  </div>
 383  <div class="padding"></div>
 384
 385  <div class="entry">
 386   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
 387   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
 388   <div class="body">
 389 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
 390 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
 391 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
 392 funded
 393 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
 394 gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
 395 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
 396 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
 397 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
 398 upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
 399
 400 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
 401 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
 402 boot:</p>
 403
 404 <ul>
 405
 406 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
 407
 408 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
 409    clock is in UTC.</li>
 410
 411 <li>Install and activate the insserv package to enable
 412    <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
 413    based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
 414
 415 </ul>
 416
 417 These points are based on the Google summer of code work done by
 418 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
 419 Villegas</a>.
 420
 421 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
 422 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
 423 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
 424 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
 425 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
 426 using this.</p>
 427
 428 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
 429 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
 430 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
 431 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
 432 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
 433 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
 434 insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
 435 </div>
 436   <div class="tags">
 437
 438
 439
 440    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 441
 442   </div>
 443  </div>
 444  <div class="padding"></div>
 445
 446  <div class="entry">
 447   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
 448   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
 449   <div class="body">
 450 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 451 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 452 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 453 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 454 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 455 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 456 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 457 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 458 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 459 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 460 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 461 stemmene har vært oppbevart.</p>
 462
 463 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 464 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 465 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 466 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 467 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 468 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 469 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 470 innført.</p>
 471
 472 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 473 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 474 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 475 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 476 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 477 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 478 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 479 </div>
 480   <div class="tags">
 481
 482
 483
 484    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 485
 486   </div>
 487  </div>
 488  <div class="padding"></div>
 489
 490  <div class="entry">
 491   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
 492   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
 493   <div class="body">
 494 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 495 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 496 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 497 uttalelsene som er kommet inn til
 498 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 499 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 500 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 501 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 502 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 503 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 504 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 505 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 506 bidrar positivt.</p>
 507 </div>
 508   <div class="tags">
 509
 510
 511
 512    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 513
 514   </div>
 515  </div>
 516  <div class="padding"></div>
 517
 518  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 519
 520 <div id="sidebar">
 521
 522
 523
 524
 525
 526 <h2>Archive</h2>
 527 <ul>
 528
 529 <li>2009
 530 <ul>
 531
 532 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 533
 534 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 535
 536 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 537
 538 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 539
 540 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 541
 542 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 543
 544 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 545
 546 <li><a href="archive/2009/08/">August (2)</a></li>
 547
 548 </ul></li>
 549
 550 <li>2008
 551 <ul>
 552
 553 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 554
 555 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 556
 557 </ul></li>
 558
 559 </ul>
 560
 561
 562
 563 <h2>Tags</h2>
 564 <ul>
 565
 566  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 567
 568  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 569
 570  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 571
 572  <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
 573
 574  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 575
 576  <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
 577
 578  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 579
 580  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 583
 584  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 585
 586  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 587
 588  <li><a href="tags/norsk">norsk (52)</a></li>
 589
 590  <li><a href="tags/nuug">nuug (53)</a></li>
 591
 592  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (6)</a></li>
 593
 594  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 595
 596  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 597
 598  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 599
 600  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (3)</a></li>
 601
 602  <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
 603
 604  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 605
 606  <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
 607
 608  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 609
 610  <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
 611
 612 </ul>
 613
 614 </div>
 615
 616 <p style="text-align: right">
 617 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 618 </p>
 619 </body>
 620 </html>