blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
  11                 <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
  16 og
  17 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
  18 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
  19 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
  20 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
  21 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
  22 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
  23 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
  24 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
  25 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
  26 Osloområdet.&lt;/p&gt;
  27 </description>
  28         </item>
  29
  30         <item>
  31                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
  32                 <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
  33                 <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
  34                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
  35                 <description>
  36 &lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
  37 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
  38 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
  39 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
  40 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
  41 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
  42 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
  43 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
  44 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
  45 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
  46 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
  47 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
  48 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
  49 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
  50 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
  51
  52 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
  53 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
  54 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
  55 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
  56 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
  57 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
  58 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
  59 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
  60 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
  61 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
  62 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
  63 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
  64 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
  65 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
  66 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
  67 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
  68 massemarkedet.&lt;/p&gt;
  69 </description>
  70         </item>
  71
  72         <item>
  73                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
  74                 <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
  75                 <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
  76                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
  77                 <description>
  78 &lt;ul&gt;
  79
  80 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
  81 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
  82 offentligheten.&lt;/li&gt;
  83
  84 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
  85 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
  86
  87 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
  88 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
  89 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
  90
  91 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
  92 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
  93 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
  94
  95 &lt;/ul&gt;
  96 </description>
  97         </item>
  98
  99         <item>
 100                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
 101                 <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
 102                 <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
 103                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
 104                 <description>
 105 &lt;p&gt;Kom over
 106 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
 107 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 108 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 109 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 110 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 111 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 112 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
 113 </description>
 114         </item>
 115
 116         <item>
 117                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
 118                 <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
 119                 <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
 120                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
 121                 <description>
 122 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
 123 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 124 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 125 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 126 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 127 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 128 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 129 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 130 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 131 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 132 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 133 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 134 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 135 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 136 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 137 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 138 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 139 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 140 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 141 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
 142
 143 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 144 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 145 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 146 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 147 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 148 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 149 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 150 betydelige.&lt;/p&gt;
 151 </description>
 152         </item>
 153
 154         <item>
 155                 <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
 156                 <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
 157                 <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
 158                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>
 159                 <description>
 160 &lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
 161 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 162 do not yet know them.&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
 165 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 166 It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
 167 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 168 program include debug information.  With debug information, it is able
 169 to report the source file name and line number where the problem
 170 occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
 171 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
 172 &#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
 173 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 174 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 175
 176 &lt;p&gt;The second one is
 177 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
 178 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 179 and find problems in the logic without running the program.  It
 180 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 181 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 182 and the company behind it is running
 183 &lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
 184 free software community, where a lot of free software projects get
 185 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 186 found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
 187 X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
 188 Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
 189 community service project have managed to get rid of a lot of
 190 reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
 193 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 194 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 195 surrounded by today.&lt;/p&gt;
 196 </description>
 197         </item>
 198
 199         <item>
 200                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
 201                 <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
 202                 <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
 203                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
 204                 <description>
 205 &lt;p&gt;Julien Blache
 206 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
 207 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
 208 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 209 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 210 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 211 properties.&lt;/p&gt;
 212 </description>
 213         </item>
 214
 215         <item>
 216                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
 217                 <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
 218                 <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
 219                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
 220                 <description>
 221 &lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 222 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
 223 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
 224 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 225 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 226 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 227 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 228 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 229 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 230 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 231 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 232 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 233 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 234 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 235 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
 238 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
 239 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 240 </description>
 241         </item>
 242
 243         <item>
 244                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
 245                 <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
 246                 <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
 247                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
 248                 <description>
 249 &lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
 250 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
 251 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
 252 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
 255 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
 256 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
 257 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
 258 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
 259 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
 260 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
 261 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
 262 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
 263 Norge AS&lt;/a&gt; og
 264 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
 265 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
 266
 267 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
 268 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
 269 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
 270 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
 271 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
 272 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
 273 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
 274 </description>
 275         </item>
 276
 277         <item>
 278                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
 279                 <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
 280                 <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
 281                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
 282                 <description>
 283 &lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
 284 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
 285 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
 286 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
 287 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
 288 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
 289
 290 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
 291 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
 292 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
 293 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
 294 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
 295 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
 296 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
 297 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
 298 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
 299 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
 300 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
 301 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
 302 som kunde.&lt;/p&gt;
 303
 304 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
 305 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
 306 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
 307 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
 308 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
 309 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
 310 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
 311 </description>
 312         </item>
 313
 314         </channel>
 315 </rss>