blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
  24   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
  25   <div class="body">
  26 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
  27 og
  28 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
  29 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
  30 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
  31 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
  32 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
  33 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
  34 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
  35 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
  36 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
  37 Osloområdet.</p>
  38 </div>
  39   <div class="tags">
  40
  41
  42
  43    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  44
  45   </div>
  46  </div>
  47  <div class="padding"></div>
  48
  49  <div class="entry">
  50   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
  51   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
  52   <div class="body">
  53 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
  54 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
  55 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
  56 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
  57 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
  58 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
  59 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
  60 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
  61 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
  62 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
  63 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
  64 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
  65 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
  66 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
  67 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
  68
  69 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
  70 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
  71 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
  72 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
  73 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
  74 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
  75 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
  76 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
  77 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
  78 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
  79 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
  80 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
  81 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
  82 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
  83 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
  84 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
  85 massemarkedet.</p>
  86 </div>
  87   <div class="tags">
  88
  89
  90
  91    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  92
  93   </div>
  94  </div>
  95  <div class="padding"></div>
  96
  97  <div class="entry">
  98   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
  99   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 100   <div class="body">
 101 <ul>
 102
 103 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 104 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 105 offentligheten.</li>
 106
 107 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 108 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 109
 110 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 111 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 112 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 113
 114 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 115 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 116 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 117
 118 </ul>
 119 </div>
 120   <div class="tags">
 121
 122
 123
 124    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 125
 126   </div>
 127  </div>
 128  <div class="padding"></div>
 129
 130  <div class="entry">
 131   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 132   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 133   <div class="body">
 134 <p>Kom over
 135 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 136 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 137 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 138 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 139 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 140 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 141 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 142 </div>
 143   <div class="tags">
 144
 145
 146
 147    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 148
 149   </div>
 150  </div>
 151  <div class="padding"></div>
 152
 153  <div class="entry">
 154   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
 155   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
 156   <div class="body">
 157 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
 158 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 159 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 160 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 161 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 162 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 163 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 164 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 165 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 166 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 167 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 168 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 169 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 170 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 171 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 172 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 173 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 174 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 175 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 176 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 177
 178 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 179 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 180 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 181 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 182 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 183 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 184 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 185 betydelige.</p>
 186 </div>
 187   <div class="tags">
 188
 189
 190
 191    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 192
 193   </div>
 194  </div>
 195  <div class="padding"></div>
 196
 197  <div class="entry">
 198   <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
 199   <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
 200   <div class="body">
 201 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
 202 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 203 do not yet know them.</p>
 204
 205 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
 206 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 207 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
 208 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 209 program include debug information.  With debug information, it is able
 210 to report the source file name and line number where the problem
 211 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
 212 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
 213 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
 214 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 215 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 216
 217 <p>The second one is
 218 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
 219 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 220 and find problems in the logic without running the program.  It
 221 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 222 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 223 and the company behind it is running
 224 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
 225 free software community, where a lot of free software projects get
 226 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 227 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
 228 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
 229 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
 230 community service project have managed to get rid of a lot of
 231 reliability problems thanks to Coverity.</p>
 232
 233 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
 234 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 235 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 236 surrounded by today.</p>
 237 </div>
 238   <div class="tags">
 239
 240
 241
 242    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 243
 244   </div>
 245  </div>
 246  <div class="padding"></div>
 247
 248  <div class="entry">
 249   <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
 250   <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
 251   <div class="body">
 252 <p>Julien Blache
 253 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
 254 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
 255 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 256 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 257 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 258 properties.</p>
 259 </div>
 260   <div class="tags">
 261
 262
 263
 264    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 265
 266   </div>
 267  </div>
 268  <div class="padding"></div>
 269
 270  <div class="entry">
 271   <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
 272   <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
 273   <div class="body">
 274 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 275 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
 276 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
 277 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 278 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 279 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 280 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 281 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 282 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 283 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 284 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 285 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 286 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 287 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 288 I dag er den 70 år.</p>
 289
 290 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
 291 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
 292 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
 293 </div>
 294   <div class="tags">
 295
 296
 297
 298    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 299
 300   </div>
 301  </div>
 302  <div class="padding"></div>
 303
 304  <div class="entry">
 305   <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
 306   <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
 307   <div class="body">
 308 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
 309 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
 310 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
 311 ting fra noen år tilbake.</p>
 312
 313 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
 314 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
 315 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
 316 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
 317 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
 318 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
 319 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
 320 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
 321 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
 322 Norge AS</a> og
 323 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
 324 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
 325
 326 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
 327 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
 328 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
 329 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
 330 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
 331 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
 332 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
 333 </div>
 334   <div class="tags">
 335
 336
 337
 338    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 339
 340   </div>
 341  </div>
 342  <div class="padding"></div>
 343
 344  <div class="entry">
 345   <div class="title"><a href="Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a></div>
 346   <div class="date">2009-04-23 23:00</div>
 347   <div class="body">
 348 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
 349 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
 350 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
 351 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
 352 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
 353 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
 354
 355 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
 356 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
 357 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
 358 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
 359 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
 360 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
 361 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
 362 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
 363 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
 364 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
 365 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
 366 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
 367 som kunde.</p>
 368
 369 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
 370 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
 371 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
 372 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
 373 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
 374 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
 375 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 376 </div>
 377   <div class="tags">
 378
 379
 380
 381    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 382
 383   </div>
 384  </div>
 385  <div class="padding"></div>
 386
 387  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 388
 389 <div id="sidebar">
 390
 391
 392
 393
 394
 395 <h2>Archive</h2>
 396 <ul>
 397
 398 <li>2009
 399 <ul>
 400
 401 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 402
 403 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 404
 405 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 406
 407 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 408
 409 <li><a href="archive/2009/05/">May (6)</a></li>
 410
 411 </ul></li>
 412
 413 <li>2008
 414 <ul>
 415
 416 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 417
 418 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 419
 420 </ul></li>
 421
 422 </ul>
 423
 424
 425
 426 <h2>Tags</h2>
 427 <ul>
 428
 429  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 430
 431  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 432
 433  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 434
 435  <li><a href="tags/debian">debian (10)</a></li>
 436
 437  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 438
 439  <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 440
 441  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 442
 443  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
 444
 445  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 446
 447  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 448
 449  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 450
 451  <li><a href="tags/norsk">norsk (44)</a></li>
 452
 453  <li><a href="tags/nuug">nuug (44)</a></li>
 454
 455  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
 456
 457  <li><a href="tags/personvern">personvern (6)</a></li>
 458
 459  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 460
 461  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 462
 463  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
 464
 465  <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
 466
 467  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 468
 469  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 470
 471  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 472
 473  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 474
 475 </ul>
 476
 477 </div>
 478
 479 <p style="text-align: right">
 480 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 481 </p>
 482 </body>
 483 </html>