1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
7 <atom:link href=
"index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11 <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
15 <p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
16 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
18 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
19 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
20 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
22 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
23 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
25 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
26 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
27 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
28 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
29 rettet mot seg.
</p
>
34 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
35 <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
36 <guid isPermaLink=
"true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
37 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
39 <p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
40 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
41 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
42 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
43 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
44 searching the web for recipes and reading the documentation. The
45 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
46 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
48 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
50 DISPLAY= vlc -q $URL \
51 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
52 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
54 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
55 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
56 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
57 sure no X interface is needed.
</p
>
59 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
60 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
61 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
62 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
64 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
67 SAVEFILE=
"$
2"
68 DURATION=
"$
3"
69 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
70 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
71 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
75 wait $pid
</pre
></blockquote
>
80 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
81 <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
82 <guid isPermaLink=
"true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
83 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
85 <p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
86 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
87 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
88 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
89 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
90 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
91 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
92 application.
</p
>
94 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
95 independently of the server applications. One can even allow users to
96 use several different applications as long as they handle the selected
97 protocol and format. In the normal case, only one client application
98 is recommended and users only get help if they choose to use this
99 application, but those that want to deviate from the easy path are not
100 blocked from doing so.
</p
>
102 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
103 users to replace their applications, and thus allow us to select the
104 best server implementation at any moment, when scale and resouce
105 requirements change.
</p
>
107 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
108 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
109 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
114 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
115 <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
116 <guid isPermaLink=
"true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
117 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
119 <p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
120 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
121 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
122 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
123 30 people participated, and I believe it was a great environment to
124 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
125 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
126 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
127 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
128 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
129 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
130 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
131 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
132 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
138 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
139 <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
140 <guid isPermaLink=
"true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
141 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
143 <p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
144 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
145 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
146 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
147 specification handle the content of a lot of system databases, but do
148 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
150 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
151 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
152 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
153 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
154 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
155 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
156 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
157 DNS information and another with DHCP information. The schemas
158 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
159 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
160 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
161 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
162 specifications to cleam up this mess.
</p
>
164 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
165 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
166 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
167 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
169 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
170 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
172 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
173 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
174 new IETF work group?
</p
>
179 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
180 <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
</link>
181 <guid isPermaLink=
"true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
</guid>
182 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
184 <p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
185 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
186 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
187 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
188 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
189 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
190 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
191 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
192 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
193 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
194 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
195 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
196 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
197 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
198 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
199 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
200 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
201 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
202 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
203 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
204 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
205 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
206 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
207 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
208 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
209 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
211 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
212 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
213 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
214 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
215 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
216 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
217 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
218 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
219 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
220 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
221 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
222 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
223 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
224 unngå dette dumme.
</p
>
226 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
227 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
228 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
229 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
230 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
231 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
232 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
233 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
235 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
236 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
237 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
238 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
239 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
240 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
241 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
242 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
243 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
244 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
245 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
246 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
247 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
248 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
249 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
250 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
251 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
252 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
253 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
254 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
255 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
258 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
259 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
260 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
261 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
262 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
263 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
264 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
265 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
266 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
267 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
268 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
269 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
270 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
271 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
273 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
274 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
275 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
276 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
277 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
278 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
279 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
280 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
281 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
286 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
287 <link>Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
288 <guid isPermaLink=
"true">Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
289 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
291 <p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
292 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
293 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
294 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
295 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
296 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
297 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
298 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
300 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
301 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
302 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
303 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
304 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
305 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
306 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
307 middelalderen.
</p
>
309 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
310 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
311 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
312 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
313 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
314 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
315 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
316 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
317 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
318 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
319 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
320 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
321 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
322 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
325 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
326 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
327 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
328 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
329 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
330 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
331 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
332 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
333 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
334 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
335 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
336 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
337 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
338 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
339 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
340 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
341 og matematikk.
</p
>
343 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
344 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
345 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
346 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
347 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
348 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
349 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
350 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
351 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
352 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
353 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
354 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
355 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
356 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
357 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
358 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
363 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
364 <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
365 <guid isPermaLink=
"true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
366 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
368 <p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
369 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
370 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
371 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
372 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
373 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
374 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
375 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
376 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
377 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
378 har nok kraft til å få hele akslingen til å
379 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
380 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
381 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
382 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
383 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
384 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
385 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
386 må strammes skikkelig til før første
389 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
390 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
392 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
393 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
394 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
395 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
396 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
397 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
398 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
403 <title>Avisene i endring
</title>
404 <link>Avisene_i_endring.html
</link>
405 <guid isPermaLink=
"true">Avisene_i_endring.html
</guid>
406 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
408 <p
>Jeg kom over bloggposten
409 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
410 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
411 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
412 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
413 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
418 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
419 <link>En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
420 <guid isPermaLink=
"true">En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
421 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
423 <p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
424 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
425 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
427 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
428 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
429 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
430 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
431 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
432 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
433 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
434 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
435 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
436 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
437 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
438 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
439 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
440 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
442 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
443 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
444 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
445 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
446 publisert offentlig på web.
</p
>