blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a></div>
  24   <div class="date">2009-04-10 00:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
  27 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
  28 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
  29 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
  30 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
  31 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
  32 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
  33 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
  34 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
  35
  36 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
  37 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
  38 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
  39 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
  40 rettet mot seg.</p>
  41 </div>
  42   <div class="tags">
  43
  44
  45
  46    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  47
  48   </div>
  49  </div>
  50  <div class="padding"></div>
  51
  52  <div class="entry">
  53   <div class="title"><a href="Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a></div>
  54   <div class="date">2009-04-05 10:00</div>
  55   <div class="body">
  56 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
  57 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
  58 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
  59 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
  60 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
  61 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
  62 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
  63 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
  64
  65 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
  66 SAVEFILE=rms.ogg
  67 DISPLAY= vlc -q $URL \
  68   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
  69   --intf=dummy</pre></blockquote>
  70
  71 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
  72 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
  73 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
  74 sure no X interface is needed.</p>
  75
  76 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
  77 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
  78 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
  79 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
  80
  81 <blockquote><pre>#!/bin/sh
  82 set -e
  83 URL="$1"
  84 SAVEFILE="$2"
  85 DURATION="$3"
  86 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
  87   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
  88   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
  89 pid=$!
  90 sleep $DURATION
  91 kill $pid
  92 wait $pid</pre></blockquote>
  93 </div>
  94   <div class="tags">
  95
  96
  97
  98    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  99
 100   </div>
 101  </div>
 102  <div class="padding"></div>
 103
 104  <div class="entry">
 105   <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
 106   <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
 107   <div class="body">
 108 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 109 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 110 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 111 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 112 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 113 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 114 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 115 application.</p>
 116
 117 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 118 independently of the server applications.  One can even allow users to
 119 use several different applications as long as they handle the selected
 120 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 121 is recommended and users only get help if they choose to use this
 122 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 123 blocked from doing so.</p>
 124
 125 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 126 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 127 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 128 requirements change.</p>
 129
 130 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 131 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 132 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 133 </div>
 134   <div class="tags">
 135
 136
 137
 138    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 139
 140   </div>
 141  </div>
 142  <div class="padding"></div>
 143
 144  <div class="entry">
 145   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
 146   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
 147   <div class="body">
 148 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 149 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 150 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 151 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 152 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 153 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 154 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 155 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 156 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 157 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 158 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 159 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 160 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 161 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 162 now. :)</p>
 163 </div>
 164   <div class="tags">
 165
 166
 167
 168    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 169
 170   </div>
 171  </div>
 172  <div class="padding"></div>
 173
 174  <div class="entry">
 175   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
 176   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
 177   <div class="body">
 178 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 179 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 180 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 181 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 182 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 183 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 184
 185 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 186 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 187 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 188 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 189 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 190 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 191 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 192 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 193 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 194 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 195 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 196 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 197 specifications to cleam up this mess.</p>
 198
 199 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 200 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 201 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 202 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 203
 204 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 205 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 206
 207 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 208 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 209 new IETF work group?</p>
 210 </div>
 211   <div class="tags">
 212
 213
 214
 215    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 216
 217   </div>
 218  </div>
 219  <div class="padding"></div>
 220
 221  <div class="entry">
 222   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 223   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 224   <div class="body">
 225 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 226 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 227 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 228 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 229 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 230 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 231 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 232 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 233 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 234 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 235 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 236 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 237 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 238 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 239 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 240 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 241 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 242 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 243 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 244 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 245 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 246 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 247 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 248 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 249 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 250 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 251
 252 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 253 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 254 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 255 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 256 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 257 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 258 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 259 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 260 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 261 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 262 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 263 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 264 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 265 unngå dette dumme.</p>
 266
 267 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 268 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 269 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 270 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 271 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 272 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 273 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 274 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 275
 276 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 277 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 278 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 279 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 280 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 281 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 282 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 283 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 284 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 285 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 286 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 287 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 288 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 289 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 290 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 291 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 292 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 293 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 294 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 295 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 296 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 297 den måten.</p>
 298
 299 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 300 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 301 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 302 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 303 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 304 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 305 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 306 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 307 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 308 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 309 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 310 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 311 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 312 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 313
 314 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 315 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 316 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 317 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 318 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 319 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 320 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 321 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 322 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 323 </div>
 324   <div class="tags">
 325
 326
 327
 328    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 329
 330   </div>
 331  </div>
 332  <div class="padding"></div>
 333
 334  <div class="entry">
 335   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 336   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 337   <div class="body">
 338 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 339 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 340 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 341 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 342 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 343 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 344 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 345 antagelsene som legges til grunn.</p>
 346
 347 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 348 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 349 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 350 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 351 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 352 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 353 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 354 middelalderen.</p>
 355
 356 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 357 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 358 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 359 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 360 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 361 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 362 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 363 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 364 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 365 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 366 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 367 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 368 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 369 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 370 dag.</p>
 371
 372 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 373 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 374 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 375 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 376 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 377 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 378 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 379 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 380 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 381 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 382 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 383 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 384 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 385 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 386 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 387 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 388 og matematikk.</p>
 389
 390 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 391 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 392 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 393 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 394 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 395 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 396 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 397 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 398 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 399 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 400 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 401 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 402 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 403 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 404 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 405 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 406 </div>
 407   <div class="tags">
 408
 409
 410
 411    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 412
 413   </div>
 414  </div>
 415  <div class="padding"></div>
 416
 417  <div class="entry">
 418   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 419   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 420   <div class="body">
 421 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 422 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 423 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 424 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 425 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 426 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 427 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 428 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 429 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 430 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 431 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 432 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 433 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 434 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 435 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 436 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 437 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 438 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 439 må strammes skikkelig til før første
 440 utskrift.</p>
 441
 442 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 443 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 444 limingen, som
 445 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 446 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 447 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 448 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 449 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 450 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 451 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 452 </div>
 453   <div class="tags">
 454
 455
 456
 457    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 458
 459   </div>
 460  </div>
 461  <div class="padding"></div>
 462
 463  <div class="entry">
 464   <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
 465   <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
 466   <div class="body">
 467 <p>Jeg kom over bloggposten
 468 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 469 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 470 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 471 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 472 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 473 </div>
 474   <div class="tags">
 475
 476
 477
 478    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 479
 480   </div>
 481  </div>
 482  <div class="padding"></div>
 483
 484  <div class="entry">
 485   <div class="title"><a href="En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a></div>
 486   <div class="date">2009-03-13 18:00</div>
 487   <div class="body">
 488 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 489 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 490 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 491
 492 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 493 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 494 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 495 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 496 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 497 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 498 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 499 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 500 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 501 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 502 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 503 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 504 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 505 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 506
 507 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 508 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 509 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 510 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 511 publisert offentlig på web.</p>
 512 </div>
 513   <div class="tags">
 514
 515
 516
 517    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 518
 519   </div>
 520  </div>
 521  <div class="padding"></div>
 522
 523  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 524
 525 <div id="sidebar">
 526
 527
 528
 529
 530
 531 <h2>Archive</h2>
 532 <ul>
 533
 534 <li>2009
 535 <ul>
 536
 537 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 538
 539 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 540
 541 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 542
 543 <li><a href="archive/2009/04/">April (2)</a></li>
 544
 545 </ul></li>
 546
 547 <li>2008
 548 <ul>
 549
 550 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 551
 552 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 553
 554 </ul></li>
 555
 556 </ul>
 557
 558
 559
 560 <h2>Tags</h2>
 561 <ul>
 562
 563  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
 564
 565  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 566
 567  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 568
 569  <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
 570
 571  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 572
 573  <li><a href="tags/english">english (10)</a></li>
 574
 575  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 576
 577  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 578
 579  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 580
 581  <li><a href="tags/norsk">norsk (32)</a></li>
 582
 583  <li><a href="tags/nuug">nuug (32)</a></li>
 584
 585  <li><a href="tags/personvern">personvern (4)</a></li>
 586
 587  <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
 588
 589  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 590
 591  <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
 592
 593  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 594
 595  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 596
 597  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 598
 599  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 600
 601 </ul>
 602
 603 </div>
 604
 605 <p style="text-align: right">
 606 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 607 </p>
 608 </body>
 609 </html>