blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a></div>
  24   <div class="date">2009-04-21 10:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
  27 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
  28 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
  29 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
  30 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
  31 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
  32 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
  33 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
  34 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
  35 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
  36 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
  37 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
  38 i Bush-regjeringen.  Les mer i
  39 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
  40 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
  41 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
  42 </div>
  43   <div class="tags">
  44
  45
  46
  47    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  48
  49   </div>
  50  </div>
  51  <div class="padding"></div>
  52
  53  <div class="entry">
  54   <div class="title"><a href="Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a></div>
  55   <div class="date">2009-04-17 20:00</div>
  56   <div class="body">
  57 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
  58 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
  59 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
  60 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
  61 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
  62 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
  63 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
  64 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
  65 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
  66 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
  67 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
  68 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
  69 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
  70 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
  71 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
  72 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
  73 </div>
  74   <div class="tags">
  75
  76
  77
  78    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/web">web</a>.
  79
  80   </div>
  81  </div>
  82  <div class="padding"></div>
  83
  84  <div class="entry">
  85   <div class="title"><a href="Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a></div>
  86   <div class="date">2009-04-12 10:00</div>
  87   <div class="body">
  88 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
  89 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
  90 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
  91 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
  92 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
  93 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
  94 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
  95 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
  96 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
  97 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
  98 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
  99
 100 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
 101 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
 102 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
 103 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
 104 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
 105 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
 106 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
 107 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
 108
 109 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
 110 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
 111 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
 112 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
 113 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
 114 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
 115 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
 116 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
 117 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
 118 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
 119 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
 120 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
 121 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
 122 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
 123 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
 124 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
 125 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
 126 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
 127 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
 128 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
 129 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
 130 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
 131 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
 132 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
 133 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
 134 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
 135 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
 136 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
 137 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
 138 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
 139 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
 140 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
 141 </div>
 142   <div class="tags">
 143
 144
 145
 146    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 147
 148   </div>
 149  </div>
 150  <div class="padding"></div>
 151
 152  <div class="entry">
 153   <div class="title"><a href="Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a></div>
 154   <div class="date">2009-04-10 00:10</div>
 155   <div class="body">
 156 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
 157 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
 158 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
 159 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
 160 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
 161 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
 162 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
 163 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
 164 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
 165
 166 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
 167 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
 168 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
 169 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
 170 rettet mot seg.</p>
 171 </div>
 172   <div class="tags">
 173
 174
 175
 176    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 177
 178   </div>
 179  </div>
 180  <div class="padding"></div>
 181
 182  <div class="entry">
 183   <div class="title"><a href="Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a></div>
 184   <div class="date">2009-04-05 10:00</div>
 185   <div class="body">
 186 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
 187 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
 188 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
 189 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
 190 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
 191 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
 192 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
 193 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
 194
 195 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
 196 SAVEFILE=rms.ogg
 197 DISPLAY= vlc -q $URL \
 198   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
 199   --intf=dummy</pre></blockquote>
 200
 201 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
 202 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
 203 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
 204 sure no X interface is needed.</p>
 205
 206 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
 207 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
 208 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
 209 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
 210
 211 <blockquote><pre>#!/bin/sh
 212 set -e
 213 URL="$1"
 214 SAVEFILE="$2"
 215 DURATION="$3"
 216 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
 217   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
 218   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
 219 pid=$!
 220 sleep $DURATION
 221 kill $pid
 222 wait $pid</pre></blockquote>
 223 </div>
 224   <div class="tags">
 225
 226
 227
 228    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 229
 230   </div>
 231  </div>
 232  <div class="padding"></div>
 233
 234  <div class="entry">
 235   <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
 236   <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
 237   <div class="body">
 238 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 239 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 240 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 241 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 242 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 243 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 244 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 245 application.</p>
 246
 247 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 248 independently of the server applications.  One can even allow users to
 249 use several different applications as long as they handle the selected
 250 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 251 is recommended and users only get help if they choose to use this
 252 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 253 blocked from doing so.</p>
 254
 255 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 256 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 257 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 258 requirements change.</p>
 259
 260 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 261 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 262 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 263 </div>
 264   <div class="tags">
 265
 266
 267
 268    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 269
 270   </div>
 271  </div>
 272  <div class="padding"></div>
 273
 274  <div class="entry">
 275   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
 276   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
 277   <div class="body">
 278 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 279 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 280 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 281 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 282 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 283 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 284 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 285 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 286 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 287 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 288 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 289 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 290 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 291 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 292 now. :)</p>
 293 </div>
 294   <div class="tags">
 295
 296
 297
 298    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 299
 300   </div>
 301  </div>
 302  <div class="padding"></div>
 303
 304  <div class="entry">
 305   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
 306   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
 307   <div class="body">
 308 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 309 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 310 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 311 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 312 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 313 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 314
 315 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 316 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 317 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 318 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 319 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 320 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 321 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 322 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 323 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 324 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 325 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 326 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 327 specifications to cleam up this mess.</p>
 328
 329 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 330 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 331 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 332 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 333
 334 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 335 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 336
 337 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 338 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 339 new IETF work group?</p>
 340 </div>
 341   <div class="tags">
 342
 343
 344
 345    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 346
 347   </div>
 348  </div>
 349  <div class="padding"></div>
 350
 351  <div class="entry">
 352   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 353   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 354   <div class="body">
 355 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 356 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 357 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 358 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 359 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 360 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 361 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 362 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 363 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 364 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 365 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 366 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 367 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 368 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 369 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 370 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 371 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 372 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 373 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 374 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 375 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 376 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 377 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 378 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 379 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 380 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 381
 382 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 383 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 384 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 385 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 386 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 387 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 388 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 389 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 390 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 391 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 392 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 393 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 394 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 395 unngå dette dumme.</p>
 396
 397 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 398 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 399 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 400 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 401 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 402 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 403 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 404 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 405
 406 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 407 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 408 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 409 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 410 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 411 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 412 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 413 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 414 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 415 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 416 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 417 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 418 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 419 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 420 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 421 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 422 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 423 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 424 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 425 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 426 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 427 den måten.</p>
 428
 429 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 430 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 431 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 432 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 433 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 434 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 435 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 436 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 437 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 438 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 439 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 440 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 441 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 442 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 443
 444 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 445 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 446 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 447 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 448 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 449 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 450 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 451 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 452 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 453 </div>
 454   <div class="tags">
 455
 456
 457
 458    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 459
 460   </div>
 461  </div>
 462  <div class="padding"></div>
 463
 464  <div class="entry">
 465   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 466   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 467   <div class="body">
 468 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 469 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 470 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 471 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 472 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 473 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 474 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 475 antagelsene som legges til grunn.</p>
 476
 477 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 478 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 479 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 480 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 481 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 482 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 483 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 484 middelalderen.</p>
 485
 486 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 487 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 488 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 489 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 490 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 491 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 492 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 493 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 494 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 495 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 496 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 497 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 498 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 499 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 500 dag.</p>
 501
 502 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 503 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 504 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 505 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 506 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 507 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 508 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 509 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 510 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 511 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 512 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 513 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 514 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 515 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 516 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 517 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 518 og matematikk.</p>
 519
 520 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 521 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 522 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 523 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 524 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 525 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 526 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 527 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 528 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 529 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 530 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 531 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 532 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 533 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 534 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 535 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 536 </div>
 537   <div class="tags">
 538
 539
 540
 541    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 542
 543   </div>
 544  </div>
 545  <div class="padding"></div>
 546
 547  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 548
 549 <div id="sidebar">
 550
 551
 552
 553
 554
 555 <h2>Archive</h2>
 556 <ul>
 557
 558 <li>2009
 559 <ul>
 560
 561 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 562
 563 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 564
 565 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 566
 567 <li><a href="archive/2009/04/">April (5)</a></li>
 568
 569 </ul></li>
 570
 571 <li>2008
 572 <ul>
 573
 574 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 575
 576 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 577
 578 </ul></li>
 579
 580 </ul>
 581
 582
 583
 584 <h2>Tags</h2>
 585 <ul>
 586
 587  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
 588
 589  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 590
 591  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 592
 593  <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
 594
 595  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 596
 597  <li><a href="tags/english">english (10)</a></li>
 598
 599  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 600
 601  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (1)</a></li>
 602
 603  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 604
 605  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 606
 607  <li><a href="tags/norsk">norsk (35)</a></li>
 608
 609  <li><a href="tags/nuug">nuug (34)</a></li>
 610
 611  <li><a href="tags/personvern">personvern (5)</a></li>
 612
 613  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 614
 615  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 616
 617  <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
 618
 619  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 620
 621  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 622
 623  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 624
 625  <li><a href="tags/web">web (3)</a></li>
 626
 627 </ul>
 628
 629 </div>
 630
 631 <p style="text-align: right">
 632 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 633 </p>
 634 </body>
 635 </html>