blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
  24   <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
  27 and MS Office based formats, to get an idea of their relative usage.
  28 I searched using 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these
  29 results:</P>
  30
  31 <table>
  32 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
  33 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
  34 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
  35 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
  36 </table>
  37
  38 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
  39 got these numbers:</p>
  40
  41 <table>
  42 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
  43 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
  44 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
  45 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
  46 </table>
  47
  48 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
  49
  50 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
  51 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
  52 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
  53 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
  54 search done from a machine here in Norway.</p>
  55
  56
  57 <table>
  58 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
  59 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
  60 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
  61 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
  62 </table>
  63
  64 <p>And with 'site:no':
  65
  66 <table>
  67 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
  68 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
  69 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
  70 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
  71 </table>
  72
  73 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
  74 numbers.</p>
  75 </div>
  76   <div class="tags">
  77
  78
  79
  80    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
  81
  82   </div>
  83  </div>
  84  <div class="padding"></div>
  85
  86  <div class="entry">
  87   <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
  88   <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
  89   <div class="body">
  90 <p>According to <a
  91 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
  92 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
  93 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
  94 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
  95 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
  96 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
  97 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
  98 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
  99 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
 100 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
 101
 102 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
 103 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
 104 seminar this autumn.</p>
 105 </div>
 106   <div class="tags">
 107
 108
 109
 110    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 111
 112   </div>
 113  </div>
 114  <div class="padding"></div>
 115
 116  <div class="entry">
 117   <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
 118   <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
 119   <div class="body">
 120 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
 121 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
 122 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
 123 conclude work me and others have been doing for the last three days.
 124 It feels great to see this finally part of the default Debian
 125 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
 126 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
 127
 128 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
 129 fixing the more fundamental problem of handing the event based
 130 non-predictable kernel in the early boot.</p>
 131 </div>
 132   <div class="tags">
 133
 134
 135
 136    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 137
 138   </div>
 139  </div>
 140  <div class="padding"></div>
 141
 142  <div class="entry">
 143   <div class="title"><a href="Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a></div>
 144   <div class="date">2009-07-22 23:00</div>
 145   <div class="body">
 146 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
 147 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
 148 take over the package and become the new upstream.  The number of
 149 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
 150 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
 151 the package up to date.</p>
 152
 153 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
 154 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
 155 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
 156 and Fedora), based on the patches currently in use in these
 157 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
 158 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
 159 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
 160 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
 161 development there.  The project is registered and currently waiting
 162 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
 163 approved, we will import the old versions from svn and continue
 164 working on the future release.</p>
 165
 166 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
 167 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
 168 </div>
 169   <div class="tags">
 170
 171
 172
 173    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 174
 175   </div>
 176  </div>
 177  <div class="padding"></div>
 178
 179  <div class="entry">
 180   <div class="title"><a href="Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a></div>
 181   <div class="date">2009-07-09 14:40</div>
 182   <div class="body">
 183 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
 184 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
 185 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
 186 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
 187 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
 188 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
 189 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
 190 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
 191 UTKAST</a>".</p>
 192
 193 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
 194 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
 195 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
 196 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
 197 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
 198 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
 199 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
 200 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
 201 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
 202 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
 203 </div>
 204   <div class="tags">
 205
 206
 207
 208    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 209
 210   </div>
 211  </div>
 212  <div class="padding"></div>
 213
 214  <div class="entry">
 215   <div class="title"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
 216   <div class="date">2009-07-06 21:00</div>
 217   <div class="body">
 218 <p>Jeg ble glad da regjeringen
 219 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
 220 versjon 2 av
 221 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
 222 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
 223 faktisk var vedtatt etter
 224 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
 225 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
 226 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
 227 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
 228 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
 229 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
 230 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
 231 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
 232 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
 233 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
 234 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
 235 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
 236 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
 237 lyden.</p>
 238
 239 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
 240 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
 241 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
 242 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
 243 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
 244 mot dette i
 245 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
 246 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
 247 </div>
 248   <div class="tags">
 249
 250
 251
 252    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 253
 254   </div>
 255  </div>
 256  <div class="padding"></div>
 257
 258  <div class="entry">
 259   <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
 260   <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
 261   <div class="body">
 262 <p>I
 263 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
 264 sin høringsuttalelse</a> til
 265 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
 266 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
 267 de av seg følgende FUD-perle:</p>
 268
 269 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
 270   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
 271   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
 272   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
 273   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
 274   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
 275   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
 276   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
 277   standarder."</blockquote></p>
 278
 279 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
 280 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
 281 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
 282 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
 283 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
 284 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
 285 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
 286
 287 under standardisering via IETF, med
 288 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
 289 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
 290 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
 291 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
 292 jeg ikke finner tegn til at <a
 293 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
 294 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
 295 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
 296 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
 297 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
 298 til FLAC.</p>
 299
 300 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
 301 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
 302 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
 303 </div>
 304   <div class="tags">
 305
 306
 307
 308    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 309
 310   </div>
 311  </div>
 312  <div class="padding"></div>
 313
 314  <div class="entry">
 315   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
 316   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
 317   <div class="body">
 318 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
 319 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
 320 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
 321 funded
 322 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
 323 gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
 324 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
 325 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
 326 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
 327 upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
 328
 329 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
 330 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
 331 boot:</p>
 332
 333 <ul>
 334
 335 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
 336
 337 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
 338    clock is in UTC.</li>
 339
 340 <li>Install and activate the insserv package to enable
 341    <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
 342    based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
 343
 344 </ul>
 345
 346 These points are based on the Google summer of code work done by
 347 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
 348 Villegas</a>.
 349
 350 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
 351 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
 352 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
 353 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
 354 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
 355 using this.</p>
 356
 357 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
 358 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
 359 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
 360 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
 361 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
 362 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
 363 insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
 364 </div>
 365   <div class="tags">
 366
 367
 368
 369    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 370
 371   </div>
 372  </div>
 373  <div class="padding"></div>
 374
 375  <div class="entry">
 376   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
 377   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
 378   <div class="body">
 379 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 380 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 381 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 382 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 383 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 384 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 385 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 386 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 387 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 388 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 389 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 390 stemmene har vært oppbevart.</p>
 391
 392 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 393 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 394 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 395 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 396 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 397 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 398 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 399 innført.</p>
 400
 401 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 402 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 403 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 404 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 405 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 406 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 407 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 408 </div>
 409   <div class="tags">
 410
 411
 412
 413    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 414
 415   </div>
 416  </div>
 417  <div class="padding"></div>
 418
 419  <div class="entry">
 420   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
 421   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
 422   <div class="body">
 423 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 424 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 425 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 426 uttalelsene som er kommet inn til
 427 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 428 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 429 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 430 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 431 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 432 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 433 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 434 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 435 bidrar positivt.</p>
 436 </div>
 437   <div class="tags">
 438
 439
 440
 441    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 442
 443   </div>
 444  </div>
 445  <div class="padding"></div>
 446
 447  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 448
 449 <div id="sidebar">
 450
 451
 452
 453
 454
 455 <h2>Archive</h2>
 456 <ul>
 457
 458 <li>2009
 459 <ul>
 460
 461 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 462
 463 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 464
 465 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 466
 467 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 468
 469 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 470
 471 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 472
 473 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 474
 475 <li><a href="archive/2009/08/">August (2)</a></li>
 476
 477 </ul></li>
 478
 479 <li>2008
 480 <ul>
 481
 482 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 483
 484 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 485
 486 </ul></li>
 487
 488 </ul>
 489
 490
 491
 492 <h2>Tags</h2>
 493 <ul>
 494
 495  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 496
 497  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 498
 499  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 500
 501  <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
 502
 503  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 504
 505  <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
 506
 507  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 508
 509  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 510
 511  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 512
 513  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 514
 515  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 516
 517  <li><a href="tags/norsk">norsk (51)</a></li>
 518
 519  <li><a href="tags/nuug">nuug (53)</a></li>
 520
 521  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (5)</a></li>
 522
 523  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 524
 525  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 526
 527  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 528
 529  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
 530
 531  <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
 532
 533  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 534
 535  <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
 536
 537  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 538
 539  <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
 540
 541 </ul>
 542
 543 </div>
 544
 545 <p style="text-align: right">
 546 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 547 </p>
 548 </body>
 549 </html>