blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
  24   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
  27 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
  28 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
  29 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
  30 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
  31 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
  32 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
  33 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
  34 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
  35 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
  36 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
  37 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
  38 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
  39 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
  40 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
  41 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
  42 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
  43 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
  44 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
  45 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
  46 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
  47 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
  48 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
  49 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
  50 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
  51 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
  52
  53 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
  54 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
  55 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
  56 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
  57 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
  58 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
  59 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
  60 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
  61 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
  62 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
  63 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
  64 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
  65 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
  66 unngå dette dumme.</p>
  67
  68 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
  69 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
  70 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
  71 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
  72 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
  73 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
  74 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
  75 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
  76
  77 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
  78 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
  79 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
  80 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
  81 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
  82 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
  83 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
  84 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
  85 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
  86 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
  87 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
  88 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
  89 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
  90 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
  91 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
  92 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
  93 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
  94 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
  95 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
  96 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
  97 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
  98 den måten.</p>
  99
 100 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 101 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 102 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 103 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 104 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 105 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 106 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 107 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 108 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 109 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 110 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 111 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 112 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 113 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 114
 115 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 116 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 117 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 118 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 119 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 120 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 121 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 122 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 123 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 124 </div>
 125   <div class="tags">
 126
 127
 128
 129    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 130
 131   </div>
 132  </div>
 133  <div class="padding"></div>
 134
 135  <div class="entry">
 136   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 137   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 138   <div class="body">
 139 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 140 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 141 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 142 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 143 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 144 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 145 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 146 antagelsene som legges til grunn.</p>
 147
 148 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 149 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 150 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 151 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 152 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 153 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 154 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 155 middelalderen.</p>
 156
 157 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 158 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 159 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 160 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 161 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 162 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 163 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 164 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 165 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 166 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 167 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 168 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 169 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 170 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 171 dag.</p>
 172
 173 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 174 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 175 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 176 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 177 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 178 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 179 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 180 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 181 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 182 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 183 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 184 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 185 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 186 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 187 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 188 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 189 og matematikk.</p>
 190
 191 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 192 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 193 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 194 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 195 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 196 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 197 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 198 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 199 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 200 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 201 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 202 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 203 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 204 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 205 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 206 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 207 </div>
 208   <div class="tags">
 209
 210
 211
 212    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 213
 214   </div>
 215  </div>
 216  <div class="padding"></div>
 217
 218  <div class="entry">
 219   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 220   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 221   <div class="body">
 222 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 223 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 224 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 225 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 226 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 227 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 228 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 229 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 230 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 231 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 232 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 233 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 234 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 235 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 236 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 237 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 238 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 239 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 240 må strammes skikkelig til før første
 241 utskrift.</p>
 242
 243 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 244 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 245 limingen, som
 246 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 247 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 248 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 249 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 250 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 251 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 252 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 253 </div>
 254   <div class="tags">
 255
 256
 257
 258    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 259
 260   </div>
 261  </div>
 262  <div class="padding"></div>
 263
 264  <div class="entry">
 265   <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
 266   <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
 267   <div class="body">
 268 <p>Jeg kom over bloggposten
 269 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 270 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 271 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 272 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 273 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 274 </div>
 275   <div class="tags">
 276
 277
 278
 279    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 280
 281   </div>
 282  </div>
 283  <div class="padding"></div>
 284
 285  <div class="entry">
 286   <div class="title"><a href="En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a></div>
 287   <div class="date">2009-03-13 18:00</div>
 288   <div class="body">
 289 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 290 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 291 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 292
 293 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 294 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 295 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 296 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 297 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 298 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 299 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 300 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 301 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 302 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 303 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 304 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 305 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 306 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 307
 308 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 309 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 310 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 311 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 312 publisert offentlig på web.</p>
 313 </div>
 314   <div class="tags">
 315
 316
 317
 318    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 319
 320   </div>
 321  </div>
 322  <div class="padding"></div>
 323
 324  <div class="entry">
 325   <div class="title"><a href="Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a></div>
 326   <div class="date">2009-03-12 16:00</div>
 327   <div class="body">
 328 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
 329 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
 330 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
 331 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
 332 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
 333 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
 334 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
 335 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
 336 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
 337 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
 338 delen jeg mangler på denne.</p>
 339
 340 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
 341 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
 342 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
 343 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
 344 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
 345 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
 346 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
 347 beskrevet på
 348 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
 349 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
 350 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
 351 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
 352 vha. et Google-søk
 353 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
 354 meg</A> om at en nedgradering
 355 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
 356 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
 357 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
 358 reprap-en kvikner til.</p>
 359 </div>
 360   <div class="tags">
 361
 362
 363
 364    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 365
 366   </div>
 367  </div>
 368  <div class="padding"></div>
 369
 370  <div class="entry">
 371   <div class="title"><a href="Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a></div>
 372   <div class="date">2009-03-11 23:40</div>
 373   <div class="body">
 374 <p>I går
 375 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
 376 NUUGs videogruppe
 377 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
 378 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
 379 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
 380 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
 381 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
 382 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
 383 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
 384 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
 385 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
 386
 387 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
 388 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
 389 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
 390 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
 391 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
 392 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
 393
 394 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
 395 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
 396 religiøst sludder, fra
 397 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
 398 i jerusalem</a> via
 399 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
 400 vinklede nyheter</a> til
 401 <a
 402 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
 403 retorikk</a>, men også fine
 404 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
 405 om redningsselskapet</a> og
 406 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
 407 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
 408 er
 409
 410 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
 411 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
 412 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
 413 </div>
 414   <div class="tags">
 415
 416
 417
 418    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 419
 420   </div>
 421  </div>
 422  <div class="padding"></div>
 423
 424  <div class="entry">
 425   <div class="title"><a href="Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a></div>
 426   <div class="date">2009-03-06 21:20</div>
 427   <div class="body">
 428 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
 429 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
 430 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
 431 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 432 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
 433 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
 434 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
 435 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
 436 i denne sammenhengen.</p>
 437 </div>
 438   <div class="tags">
 439
 440
 441
 442    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 443
 444   </div>
 445  </div>
 446  <div class="padding"></div>
 447
 448  <div class="entry">
 449   <div class="title"><a href="Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a></div>
 450   <div class="date">2009-03-05 22:30</div>
 451   <div class="body">
 452 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
 453 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
 454 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
 455 å dømme blir det disse 9:</p>
 456
 457 <ul>
 458
 459 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
 460   Jon "maddog" Hall</li>
 461 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
 462 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
 463   technology used" med Andy Allan </li>
 464 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
 465 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
 466 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
 467 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
 468   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
 469   JavaBin-miljøet</li>
 470 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
 471 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
 472   Trachtenberg</li>
 473
 474 </ul>
 475
 476 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
 477 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
 478 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
 479 stort.</p>
 480 </div>
 481   <div class="tags">
 482
 483
 484
 485    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 486
 487   </div>
 488  </div>
 489  <div class="padding"></div>
 490
 491  <div class="entry">
 492   <div class="title"><a href="Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a></div>
 493   <div class="date">2009-02-28 23:50</div>
 494   <div class="body">
 495 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
 496 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
 497 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
 498 register, which until recently did not contain much useful besides the
 499 machine room location and contact information for the system owner for
 500 each machine.  To make it easier for us to track support contract
 501 status, I've recently spent time on extending the machine register to
 502 include information about when the support contract expire, and to tag
 503 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
 504 machines.  I extended a perl script already being used to import
 505 information about machines into the register, to also do some screen
 506 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
 507 are from these vendors), and automatically check the support status
 508 for the relevant machines.  This make the support status information
 509 easily available and I hope it will make it easier for the computer
 510 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
 511 The result of this work documented that 27% of the machines in the
 512 registry is without a support contract, and made it very easy to find
 513 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
 514 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
 515 last, to have test machines and a platform for less important
 516 services.  After all, the machines without a contract are working fine
 517 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
 518 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
 519 parts from other machines or move the service to another old
 520 machine.</p>
 521
 522 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
 523 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
 524 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
 525 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
 526 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
 527 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
 528 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
 529
 530 <pre>
 531 use LWP::Simple;
 532 use POSIX;
 533 use WWW::Mechanize;
 534 use Date::Parse;
 535 [...]
 536 sub get_support_info {
 537     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
 538     my $str;
 539
 540     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
 541         # fetch website from Dell support
 542         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
 543         my $webpage = get($url);
 544         return undef unless ($webpage);
 545
 546         my $daysleft = -1;
 547         my @lines = split(/\n/, $webpage);
 548         foreach my $line (@lines) {
 549             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
 550             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
 551             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
 552
 553             my @f = split(/\;/, $line);
 554             @f = @f[13 .. $#f];
 555             my $lastend = "";
 556             while ($f[3] eq "DELL") {
 557                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
 558
 559                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
 560                                             localtime(str2time($startstr)));
 561                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
 562                                           localtime(str2time($endstr)));
 563                 $str .= "$type $start -> $end ";
 564                 @f = @f[14 .. $#f];
 565                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
 566             }
 567             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
 568             tag_machine_unsupported($machine)
 569                 if ($lastend lt $today);
 570         }
 571     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
 572         my $mech = WWW::Mechanize->new();
 573         my $url =
 574             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
 575         $mech->get($url);
 576         my $fields = {
 577             'BODServiceID' => 'NA',
 578             'RegisteredPurchaseDate' => '',
 579             'country' => 'NO',
 580             'productNumber' => $productnumber,
 581             'serialNumber1' => $serial,
 582         };
 583         $mech->submit_form( form_number => 2,
 584                             fields      => $fields );
 585         # Next step is screen scraping
 586         my $content = $mech->content();
 587
 588         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
 589         $content =~ s/\s+/ /gm;
 590         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
 591         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
 592
 593         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
 594
 595         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
 596             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
 597                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
 598             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
 599             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
 600                                         localtime(str2time($startstr)));
 601             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
 602                                       localtime(str2time($stopstr)));
 603
 604             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
 605
 606             tag_machine_unsupported($machine)
 607                 if ($end lt $today);
 608         }
 609     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
 610         # This code ignore extended support contracts.
 611         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
 612         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
 613             my $content =
 614                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
 615             if ($content) {
 616                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
 617                 $content =~ s/\s+/ /gm;
 618                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
 619                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
 620
 621                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
 622                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
 623
 624                 $str .= "($status) -> $end ";
 625
 626                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
 627                 tag_machine_unsupported($machine)
 628                     if ($end lt $today);
 629             }
 630         }
 631     }
 632     return $str;
 633 }
 634 </pre>
 635
 636 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
 637 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
 638 from dmidecode.</p>
 639
 640 <pre>
 641 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
 642                        "447707-B21");
 643 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
 644 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
 645                        "1234567");
 646 </pre>
 647
 648 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
 649 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
 650
 651 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
 652 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
 653 not handle extended support contracts either, but has been updated to
 654 do so.</p>
 655 </div>
 656   <div class="tags">
 657
 658
 659
 660    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 661
 662   </div>
 663  </div>
 664  <div class="padding"></div>
 665
 666  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 667
 668 <div id="sidebar">
 669
 670
 671
 672
 673
 674 <h2>Archive</h2>
 675 <ul>
 676
 677 <li>2009
 678 <ul>
 679
 680 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 681
 682 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 683
 684 <li><a href="archive/2009/03/">March (9)</a></li>
 685
 686 </ul></li>
 687
 688 <li>2008
 689 <ul>
 690
 691 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 692
 693 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 694
 695 </ul></li>
 696
 697 </ul>
 698
 699
 700
 701 <h2>Tags</h2>
 702 <ul>
 703
 704  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
 705
 706  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 707
 708  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 709
 710  <li><a href="tags/debian">debian (3)</a></li>
 711
 712  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
 713
 714  <li><a href="tags/english">english (6)</a></li>
 715
 716  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 717
 718  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 719
 720  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 721
 722  <li><a href="tags/norsk">norsk (31)</a></li>
 723
 724  <li><a href="tags/nuug">nuug (27)</a></li>
 725
 726  <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
 727
 728  <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
 729
 730  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 731
 732  <li><a href="tags/standard">standard (1)</a></li>
 733
 734  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 735
 736  <li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
 737
 738  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 739
 740  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 741
 742 </ul>
 743
 744 </div>
 745
 746 <p style="text-align: right">
 747 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 748 </p>
 749 </body>
 750 </html>