publisher/2023-angrefristloven.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Virkninger av angrefristloven</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets Vsnapshot"><meta name="description" content="1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for Cand. Scient ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven evaluerte Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at loven ble endret fire år senere. Endringene er nå tatt i et eget EU-direktiv om angrerett gyldig i Norge fra 1993. Nå er hovedoppgaven endelig enkelt tilgjengelig, både digitalt og på papir."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp1"></a>Virkninger av angrefristloven</h1></div><div><h2 class="subtitle">Sluttrapport til oppdragsgiverne</h2></div><div><div class="authorgroup">
   2   <div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Ole-Erik</span> <span class="surname">Yrvin</span></h3></div>
   3 </div></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp2"></a>
   4       <p>Denne dokumentet faller inn under unntakene i
   5       åndsverkslovens § 14, og er ikke opphavsrettslig
   6       vernet.</p>
   7
   8       <p>Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og
   9       kompilert form (XML, HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er
  10       tillatt både med og uten endringer.</p>
  11 </div></div><div><p class="pubdate">2023-10-28</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p>
  12   <p>1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for
  13   Cand. Scient ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på
  14   oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet.  Oppgaven
  15   evaluerte Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at
  16   loven ble endret fire år senere.  Endringene er nå tatt i et eget
  17   EU-direktiv om angrerett gyldig i Norge fra 1993. Nå er
  18   hovedoppgaven endelig enkelt tilgjengelig, både digitalt og på
  19   papir.</p>
  20 </div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#_forord">Forord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_oppdatert_i_1992">Oppdatert i 1992</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#_bakgrunn_og_opplegg_av_unders%C3%B8kelsen">I. Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#_om_bakgrunnen_for_unders%C3%B8kelsen">1. Om bakgrunnen for undersøkelsen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oversikt_over_innholdet">Oversikt over innholdet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v">Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_hvordan_fikk_vi_loven_om_angrefrist">2. Hvordan fikk vi loven om angrefrist</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_2">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kildemateriale">Kildemateriale</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_utgangspunktet">Utgangspunktet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Medlemsforslaget i Nordisk Råd</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_lovutvalget">Lovutvalget</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling">Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_frag%C3%A5elsesrett">Fragåelsesrett</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud">Fragåelsesrett eller forbud</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_stedet_for_beskyttelsen">Stedet for beskyttelsen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene">Betydningen av høringsuttalelsene</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_stortingsbehandlingen">Stortingsbehandlingen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konklusjon">Konklusjon</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_om_form%C3%A5let_med_loven_og_mulige_virkninger">3. Om formålet med loven og mulige virkninger</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_3">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen">Målformuleringer i lovforberedelsen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_generelle_m%C3%A5l">Generelle mål</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene">Konkrete virkninger i selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne">Konkrete virkninger for forbrukerne</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_unders%C3%B8kelsesopplegget">4. Undersøkelsesopplegget</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_mulige_datakilder">Mulige datakilder</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_selgerfirmaene">Selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbrukerne">Forbrukerne</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbrukerr%C3%A5det">Forbrukerrådet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_rettsapparatet">Rettsapparatet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konklusjon_2">Konklusjon</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_angrefristloven_som_et_eksperiment">Angrefristloven som et eksperiment</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe">«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg">«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#_direktesalg_omfang_holdninger_og_erfaringer">II. Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#_salgsutsatthet_og_holdninger_til_direktesalg">5. Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser">Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_d%C3%B8rsalg">Dørsalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_selskapssalg">Selskapssalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg">Dørsalg og selskapssalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_telefonsalg">Telefonsalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet">Salgsutsatthet</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_holdninger_til_direktesalg">Holdninger til direktesalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering">Oppsummering</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_erfaringer_med_direktesalg">6. Erfaringer med direktesalg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_4">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper">Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_anger_og_misn%C3%B8ye">Anger og misnøye</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_rasjonelle_kj%C3%B8p">Rasjonelle kjøp</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_mulige_konsekvenser">Mulige konsekvenser</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13">Salgsutsatthet og holdninger (Mål 13)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14">Holdning og kjøp (Mål 14)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15">Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16">Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</a></span></dt></dl></dd></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#_virkninger_av_loven">III. Virkninger av loven</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#_lovkunnskap">7. Lovkunnskap</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den">Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne">Hvilken lovkunnskap har forbrukerne</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist">Kjenner forbrukerne til en angrefrist?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_fristens_lengde_og_starttidspunkt">Fristens lengde og starttidspunkt</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsformer_som_omfattes_av_fristen">Salgsformer som omfattes av fristen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester">Om fristen. omfatter varer og tjenester</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betalingens_betydning">Betalingens betydning</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_lovkunnskap_og_feilkunnskap">Lovkunnskap og feilkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler">Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap">Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_angrefristen_et_ekstra_salgsargument">Angrefristen, et ekstra salgsargument?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper">Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_2">Oppsummering</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_betaling_og_levering_av_varen">8. Betaling og levering av varen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_5">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betalings_og_leveringspunktet">Betalings og leveringspunktet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger">Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kontakt_med_selger">Kontakt med selger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_3">Oppsummering</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#_konklusjon_3">IV. Konklusjon</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#_om_%C3%A5_gi_rett_%C3%A5_ha_rett_og_%C3%A5_f%C3%A5_rett">9. Om å gi rett, å ha rett og å få rett</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_6">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere">Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_virkninger_i_selgerfirmaene">Virkninger i selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2">Konkrete virkninger for forbrukerne</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_lovens_gitte_betingelser">Lovens gitte betingelser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles">Atferdsbetingelser som må oppfylles</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles">Formelle kriterier som må oppfylles</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden">Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen">Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_mulige_forbrukerpolitiske_konsekvenser">10. Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_7">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbud_mot_direkte_salg">Forbud mot direkte salg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter for innføring av et forbud</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter mot innføring av et forbud</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning">Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_bedre_informasjon_via_selger">Bedre informasjon via selger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_offentlig_rettighetsinformasjon">Offentlig rettighetsinformasjon</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forslag">Forslag</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres">Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_fristens_starttidspunkt_og_lengde">Fristens starttidspunkt og lengde</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling">Kjøperbekreftet bestilling</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p">Skillet mellom kontant og kredittkjøp</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_skillet_mellom_varer_og_tjenester">Skillet mellom varer og tjenester</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep">Utvidet forbrukerkjøpsbegrep</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer">Angre og bytterett ved andre salgsformer</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_godkjenningsordninger">Godkjenningsordninger</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_og_hovedkonklusjoner">Oppsummering og hovedkonklusjoner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#_konstruksjon_av_indekser">A. Konstruksjon av indekser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_holdning_til_direktesalg">Holdning til direktesalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_2">Salgsutsatthet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_lovkunnskap_2">Lovkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_feilkunnskap">Feilkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye">Indeks for kjøpsmisnøye</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#_sp%C3%B8rreskjema">B. Spørreskjema</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_forskriften">C. Forskriften</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_lovteksten">D. Lovteksten</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_avtingingssetel">E. Avtingingssetel</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_avbestillingsseddel">F. Avbestillingsseddel</a></span></dt></dl></dd></dl></div><div class="list-of-figures"><p><b>Figuroversikt</b></p><dl><dt>1.1. <a href="#idp3">Lovgivning som en kontinuerlig prosess</a></dt><dt>3.1. <a href="#idp4">Mulige virkninger av loven</a></dt><dt>3.2. <a href="#idp5">Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem</a></dt><dt>4.1. <a href="#idp6">Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor</a></dt><dt>4.2. <a href="#idp7">Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe</a></dt><dt>4.3. <a href="#idp8">Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg</a></dt><dt>5.1. <a href="#idp9">Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable</a></dt><dt>5.2. <a href="#idp10">Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable</a></dt><dt>6.1. <a href="#idp11">Oversikt over mulige sammenhenger</a></dt><dt>6.2. <a href="#idp12">Oppsummering av mulige årsakssammenhenger</a></dt><dt>7.1. <a href="#idp13">Forhold som kan påvirke lovkunnskapen</a></dt><dt>9.1. <a href="#idp14">Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre</a></dt><dt>9.2. <a href="#idp15">Regneeksempel 1. Atferd etter kjøpet</a></dt><dt>9.3. <a href="#idp16">Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser</a></dt></dl></div><div class="list-of-tables"><p><b>Tabelloversikt</b></p><dl><dt>5.1. <a href="#idp17">Dørsalgsfrekvens</a></dt><dt>5.2. <a href="#idp18">Varetilbudet ved dørsalg</a></dt><dt>5.3. <a href="#idp19">Varetilbudet ved selskapssalg</a></dt><dt>5.4. <a href="#idp20">Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977</a></dt><dt>5.5. <a href="#idp21">Indeks for salgsutsatthet</a></dt><dt>5.6. <a href="#idp22">Holdning til forskjellige direktesalgsformer</a></dt><dt>5.7. <a href="#idp23">Fordeler ved kjøp ved døren</a></dt><dt>5.8. <a href="#idp24">Ulemper ved kjøp ved døren</a></dt><dt>5.9. <a href="#idp25">Indeks for holdning til direktesalg</a></dt><dt>6.1. <a href="#idp26">Varer kjøpt ved direktesalg</a></dt><dt>6.2. <a href="#idp27">Kjøp etter salgsform</a></dt><dt>6.3. <a href="#idp28">Kjøpesummer</a></dt><dt>6.4. <a href="#idp29">Kjøpsvurdering siste kjøp</a></dt><dt>6.5. <a href="#idp30">Kjøpsmisnøye</a></dt><dt>6.6. <a href="#idp31">Misnøye etter varens pris</a></dt><dt>6.7. <a href="#idp32">Kjøpsmisnøye etter planlegging</a></dt><dt>6.8. <a href="#idp33">Salgsutsatthet og holdning til direktesalg</a></dt><dt>6.9. <a href="#idp34">Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)</a></dt><dt>6.10. <a href="#idp35">Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp</a></dt><dt>6.11. <a href="#idp36">Holdning og kjøpsmisnøye</a></dt><dt>6.12. <a href="#idp37">Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet</a></dt><dt>6.13. <a href="#idp38">Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg</a></dt><dt>7.1. <a href="#idp39">Kjennskap til loven</a></dt><dt>7.2. <a href="#idp40">Kjennskap til fristens lengde</a></dt><dt>7.3. <a href="#idp41">Fristens starttidspunkt</a></dt><dt>7.4. <a href="#idp42">Salgsformer fristen omfatter</a></dt><dt>7.5. <a href="#idp43">Om fristen omfatter varer og tjenester</a></dt><dt>7.6. <a href="#idp44">Betalingens betydning</a></dt><dt>7.7. <a href="#idp45">Indeks for lovkunnskap</a></dt><dt>7.8. <a href="#idp46">Indeks for feilkunnskap</a></dt><dt>7.9. <a href="#idp47">Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar</a></dt><dt>7.10. <a href="#idp48">Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen</a></dt><dt>7.11. <a href="#idp49">Registrerte mottak av angrefristskjema</a></dt><dt>7.12. <a href="#idp50">Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye</a></dt><dt>7.13. <a href="#idp51">Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering</a></dt><dt>7.14. <a href="#idp52">Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen</a></dt><dt>7.15. <a href="#idp53">Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen</a></dt><dt>8.1. <a href="#idp54">Betalings- og leveringstidspunkt*)</a></dt><dt>8.2. <a href="#idp55">Kjøpesum og leveringstidspunkt</a></dt><dt>8.3. <a href="#idp56">Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging</a></dt></dl></div>
  21
  22 <div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="_forord"></a>Forord</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_oppdatert_i_1992">Oppdatert i 1992</a></span></dt></dl></div>
  23
  24 <p>Dette forordet ble tilføyd i oktober 2023 som ledd i forberedelsen til
  25 å legge rapporten inn på data og på Internettet.</p>
  26 <p>Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjennomførte på
  27 1970-tallet en serie evalueringer av gjeldende
  28 forbrukerlovgivning. I rapporten her blir også Angrefristloven
  29 evaluert ut fra forbrukerhensyn.</p>
  30 <p>Angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1972. Behovet for en evaluering
  31 av loven fremgår i St. meld. nr. 44 «Om forbrukerpolitikken» fra
  32 desember 1977 og begrunnet i avsnittet om «Forbrukernes stilling i
  33 kontraktsituasjonen» (4.2.4.3). Oppfølgingen ble konkretisert i
  34 avsnittet om «Vurdering av angrefristloven» (9.4.3), inkluderte
  35 enkelte hovedfunn fra undersøkelsen her, og konkluderte slik:</p>
  36 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
  37 <p>Blant annet på grunnlag av resultatene fra undersøkelsen som er
  38 foretatt, vil angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid
  39 mellom Justisdepartementet og Forbruker- og
  40 administrasjonsdepartementet.</p>
  41 </blockquote></div>
  42 <p>Denne undersøkelsen bygger i hovedsak på intervjuing av 2029
  43 forbrukere utført av Norsk Gallup A/S, samfinansiert av
  44 Justisdepartementet og FAD. Den bygger på et godt gjennomført
  45 forprosjekt i form av en diplomoppgave ved Bedriftsøkonomisk Institutt
  46 utført av Erik Strøm og Thor Rogan. De utviklet spørreskjemaet og
  47 prøvde det ut.</p>
  48 <p>Analysen av datamaterialet og rapportskrivingen er utført av
  49 undertegnede ut fra erfaringene - og gode faglige råd - fra
  50 valgforskningsmiljøet ledet av professor Henry Valen ved Institutt
  51 for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. En spesiell takk for opplæringen i
  52 surveyundersøkelser og regresjonsanalyse, og spesielt for denne
  53 rapporten: Drøftingen i kapittel 4, som ga «ex post facto» som
  54 analyseoppsett. «Ex post facto»-eksperiment er ellers ofte benyttet i
  55 pedagogisk forskning. Også datasenteret i kjelleren i Nils Henrik
  56 Abels Hus på Blindern var til meget god hjelp. På realistenes
  57 nattskift fikk vi samfunnsvitere, igjen og igjen, kjørt våre esker med
  58 tusener av hullkort og fargerike programkortkombinasjoner basert på
  59 Dagfinn Aas sitt utmerkede dataveiledningshefte om DDPP.</p>
  60 <p>Takken går videre til kollegene fra Forbrukeravdelingen i FAD.
  61 Rapporten ble godkjent som hovedfagsoppgave til cand.scient. av
  62 professor Stein Bråten ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i
  63 Oslo. Tabell 6.12 på side 76, uten tekst, er også gitt som
  64 eksamensoppgave i statsvitenskap grunnfag, med oppgaveteksten «Tolk
  65 tallene».</p>
  66 <p>Oversikten over innholdet er gitt i avsnitt 1.2. I kapittel 2 og 3 er
  67 lovens historikk nasjonalt og nordisk gjennomgått. De foreslåtte
  68 forbrukerpolitiske konsekvensene av rapportens funn fremgår av
  69 kapittel 10.</p>
  70 <p>Rapportens konklusjoner i kapittel 10 her, og spesielt i avsnitt 10.5,
  71 ble vurdert i Justisdepartementets Ot. prp. nr. 53 (1982-83) om
  72 angrefristloven, med start i avsnitt 2.2 om «Erfaringene med
  73 nåværende lov»:</p>
  74 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
  75 <p>2.2 Erfaringene med nåværende lov</p>
  76 <p>Angrefristloven ble vedtatt av et enstemmig storting i 1972.</p>
  77 <p>Allerede fra 1975 har imidlertid <span class="strong"><strong>forbrukerrådet</strong></span>, med bakgrunn
  78 bl.a. i erfaringene fra klagesaksbehandlingen, tatt opp spørsmålet om
  79 en utvidelse av forbrukerkjøperens vern etter loven.</p>
  80 <p>En undersøkelse foretatt i <span class="strong"><strong>Forbruker- og
  81 administrasjonsdepartementets</strong></span> regi av <span class="emphasis"><em>Ole-Erik Yrvin</em></span>, <span class="strong"><strong>Virkninger av
  82 angrefristloven</strong></span> (sluttrapport august 1979) konkluderer bl.a. med at
  83 de fleste forbrukere oppfatter angrefristen som mer omfattende enn
  84 loven gir grunnlag for, og at få forbrukere bruker angrefristen, ofte
  85 fordi de reagerte for sent i forhold til lovens vilkår.  Som
  86 vesentlige svakheter ved nåværende angrefristlov ble særlig ansett at
  87 kjøpet ikke kan fragås etter at kjøperen uten forbehold har betalt
  88 kjøpesummen helt ut, og at angrefristen begynner å løpe allerede fra
  89 avtaletidspunktet (bestillingstidspunktet), ikke først fra
  90 leveringstidspunktet.</p>
  91 <p>I <span class="strong"><strong>St. meld. nr. 44 1977-78</strong></span> Om forbrukerpolitikken er uttalt at
  92 bl.a. på grunnlag av resultatene fra den foretatte undersøkelse, vil
  93 angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid mellom
  94 Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet.</p>
  95 <p>Det foreligger også en rapport om en forbrukerundersøkelse <span class="strong"><strong>Direkte
  96 salg/Dørsalg</strong></span> foretatt av Marketing Link A.S. i 1977 for
  97 <span class="strong"><strong>Direktesalgsforbundet</strong></span>.  Undersøkelsen inneholder bl.a. data om
  98 forekomsten av direkte salg/dørsalg og hvilke produkter som tilbys og
  99 blir kjøpt.  På spørsmål om noen gjøre en god eller dårlig handel ved
 100 siste kjøp, sa bare 8% av utvalget seg direkte misfornøyd.</p>
 101 <p>Også resultatet av <span class="strong"><strong>høringsbehandlingen</strong></span> av Justisdepartementets
 102 notat januar 1982 underbygger at det er svakheter ved forbrukervernet
 103 etter angrefristloven i praksis, se avsnitt 2.6 nedenfor.</p>
 104 </blockquote></div>
 105 <p>Resultatet av lovbehandlingen i 1983 er oppsummert i Ot.prp. nr. 36
 106 (1999-2000) «Om lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg
 107 og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)» nå fra Barne- og
 108 likestillingsdepartementet (BLD). Rapporten og anbefalingene i
 109 rapporten her fra 1979, kom til god nytte.</p>
 110 <p>«I 1983 ble angrefristloven utvidet til å omfatte postordresalg og
 111 telefonsalg etter selgers initiativ. Gjennom senere tolkning anses
 112 bestemmelsene om postordresalg også å omfatte TV-shopping og
 113 internetthandel. Loven ble videre utvidet til å omfatte forbrukerleie
 114 dersom leieforholdet skulle vare mer enn 30 dager regnet fra
 115 overleveringen av tingen. Unntaket for kontantkjøp ble samtidig
 116 erstattet av et unntak for kjøp under kr 200 og kjøp av
 117 matvarer. Utgangspunktet for angrefristen ble endret fra
 118 avtaleinngåelsen til det tidspunktet kjøperen mottar varen og får
 119 overlevert angrefristformular med informasjon om sine rettigheter
 120 etter loven. Det ble innført unntak fra fristregelen for varer som
 121 skulle tilvirkes eller tilpasses etter kjøperens behov, ved at det kan
 122 avtales at angrefristen tar til å løpe fra den dagen forbrukeren får
 123 overlevert angrefristformular.»</p>
 124 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oppdatert_i_1992"></a>Oppdatert i 1992</h2></div></div></div>
 125
 126 <p>1992, som ledd i EØS-avtalen, ble denne forbrukerlovgivningen utvidet
 127 for å omfatte EU-direktivet om dørsalg, nå lov om opplysningsplikt og
 128 angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste
 129 forretningslokaler. Angrerettloven gjelder «når du handlar utanfor
 130 fast utsalsstad, som til dømes på internett, ved telefonsal,
 131 postordre, på messer eller på gata. Den gir deg mellom anna rett til
 132 informasjon før avtaleinngåing, rett til skriftleg stadfesting av
 133 informasjonen og angrerett i 14 dagar», skriver Regjeringen.no.</p>
 134 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 135 Jfr. nr. 7a, 7e og 7i (direktiv 2011/83, EØS-avtalen vedlegg IX
 136 nr. 31E, direktiv EØS-avtalen vedlegg XIX. Angrerettloven,
 137 LOV-2014-06-20-27 sist endret LOV-2022-02-18-5, fra 01.07.2022 , er
 138 knyttet til Barne- og familiedepartementet.
 139 </li></ul></div>
 140 <p>Denne sluttrapporten med forordet kan brukes etter bestemmelsene i
 141 § 14 i Åndsverksloven<a href="#ftn.idp57" class="footnote" name="idp57"><sup class="footnote">[1]</sup></a> og i Creative Commons 0. Den ligger
 142 kostnadsfritt ute på Internettarkivet her:
 143 <a class="ulink" href="https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse" target="_top">https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse</a>,
 144 samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre
 145 nettbokhandlere.</p>
 146 <p>Oslo, 8. oktober 2023</p>
 147 <p><span class="emphasis"><em>Ole-Erik Yrvin</em></span></p>
 148 <p>Tidl. utredningsleder</p>
 149 </div>
 150 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57" class="footnote"><p><a href="#idp57" class="simpara"><sup class="simpara">[1] </sup></a>«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.  Tilsvarende er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne loven.»</p></div></div></div>
 151 <div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="_bakgrunn_og_opplegg_av_unders%C3%B8kelsen"></a>Del I. Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#_om_bakgrunnen_for_unders%C3%B8kelsen">1. Om bakgrunnen for undersøkelsen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oversikt_over_innholdet">Oversikt over innholdet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v">Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_hvordan_fikk_vi_loven_om_angrefrist">2. Hvordan fikk vi loven om angrefrist</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_2">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kildemateriale">Kildemateriale</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_utgangspunktet">Utgangspunktet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Medlemsforslaget i Nordisk Råd</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_lovutvalget">Lovutvalget</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling">Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_frag%C3%A5elsesrett">Fragåelsesrett</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud">Fragåelsesrett eller forbud</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_stedet_for_beskyttelsen">Stedet for beskyttelsen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene">Betydningen av høringsuttalelsene</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_stortingsbehandlingen">Stortingsbehandlingen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konklusjon">Konklusjon</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_om_form%C3%A5let_med_loven_og_mulige_virkninger">3. Om formålet med loven og mulige virkninger</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_3">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen">Målformuleringer i lovforberedelsen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_generelle_m%C3%A5l">Generelle mål</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene">Konkrete virkninger i selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne">Konkrete virkninger for forbrukerne</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_unders%C3%B8kelsesopplegget">4. Undersøkelsesopplegget</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_mulige_datakilder">Mulige datakilder</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_selgerfirmaene">Selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbrukerne">Forbrukerne</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbrukerr%C3%A5det">Forbrukerrådet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_rettsapparatet">Rettsapparatet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konklusjon_2">Konklusjon</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_angrefristloven_som_et_eksperiment">Angrefristloven som et eksperiment</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe">«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg">«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg</a></span></dt></dl></dd></dl></div>
 152
 153 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_om_bakgrunnen_for_unders%C3%B8kelsen"></a>Kapittel 1. Om bakgrunnen for undersøkelsen</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oversikt_over_innholdet">Oversikt over innholdet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v">Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.</a></span></dt></dl></div>
 154
 155 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning"></a>Innledning</h2></div></div></div>
 156
 157 <p>Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om
 158 virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som
 159 Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en
 160 intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S
 161 i månedene juni, august og september 1974.</p>
 162 <p>Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
 163 ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
 164 Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
 165 av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
 166 også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
 167 A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977<a href="#ftn.idp58" class="footnote" name="idp58"><sup class="footnote">[2]</sup></a>.</p>
 168 <p>Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfanget av salg utenfor fast
 169 salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
 170 erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
 171 virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
 172 mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
 173 gi.</p>
 174 <p>Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og
 175 Forbruker- og administrasjonsdepartementet.</p>
 176 <p>Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
 177 vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå.</p>
 178 <p>De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere
 179 undersøkelser er flere:</p>
 180 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 181 loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel
 182 </li><li class="listitem">
 183 en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet
 184 samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse
 185 </li><li class="listitem">
 186 i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
 187 undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
 188 den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
 189 av Vilhelm Aubert.<a href="#ftn.idp59" class="footnote" name="idp59"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 190 </li></ul></div>
 191 <p>Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
 192 og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
 193 konsekvenser av lovgivning m.v.».</p>
 194 <p>Prosjektet som formuleres som
 195 departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
 196 det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:</p>
 197 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 198 den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
 199 og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle
 200 ikke-tilsiktede virkninger har oppstått,
 201 </li><li class="listitem">
 202 undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre
 203 kjent blant de grupper loven omfatter, og
 204 </li><li class="listitem">
 205 resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin
 206 nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
 207 mål.
 208 </li><li class="listitem">
 209 Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
 210 empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger.
 211 </li></ul></div>
 212 </div>
 213 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oversikt_over_innholdet"></a>Oversikt over innholdet</h2></div></div></div>
 214
 215 <p>Rapporten er disponert slik:</p>
 216 <p>Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om
 217 rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
 218 sentralforvaltningen.</p>
 219 <p>Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det
 220 ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de
 221 synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn.</p>
 222 <p>Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette
 223 lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet
 224 opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
 225 på.</p>
 226 <p>Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og
 227 hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.</p>
 228 <p>I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og
 229 hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.</p>
 230 <p>Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
 231 det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor
 232 ofte folk får slike tilbud.</p>
 233 <p>Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
 234 er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt
 235 fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
 236 salgssted.</p>
 237 <p>Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering
 238 av varen.</p>
 239 <p>I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved-
 240 funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige
 241 forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10.</p>
 242 </div>
 243 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v"></a>Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.</h2></div></div></div>
 244
 245 <p>Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
 246 «Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»<a href="#ftn.idp60" class="footnote" name="idp60"><sup class="footnote">[4]</sup></a>:</p>
 247 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 248 <p>«Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal
 249 virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers
 250 målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før
 251 lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse,
 252 form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon
 253 av gjeldende lover og andre regler.»</p>
 254 </blockquote></div>
 255 <p>Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble
 256 oppsummert i følgende figur:</p>
 257 <div class="figure"><a name="idp3"></a><p class="title"><b>Figur 1.1. Lovgivning som en kontinuerlig prosess</b></p><div class="figure-contents">
 258
 259 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/lovgivingsprosess.svg" align="middle" width="100%" alt="lovgivingsprosess"></td></tr></table></div>
 260 </div></div><br class="figure-break">
 261 <p>«Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med
 262 det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av
 263 31. oktober 1975.  Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering,
 264 erfaringstilbakeføring»:</p>
 265 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 266 <p>«Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg
 267 orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
 268 tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
 269 under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
 270 erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
 271 anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
 272 regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
 273 fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
 274 5. år.»</p>
 275 </blockquote></div>
 276 <p>Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige
 277 måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for
 278 tilbakeføring av erfaring:</p>
 279 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 280 muntlig som skriftlig kontakt med publikum
 281 </li><li class="listitem">
 282 opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn
 283 </li><li class="listitem">
 284 inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat
 285 </li><li class="listitem">
 286 kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav.
 287 </li></ul></div>
 288 <p>Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man
 289 intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet
 290 kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke  er tilstrekkelig kjent,
 291 eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine
 292 problemer fram.</p>
 293 <p>Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å
 294 undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og
 295 atferd, eller om de har preget folks innstillinger og
 296 rettsoverbevisning<a href="#ftn.idp61" class="footnote" name="idp61"><sup class="footnote">[5]</sup></a>.</p>
 297 <p>Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som
 298 et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper
 299 om virkninger av lovgivning.</p>
 300 </div>
 301 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp58" class="footnote"><p><a href="#idp58" class="simpara"><sup class="simpara">[2] </sup></a>ROGAN, Thor og STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974.  Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og dokumentert slik: Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september 1977. Oslo, 27.  oktober 1977. 29 sider.  Analyserapport for forbrukerundersøkelse direktesalg/dørslag, Oslo, 8.november 1977. 6 sider.  Direktsalg/dørsalg.  Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.</p></div><div id="ftn.idp59" class="footnote"><p><a href="#idp59" class="simpara"><sup class="simpara">[3] </sup></a>Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo 1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo 1968 og «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238, Universitetsforlaget. Oslo 1978.</p></div><div id="ftn.idp60" class="footnote"><p><a href="#idp60" class="simpara"><sup class="simpara">[4] </sup></a>NOU 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning m.v.», ISBN 8200701069, side 15, <a class="ulink" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006" target="_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006</a></p></div><div id="ftn.idp61" class="footnote"><p><a href="#idp61" class="simpara"><sup class="simpara">[5] </sup></a>AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side 164.</p></div></div></div>
 302 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_hvordan_fikk_vi_loven_om_angrefrist"></a>Kapittel 2. Hvordan fikk vi loven om angrefrist</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning_2">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kildemateriale">Kildemateriale</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_utgangspunktet">Utgangspunktet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Medlemsforslaget i Nordisk Råd</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_lovutvalget">Lovutvalget</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling">Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_frag%C3%A5elsesrett">Fragåelsesrett</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud">Fragåelsesrett eller forbud</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_stedet_for_beskyttelsen">Stedet for beskyttelsen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene">Betydningen av høringsuttalelsene</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_stortingsbehandlingen">Stortingsbehandlingen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konklusjon">Konklusjon</a></span></dt></dl></div>
 303
 304 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning_2"></a>Innledning</h2></div></div></div>
 305
 306 <p>Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
 307 førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
 308 konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de
 309 interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble
 310 fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3
 311 der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
 312 av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere
 313 å se sammenhengen når det senere i rapporten vises til uttalelser og
 314 synspunkter som kom fram i løpet av prosessen.</p>
 315 </div>
 316 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_kildemateriale"></a>Kildemateriale</h2></div></div></div>
 317
 318 <p>For å beskrive hvordan denne loven ble til, må man i hovedsak bygge på
 319 det skriftlige materiale som foreligger, fra årsskifte 1965/66 til
 320 loven ble vedtatt i 1972. De viktigste dokumentene i
 321 lovgivningsprosessen er:</p>
 322 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Vedtaket i Forbrukerrådet</span></dt><dd>
 323 Forslag fra Forbrukerrådet om en
 324 betenkningstid i forbindelse med handelslovens
 325 borttingingsbestemmelser fra januar 1966<a href="#ftn.idp62" class="footnote" name="idp62"><sup class="footnote">[6]</sup></a>.
 326 </dd><dt><span class="term">Det grunngitte spørsmålet</span></dt><dd>
 327 <p class="simpara"><span class="emphasis"><em>Grunngitt spørsmål i Stortinget</em></span></p>
 328 <p class="simpara">Grunngitt spørsmål i Stortinget fra representanten Borghild Bondevik
 329 Haga 1.  juni 1966 om en vil kunne vente å få en endring i de regler
 330 som nå gjelder for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før en
 331 avbetalingskontrakt blir gyldig<a href="#ftn.idp63" class="footnote" name="idp63"><sup class="footnote">[7]</sup></a>.</p>
 332 </dd><dt><span class="term">Medlemsforslaget i Nordisk råd</span></dt><dd>
 333 <p class="simpara"><span class="emphasis"><em>Medlemsforslag i Nordisk Råd med høringsuttalelser og betenkning</em></span></p>
 334 <p class="simpara">Et medlemsforslag datert 26. april 1966 i Nordisk Råd om innføringen
 335 av en regel om betenkningstid i avtaleloven fra 1967. Til forslaget
 336 fulgte høringsuttalelser fra myndigheter og organisasjoner i de
 337 nordiske land og en betenkning fra Nordisk Råds juridiske komite om
 338 saken<a href="#ftn.idp64" class="footnote" name="idp64"><sup class="footnote">[8]</sup></a>.</p>
 339 </dd><dt><span class="term">Lovutvalget</span></dt><dd>
 340 Justisdepartementet nedsatte 12. juli 907 ét eget lovutvalg til å
 341 undersøke behovet for å overveie innholdet av en beskyttelsesregel som
 342 gir kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
 343 frist<a href="#ftn.idp65" class="footnote" name="idp65"><sup class="footnote">[9]</sup></a>.
 344 </dd><dt><span class="term">Utvalgsinnstillingen</span></dt><dd>
 345 «Innstilling om fragåelse ved kjøp m.v. i visse
 346 tilfelle» ble avgitt i november 1970.
 347 </dd><dt><span class="term">Høring</span></dt><dd>
 348 <p class="simpara"><span class="emphasis"><em>Høringsuttalelser</em></span></p>
 349 <p class="simpara">Innstillingen ble sendt til høring og det kom inn 26 uttalelser til
 350 Justisdepartementet<a href="#ftn.idp66" class="footnote" name="idp66"><sup class="footnote">[10]</sup></a>.</p>
 351 </dd><dt><span class="term">Ot.Prp. nr. 14</span></dt><dd>
 352 <p class="simpara"><span class="emphasis"><em>Odelstingsproposisjonen</em></span></p>
 353 <p class="simpara">«Ot.prp. nr. 14 (1971-1972) Om lov om angrefrist ved visse avtaler om
 354 forbrukerkjøp:» ble utarbeidet i Justisdepartementet og framlagt for
 355 Stortinget i oktober 1971.</p>
 356 </dd><dt><span class="term">Komiteinnstillingen</span></dt><dd>
 357 <p class="simpara"><span class="emphasis"><em>Innstilling fra Stortingets administrasjonskomité</em></span></p>
 358 <p class="simpara">Lovforslaget ble behandlet i Stortingets administrasjonskomite, som
 359 avga «Innst. 0.X.  (1971-1972) Innstilling fra administrasjonskomiteen
 360 om lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp.»</p>
 361 </dd><dt><span class="term">Behandlingen I Stortinget</span></dt><dd>
 362 <p class="simpara"><span class="emphasis"><em>Loven</em></span></p>
 363 <p class="simpara">Den endelige behandlingen i Stortingets organer er gjengitt i
 364 «Forhandlinger i Odelstinget nr. 30 1972. 14.  mars - Lov om
 365 angrefrist ved visse avtaler ved forbrukerkjøp.» (VEDLEGG 3 OG 4)</p>
 366 <p class="simpara">Videre foreligger det henvendelser direkte til Stortinget under
 367 lovbehandlingen og presseomtale i dagsavisene.</p>
 368 </dd><dt><span class="term">Lovkommentaren</span></dt><dd>
 369 Professor Kristen Andersen utga en kommentarutgave
 370 til loven «Angrefristlov og forbrukerkjøp» i 1974<a href="#ftn.idp67" class="footnote" name="idp67"><sup class="footnote">[11]</sup></a>.
 371 </dd></dl></div>
 372 <p>Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt
 373 ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
 374 betegnelser som er gitt ovenfor.</p>
 375 <p>I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med
 376 samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
 377 saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
 378 ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest
 379 aktuelle spørsmål i denne rapporten er lovens virkninger, og da er det
 380 vurderinger og synspunkter som kom til uttrykk i tiden før loven ble
 381 endelig utformet som må tillegges størst vekt.</p>
 382 <p>Framstillingen i dette kapittel er begrenset til å beskrive enkelte
 383 hovedtrekk ved utarbeidelsen av loven.</p>
 384 </div>
 385 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_utgangspunktet"></a>Utgangspunktet</h2></div></div></div>
 386
 387 <p>De problemer forbrukerne møter ved direktesalg er beskrevet i et
 388 vedtak i Forbrukerrådet i januar 1966:</p>
 389 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 390 <p>«Av de klagesaker som kommer inn til Forbrukerrådet har rådet et
 391 bestemt inntrykk av at borttinging av kjøpmannsvarer direkte til
 392 forbrukerne reiser mange problemer. Vi får mange klagehenvendelser som
 393 særlig går ut på at forbrukerne på grunn av aktive selgere er kommet i
 394 skade for å kjøpe varer de egentlig ikke har bruk for og at de av den
 395 grunn ønsker å annulere salget.  Slike henvendelser gjelder i første
 396 rekke kjøp på avbetaling og dreier seg for øvrig om all slags
 397 kjøpmannsvarer fra bøker til symaskiner. Andre klagemål går ut på at
 398 varen slett ikke har de egenskaper selgeren lovet eller at den viser
 399 seg å være dårligere eller dyrere enn varer av tilsvarende slag som er
 400 til salgs i butikkene&#8230;&#8203;.»</p>
 401 </blockquote></div>
 402 <p>Den umiddelbare foranledning ifølge utvalgsinnstillingen var,
 403 tilfeller av dørsalg, der særlig selgere av amerikanske og engelske
 404 bokverk (spesielt leksika) uanmodet oppsøkte kjøpere i deres
 405 hjem. Kjøperene følte seg etter sigende ført bak lyset fordi de trodde
 406 de mottok gratis et større bokverk som ledd i forlagets
 407 forbrukerundersøkelse e.l. Dessverre kostet selve den periodiske
 408 publikasjon kjøperen måtte abonnere på omtrent det samme som et
 409 bokverk og et abonnement til sammen.</p>
 410 <p>Flere av dokumentene omtaler presseomtalen av uheldige dørsalgsmetoder
 411 som et viktig utgangspunkt for å ta opp saken.</p>
 412 <p>I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966
 413 et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
 414 avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike
 415 kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer
 416 viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
 417 Råd.</p>
 418 </div>
 419 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d"></a>Medlemsforslaget i Nordisk Råd</h2></div></div></div>
 420
 421 <p>I april 1966 foreslo tre medlemmer i Nordisk Ministerråd, Dagmar Ranmark
 422 fra Sverige, Lis Groes: fra Danmark og Ragnar Christiansen fra Norge</p>
 423 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 424 <p>«at Nordisk Råd henstiller til regjeringene at undersøge
 425 mulighedenefor at få en bestemmelse optaget i aftalelovgivningen og
 426 i lovgivningen om Köb på afbetaling, som giver Köberen en ret til at
 427 træde tilbage fra aftalen inden for en kortere frist».</p>
 428 </blockquote></div>
 429 <p>Forslaget til Nordisk Råd ble sendt til høring i medlemslandene. 39
 430 uttalelser ble avgitt, 11 fra Danmark, 7 fra Finland, 12 fra Norge og
 431 9 fra Sverige. Disse uttalelsene gir et nyansert spektrum av
 432 vurderinger om «dyktige selgere, som udnytter uerfarene forbrukere» og
 433 om det bør innføres en «ret for köberen til at træde tilbage fra
 434 aftalen inden for en vis kortere frist, for eksempel 3-5 dage».</p>
 435 <p>I noen av uttalelsene ble det i argumentasjonen framsatt enkelte
 436 hypoteser om hvilke virkninger en slik fragåelsesrett kunne få. Disse
 437 hypoteser er drøftet i tilknytning til kapittel 3.</p>
 438 <p>Nordisk Råds juridiske komite behandlet medlemsforslaget på møter i
 439 oktober 1966 og februar 1967. Komiteen sammenfatter høringsuttalelsene
 440 slik:</p>
 441 <p>«Forslaget anbefales av Arbejderbevægelsens erhvervsråd, Handels och
 442 Industriministeriet, Tjanestemannaorganisationernas sentralforbund,
 443 Justisdepartementet, Departementet for familie- og forbrugersager,
 444 Den norske advokatforening, Tjånstemånnens centralorganisation og
 445 Landsorganisationen i Sverige.</p>
 446 <p>Tjånstemånnsorganisationens centralforbund fremhæver dog, at hele den
 447 finske handelslovgivning trænger til revision og at indførelsen af en
 448 «fortrydelsesparagraf» vil være et betænkeligt lapperi.</p>
 449 <p>Justisdepartementet påpeker, at sagen har vært fremdraget i
 450 Stortinget, og at det fra flere sider er ytrer utilfredshed med, at
 451 den nuværende lovgivning ikke indrømmer køberen en betænkningstid ved
 452 dørsalg.</p>
 453 <p>Forslaget anbefales ikke af Industrirådet, Assurandørsocietetet,
 454 Advokatrådet, Den danske Handelsstands Fællesrepresentation,
 455 Butikhandelens Fællesråd, Den danske Forlæggerforening,
 456 Centralhandelskammaren, Centrallaget for handelslagen i Finland,
 457 Detaljhandelns centralforbund, Forsikringsrådet, De norske livsforsikringsselskapers forening, Norske forsikringsselskapers forbund,
 458 Den norske forleggerforening, Stockholms handelskammare, Sveriges
 459 køpmannaforbund og Motorbranschens riksforbund.</p>
 460 <p>Imod forslaget anføres nevnlig, at det vil rokke tilliden til
 461 aftalers bindende kraft og være til skade for omsætningen, også selv
 462 om forslaget kun gennomføres på et begrenset område. Der vil opstå
 463 hyppige retstvister, og der er ikke behov for en
 464 «fortrydelsesparagraf» Køberne, specielt afbetalingskøberne er i
 465 forvejen værnet en betenkningstid. Det er iøvrigt tvilsomt, om en
 466 bestemmelse som den forslåede ikke vil få virkninger, som forbrugerne
 467 ikke kan være tjent med. Særlige forhold medfører, at bestemmelsen
 468 ikke kan forenes med de eksisterende lovbestemmelser og praksis
 469 vedrørende forsikringskontrakter.</p>
 470 <p>Følgende myndigheder m.v. anbefaler en begrænset utredning:
 471 Justitsministeriet, Forbrugerrådet, Håndværksrådet,
 472 Handelsdepartement, Forbrukerrådet, Norges Handelsstands forbund,
 473 Norges kooperative landsforening, Svea hovratt og
 474 Kronofogdemyndigheten i Stockholm.</p>
 475 <p>Justisministeriet, Håndværksrådet og Forbrugerrådene i Danmark og
 476 Norge mener, at undersøgelsen bør begrænses til de tilfælde, hvor
 477 sælgeren uanmodet retter henvendelse på Køberens bopæl eller lignende
 478 sted, men den bør foruden køb og salg også omfatte alle andre former
 479 for gensidigt bebyrdende aftaler, herunder særlige forsikringsaftaler,
 480 abonnementsaftaler og serviceavtaler.</p>
 481 <p>Forbrugerrådet påpeger, at de uheldige forhold tillige forekommer, når
 482 sælgerne organiserer sig og opretter standarkontrakter, som
 483 øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.</p>
 484 <p>Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig
 485 forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
 486 utsalgssteder.</p>
 487 <p>Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af
 488 brugte genstande, særlig automobiler som et område, hvor behov for en
 489 betænkningsfrist er til stede.</p>
 490 <p>Svea hovratt anser en udredning angående salgsformer, som er behandlet
 491 i Konsumtionskreditutredningens betænkning, for at være velmotivert.</p>
 492 <p>Følgende myndigheder m.v. har ikke taget stilling til forslaget eller
 493 har intet at indvende imod det: Justitieministeriet (som vil afvente
 494 remissytringerne angående Konsumtionskreditutrednings betænkning),
 495 Finlands fackføreningars centralforbund, Overståthållarambetet og
 496 Kooperativa førbundet.»</p>
 497 <p>De ulike oppfatninger avspeiles i komiteen ved at flertallet, 8 av
 498 12 medlemmer, gikk inn for følgenderekommendasjon:</p>
 499 <p>«Nordisk Råd henstiller til regeringerne at undersøge behovet for og
 500 overveje indholdet af en beskyttelsesregel nevnlig i de tilfælde, hvor
 501 aftale indgås eller bestilling afgives under den ene parts uanmodede
 502 henvendelse på den anden parts bopæl eller dermed ligestillet sted,»</p>
 503 <p>De resterende 4 konkluderte alternativt:</p>
 504 <p>«at Nordisk Råd ikke foretager sig noet i anledning af
 505 medlemsforslaget om indførelse af en om betænkningstid i aftaleloven.»</p>
 506 <p>Begrunnelsene for de to forslag er gjengitt i Vedlegg 3.  Selve
 507 drøftelsen i komiteen ble referert som «livlig» ved behandlingen i
 508 Nordisk Råd i april samme år.</p>
 509 </div>
 510 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d"></a>Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd</h2></div></div></div>
 511
 512 <p>Ved behandlingen i Nordisk Råd ble det holdt tre innlegg før
 513 avstemningen om forslagene til rekommendasjon<a href="#ftn.idp68" class="footnote" name="idp68"><sup class="footnote">[12]</sup></a>.</p>
 514 <p>Innleggene ble
 515 holdt av en representant for flertallsforslaget, en for mindretallet og av
 516 den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.</p>
 517 <p>Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i
 518 sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det
 519 kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
 520 de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
 521 institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en
 522 utredning av spørsmålet, og enkelte gav endog uttrykk for at det burde
 523 innføres en form for betenkningstid. Spørsmålet synes etter dette å ha
 524 såvidt stor aktualitet i Norge at det foretas en nærmere undersøkelse
 525 av behovet for og en overveielse 'av innholdet av en eventuell beskyttelsesregel. «Behovet for en lovfestet betenkningsfrist synes
 526 særlig klart hvor avtale inngås eller bestilling opptas på
 527 kredittbasis eller oråremotakerens uanmodede henvendelse i vanlige
 528 forbrukers hjem eller på arbeidsplassen.»</p>
 529 </div>
 530 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_lovutvalget"></a>Lovutvalget</h2></div></div></div>
 531
 532 <p>Tolvte juli 1967 oppnevnte Justisdepartementet et utvalg til å vurdere
 533 spørsmålet om fragåelse av kjøp mv. i visse tilfelle.: Utvalget fikk
 534 følgende sammensetning:</p>
 535 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 536 Professor dr.juris Kristen Andersen, formann
 537 </li><li class="listitem">
 538 Forlagsdirektør Henrik Groth
 539 </li><li class="listitem">
 540 Administrerende direktør Herman Scheel
 541 </li><li class="listitem">
 542 Avdelingsleder Inger L. Valle.
 543 </li></ul></div>
 544 <p>De tre sistnevnte ble oppnevnt etter forslag fra henholdsvis Den
 545 norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening i
 546 fellesskap, Norges Handelsstands Forbund og Departementet for familie-
 547 og forbrukersaker, Sekretær for utvalget var konsulent Arne
 548 Christiansen, Justisdepartementet.</p>
 549 <p>Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
 550 medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet
 551 at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en
 552 betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
 553 til dørsalgstilfelle».</p>
 554 <p>De hadde i en tidligere sak «overfor Handelsdepartementet fremholdt
 555 at man bør vurdere nærmere spørsmålet om hvorvidt det ikke bør
 556 innføres et generelt forbud mot dørsalg til privathusholdninger, blant
 557 annet ut fra hensynet til privatlivets fred».  Forbundet hadde videre
 558 «også understreket at alene de faste utsalgssteder kan by
 559 forbrukerne et tilfredsstillende vareutvalg og gi forbrukerne
 560 betryggelse for at de vet hvor de skal henvende seg i tilfelle
 561 reklamasjoner, eller hvis de trenger ytterligere opplysninger om
 562 varens bruk eller egenskaper o.l.»<a href="#ftn.idp69" class="footnote" name="idp69"><sup class="footnote">[13]</sup></a></p>
 563 <p>Norges Handelsstands Forbund kan på denne bakgrunn nok ikke sies å
 564 representere dørsalgsfirmaene ved oppnevningen, uten at det dermed
 565 betyr at de representerer hensynet til forbrukerne.</p>
 566 <p>Den norske forleggerforening uttalte i september 1966 at</p>
 567 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 568 <p>«vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
 569 ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift
 570 ikke skal ha full og øyeblikkelig gyldighet».</p>
 571 </blockquote></div>
 572 <p>Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:</p>
 573 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 574 <p>«I løpet av de siste måneder har dagspressen bragt kritiske
 575 reportasjer om visse utenlandske foretaks «pressesalg» av verker
 576 (store verker med eiendommelige betalingsvilkår). Disse stadig
 577 tilbakevendende angrep i aviser virket skadelig også på norske forlags
 578 virksomhet, og det ble av taktiske grunner nødvendig å oppfordre
 579 våre medlemmer til å innrømme en annulasjonsrett, og denne er nå
 580 innført av alle større verkselgende forlag.»</p>
 581 </blockquote></div>
 582 <p>Av fire medlemmer representerte en forbrukersiden og to
 583 omsetningssiden.</p>
 584 <p>Formannen Kristen Andersen<a href="#ftn.idp70" class="footnote" name="idp70"><sup class="footnote">[14]</sup></a> beskrev
 585 åpningsfasen i utvalgets arbeide slik:</p>
 586 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 587 <p>«I det hele var det ikke fritt for at det innenfor utvalget i den
 588 innledende fase gjorde seg gjeldende en viss bekymring for at en slik
 589 beskyttelse kunne få en betenkelig preg av lovforankret
 590 barnepikepolitikk det gjelder ikke minst for mitt eget vedkommende.»</p>
 591 </blockquote></div>
 592 <p>Men han tilføyer i neste avsnitt:</p>
 593 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 594 <p>«Men den nevnte bekymring avtok etter hvert som arbeidet skred fram,
 595 for innen relativt kort tid å vike plassen for en enstemmig forvissning om at det for de egentlige dørsalgs vedkommende var et reelt
 596 behov for lovpolitiske tiltak til vern om kjøperne.»</p>
 597 </blockquote></div>
 598 <p>For å skaffe utvalget et bedre underlagsmateriale, ble FAKTA A/S bedt
 599 om å foreta en intervjuundersøkelse.  Inntil 7 spørsmål ble stillet
 600 til et landsomfattende representativt utvalg på 1 555 personer i juni
 601 1968.  9% hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste
 602 år. 19% av de 400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på
 603 avbetaling opplyste at de ville ha benyttet seg av en rett til å fragå
 604 avtalen<a href="#ftn.idp71" class="footnote" name="idp71"><sup class="footnote">[15]</sup></a>.</p>
 605 <p>Det ble også foretatt en undersøkelse av 147 klagesaker vedrørende
 606 dørsalg i Forbrukerrådets arkiv.</p>
 607 <p>Lovutvalget avga sin innstilling 12. november
 608 1970. Innstillingen konkluderte med et lovforslag som på enkelte punkter var
 609 meravgrenset enn det som senere ble vedtatt i Stortinget. Med ett unntak sto
 610 utvalget samlet bak forslag og vurderinger. Flertallet (Andersen, Groth og
 611 Scheel) ønsket at loven skulle gjelde «i kjøpers bolig», mens mindretallet
 612 (Valle) foreslo «i noens bolig». Mindretallet fremholdt videre at det:</p>
 613 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 614 <p>«Også kan være sterke grunner som taler for å utvide fragåelsesretten
 615 til å gjelde for alt salg utenom fast utsalgssted, slik som etter den
 616 engelske Hire-purchase Act. Når jeg ikke har gått til et så omfattende
 617 forslag, skyldes det i første rekke at jeg for salg på slike «andre»
 618 steder er i tvil om en fragåelsesrett er det rette virkemiddel sett
 619 fra et forbrukersynspunkt. Jeg er tilbøyelig til å tro at en her bør
 620 innføre strengere restriksjoner.»</p>
 621 </blockquote></div>
 622 <p>Utvalget foreslo også å la en fragåelsesrett omfatte avtale eller
 623 ordre om løpende tilsyn, vedlikehold, undervisning og lignende
 624 tjenester.</p>
 625 </div>
 626 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling"></a>Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling</h2></div></div></div>
 627
 628 <p>22 institusjoner og organisasjoner uttalte seg om utvalgets
 629 forslag. I tillegg kom det inn uttalelser fra fire foretak som drev
 630 direktesalg av bøker, elektriske husholdningsartikler og tepper. Det
 631 ble spesielt bedt om vurdering av om loven burde gjelde for andre
 632 kontrakter enn det som inngås etter hjemmebesøk og for andre
 633 kontrakter enn kjøp og abonnementsavtaler. Videre ble det bedt om en
 634 vurdering av den foreslåtte områdningsfristen på 7 dager.</p>
 635 <p>I proposisjonen er blant annet høringsuttalelsene drøftet under
 636 følgende punkter:</p>
 637 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 638 bør det innføres en områdningstid for visse salg?
 639 </li><li class="listitem">
 640 fragåelsesrett eller forbud
 641 </li><li class="listitem">
 642 stedet for beskyttelsen
 643 </li><li class="listitem">
 644 <p class="simpara">noen andre hovedspørsmål:</p>
 645 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: circle; "><li class="listitem">
 646 hvilke kontraktstyper skal loven gjelde for
 647 </li><li class="listitem">
 648 områdingsfristens beregning og lengde
 649 </li><li class="listitem">
 650 unntak for kontantkjøp
 651 </li><li class="listitem">
 652 det etterfølgende oppgjør
 653 </li><li class="listitem">
 654 tilsagn fra selgerens representant
 655 </li></ul></div>
 656 </li></ul></div>
 657 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_frag%C3%A5elsesrett"></a>Fragåelsesrett</h3></div></div></div>
 658
 659 <p>Praktis talt ingen av høringsinstansene motsatte seg prinsippet om en
 660 fragåelsesrett. Fra enkelte av firmaene ble det påpekt at bokselgerne
 661 burde vies spesiell oppmerksomhet. Uttalelsen fra en større
 662 symaskindistributør antyder dette:</p>
 663 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 664 <p>«Bøkene er, gjennom unntak i avbetalingsloven<a href="#ftn.idp72" class="footnote" name="idp72"><sup class="footnote">[16]</sup></a>, det problemkompleks som
 665 kanskje forårsaker nødvendigheten av en lov om
 666 angrefrist. Forbrukerrådet bør kunne opplyse om andre varer eller
 667 tjenester viser et liknende klagevolum og for øvrig motiverer
 668 angrefrist. vi Synes at loven av hensyn til forlagsbransjen bør sette
 669 inn det hvor virkningen kan forventes å bli størst. Vi foreslår derfor
 670 at loven om angrefrist i første omgang gjøres gjeldende for
 671 forlagsbransjen og bøker som nevnt i utvalgets arbeid og først ved
 672 dokumentert senere behov utvides til å omfatte varer.»</p>
 673 </blockquote></div>
 674 </div>
 675 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud"></a>Fragåelsesrett eller forbud</h3></div></div></div>
 676
 677 <p>En rekke av uttalelsene gikk inn for å utvide lovens område, men det
 678 var nokså delte oppfatninger av hvor langt man skulle gå.
 679 Justisdepartementet overveiet blant annet om det istedenfor eller
 680 sammen med en fragåelsesrett burde innføres delvis forbud mot eller
 681 andre restriksjoner i adgangen til salg utenfor fast forretningssted.</p>
 682 <p>På bakgrunn av en betenkning fra Handelsdepartementet fant
 683 Justisdepartementet «ikke å burde ta noe ytterligere initiativ når
 684 det gjelder en innskrenkning av adgangen til salg utenfor fast
 685 forretningssted».</p>
 686 </div>
 687 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_stedet_for_beskyttelsen"></a>Stedet for beskyttelsen</h3></div></div></div>
 688
 689 <p>Det var liten uenighet om at fragåelsesretten måtte gjelde i de
 690 tilfelle der kjøperen binder seg under selgerens besøk i kjøperens
 691 hjem.</p>
 692 <p>Et flertall av høringsinstansene sluttet seg til forslaget om at en
 693 fragåelsesrett måtte omfatte salg som foregår i andre hjem enn
 694 kjøperens eget.</p>
 695 <p>En rekke uttalelser tok til orde for at salg på arbeidsplassen burde
 696 likestilles med salg i hjemmene eller at en slik utvidelse bør
 697 overveies.</p>
 698 <p>Justisdepartementet konkluderte da også med at å foreslå at loven
 699 skulle gjelde alle kjøp som finner sted utenfor selgerens faste
 700 forretningssted.</p>
 701 </div>
 702 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene"></a>Betydningen av høringsuttalelsene</h3></div></div></div>
 703
 704 <p>De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
 705 Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
 706 høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet
 707 for beskyttelsen.  Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.</p>
 708 <p>Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da
 709 Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av
 710 lovforslaget. Lovforslaget fra Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 14
 711 (1971-1972) av 29. oktober 1971, fulgte, med ett unntak,den ramme som
 712 ble trukket opp i mandatet for lovutvalget. Unntaket var at
 713 abonnementskontraktene ble holdt utenfor.</p>
 714 </div>
 715 </div>
 716 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_stortingsbehandlingen"></a>Stortingsbehandlingen</h2></div></div></div>
 717
 718 <p>Lovforslaget ble så drøftet i Stortingets administrasjonskomite. Komiteen sluttet seg i det vesentlige enstemmig til
 719 departementets forslag. Det ble foretatt endringer på to punkter:
 720 Angrefristen ble utvidet til 10 dager og man endret også
 721 departementets forslag slik at oppfyllelse fra selgerens side ikke er
 722 et vilkår for at angrefristen avbrytes.</p>
 723 <p>Loven ga da en forbruker rett til å fragå en avtale eller ordre om
 724 visse kjøp etter bestemte kriterier innen utløpet av 10. dag etter
 725 avtalen eller ordren. I korthet må disse fire kriterier være oppfylt:</p>
 726 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 727 at tingen er kjøpt ved direktesalg (utenfor fast salgssted),
 728 </li><li class="listitem">
 729 at tingen hovedsakelig er til personlig bruk,
 730 </li><li class="listitem">
 731 at selgeren underrettes om avbestilling innen 10 dager etter at
 732 avtalen eller ordren er inngått, og
 733 </li><li class="listitem">
 734 at varen ikke er betalt fullt ut.
 735 </li></ul></div>
 736 <p>I tillegg ble selgeren pålagt å overlate et formular til kjøperen som
 737 tydelig opplyser om kjøperens rett etter angrefristloven.  Lovutvalget
 738 tilla dette forslaget betydelig vekt, og det ble fulgt opp av
 739 departement og Storting. Denne pliktige rettighetsinformasjonen er
 740 en viktig side ved angrefristsystemet, og vil bli spesielt vurdert i
 741 de følgende kapitler.</p>
 742 <p>Debatten om lovforslaget i Odelstinget var kort: Fem
 743 stortingsrepresentanter og justisministeren deltok. Fra flere av
 744 representantene ble det understreket behov for ytterligere tiltak
 745 kunne være til stede:</p>
 746 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 747 ved at fristen «først skulle løpe fra den dag varen er kjøperen i
 748 hende»,
 749 </li><li class="listitem">
 750 ved postordresalg og
 751 </li><li class="listitem">
 752 ved at det ble opplyst om kontantpris, total pris og merkostnad ved
 753 kjøp på avbetaling
 754 </li></ul></div>
 755 <p></p>
 756 <p>Innføring av en angrefrist er ikke ukjent i tidligere norsk
 757 lovgivning. Kapittel 21 i Kjøpebolken i Magnus Lagabøters landslov har
 758 følgende bestemmelse om kvinners kjøp:</p>
 759 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 760 <p>«Umyndig (umagi) kan ikke raade for noget kjøp. Det skal vi ogsaa
 761 vite, hvor store kjøp koner skal raade for: bondekone for 1. øres
 762 kjøp, haulds kone for 2 øres kjøp, lendmands (barons) kone for halv
 763 marks kjøp: men om de kjøper større kjøp, da kån det brytes i den
 764 første maaned. Men om hendes mand ikke er hjemme, da kan han bryte det
 765 i den første maaned, efterat han kommer hjem og han vet om det
 766 kjøp.»<a href="#ftn.idp73" class="footnote" name="idp73"><sup class="footnote">[17]</sup></a></p>
 767 </blockquote></div>
 768 <p>En angrefrist er ikke bare kjent i forholdet mellom ektefeller. Fra
 769 det klassiske Athen kjenner en institusjonen «graphe paranomon». Den
 770 åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i
 771 Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon
 772 var et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
 773 igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
 774 at følelsene skulle ta overhånd i første omgang<a href="#ftn.idp74" class="footnote" name="idp74"><sup class="footnote">[18]</sup></a>.</p>
 775 </div>
 776 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_konklusjon"></a>Konklusjon</h2></div></div></div>
 777
 778 <p>I dette kapittel har det bare vært mulig å
 779 gjengi den formelle del av den prosess som førte fram til angrefristloven.
 780 Følgende forhold synes å ha hatt vesentlig innvirkning på denne prosessen:</p>
 781 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 782 at det ble gjennomført dørsalgskampanjer på en slik måte at de
 783 vakte bred presseomtale: «Stadig tilbakevendende angrep i avisene»
 784 for å sitere Den norske forleggerforening,
 785 </li><li class="listitem">
 786 at Forbrukerrådet klargjorde hvilke problemer forbrukerne møtte ved
 787 borttinging av kjøpmannsvarer direkte til forbrukerne og anviste en
 788 løsning: Rett til å annulere en avtalebetalingskontrakt ved
 789 borttinging slik som i England,
 790 </li><li class="listitem">
 791 at det ble fremmet et medlemsforslag i Nordisk Råd, som førte til
 792 at den formelle lovgivningsprosess kom i gang, og
 793 </li><li class="listitem">
 794 at stortingsrepresentanter viste en aktiv interesse for saken til
 795 loven var vedtatt.
 796 </li></ul></div>
 797 </div>
 798 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp62" class="footnote"><p><a href="#idp62" class="simpara"><sup class="simpara">[6] </sup></a>Forslaget er gjengitt i «Medlemsförslag om införande av en regel om betånketid: Avtalslagen». Nordiske Rådet. 15.  sessionen 1967 17 133/j. Side 20-21.</p></div><div id="ftn.idp63" class="footnote"><p><a href="#idp63" class="simpara"><sup class="simpara">[7] </sup></a>Stortingsforhandlinger 1965-66. 1. juni 1966. Side 3140-3141.</p></div><div id="ftn.idp64" class="footnote"><p><a href="#idp64" class="simpara"><sup class="simpara">[8] </sup></a>Jamfør note 1.</p></div><div id="ftn.idp65" class="footnote"><p><a href="#idp65" class="simpara"><sup class="simpara">[9] </sup></a>«Innstilling om fragåelse av kjøp mv. i visse tilfelle». Innstillingen avgitt 12. november 1970. Side 6.</p></div><div id="ftn.idp66" class="footnote"><p><a href="#idp66" class="simpara"><sup class="simpara">[10] </sup></a>Uttalelsene foreligger som brev i Justisdepartementet.</p></div><div id="ftn.idp67" class="footnote"><p><a href="#idp67" class="simpara"><sup class="simpara">[11] </sup></a>ANDERSEN Kristen «Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum Forlag, Oslo 1974.</p></div><div id="ftn.idp68" class="footnote"><p><a href="#idp68" class="simpara"><sup class="simpara">[12] </sup></a>Nordisk Råds 15. sesjon 1967. Side 200-203.</p></div><div id="ftn.idp69" class="footnote"><p><a href="#idp69" class="simpara"><sup class="simpara">[13] </sup></a>«Medlemsforslaget» side 25 og 28.</p></div><div id="ftn.idp70" class="footnote"><p><a href="#idp70" class="simpara"><sup class="simpara">[14] </sup></a>Andersen, K. Side 19.</p></div><div id="ftn.idp71" class="footnote"><p><a href="#idp71" class="simpara"><sup class="simpara">[15] </sup></a>Lovutvalgetsinnstilling. Vedlegg 2.</p></div><div id="ftn.idp72" class="footnote"><p><a href="#idp72" class="simpara"><sup class="simpara">[16] </sup></a>Ifølge avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med 10% kontantbeløp, mens den ordinære kontantandel var 35.</p></div><div id="ftn.idp73" class="footnote"><p><a href="#idp73" class="simpara"><sup class="simpara">[17] </sup></a>«Magnus Lagabøters Landslov». Oversatt av Absalon Taranger 1915. Universitetsforlaget 1970. Side 177.</p></div><div id="ftn.idp74" class="footnote"><p><a href="#idp74" class="simpara"><sup class="simpara">[18] </sup></a>ELSTER, Jon «Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social Science Information 16(5) <a class="ulink" href="https://doi.org/10.1177/053901847701600" target="_top">https://doi.org/10.1177/053901847701600</a> side 504.</p></div></div></div>
 799 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_om_form%C3%A5let_med_loven_og_mulige_virkninger"></a>Kapittel 3. Om formålet med loven og mulige virkninger</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning_3">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen">Målformuleringer i lovforberedelsen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_generelle_m%C3%A5l">Generelle mål</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene">Konkrete virkninger i selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne">Konkrete virkninger for forbrukerne</a></span></dt></dl></dd></dl></div>
 800
 801 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning_3"></a>Innledning</h2></div></div></div>
 802
 803 <p>Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
 804 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
 805 selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
 806 alternativer til eller benyttes sammen med
 807 lovbeskyttelse<a href="#ftn.idp75" class="footnote" name="idp75"><sup class="footnote">[19]</sup></a>.</p>
 808 <p>I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
 809 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
 810 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
 811 innflytelsesmuligheter»<a href="#ftn.idp76" class="footnote" name="idp76"><sup class="footnote">[20]</sup></a>. Mer generelt
 812 er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «&#8230;&#8203;. den som
 813 har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av
 814 lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne
 815 hevde dem»<a href="#ftn.idp77" class="footnote" name="idp77"><sup class="footnote">[21]</sup></a>.</p>
 816 <p>Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
 817 selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers
 818 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.</p>
 819 <p>Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
 820 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
 821 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
 822 etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene
 823 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
 824 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 825 utgangspunkt.</p>
 826 <p>Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
 827 om programbudsjettering<a href="#ftn.idp78" class="footnote" name="idp78"><sup class="footnote">[22]</sup></a>: Kravet for
 828 at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
 829 at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
 830 ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
 831 grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
 832 oppgave<a href="#ftn.idp79" class="footnote" name="idp79"><sup class="footnote">[23]</sup></a>.</p>
 833 <p>På basis av generelle mål formuleringer er det</p>
 834 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 835 <p>«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
 836 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
 837 dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det
 838 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
 839 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
 840 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
 841 mål som hver for seg belyser sider av det generelle
 842 mål.<a href="#ftn.idp80" class="footnote" name="idp80"><sup class="footnote">[24]</sup></a>»</p>
 843 </blockquote></div>
 844 <p>Et operasjonelt mål er</p>
 845 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 846 <p>«en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
 847 virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
 848 kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
 849 operasjonelle mål ved hjelp av tall»<a href="#ftn.idp81" class="footnote" name="idp81"><sup class="footnote">[25]</sup></a>.</p>
 850 </blockquote></div>
 851 <p>Videre er det</p>
 852 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 853 <p>«sjelden aktuelt å realisere et mål fullt ut, men snarere spørsmål i
 854 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
 855 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
 856 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
 857 finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
 858 til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå i oppgavestrukturen
 859 er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
 860 avledet fra mål på neste høyere nivå.»<a href="#ftn.idp82" class="footnote" name="idp82"><sup class="footnote">[26]</sup></a></p>
 861 </blockquote></div>
 862 <p>Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
 863 innenfor samfunnsfagene:</p>
 864 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
 865 Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om
 866 faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være
 867 «påstander om faktiske forhold» i samfunnet<a href="#ftn.idp83" class="footnote" name="idp83"><sup class="footnote">[27]</sup></a>.
 868 </li><li class="listitem">
 869 Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
 870 orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
 871 hypoteser av lavere orden<a href="#ftn.idp84" class="footnote" name="idp84"><sup class="footnote">[28]</sup></a>. Operasjonelle mål vil vanligvis være en presisering av eller
 872 avledning fra generelle mål, og dermed fremkomme ved deduksjon.
 873 </li><li class="listitem">
 874 Ønsket om kvantifiserbarhet vil også være likeartet for hypoteser
 875 og operasjonelle mål.
 876 </li></ul></div>
 877 <p>Hovedforskjellen er imidlertid at generelle og operasjonelle mål
 878 omfatter påstander om faktiske forhold en vil oppnå, mens hypoteser er
 879 påstander en ad empirisk vei tar sikte på å klargjøre &amp; riktigheten
 880 av: Målene er nomative, hypotesene er deskriptive.</p>
 881 <p>Med programbudsjetteringsbegreper kan angrefristloven betegnes som et
 882 offentlig tiltak med bestemte mål. I hvilken grad disse mål er nådd må
 883 vurderes ut fra eksplisitte eller implisitte påstander om faktiske
 884 forhold<a href="#ftn.idp85" class="footnote" name="idp85"><sup class="footnote">[29]</sup></a>. De
 885 eksplisitte påstandene vil fremgå av lovteksten og forarbeidene, mens
 886 de implisitte vil foreligge som uuttalte forutsetninger og
 887 ressonementer. De implisitte påstander må direkte kunne avledes av
 888 eller knyttes til de eksplisitte formuleringer.</p>
 889 <p>Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
 890 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
 891 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
 892 bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
 893 gir.</p>
 894 <p>De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
 895 avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
 896 selgerfirmaene for forbrukerne.</p>
 897 </div>
 898 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen"></a>Målformuleringer i lovforberedelsen</h2></div></div></div>
 899
 900 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_generelle_m%C3%A5l"></a>Generelle mål</h3></div></div></div>
 901
 902 <p>Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
 903 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
 904 lovutvalgets innstilling:</p>
 905 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 906 <p>«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
 907 kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
 908 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
 909 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
 910 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
 911 forretningsmetoder. På bakgrunn av en intervjuundersøkelse som
 912 utvalget har latt foreta, mener utvalget at de problemene dørsalg
 913 o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov
 914 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
 915 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
 916 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
 917 avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets
 918 sikkerhet.»</p>
 919 </blockquote></div>
 920 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 921 <p>«Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen og er enig i at det er
 922 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
 923 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
 924 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 925 fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
 926 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 927 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
 928 markedsføringsmetoder blir misbrukt.»<a href="#ftn.idp86" class="footnote" name="idp86"><sup class="footnote">[30]</sup></a></p>
 929 </blockquote></div>
 930 <p>Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
 931 angrefristsystem.</p>
 932 <p>Ut fra selve lovteksten kan en si at målet for tiltaket er:</p>
 933 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 1</span></dt><dd>
 934 å gi forbrukerne mulighet til å få omgjort et varekjøp der
 935 kjøpesummen ikke er betalt helt ut og avtalen eller ordren er inngått
 936 utenfor fast salgssted.
 937 </dd></dl></div>
 938 <p>Mål 1 er formulert ut fra det område lovtiltaket søker å regulere.
 939 Formuleringen har ikke formen av å være et generelt mål for tiltaket,
 940 og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1
 941 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
 942 rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
 943 faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
 944 hypotese, da det ikke har en testbar form<a href="#ftn.idp87" class="footnote" name="idp87"><sup class="footnote">[31]</sup></a>.</p>
 945 <p>I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
 946 grunngitte spørsmål i Stortinget:</p>
 947 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 948 <p>«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for
 949 omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
 950 avbetalingskontrakt blir gyldig?»<a href="#ftn.idp88" class="footnote" name="idp88"><sup class="footnote">[32]</sup></a></p>
 951 </blockquote></div>
 952 <p>Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:</p>
 953 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 954 <p>«Forbrukerrådet har fått mange klagehenvendelser som særlig går ut på
 955 at forbrukerne på grunn av aktive selgere har kommet i skade for
 956 å.gjøre innkjøp som de straks angrer på. Og de som siden har forsøkt å
 957 få omgjort en slik handel, har fått erfare at det er praktisk talt
 958 umulig.»</p>
 959 </blockquote></div>
 960 <p>Et generelt mål for lovtiltaket kan formuleres slikt:</p>
 961 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 2</span></dt><dd>
 962 Formålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
 963 direktesalg ved å innføre en reell fragåelsesrett ved varekjøp.
 964 </dd></dl></div>
 965 <p>Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd.</p>
 966 <p>Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
 967 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
 968 en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:</p>
 969 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 970 <p>«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
 971 for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
 972 kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
 973 betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele
 974 dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
 975 uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
 976 virksomhet eller slå inn på andre veier.»<a href="#ftn.idp89" class="footnote" name="idp89"><sup class="footnote">[33]</sup></a></p>
 977 </blockquote></div>
 978 <p>I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at</p>
 979 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
 980 <p>«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 981 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 982 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
 983 de seriøse selgere.»<a href="#ftn.idp90" class="footnote" name="idp90"><sup class="footnote">[34]</sup></a></p>
 984 </blockquote></div>
 985 <p>Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 986 følgende mål:</p>
 987 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 3</span></dt><dd>
 988 selgere og foretak som benytter utilbørlige salgsmetoder vil
 989 innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.
 990 </dd></dl></div>
 991 <p>En drøfting av de mer avgrensede, konkrete målene for lovtiltaket må
 992 knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til
 993 rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede
 994 virkninger på disse fire områdene:</p>
 995 <div class="figure"><a name="idp4"></a><p class="title"><b>Figur 3.1. Mulige virkninger av loven</b></p><div class="figure-contents">
 996
 997 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/mulige-virkninger.svg" align="middle" width="100%" alt="mulige virkninger"></td></tr></table></div>
 998 </div></div><br class="figure-break">
 999 </div>
1000 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene"></a>Konkrete virkninger i selgerfirmaene</h3></div></div></div>
1001
1002 <p>Loven tar sikte på to atferdsendringer hos selgerne: De skal informere
1003 kjøperne om angreretten, og om kjøperen henvender seg om å få hevet
1004 kjøpet skal de gå med på dette hvis betingelse loven setter er
1005 oppfylt.</p>
1006 <p>Informasjonsplikt.</p>
1007 <p>Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
1008 eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
1009 kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
1010 vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
1011 effektiv måte som mulig &#8230;&#8203;»<a href="#ftn.idp91" class="footnote" name="idp91"><sup class="footnote">[35]</sup></a></p>
1012 <p>Begrunnelsen var at «man dermed får mulighet for å gi kjøperen tydelig
1013 beskjed om konsekvensene av hva han har innlatt seg på, og hvordan han
1014 kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at
1015 kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
1016 ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
1017 effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
1018 forsiktighet i valg av metoder.»<a href="#ftn.idp92" class="footnote" name="idp92"><sup class="footnote">[36]</sup></a></p>
1019 <p>Følgende konkrete mål kan stilles opp:</p>
1020 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 4</span></dt><dd>
1021 Direkteselgere skal gi kjøperen et formular med de pliktige
1022 angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp.
1023 </dd></dl></div>
1024 <p>Rett til å heve avtale eller ordre</p>
1025 <p>I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
1026 visse betingelser. Det er et konkret mål at</p>
1027 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 5</span></dt><dd>
1028 direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
1029 de foreskrevne betingelser er oppfylt.
1030 </dd></dl></div>
1031 </div>
1032 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_konkrete_virkninger_for_forbrukerne"></a>Konkrete virkninger for forbrukerne</h3></div></div></div>
1033
1034 <p>Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset
1035 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
1036 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
1037 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
1038 oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i
1039 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
1040 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
1041 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
1042 mål.</p>
1043 <p>De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
1044 områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
1045 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
1046 en så effektiv måte som mulig.»<a href="#ftn.idp93" class="footnote" name="idp93"><sup class="footnote">[37]</sup></a> Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til</p>
1047 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 6</span></dt><dd>
1048 at kjøpere har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere
1049 </dd></dl></div>
1050 <p>videre at</p>
1051 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 7</span></dt><dd>
1052 kjøpere som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn dem som
1053 er fornøyd med sitt kjøp og mer spesielt
1054 </dd><dt><span class="term">Mål 8</span></dt><dd>
1055 kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon fra
1056 selgere har bedre lovkunnskap enn dem som ikke har fått det.
1057 </dd></dl></div>
1058 <p>Best kunnskap skal kjøpere som både angrer og som har fått skriftlige
1059 rettighetsinformasjoner ha. (Mål 7 + Mål 8) Dårligst lovkunnskap
1060 forventes hos ikke-kjøpere.</p>
1061 <p>Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
1062 foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»<a href="#ftn.idp94" class="footnote" name="idp94"><sup class="footnote">[38]</sup></a>. En kan forvente at</p>
1063 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 9</span></dt><dd>
1064 misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
1065 kjøpet eller bestillingen
1066 </dd></dl></div>
1067 <p>og at</p>
1068 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 10</span></dt><dd>
1069 kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
1070 skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)
1071 </dd></dl></div>
1072 <p>Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles
1073 uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
1074 loven aktivt.</p>
1075 <p>En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en
1076 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
1077 lovvirkningene. En kan få kunnskap om</p>
1078 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
1079 varetilbudet ved ulike direktesalgsformer
1080 </li><li class="listitem">
1081 hvor ofte husholdningene får slike tilbud
1082 </li><li class="listitem">
1083 holdninger til direktesalg
1084 </li><li class="listitem">
1085 kjøpsatferd og
1086 </li><li class="listitem">
1087 kjøpserfaringer
1088 </li></ul></div>
1089 <p>Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en
1090 undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.</p>
1091 <div class="figure"><a name="idp5"></a><p class="title"><b>Figur 3.2. Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem</b></p><div class="figure-contents">
1092
1093 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/undersoekelsesomraader.svg" align="middle" width="100%" alt="undersoekelsesomraader"></td></tr></table></div>
1094 </div></div><br class="figure-break">
1095 <p>Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få
1096 direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter
1097 bakgrunnsvariable som alder, kjønn, bostedstype, inntekt, utdanning
1098 m.v. En kan kanskje forvente at</p>
1099 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 11</span></dt><dd>
1100 direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg
1101 mer hjemme: Forbrukere i tettbygde områder oftere enn i spredtbygde,,
1102 kvinner oftere enn menn, middelaldrende og eldre oftere enn yngre,
1103 grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt.
1104 </dd></dl></div>
1105 <p>Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
1106 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
1107 forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
1108 enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i
1109 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedet<a href="#ftn.idp95" class="footnote" name="idp95"><sup class="footnote">[39]</sup></a>. En viktig grunn til å innføre et
1110 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
1111 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
1112 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at</p>
1113 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 12</span></dt><dd>
1114 forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
1115 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
1116 </dd></dl></div>
1117 <p>Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
1118 hushold. Mange slike tilbud kan da virke brysomt for husholdet. En kan
1119 forvente at</p>
1120 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 13</span></dt><dd>
1121 jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir
1122 forbrukerne til disse salgsformene.
1123 </dd></dl></div>
1124 <p>Har man en skeptisk holdning til direktesalgsformene, vil man vel
1125 benytte dem sjeldnere.</p>
1126 <p>Mål 14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
1127 kjøp</p>
1128 <p>Direktesalg betegnes som moderne markedsføring<a href="#ftn.idp96" class="footnote" name="idp96"><sup class="footnote">[40]</sup></a>, og kan sies å være virkningsfullt i de
1129 tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
1130 kunne forvente at</p>
1131 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 15</span></dt><dd>
1132 økt salgsutsatthet gir flere kjøp
1133 </dd></dl></div>
1134 <p>Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
1135 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
1136 kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere
1137 som mener å ha gjort dårlige kjøp:</p>
1138 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 16</span></dt><dd>
1139 kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
1140 kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer
1141 gir en mer negativ holdning
1142 </dd></dl></div>
1143 <p>I tillegg til disse hypotesene kan en se på
1144 sammenhengen mellom lovkunnskap og antall angrefristkjøp og forholdet mellom
1145 lovkunnskap og ulike kilder for slik lovkunnskap.</p>
1146 <p>I uttalelsene fra Forliksrådet i Bergen kommune om lovutvalgets
1147 forslag pekte på en muligheten for at «nettopp denne form for
1148 omsetning kommer til å gripe enda mer om seg når en får bestemmelsen
1149 om «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget
1150 hjem»<a href="#ftn.idp97" class="footnote" name="idp97"><sup class="footnote">[41]</sup></a>. Uttalelsen gir grunnlag for
1151 følgende målformulering:</p>
1152 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 17</span></dt><dd>
1153 en angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta
1154 kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
1155 </dd></dl></div>
1156 <p>I høringsuttalelsene til Nordisk råd om medlemsforslaget og i
1157 uttalelsene om den..norske lovutvalgsinnstillingen ble endel
1158 argumenter mot forslaget fremmet som påstander om hvilke virkninger en
1159 fragåelsesrett ville få. Disse vurderingene inngår ikke direkte i
1160 modellen i fig. 3.2.</p>
1161 <p>Om medlemsforslaget i Nordisk råd uttalte de finske
1162 Centralhandelskammaren blant annet at:</p>
1163 <p>«Det er til og med tenkelig at kjøperne, når de vet om
1164 hevingsmuligheten, ville gjøre sine kjøp mer uoverlagte enn i dag, og
1165 at de av dette foranledige hevede kjøpene skulle påføre både selgeren
1166 og kjøperen unødig arbeide og kostnader. Således skulle bestemmelsen,
1167 hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra
1168 kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
1169 kjøp.»<a href="#ftn.idp98" class="footnote" name="idp98"><sup class="footnote">[42]</sup></a></p>
1170 <p>Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
1171 måte:</p>
1172 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 17 a</span></dt><dd>
1173 en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
1174 mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.
1175 </dd></dl></div>
1176 <p>I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
1177 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
1178 tas med for fullstendighetens skyld.</p>
1179 <p>Industrirådet i Danmark<a href="#ftn.idp99" class="footnote" name="idp99"><sup class="footnote">[43]</sup></a> pekte for eksempel på at</p>
1180 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 18</span></dt><dd>
1181 en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
1182 bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
1183 avtalers bindende kraft og være til ubotelig skade for hele
1184 omsetningen
1185 </dd></dl></div>
1186 <p>og videre var Raadets oppfatning at</p>
1187 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 19</span></dt><dd>
1188 en endring som den foreslåtte vil føre til hyppige
1189 rettstvister vedrørende avtalers gyldighet.
1190 </dd></dl></div>
1191 <p>Den finske Centralhandelskammaren anså at</p>
1192 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 20</span></dt><dd>
1193 en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av
1194 varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
1195 kostnader.
1196 </dd></dl></div>
1197 <p>Sentrallaget for handelslagene i Finland<a href="#ftn.idp100" class="footnote" name="idp100"><sup class="footnote">[44]</sup></a>
1198 uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
1199 den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
1200 kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
1201 skulle direkte gi muligheter til direkte misbruk» ved at</p>
1202 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 21</span></dt><dd>
1203 forbrukerne vil bruke en vare over en viss tid
1204 kostnadsfritt.
1205 </dd></dl></div>
1206 <p>Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med
1207 M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
1208 tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
1209 at den kunne innføres i avtaleloven»<a href="#ftn.idp101" class="footnote" name="idp101"><sup class="footnote">[45]</sup></a>. For
1210 enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
1211 som dem som er sitert her.</p>
1212 </div>
1213 </div>
1214 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp75" class="footnote"><p><a href="#idp75" class="simpara"><sup class="simpara">[19] </sup></a>St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m forbrukerorganenes virksomhet i 1974.», side 179-80</p></div><div id="ftn.idp76" class="footnote"><p><a href="#idp76" class="simpara"><sup class="simpara">[20] </sup></a>NOU 1979:2 «Offentlig forbrukerinformasjon», ISBN 8200704769, side 3, <a class="ulink" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036" target="_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036</a></p></div><div id="ftn.idp77" class="footnote"><p><a href="#idp77" class="simpara"><sup class="simpara">[21] </sup></a>NOU 1978:37 «Offentlig informasjon», ISBN 8200704548, side 32, <a class="ulink" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078" target="_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078</a></p></div><div id="ftn.idp78" class="footnote"><p><a href="#idp78" class="simpara"><sup class="simpara">[22] </sup></a>NOU 1972:5 «Programbudsjettering», ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113, <a class="ulink" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119" target="_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119</a>.  Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238, Universitetsforlaget, Oslo 1976, side 292 og sidene 20-23</p></div><div id="ftn.idp79" class="footnote"><p><a href="#idp79" class="simpara"><sup class="simpara">[23] </sup></a>«Programbudsjettering», side 27</p></div><div id="ftn.idp80" class="footnote"><p><a href="#idp80" class="simpara"><sup class="simpara">[24] </sup></a>«Programbudsjettering», side 27</p></div><div id="ftn.idp81" class="footnote"><p><a href="#idp81" class="simpara"><sup class="simpara">[25] </sup></a>Op.cit., blant annet side 111</p></div><div id="ftn.idp82" class="footnote"><p><a href="#idp82" class="simpara"><sup class="simpara">[26] </sup></a>Op.cit., side 28</p></div><div id="ftn.idp83" class="footnote"><p><a href="#idp83" class="simpara"><sup class="simpara">[27] </sup></a>HELLEVIK, Ottar, «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap», Universitetsforlaget 1971, side 31</p></div><div id="ftn.idp84" class="footnote"><p><a href="#idp84" class="simpara"><sup class="simpara">[28] </sup></a>HELLEVIK., Side 46</p></div><div id="ftn.idp85" class="footnote"><p><a href="#idp85" class="simpara"><sup class="simpara">[29] </sup></a>Jamfør HELLEVIK, side 31 om eksplisitte og implisitte problemstillinger og formuleringer i forskningsrapporter</p></div><div id="ftn.idp86" class="footnote"><p><a href="#idp86" class="simpara"><sup class="simpara">[30] </sup></a>Innst. O.X. (1971-1972), side 2</p></div><div id="ftn.idp87" class="footnote"><p><a href="#idp87" class="simpara"><sup class="simpara">[31] </sup></a>GALTUNG, Johan, «Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo 1976, side 324-325.</p></div><div id="ftn.idp88" class="footnote"><p><a href="#idp88" class="simpara"><sup class="simpara">[32] </sup></a>Forhandlinger i Stortinget nr. 3140-3141. 1966 1. juni.  Spørsmål fra representant Borghild Bondevik Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.</p></div><div id="ftn.idp89" class="footnote"><p><a href="#idp89" class="simpara"><sup class="simpara">[33] </sup></a>Lovutvalgets innstilling, side 17-18</p></div><div id="ftn.idp90" class="footnote"><p><a href="#idp90" class="simpara"><sup class="simpara">[34] </sup></a>Ot.prp.nr.  14 (1971-1972), side 6</p></div><div id="ftn.idp91" class="footnote"><p><a href="#idp91" class="simpara"><sup class="simpara">[35] </sup></a>Lovutvalgets innstilling Side 27</p></div><div id="ftn.idp92" class="footnote"><p><a href="#idp92" class="simpara"><sup class="simpara">[36] </sup></a>Lovutvalgets innstilling, side 17</p></div><div id="ftn.idp93" class="footnote"><p><a href="#idp93" class="simpara"><sup class="simpara">[37] </sup></a>Lovutvalgets innstilling Side 27</p></div><div id="ftn.idp94" class="footnote"><p><a href="#idp94" class="simpara"><sup class="simpara">[38] </sup></a>Lovutvalgets innstilling, side 18</p></div><div id="ftn.idp95" class="footnote"><p><a href="#idp95" class="simpara"><sup class="simpara">[39] </sup></a>Torgersen og Gulbrandsen Vaagbø, Olav</p></div><div id="ftn.idp96" class="footnote"><p><a href="#idp96" class="simpara"><sup class="simpara">[40] </sup></a>Innst. O.X. (1971-1972), side 2</p></div><div id="ftn.idp97" class="footnote"><p><a href="#idp97" class="simpara"><sup class="simpara">[41] </sup></a>Uttalelse om Innstillingen om fragåelse av visse kjøp m.v. i visse tilfelle datert 26. januar 1971. Brev fra Forliksrådet 1 Bergen kommune til Justis departementet.</p></div><div id="ftn.idp98" class="footnote"><p><a href="#idp98" class="simpara"><sup class="simpara">[42] </sup></a>Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i avtalslagen, side 13.</p></div><div id="ftn.idp99" class="footnote"><p><a href="#idp99" class="simpara"><sup class="simpara">[43] </sup></a>Op.cit., side 3</p></div><div id="ftn.idp100" class="footnote"><p><a href="#idp100" class="simpara"><sup class="simpara">[44] </sup></a>Op.cit., side 17</p></div><div id="ftn.idp101" class="footnote"><p><a href="#idp101" class="simpara"><sup class="simpara">[45] </sup></a>Op.cit., side 1</p></div></div></div>
1215 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_unders%C3%B8kelsesopplegget"></a>Kapittel 4. Undersøkelsesopplegget</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_mulige_datakilder">Mulige datakilder</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_selgerfirmaene">Selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbrukerne">Forbrukerne</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbrukerr%C3%A5det">Forbrukerrådet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_rettsapparatet">Rettsapparatet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konklusjon_2">Konklusjon</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_angrefristloven_som_et_eksperiment">Angrefristloven som et eksperiment</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe">«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg">«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg</a></span></dt></dl></div>
1216
1217 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_mulige_datakilder"></a>Mulige datakilder</h2></div></div></div>
1218
1219 <p>Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er
1220 formulert i kapittel 3?  I dette innledningsavsnittet vil fordeler og
1221 ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra
1222 klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli
1223 diskutert.</p>
1224 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_selgerfirmaene"></a>Selgerfirmaene</h3></div></div></div>
1225
1226 <p>Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter
1227 de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4)
1228 og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens
1229 betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også
1230 fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige
1231 opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.</p>
1232 <p>Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
1233 månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
1234 benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
1235 kartellnemnd høsten 1971.</p>
1236 <p>27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte
1237 angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning
1238 mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de
1239 dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke
1240 overleverte skjemaer solgte persienner.</p>
1241 <p>Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
1242 regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av
1243 salgene.</p>
1244 <p>Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble
1245 overlevert kjøperen.</p>
1246 <p>I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
1247 opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
1248 erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn
1249 angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet.</p>
1250 <p>Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som
1251 helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
1252 oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
1253 til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
1254 innbetalte beløp med videre.</p>
1255 <p>Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
1256 bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full
1257 tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
1258 interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
1259 materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
1260 bestemmelser.</p>
1261 <p>En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og
1262 en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En
1263 ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å
1264 ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at
1265 selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
1266 kom med i en undersøkelse.</p>
1267 <p>Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av
1268 støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
1269 skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
1270 lavere.</p>
1271 </div>
1272 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_forbrukerne"></a>Forbrukerne</h3></div></div></div>
1273
1274 <p>Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og
1275 enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre
1276 <span class="strong"><strong>et representativt utvalg kjøpere</strong></span> om selgernes oppfyllelse av Mål 4
1277 og 5.  Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om
1278 Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17.</p>
1279 <p>Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling
1280 til andre feilkilder enn dem som er knyttet til
1281 survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å
1282 kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere
1283 datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte
1284 nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer.</p>
1285 </div>
1286 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_forbrukerr%C3%A5det"></a>Forbrukerrådet</h3></div></div></div>
1287
1288 <p>Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige
1289 virkninger av loven.  Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved
1290 den eksisterende lovgivning.  Uten representative undersøkelser kan en
1291 vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til
1292 forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte
1293 kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse
1294 ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne
1295 styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse.</p>
1296 <p>I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra
1297 forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant
1298 uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i
1299 innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
1300 kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
1301 for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
1302 salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
1303 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.</p>
1304 </div>
1305 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_rettsapparatet"></a>Rettsapparatet</h3></div></div></div>
1306
1307 <p>Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil
1308 være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet
1309 rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått
1310 kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til
1311 angrefristloven.  Muligheten til å vurdere erfaringer med
1312 angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv
1313 om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket.</p>
1314 <p>I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at
1315 en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers
1316 gyldighet.  Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke
1317 bekreftet av erfaringer fra Norge.</p>
1318 </div>
1319 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_konklusjon_2"></a>Konklusjon</h3></div></div></div>
1320
1321 <p>Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de
1322 begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
1323 mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
1324 prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
1325 undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi
1326 langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens
1327 virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare
1328 feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining
1329 betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir
1330 begrenset.</p>
1331 <p>I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i
1332 husholdene gjennomgått.</p>
1333 </div>
1334 </div>
1335 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_angrefristloven_som_et_eksperiment"></a>Angrefristloven som et eksperiment</h2></div></div></div>
1336
1337 <p>Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller
1338 forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av
1339 kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som
1340 et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp
1341 og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i
1342 kapittel 3.  Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan
1343 på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst
1344 tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort
1345 visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den
1346 enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning
1347 blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som
1348 tilsiktet. for å få en oppfatning&amp;om dette kan vi vende oss til <span class="strong"><strong>et
1349 representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp</strong></span>. En
1350 kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav
1351 loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter
1352 forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.</p>
1353 <p>For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
1354 til disse salgsformene med videre må en intervjue <span class="strong"><strong>et representativt utvalg
1355 av alle norske forbrukere</strong></span>. Dette utvalget vil måttet omfatte både
1356 forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
1357 foretatt slike kjøp.</p>
1358 <p>For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
1359 har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
1360 kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
1361 bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
1362 angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
1363 hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
1364 kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
1365 kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
1366 eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
1367 virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
1368 «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).</p>
1369 <div class="figure"><a name="idp6"></a><p class="title"><b>Figur 4.1. Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor</b></p><div class="figure-contents">
1370
1371 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/eksperiment-faktor.svg" align="middle" width="100%" alt="eksperiment faktor"></td></tr></table></div>
1372 </div></div><br class="figure-break">
1373 <p>Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
1374 andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
1375 massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
1376 utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
1377 samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
1378 påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
1379 eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
1380 ikke-kjøpere.</p>
1381 <p>De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
1382 forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
1383 (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
1384 årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at
1385 kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.</p>
1386 <p>I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
1387 manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
1388 enhetene får på den<a href="#ftn.idp102" class="footnote" name="idp102"><sup class="footnote">[46]</sup></a>. Vi har liten
1389 mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
1390 geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven
1391 blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
1392 avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
1393 mulige faktorer.</p>
1394 <p>Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
1395 lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
1396 dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
1397 vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
1398 foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
1399 sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
1400 på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
1401 facto» / eller «hare etter»-design.</p>
1402 <p>Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
1403 inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
1404 randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
1405 ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
1406 årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke
1407 selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i
1408 denne undersøkelsen.</p>
1409 <p>Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
1410 som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.</p>
1411 </div>
1412 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe"></a>«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe</h2></div></div></div>
1413
1414 <p>Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
1415 en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
1416 de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
1417 opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
1418 finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
1419 mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
1420 eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.</p>
1421 <p>For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
1422 seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:</p>
1423 <div class="figure"><a name="idp7"></a><p class="title"><b>Figur 4.2. Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe</b></p><div class="figure-contents">
1424
1425 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/utvalgssammensetning.svg" align="middle" width="100%" alt="utvalgssammensetning"></td></tr></table></div>
1426 </div></div><br class="figure-break">
1427 <p>En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
1428 avbetaling ved dørsalg siste år<a href="#ftn.idp103" class="footnote" name="idp103"><sup class="footnote">[47]</sup></a>.  Ved en intervjuing av et nasjonalt
1429 representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
1430 fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
1431 ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
1432 utvalg B.</p>
1433 <p>Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste
1434 bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal
1435 være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
1436 ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
1437 allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
1438 «ikke-kjøperne» skal ha.</p>
1439 <p>Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
1440 statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.</p>
1441 <p>Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
1442 forundersøkelsen<a href="#ftn.idp104" class="footnote" name="idp104"><sup class="footnote">[48]</sup></a>.  Et intervjuinstitutt
1443 påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
1444 ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
1445 omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
1446 spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
1447 messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
1448 etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
1449 spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
1450 salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
1451 fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
1452 utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og
1453 utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om
1454 begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble
1455 bortfallet for stort.</p>
1456 <p>En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
1457 dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
1458 frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
1459 intervjuing, fiktive intervjuer og så videre Dette bortfallet viste seg å bli
1460 meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
1461 kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
1462 skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
1463 oppfatte riktig, og dårlig intervjuing.  Etter som
1464 spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
1465 hovedfeilen i den første intervjufasen.</p>
1466 <p>Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt.</p>
1467 <p>Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten
1468 på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv
1469 med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og
1470 feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang.</p>
1471 <p>Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
1472 med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.</p>
1473 <p>I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
1474 oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
1475 parvis jamføring ut fra egenskaper i
1476 før-situasjonen»<a href="#ftn.idp105" class="footnote" name="idp105"><sup class="footnote">[49]</sup></a>. I flere
1477 metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
1478 oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
1479 årsaksvariabelen<a href="#ftn.idp106" class="footnote" name="idp106"><sup class="footnote">[50]</sup></a>.</p>
1480 <p>Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
1481 «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
1482 misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
1483 jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
1484 av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
1485 grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
1486 forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp,
1487 mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det.  Dette element av
1488 selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring.</p>
1489 <p>I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
1490 undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
1491 Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
1492 mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring.</p>
1493 </div>
1494 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg"></a>«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg</h2></div></div></div>
1495
1496 <p>For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
1497 angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
1498 «etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
1499 kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
1500 undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
1501 sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
1502 kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
1503 kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig.</p>
1504 <p>Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
1505 «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
1506 faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
1507 til randomisering.  Særlig innenfor området «evaluation research» er
1508 det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
1509 sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
1510 foreligger.  Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
1511 landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*<a href="#ftn.idp107" class="footnote" name="idp107"><sup class="footnote">[51]</sup></a>.</p>
1512 <p>Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
1513 står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
1514 kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
1515 hensyn til ved jamførig<a href="#ftn.idp108" class="footnote" name="idp108"><sup class="footnote">[52]</sup></a>. I sammenligningen av to
1516 representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
1517 utdanning, inntekt, bosted med videre.  Det er ikke mulig å kontrollere for
1518 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
1519 undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
1520 påvirke «etter»-situasjonen.</p>
1521 <p>Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske
1522 begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
1523 lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man
1524 her undersøker loven i praksis slik den virker for
1525 husholdene<a href="#ftn.idp109" class="footnote" name="idp109"><sup class="footnote">[53]</sup></a>. Et eksperiment som
1526 bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
1527 som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
1528 forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
1529 hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
1530 møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
1531 ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
1532 vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og
1533 hushold.</p>
1534 <p>I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
1535 begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
1536 betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare
1537 etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.</p>
1538 <p>Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
1539 stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et
1540 survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
1541 uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
1542 oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om <span class="strong"><strong>grad av
1543 samsvar</strong></span>. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
1544 oppnår i surveyanalyser.  <span class="strong"><strong>Årsaksforholdene</strong></span> blir drøftet der
1545 undersøkelsesopplegget gir rom for det.</p>
1546 <p>I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
1547 bygger på:</p>
1548 <div class="figure"><a name="idp8"></a><p class="title"><b>Figur 4.3. Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg</b></p><div class="figure-contents">
1549
1550 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/utvalgssammensetning-representativt.svg" align="middle" width="100%" alt="utvalgssammensetning representativt"></td></tr></table></div>
1551 </div></div><br class="figure-break">
1552 <p>Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
1553 intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
1554 minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og
1555 23 i 1974 for A utvalget.  B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og
1556 40.</p>
1557 <p>Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
1558 eget vedlegg.<a href="#ftn.idp110" class="footnote" name="idp110"><sup class="footnote">[54]</sup></a> <a href="#ftn.idp111" class="footnote" name="idp111"><sup class="footnote">[55]</sup></a>  <a href="#ftn.idp112" class="footnote" name="idp112"><sup class="footnote">[56]</sup></a></p>
1559 </div>
1560 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp102" class="footnote"><p><a href="#idp102" class="simpara"><sup class="simpara">[46] </sup></a>HELLEVIK,Side 358-63</p></div><div id="ftn.idp103" class="footnote"><p><a href="#idp103" class="simpara"><sup class="simpara">[47] </sup></a>FAKTA&#8217;s undersøkelse fra 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i Innstillingen fra lovutvalget</p></div><div id="ftn.idp104" class="footnote"><p><a href="#idp104" class="simpara"><sup class="simpara">[48] </sup></a>STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)</p></div><div id="ftn.idp105" class="footnote"><p><a href="#idp105" class="simpara"><sup class="simpara">[49] </sup></a>CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk utgave.  København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.</p></div><div id="ftn.idp106" class="footnote"><p><a href="#idp106" class="simpara"><sup class="simpara">[50] </sup></a>Se for eksempel - RILEY, M. W. «Sociological research» Columbia 1963, side 619.</p></div><div id="ftn.idp107" class="footnote"><p><a href="#idp107" class="simpara"><sup class="simpara">[51] </sup></a>WEISS, Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall, New Jersey. 1972 Side 67 flg.</p></div><div id="ftn.idp108" class="footnote"><p><a href="#idp108" class="simpara"><sup class="simpara">[52] </sup></a>STOUFFER, Samuel A. «Social Research to Test Ideas». New York 1962, side 294-295</p></div><div id="ftn.idp109" class="footnote"><p><a href="#idp109" class="simpara"><sup class="simpara">[53] </sup></a>STOUFFER, Op.cit. Side 237</p></div><div id="ftn.idp110" class="footnote"><p><a href="#idp110" class="simpara"><sup class="simpara">[54] </sup></a>HØIVIK, Tord, «Mål og metode.  Kvantitative metoder for samfunnsvitere», Universitetsforlaget 1974, ISBN 82000223230, <a class="ulink" href="http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108076" target="_top">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108076</a>, side 22</p></div><div id="ftn.idp111" class="footnote"><p><a href="#idp111" class="simpara"><sup class="simpara">[55] </sup></a>HELLEVIK, side 62.</p></div><div id="ftn.idp112" class="footnote"><p><a href="#idp112" class="simpara"><sup class="simpara">[56] </sup></a>MARTINUSSEN, Willy «Fjerndemokratiet.  Sosial ulikhet, politiske ressurser og politisk medvirkning i Norge», ISBN 8205058563, Gyldendal Norsk Forlag, 1973.</p></div></div></div>
1561 </div>
1562 <div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="_direktesalg_omfang_holdninger_og_erfaringer"></a>Del II. Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#_salgsutsatthet_og_holdninger_til_direktesalg">5. Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser">Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_d%C3%B8rsalg">Dørsalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_selskapssalg">Selskapssalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg">Dørsalg og selskapssalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_telefonsalg">Telefonsalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet">Salgsutsatthet</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_holdninger_til_direktesalg">Holdninger til direktesalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering">Oppsummering</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_erfaringer_med_direktesalg">6. Erfaringer med direktesalg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_4">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper">Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_anger_og_misn%C3%B8ye">Anger og misnøye</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_rasjonelle_kj%C3%B8p">Rasjonelle kjøp</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_mulige_konsekvenser">Mulige konsekvenser</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13">Salgsutsatthet og holdninger (Mål 13)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14">Holdning og kjøp (Mål 14)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15">Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16">Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</a></span></dt></dl></dd></dl></dd></dl></div>
1563
1564 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_salgsutsatthet_og_holdninger_til_direktesalg"></a>Kapittel 5. Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser">Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_d%C3%B8rsalg">Dørsalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_selskapssalg">Selskapssalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg">Dørsalg og selskapssalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_telefonsalg">Telefonsalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet">Salgsutsatthet</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_holdninger_til_direktesalg">Holdninger til direktesalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering">Oppsummering</a></span></dt></dl></div>
1565
1566 <p>Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av
1567 direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til
1568 forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg,
1569 selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en
1570 i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på
1571 1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet
1572 materiale er det angitt.</p>
1573 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser"></a>Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser</h2></div></div></div>
1574
1575 <p>I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra
1576 fig. 3.2:</p>
1577 <div class="figure"><a name="idp9"></a><p class="title"><b>Figur 5.1. Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable</b></p><div class="figure-contents">
1578
1579 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/undersoekelsesomraader-salgsutsatthet.svg" align="middle" width="100%" alt="undersoekelsesomraader salgsutsatthet"></td></tr></table></div>
1580 </div></div><br class="figure-break">
1581 <p>I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper
1582 som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner,
1583 middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt
1584 drøftes denne hypotesen.</p>
1585 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_d%C3%B8rsalg"></a>Dørsalg</h3></div></div></div>
1586
1587 <p>Hvor ofte man har besøk av dørselgere?  I utvalget anga 19% at
1588 de aldri hadde slike besøk, 53% av de hadde besøk et par ganger
1589 årlig, 13% månedlig, 3% ukentlig og 1% oftere enn
1590 det. 12% svarte «vet ikke».  I utvalget samlet hadde 16%
1591 av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
1592 Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
1593 husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
1594 hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
1595 disse punktene.</p>
1596 <p>Materialet viser derimot at <span class="strong"><strong>boligtypen</strong></span> hadde størst betydning for
1597 besøksfrekvensen:</p>
1598 <div class="table"><a name="idp17"></a><p class="title"><b>Tabell 5.1. Dørsalgsfrekvens</b></p><div class="table-contents">
1599
1600 <table class="table" summary="Dørsalgsfrekvens" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Forbrukere besøkt månedlig eller oftere</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel av utvalget</p></td><td align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Blokk/leiegård</p></td><td align="left" valign="top"><p>36%</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>163</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Bondegård eller hus tilhørende bondegård</p></td><td align="left" valign="top"><p>20%</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>779</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>193</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Enebolig</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>142</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tomannsbolig</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td><td align="left" valign="top"><p>290</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Hybel</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>42</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Gjennomsnitt for utvalget</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td></tr></tbody></table>
1601 </div></div><br class="table-break">
1602 <p>Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer,
1603 dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23%), og noe sjeldnere i andre
1604 byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16% i tettbygde
1605 strøk og i områder med spredt bebyggelse.</p>
1606 <p>Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i
1607 aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen
1608 mottar 19% salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1% i de to
1609 andre gruppene.</p>
1610 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="_varetilbudet_ved_d%C3%B8rsalg"></a>Varetilbudet ved dørsalg</h4></div></div></div>
1611
1612 <p>69% av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått
1613 tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de
1614 ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man
1615 en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell
1616 5.2 viser svarene.</p>
1617 <div class="table"><a name="idp18"></a><p class="title"><b>Tabell 5.2. Varetilbudet ved dørsalg</b></p><div class="table-contents">
1618
1619 <table class="table" summary="Varetilbudet ved dørsalg" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Bøker</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td><td align="left" valign="top"><p>478</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Støvsuger</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td><td align="left" valign="top"><p>214</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Møbler, tepper, persienner</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>103</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Symaskin</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>94</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Matvarer</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>61</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tekstilvarer, sko</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>56</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Forsikringer</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>37</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre husholdningsmaskiner</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>32</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Abonnementer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>11</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Annet</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>178</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>112%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 264</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 112</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt mer en ett svar)</p></td></tr></tbody></table>
1620 </div></div><br class="table-break">
1621 <p>Tabell 5.2 viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
1622 støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
1623 tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall
1624 fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.</p>
1625 <p>Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
1626 kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform.</p>
1627 </div>
1628 </div>
1629 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_selskapssalg"></a>Selskapssalg</h3></div></div></div>
1630
1631 <p>Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
1632 hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
1633 kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12%, deltatt
1634 i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10% har fått
1635 tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
1636 deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
1637 enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
1638 vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 &#8212; 39 år deltar noe oftere
1639 enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større
1640 bygdene og i spredtbygde områder.</p>
1641 <p>Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok:</p>
1642 <div class="table"><a name="idp19"></a><p class="title"><b>Tabell 5.3. Varetilbudet ved selskapssalg</b></p><div class="table-contents">
1643
1644 <table class="table" summary="Varetilbudet ved selskapssalg" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøkkenutstyr</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>92</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sminke, parfyme, toalettartikler</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td><td align="left" valign="top"><p>77</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tekstilartikler</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>20</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Parykker, postisjer</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>7</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Matvarer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>2</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Annet</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>13</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>112%</p></td><td align="left" valign="top"><p>214</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>191 deltagere</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)</p></td></tr></tbody></table>
1645 </div></div><br class="table-break">
1646 <p>To grupper står for størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og
1647 «sminke, parfyme, toalettartikler».</p>
1648 </div>
1649 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg"></a>Dørsalg og selskapssalg</h3></div></div></div>
1650
1651 <p>I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke
1652 produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
1653 eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
1654 sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
1655 dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.</p>
1656 <div class="table"><a name="idp20"></a><p class="title"><b>Tabell 5.4. Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977</b></p><div class="table-contents">
1657
1658 <table class="table" summary="Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"><p>1974</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>1977</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Bøker</p></td><td align="left" valign="top"><p>37%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Bøker</p></td><td align="left" valign="top"><p>46%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Støvsugere</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Støvsugere</p></td><td align="left" valign="top"><p>29%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Møbler, tepper, persienner</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Poteter</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Symaskin</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Egg</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøkkenutstyr</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Blomster</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sminke, parfyme, toalettartikler</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Husholdningsart. av plast</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tekstilartikler, sko</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Forsikringer</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Matvarer</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Symaskiner</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Forsikringer</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Tepper</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre husholdningsmaskiner</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Vinråstoffer</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Abonnementer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Kosmetiske produkter</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Parykker, potisjer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Kaker</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Annet</p></td><td align="left" valign="top"><p>23%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>-</p></td><td align="left" valign="top"><p>Ubesvart</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>114%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Sum prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>210%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=1303</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=435</p></td></tr></tbody></table>
1659 </div></div><br class="table-break">
1660 <p>Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at
1661 det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for
1662 siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen
1663 gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I
1664 1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at
1665 1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter
1666 bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg.</p>
1667 <p>Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og
1668 støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom
1669 henholdsvis 3% og 8% og 7% og 10% i hver av undersøkelsene.</p>
1670 </div>
1671 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_telefonsalg"></a>Telefonsalg</h3></div></div></div>
1672
1673 <p>124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
1674 firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
1675 nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble
1676 kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. telefon
1677 siste kvartal (1973).</p>
1678 <p>Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
1679 direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en
1680 selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et
1681 eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde
1682 pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden
1683 har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et
1684 ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg.</p>
1685 </div>
1686 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_salgsutsatthet"></a>Salgsutsatthet</h3></div></div></div>
1687
1688 <p>På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
1689 indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på
1690 spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
1691 variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1.  Tabell 5.4
1692 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.</p>
1693 <div class="table"><a name="idp21"></a><p class="title"><b>Tabell 5.5. Indeks for salgsutsatthet</b></p><div class="table-contents">
1694
1695 <table class="table" summary="Indeks for salgsutsatthet" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøper</p></td><td align="left" valign="top"><p>A-utvalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>0 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>30%</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>1 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>2 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>21%</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"><p>38%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>3/4 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>n=</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 297</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
1696 </div></div><br class="table-break">
1697 <p>Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
1698 grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
1699 å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
1700 direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
1701 andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
1702 disse mulighetene.</p>
1703 </div>
1704 </div>
1705 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_holdninger_til_direktesalg"></a>Holdninger til direktesalg</h2></div></div></div>
1706
1707 <p>I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige
1708 direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det
1709 spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om
1710 de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
1711 av fordeler og ulemper ved dørsalg.</p>
1712 <p>I tabell 5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt.</p>
1713 <div class="table"><a name="idp22"></a><p class="title"><b>Tabell 5.6. Holdning til forskjellige direktesalgsformer</b></p><div class="table-contents">
1714
1715 <table class="table" summary="Holdning til forskjellige direktesalgsformer" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Har sin fulle berettigelse</p></td><td align="left" valign="top"><p>Bør begrenses</p></td><td align="left" valign="top"><p>Bør forbys</p></td><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Dørsalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100% (1609)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Telefonsalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>21%</p></td><td align="left" valign="top"><p>63%</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100% (1609)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Selskapssalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td><td align="left" valign="top"><p>34%</p></td><td align="left" valign="top"><p>39%</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100% (1609)</p></td></tr></tbody></table>
1716 </div></div><br class="table-break">
1717 <p>Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast
1718 salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
1719 salgsformen. 16% av utvalget fant at fordeler ved denne salgsformen,
1720 mens 80% ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende fordeling i Sverige
1721 i 1973 var 10% og 86% Tabell 5.6 viser fordelingen av de fordeler som
1722 ble nevnt.</p>
1723 <div class="table"><a name="idp23"></a><p class="title"><b>Tabell 5.7. Fordeler ved kjøp ved døren</b></p><div class="table-contents">
1724
1725 <table class="table" summary="Fordeler ved kjøp ved døren" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>A. Samlet fordeling</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei, ingen fordeler</p></td><td align="left" valign="top"><p>80%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1280</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, nevnte fordeler</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>259</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, «vet ikke» hvilke fordeler</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>70</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Til sammen</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>B. Oversikt over fordeler</strong></span></p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Ja, nemlig følgende fordeler</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kan handle etter stengetid</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>50</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Selgeren kan mye om varen</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>37</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kan se varen hjemme</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>108</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mer fred og ro enn i butikken</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>63</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Resten av familien kan være med å bestemme</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>76</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Langt til nærmeste butikk</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Annet</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"><p>398</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)</p></td></tr></tbody></table>
1726 </div></div><br class="table-break">
1727 <p>Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med
1728 forretning.  84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner
1729 ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.</p>
1730 <div class="table"><a name="idp24"></a><p class="title"><b>Tabell 5.8. Ulemper ved kjøp ved døren</b></p><div class="table-contents">
1731
1732 <table class="table" summary="Ulemper ved kjøp ved døren" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>A. Samlet fordeling</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei, ingen ulemper</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>141</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, nevner ulemper</p></td><td align="left" valign="top"><p>84%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 359</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, «vet ikke» hvilke ulemper</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>109</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Til sammen</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>B. Oversikt over ulemper</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, nemlig følgende ulemper</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Forstyrrer</p></td><td align="left" valign="top"><p>32%</p></td><td align="left" valign="top"><p>521</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Selgerne lover mer enn de kan holde</p></td><td align="left" valign="top"><p>23%</p></td><td align="left" valign="top"><p>369</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vanskelig å sammenligne med andre varer</p></td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"><p>445</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Dyrere enn i forretninger</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>112</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Uoverlagt impulskjøp</p></td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"><p>417</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vanskelig å si nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>296</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>93</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Antall svar</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>138%</p></td><td align="left" valign="top"><p>2 212</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)</p></td></tr></tbody></table>
1733 </div></div><br class="table-break">
1734 <p>Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.</p>
1735 <p>Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
1736 forbrukergrupper?</p>
1737 <div class="figure"><a name="idp10"></a><p class="title"><b>Figur 5.2. Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable</b></p><div class="figure-contents">
1738
1739 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg" align="middle" width="100%" alt="undersoekelsesomraader direktesalgholdning"></td></tr></table></div>
1740 </div></div><br class="figure-break">
1741 <p>En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt,
1742 tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra
1743 hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at
1744 forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
1745 direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke
1746 bekreftet.</p>
1747 <p>Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
1748 1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
1749 forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
1750 velkommen konkurranse til de stedlige
1751 forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene
1752 ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.</p>
1753 <p>Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
1754 dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i
1755 undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
1756 av forbrukere i spredtbygde områder.</p>
1757 <p>For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
1758 konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
1759 skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
1760 sammen etter et eget mønster. I vedlegg 1 er denne
1761 indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
1762 fremkommer følgende fordeling:</p>
1763 <div class="table"><a name="idp25"></a><p class="title"><b>Tabell 5.9. Indeks for holdning til direktesalg</b></p><div class="table-contents">
1764
1765 <table class="table" summary="Indeks for holdning til direktesalg" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Positive/nøytrale</p></td><td align="left" valign="top"><p>186</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Skeptiske</p></td><td align="left" valign="top"><p>775</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Motstandere</p></td><td align="left" valign="top"><p>658</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr></tbody></table>
1766 </div></div><br class="table-break">
1767 <p>Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene
1768 undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys.</p>
1769 </div>
1770 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oppsummering"></a>Oppsummering</h2></div></div></div>
1771
1772 <p>Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til
1773 direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest
1774 omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har
1775 et vesentlig mindre omfang.  Telefonsalg skjer i forholdsvis liten
1776 skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og
1777 støvsugere.</p>
1778 <p>Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg,
1779 selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved
1780 døren er mange sammenlignet med fordelene.</p>
1781 <p>Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet.</p>
1782 </div>
1783 </div>
1784 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_erfaringer_med_direktesalg"></a>Kapittel 6. Erfaringer med direktesalg</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning_4">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper">Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_anger_og_misn%C3%B8ye">Anger og misnøye</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_rasjonelle_kj%C3%B8p">Rasjonelle kjøp</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_mulige_konsekvenser">Mulige konsekvenser</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13">Salgsutsatthet og holdninger (Mål 13)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14">Holdning og kjøp (Mål 14)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15">Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16">Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</a></span></dt></dl></dd></dl></div>
1785
1786 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning_4"></a>Innledning</h2></div></div></div>
1787
1788 <p>Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de
1789 har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.</p>
1790 </div>
1791 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper"></a>Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper</h2></div></div></div>
1792
1793 <p>Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
1794 Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
1795 siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
1796 ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»</p>
1797 <div class="table"><a name="idp26"></a><p class="title"><b>Tabell 6.1. Varer kjøpt ved direktesalg</b></p><div class="table-contents">
1798
1799 <table class="table" summary="Varer kjøpt ved direktesalg" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Bøker</p></td><td align="left" valign="top"><p>32%</p></td><td align="left" valign="top"><p>236</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Støvsuger</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>58</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tekstiler, sko</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>57</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøkkenutstyr</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>56</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Møbler, tepper, persienner</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>51</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre husholdningsmaskiner</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>36</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sminke, parfyme, toalettartikler</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>36</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Symaskiner</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mat</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>27</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Parykker, postisjer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>5</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>21</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre varer</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>135</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>103%</p></td><td align="left" valign="top"><p>746*)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>732 kjøpere</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>*) For 14 av kjøperne er 2 svar registrert.</p></td></tr></tbody></table>
1800 </div></div><br class="table-break">
1801 <div class="table"><a name="idp27"></a><p class="title"><b>Tabell 6.2. Kjøp etter salgsform</b></p><div class="table-contents">
1802
1803 <table class="table" summary="Kjøp etter salgsform" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Dørsalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>434</p></td><td align="left" valign="top"><p>59%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Selskapssalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>141</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Messe</p></td><td align="left" valign="top"><p>110</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre former</p></td><td align="left" valign="top"><p>38</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Buss</p></td><td align="left" valign="top"><p>3</p></td><td align="left" valign="top"><p>0,5%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>15</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Totalt</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>741*)</p></td><td align="left" valign="top"><p>100.5%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>734 kjøpere</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>*) 7 har avgitt to svar.</p></td></tr></tbody></table>
1804 </div></div><br class="table-break">
1805 <div class="table"><a name="idp28"></a><p class="title"><b>Tabell 6.3. Kjøpesummer</b></p><div class="table-contents">
1806
1807 <table class="table" summary="Kjøpesummer" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Antall kjøp</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mindre enn 200 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>333</p></td><td align="left" valign="top"><p>45%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>200 &#8212; 500 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>180</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>500 - 1 000</p></td><td align="left" valign="top"><p>99</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mer enn 1 000 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>96</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Husker ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>24</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr></tbody></table>
1808 </div></div><br class="table-break">
1809 <p>Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
1810 tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko,
1811 kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
1812 delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.</p>
1813 <p>Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60% av
1814 kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
1815 fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn 500 kr.</p>
1816 <p>64% av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
1817 selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes
1818 denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5% Nenne
1819 overrepresentasjonen på 5% kan skyldes at kvinner er mer
1820 tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
1821 direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
1822 avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39%,
1823 mens den er 48% i det representative utvalget. Kjøpesummene er noe
1824 høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57% av mennene og
1825 ca. 48% av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.</p>
1826 <p>Bakgrunnsvariablene utdanningstid,
1827 yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små
1828 forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget.</p>
1829 </div>
1830 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_anger_og_misn%C3%B8ye"></a>Anger og misnøye</h2></div></div></div>
1831
1832 <p>Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
1833 utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så
1834 mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet
1835 innskytelse hos kjøperen».</p>
1836 <p>Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en «angrefrist» må det
1837 foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et
1838 kjøp. Denne «anger» er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
1839 på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende.</p>
1840 <p>Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
1841 og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i 1968. Den undersøkelsen
1842 viste at 19% av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
1843 oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av
1844 dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde
1845 prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått
1846 tenkt seg om.</p>
1847 <p>En kombinasjon av spørsmål i undersøkelsen 6 år etter, tar sikte på å
1848 avklare det samme: Ønsket om å gå tilbake på en bestilling eller et
1849 kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om
1850 dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være
1851 uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være
1852 vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som «en
1853 uoverveiet innskytelse», selv overfor en nøytral
1854 intervjuer. Avslutningsvis kan en «anger» ha liten betydning for
1855 intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i
1856 betraktningen når spørsmålene formuleres.</p>
1857 <p>Man må imidlertid gå ut fra at intervjupersonene svarer så riktig de
1858 kan på de spørsmålene som er stilt.  Erfaringene fra
1859 intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd
1860 kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på
1861 vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor
1862 benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av «anger». Tre
1863 spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og
1864 kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:</p>
1865 <div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem">
1866 Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme
1867 måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet
1868 og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
1869 om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
1870 kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
1871 utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54% av utvalget ville ha
1872 kjøpt igjen på denne måten, 10% ville ha kjøpt på et annet
1873 sted. 17% ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
1874 vet-ikke gruppen utgjorde 19%.
1875 </li><li class="listitem">
1876 Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en
1877 vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av
1878 angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36%
1879 foretok en slik vurdering, 60% gjorde det ikke.
1880 </li><li class="listitem">
1881 Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
1882 gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15%
1883 av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et slikt
1884 kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9%
1885 «ikke helt fornøyd».
1886 </li></ol></div>
1887 <p>I Marketing Links 1977-undersøkelse<a href="#ftn.idp113" class="footnote" name="idp113"><sup class="footnote">[57]</sup></a> er det stillet et
1888 spørsmål som gir en vurdering av kjøpserfaringer. Spørsmålet er
1889 knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell 6.4 sammen
1890 med fordelingen i vår undersøkelse:</p>
1891 <div class="table"><a name="idp29"></a><p class="title"><b>Tabell 6.4. Kjøpsvurdering siste kjøp</b></p><div class="table-contents">
1892
1893 <table class="table" summary="Kjøpsvurdering siste kjøp" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Postenkete 1977</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Gjorde en meget god handel</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td rowspan="3" align="left" valign="middle"><p>67%</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>En god handel</p></td><td align="left" valign="top"><p>23%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>82%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Nei</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Hverken god eller dårlig</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>En dårlig handel</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>8%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>9%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Ja</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>En meget dårlig handel</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ubesvart</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Ubesvart</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Totalt</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>Totalt</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>780</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td></tr></tbody></table>
1894 </div></div><br class="table-break">
1895 <p>Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
1896 fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8% og 9%
1897 Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som dels kan
1898 skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en positiv eller
1899 nøytral kjøpsvurdering.</p>
1900 <p>I tabell 6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på
1901 spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt
1902 fornøyd. Grunnlaget for sammenregningen er gitt i vedlegg 1.</p>
1903 <p>For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene
1904 regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten -
1905 som vurderte avbestilling samen med andre eller «ikke har vært helt
1906 fornøyd» med kjøpet er betegnet som «misfornøyde». De som har svart at
1907 de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at
1908 de «ikke er helt fornøyde» klassifiseres i gruppen «positive».  Andre
1909 svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det
1910 fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
1911 denne indeksen.</p>
1912 <div class="table"><a name="idp30"></a><p class="title"><b>Tabell 6.5. Kjøpsmisnøye</b></p><div class="table-contents">
1913
1914 <table class="table" summary="Kjøpsmisnøye" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td></tr><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Fornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td><td align="left" valign="top"><p>+</p></td><td align="left" valign="top"><p>238</p></td><td align="left" valign="top"><p>33%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>-++</p></td><td align="left" valign="top"><p>349</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td></tr><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Misfornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>2</p></td><td align="left" valign="top"><p>--+</p></td><td align="left" valign="top"><p>118</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>3</p></td><td align="left" valign="top"><p>---</p></td><td align="left" valign="top"><p>27</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td></tr></tbody></table>
1915 </div></div><br class="table-break">
1916 <p>Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er
1917 fornøyde med det kjøpet. 20% kan ikke beteanes som fornøyde når
1918 svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn
1919 for de andre salgsformene, 24% For de andre salgsformene er andelen
1920 fra 14% til 16%.</p>
1921 <p>Misnøyen med kjøpet er fra 3% til 7% over gjennomsnittet på 20% for
1922 symaskiner, bøker, støvsugere og møbler/tepper/persienner. Kjøpere av
1923 sminke/ parfyme/toalettartikler, andre husholdningsmaskiner og
1924 kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7% til 14% under
1925 gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og parykker/postisjer
1926 ligger nær gjennomsnittet.</p>
1927 <p>Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
1928 Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.</p>
1929 <div class="table"><a name="idp31"></a><p class="title"><b>Tabell 6.6. Misnøye etter varens pris</b></p><div class="table-contents">
1930
1931 <table class="table" summary="Misnøye etter varens pris" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel misfornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøpesum under 200 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td><td align="left" valign="top"><p>333</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>200-500 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"><p>180</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>501-1000 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"><p>99</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mer enn 1000 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td><td align="left" valign="top"><p>96</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>29%</p></td><td align="left" valign="top"><p>24</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Gjennomsnitt</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>20%</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
1932 </div></div><br class="table-break">
1933 <p>Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til 1 000 kroner,
1934 og synker igjen for kjøpesummer over 1 000 kroner.</p>
1935 <p>Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
1936 og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
1937 svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4%).</p>
1938 <p>Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
1939 mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
1940 punkt noen forskjell etter husstandens inntekt.</p>
1941 <p>De 110 som «ikke var helt fornøyde» med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
1942 årsakene til sin misnøye. 20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke
1943 var for dyr, 39 at varen ikke holdt hva den lovet, 13 at de kunne
1944 kjøpt bedre/ billigere et annet sted, 13 at de ikke hadde bruk for
1945 varen og 19 at varen var beheftet med feil. 13 ga andre årsaker og 5
1946 svarte vet ikke.</p>
1947 <p>Hvis varen var beheftet med feil, kan dette være en mangel etter
1948 kjøpslovens bestemmelser. 19 av de 110 begrunner sitt svar med feil
1949 ved varen. 75 peker på forhold som angrefristloven vel tar sikte på å
1950 dekke. Forskjellen i samlet kjøpsmisnøye, slik den defineres i
1951 indeksen, viser ikke noe forskjell mellom disse to gruppene. For de
1952 resterende 18 foreligger det ikke spesifikke opplysninger om grunnen
1953 til misnøye.</p>
1954 <p>I kapittel 9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye,
1955 lovkunnskap og betydningen av lovbestemmelsene.</p>
1956 <p>Bruk av data som skal vise grad av tilfredshet hos kjøperne krever en
1957 nærmere faglig drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes
1958 faktiske opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi
1959 godtar at de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller
1960 utilfredshet, kan det fortsatt være problemer med å tolke eller
1961 vurdere slike data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen
1962 «Skal formålet for forbrugerpolitikken være en tilfreds
1963 forbruger?»<a href="#ftn.idp114" class="footnote" name="idp114"><sup class="footnote">[58]</sup></a>. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke
1964 tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i
1965 følgende punkter:</p>
1966 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
1967 Polyannahypotesen: At det i kommunikasjonen med andre (i dette
1968 tilfelle med intervjuere) er en menneskelig tendens til å anvende
1969 vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn
1970 vurderingsmessig negative ord.
1971 </li><li class="listitem">
1972 Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som
1973 ikke antyder noe om deres «sanne» tilfredshet, enten fordi de
1974 ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller
1975 fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine
1976 synspunkter uriktig.
1977 </li><li class="listitem">
1978 Tilfredshet i relasjon til en standards Tilfredshet med et gitt
1979 ferdighetsnivå eller en gitt miljøtilstand forsvinner lett og
1980 fremkaller en ny og høyere standard som lykke/tilfredshet måles i
1981 forhold til.
1982 </li><li class="listitem">
1983 Uvitenhet om alternative valgmuligheter.
1984 </li><li class="listitem">
1985 Effektene av kognitiv dissonans på tilfredshet.
1986 </li><li class="listitem">
1987 Manglende hensyntagen til langsiktige og samfunnsmessige
1988 betraktninger.
1989 </li></ul></div>
1990 <p>De av innvendingene ovenfor som berører validiteten kan både virke i
1991 retning av en høyere og lavere registrering av
1992 kjøpsmisnøye. Muligheten for en etterkontroll for om og i hvilken grad
1993 den enkelte faktor ovenfor kan ha hatt innflytelse på svarene blir
1994 begrenset blant annet av variabelvalget i undersøkelsen. Men en
1995 grundig pretesting kan gi en Fore av hvordan forbrukerne oppfatter og
1996 svarer på spørsmålene, om forholdet mellom etterkjøpsprosessen og de
1997 svar de gir uttrykk for.  Forundersøkelsen ble gjennomført nettopp for
1998 å få vurdert validitetsspørsmålene.</p>
1999 <p>Vi kan vanskelig skaffe data om kjøpserfaringene på annen måte enn å
2000 bygge på kjøpernes muntlige utsagn.  Å bygge svarene fra flere
2001 spørsmål sammen i en indeks, skulle gi en større trygghet for at
2002 kravet til validitet og også reabilitet bli oppfylt<a href="#ftn.idp115" class="footnote" name="idp115"><sup class="footnote">[59]</sup></a>. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å
2003 gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller
2004 bedriftsøkonomiske ønskemål om «en så høj grad av tilfredsstillelse
2005 som muligt for forbrukerne»<a href="#ftn.idp116" class="footnote" name="idp116"><sup class="footnote">[60]</sup></a>. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye
2006 eller «anger» utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
2007 forutsetter (Mål 7 og 8). Manglende kunnskap om alternative
2008 valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og
2009 samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel 10.</p>
2010 </div>
2011 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_rasjonelle_kj%C3%B8p"></a>Rasjonelle kjøp</h2></div></div></div>
2012
2013 <p>Rasjonelle kjøp forutsetter en viss planlegging. En bør ha en
2014 formening om alternative produkter, priser og sitt eget behov for
2015 produktet. En viktig innvending mot direktesalg er at initiativet til
2016 salget ligger hos selgeren og ikke hos kjøperen. Muligheten til å
2017 sammenligne varer og priser blir da begrenset.  Salgsoppleggene er
2018 gjerne slik at forbrukerne må bestemmes seg med en gang, ofte med
2019 henvisning til at produktet ikke kan skaffes på annen måte eller på &gt;t
2020 senere tidspunkt.</p>
2021 <p>Bare tredjedelen av kjøperne foretok en sammenligning av varens pris
2022 og egenskaper med tilsvarende produkter annet sted. Av disse 243 fant
2023 41 den prisen de hadde betalt høy, 115 prisen middels og 37 syntes
2024 prisen var lav.</p>
2025 <p>Halvparten av kjøperne gir uttrykk for at de ikke hadde bestemte
2026 planer om å kjøpe denne varen på forhånd. - Et spørsmål blir da om
2027 ikke planlagte kjøp gir større kjøpsmisnøye enn planlagte kjøp. I
2028 tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
2029 planlagt.</p>
2030 <div class="table"><a name="idp32"></a><p class="title"><b>Tabell 6.7. Kjøpsmisnøye etter planlegging</b></p><div class="table-contents">
2031
2032 <table class="table" summary="Kjøpsmisnøye etter planlegging" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøpsmisnøye:</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Planlagt</p></td><td align="left" valign="top"><p>Ikke planlagt</p></td><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>Alle kjøpere</p></td></tr><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Fornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td><td align="left" valign="top"><p>41%</p></td><td align="left" valign="top"><p>27%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>33%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>46%</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>52%</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td></tr><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Misfornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>2</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>21%</p></td><td align="left" valign="top"><p>31%</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>3</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>99%</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>(341)</p></td><td align="left" valign="top"><p>(362)</p></td><td align="left" valign="top"><p>(29)</p></td><td align="left" valign="top"><p>(732)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>47%</p></td><td align="left" valign="top"><p>50%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td></tr></tbody></table>
2033 </div></div><br class="table-break">
2034 <p>Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de
2035 som ikke har foretatt slik planlegging.  Prosentandelen stiger fra 13%
2036 til 26%, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41% til
2037 27%.</p>
2038 <p>For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen
2039 planlagte kjøp minst 10% over andelen på 47% som har planlagt sitt
2040 kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10% lavere enn
2041 gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes salgsopplegg som kan
2042 innebygge en form for planlegging. Eksempler på dette er selskapssalg,
2043 der man ofte vet hva en blir tilbudt på forhånd, men på den annen side
2044 likevel kanskje vanskelig kan avslå en invitasjon. For dyrere varer,
2045 vil ofte flere besøk være nødvendige, slik at salgsprosessen skjer
2046 trinnvis. For støvsugere kan man først sikre seg en avtale om
2047 demonstrasjon «når ektefellen er til stede».  Bestillingen blir først
2048 opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike salgsopplegg er nok ikke
2049 vanlig for bøker og matvarer.</p>
2050 <p>Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37% for
2051 varer under 200 kroner til 17% for varer til over 1 000 kroner.</p>
2052 <p>Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare
2053 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
2054 produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker
2055 denne andelen til 19% 36.</p>
2056 <p>En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
2057 «kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
2058 sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter». Nå må nok
2059 denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at
2060 planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt.</p>
2061 <p>En vurdering av prisene på de varer som tilbys ved disse salgsformene
2062 må bygge på en egen undersøkelse av de varer og priser som tilbys på
2063 hvert enkelt vareområde. Forbrukernes oppfatning av prisene kan ikke
2064 direkte tas til inntekt for at prisene er spesielt fordelaktige eller
2065 ufordelaktige. Så langt vi vet foreligger det ikke slike
2066 undersøkelser.</p>
2067 <p>En rekke kjøpere har henvendt seg til forbrukerorganet og
2068 prismyndigheter med konkrete klager over prisene ved direktesalg.
2069 Behandlingen av disse saker viser at prisnivået ved dørsalg for mange
2070 produkter er høyere enn ved salg via andre kanaler. Grunnen er blant
2071 annet de salgskostnadene som et direktesalgsapparat krever.  Mange
2072 potensielle kunder skal kontaktes og det må bygges opp egne
2073 salgsapparater knyttet til ett eller noen få produkter.</p>
2074 </div>
2075 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer"></a>Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</h2></div></div></div>
2076
2077 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_mulige_konsekvenser"></a>Mulige konsekvenser</h3></div></div></div>
2078
2079 <p>I dette avsnitt vil vi se nærmere på sammenhengene mellom holdningen
2080 til direktesalg, salgsutsatthet og antall angrefristkjøp. De
2081 forventede sammenhengene er gjengitt i fig. 3.2, og Å dette avsnittet
2082 drøftes et utvalg av disse sammenhenger, gjengitt i fig. 6.1.</p>
2083 <div class="figure"><a name="idp11"></a><p class="title"><b>Figur 6.1. Oversikt over mulige sammenhenger</b></p><div class="figure-contents">
2084
2085 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="60%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/mulige-sammenhenger.svg" align="middle" width="100%" alt="mulige sammenhenger"></td></tr></table></div>
2086 </div></div><br class="figure-break">
2087 <p>I kapittel 3 ble disse sammenhengene formulert slikt:</p>
2088 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 13</span></dt><dd>
2089 jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir
2090 forbrukerne til disse salgsformene
2091 </dd><dt><span class="term">Mål 14</span></dt><dd>
2092 en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
2093 kjøp.
2094 </dd><dt><span class="term">Mål 15</span></dt><dd>
2095 økt salgsutsatthet gir flere kjøp
2096 </dd><dt><span class="term">Mål 16</span></dt><dd>
2097 kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
2098 kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer
2099 gir en mer negativ holdning.
2100 </dd></dl></div>
2101 </div>
2102 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13"></a>Salgsutsatthet og holdninger (Mål 13)</h3></div></div></div>
2103
2104 <p>En kan vente at folk som stadig blir utsatt for direktesalgstilbud
2105 etter hvert ble mer skeptiske til direktesalg enn folk som meget
2106 sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom
2107 holdning og salgsutsatthet:</p>
2108 <div class="table"><a name="idp33"></a><p class="title"><b>Tabell 6.8. Salgsutsatthet og holdning til direktesalg</b></p><div class="table-contents">
2109
2110 <table class="table" summary="Salgsutsatthet og holdning til direktesalg" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="5" align="center" valign="top"><p>Salgsutsatthet:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Holdning til direktesalg:</p></td><td align="left" valign="top"><p>0p</p></td><td align="left" valign="top"><p>1p</p></td><td align="left" valign="top"><p>2</p></td><td align="left" valign="top"><p>3/4p</p></td><td align="left" valign="top"><p>Total</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Positiv/nøytral</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Skeptisk</p></td><td align="left" valign="top"><p>54%</p></td><td align="left" valign="top"><p>63%</p></td><td align="left" valign="top"><p>71%</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>63%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Motstander</p></td><td align="left" valign="top"><p>33%</p></td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td><td align="left" valign="top"><p>37%</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Total</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>403</p></td><td align="left" valign="top"><p>694</p></td><td align="left" valign="top"><p>396</p></td><td align="left" valign="top"><p>116</p></td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td></tr></tbody></table>
2111 </div></div><br class="table-break">
2112 <p>Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
2113 negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet.</p>
2114 </div>
2115 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14"></a>Holdning og kjøp (Mål 14)</h3></div></div></div>
2116
2117 <p>Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning
2118 til direktesalg og antall kjøp.</p>
2119 <div class="table"><a name="idp34"></a><p class="title"><b>Tabell 6.9. Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)</b></p><div class="table-contents">
2120
2121 <table class="table" summary="Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td colspan="6" align="center" valign="top"><p>Holding til direktesalg:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Antall kjøp:</p></td><td align="left" valign="top"><p>Positiv/ nøytral</p></td><td align="left" valign="top"><p>Skeptisk</p></td><td align="left" valign="top"><p>Motstander</p></td><td align="left" valign="top"><p>Total</p></td><td align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ingen/ uoppgitt</p></td><td align="left" valign="top"><p>86%</p></td><td align="left" valign="top"><p>75%</p></td><td align="left" valign="top"><p>86%</p></td><td align="left" valign="top"><p>80%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1294</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ett</p></td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td><td align="left" valign="top"><p>246</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Flere</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>69</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Total</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>99%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>186</p></td><td align="left" valign="top"><p>775</p></td><td align="left" valign="top"><p>648</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td></tr></tbody></table>
2122 </div></div><br class="table-break">
2123 <p>Denne tabellen viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom
2124 antall kjøp og holdning til direktesalg.  Imidlertid er gruppen
2125 «skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
2126 det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
2127 foran.</p>
2128 <p>Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller
2129 motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved
2130 dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell 5.10 at
2131 nær 20% foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
2132 både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har
2133 mer skeptiske holdninger.</p>
2134 <p>Mål 14 om at anskeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet
2135 slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.</p>
2136 </div>
2137 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15"></a>Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)</h3></div></div></div>
2138
2139 <p>Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
2140 udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsforslaget fra
2141 Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å gi grunnlag for å
2142 vurdere om økt salgsutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
2143 disse to variablene er gitt i tabell 6.10.</p>
2144 <div class="table"><a name="idp35"></a><p class="title"><b>Tabell 6.10. Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp</b></p><div class="table-contents">
2145
2146 <table class="table" summary="Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Antall kjøp:</p></td><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>Salgsutsatthet:</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Total</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>0p</p></td><td align="left" valign="top"><p>1p</p></td><td align="left" valign="top"><p>2p</p></td><td align="left" valign="top"><p>3/4p</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ingen/ uoppgitt</p></td><td align="left" valign="top"><p>96%</p></td><td align="left" valign="top"><p>80%</p></td><td align="left" valign="top"><p>69%</p></td><td align="left" valign="top"><p>66%</p></td><td align="left" valign="top"><p>80%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1294</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ett</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>17%</p></td><td align="left" valign="top"><p>23%</p></td><td align="left" valign="top"><p>21%</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>246</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Flere</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>69</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Total</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>403</p></td><td align="left" valign="top"><p>694</p></td><td align="left" valign="top"><p>396</p></td><td align="left" valign="top"><p>116</p></td><td align="left" valign="top"><p>100</p></td><td align="left" valign="top"><p>1608</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr></tbody></table>
2147 </div></div><br class="table-break">
2148 <p>Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra
2149 20% til 34% og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3% til
2150 13%.  Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
2151 bekreftes i dette materialet.</p>
2152 </div>
2153 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16"></a>Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)</h3></div></div></div>
2154
2155 <p>Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer.
2156 Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at
2157 skepsisen øker.</p>
2158 <div class="table"><a name="idp36"></a><p class="title"><b>Tabell 6.11. Holdning og kjøpsmisnøye</b></p><div class="table-contents">
2159
2160 <table class="table" summary="Holdning og kjøpsmisnøye" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Kjøpsmisnøye</p></td><td rowspan="3" align="left" valign="top"><p>Alle</p></td><td rowspan="3" align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Fornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>Misfornøyde</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Holdning:</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>2/3</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Positiv/ nøytral</p></td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>72</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Skeptisk</p></td><td align="left" valign="top"><p>69%</p></td><td align="left" valign="top"><p>60%</p></td><td align="left" valign="top"><p>57%</p></td><td align="left" valign="top"><p>62%</p></td><td align="left" valign="top"><p>455</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Motstander</p></td><td align="left" valign="top"><p>20%</p></td><td align="left" valign="top"><p>29%</p></td><td align="left" valign="top"><p>37%</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"><p>205</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>228</p></td><td align="left" valign="top"><p>335</p></td><td align="left" valign="top"><p>169</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
2161 </div></div><br class="table-break">
2162 <p>Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra 11%
2163 til 5% etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
2164 salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som
2165 er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
2166 at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
2167 kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare
2168 en «før- og etter»-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
2169 det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer
2170 utligner hverandre i sin virkning.  Med det utgangspunkt vil
2171 prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord
2172 at tabellen direkte viser kjøpsmisnøyens effekt på holdningene.</p>
2173 <p>Tabell 6.11 synes å ai et visst grunnlag for å kunne si at misnøye med
2174 kjøp henger sammen med en mer negativ holdning til direktesalg. Ut fra
2175 en forsiktig vurdering av tabell 6.11 kan en si at kjøpserfaringene i
2176 noen grad påvirker synet på direktesalg. Sammenhengen er entydig men
2177 svak.</p>
2178 </div>
2179 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer"></a>Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer</h3></div></div></div>
2180
2181 <p>I dette avsnittet var formålet å se nærmere på sammenhengene mellom
2182 kjøpserfaring, holdning til direktesalg, salgsutsatthet og antall
2183 kjøp. I fig. 6.1 kan både holdning til direktesalg og kjøp være
2184 avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
2185 sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13.</p>
2186 <div class="table"><a name="idp37"></a><p class="title"><b>Tabell 6.12. Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet</b></p><div class="table-contents">
2187
2188 <table class="table" summary="Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Salgsutsatthet</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Forskjell</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>høy</p></td><td align="left" valign="top"><p>lav</p></td></tr><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Misnøye med kjøp</p></td><td align="left" valign="top"><p>fornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>53%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>53%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>0%</p></td><td align="left" valign="top"><p>587</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>misfornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>70%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>73%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>-3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>145</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Forskjell</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>-17%</p></td><td align="left" valign="top"><p>-20%</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>370</p></td><td align="left" valign="top"><p>362</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
2189 </div></div><br class="table-break">
2190 <p>Tabellen viser at sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og negativ holdning
2191 til direktesalg varierer lite når vi kontrollerer for
2192 salgsutsatthet. Samtidig får vi bekreftet at det ikke er noen slik
2193 sammenheng mellom salgsutsatthet og negativ holdning til direktesalg,
2194 heller ikke når vi kontrollerer for kjøpsmisnøye. - Samspillet mellom
2195 de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
2196 ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.</p>
2197 <div class="table"><a name="idp38"></a><p class="title"><b>Tabell 6.13. Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg</b></p><div class="table-contents">
2198
2199 <table class="table" summary="Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Holdning til direktesalg</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Forskjell</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>+/-</p></td><td align="left" valign="top"><p>- -</p></td></tr><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Salgs- utsatthet</p></td><td align="left" valign="top"><p>Lav</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>16%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>13%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>+3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1097</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Høy</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>37%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>30%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>+7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>512</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Forskjell</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>-21%</p></td><td align="left" valign="top"><p>-17%</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>630</p></td><td align="left" valign="top"><p>979</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td></tr></tbody></table>
2200 </div></div><br class="table-break">
2201 <p>Sammenhengen mellom salgsutsatthet og andel kjøpere trer klart frem,
2202 også ved kontroll for holdning til direktesalg. Andelen kjøpere synker
2203 ikke meget med en mer skeptisk holdning til direktesalg. Tabellen
2204 viser også at den innbyrdes sammenhengen mellom salgsutsatthet og
2205 holdning til direktesalg er svært liten med andelen kjøpere som
2206 avhengig variabel.</p>
2207 <p>Vi har funnet en viss sammenheng mellom det vi har definert som
2208 kjøpsmisnøye og holdning til direktesalg. Samtidig har vi også funnet
2209 at økt salgsutsatthet ikke øker andelen skeptiske til direktesalg. -
2210 Holdningen til direktesalg har igjen liten betydning for antall kjøp,
2211 mens antall kjøp påvirkes av salgsutsatthet.</p>
2212 <p>Skulle man gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger kunne kjeden
2213 stilles opp som i fig. 6.2.</p>
2214 <div class="figure"><a name="idp12"></a><p class="title"><b>Figur 6.2. Oppsummering av mulige årsakssammenhenger</b></p><div class="figure-contents">
2215
2216 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="60%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/oppsummering-sammenhenger.svg" align="middle" width="100%" alt="oppsummering sammenhenger"></td></tr></table></div>
2217 </div></div><br class="figure-break">
2218 <p>Vi har funnet noe støtte for målformuleringene 15 og 16, men ikke
2219 funnet tilsvarende sammenhenger for 13 og 14. I kapittel 7 og 8 vil vi
2220 ta opp spørsmålene om hvilke andre konsekvenser kjøpserfaringen kan
2221 få, for eksempel i form av lesing av angrefristskjema og henvendelse
2222 til selger.</p>
2223 <p>Funnene reiser spørsmålet om hvorfor folks uttrykte skepsis mot
2224 direktesalgsformene i så liten grad får praktiske konsekvenser i form
2225 av færre kjøp.</p>
2226 <p>En forklaring kan være at direktesalgsformene er så effektive at de
2227 overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
2228 holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
2229 tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
2230 i tabell 5.8. Over 40% i A-utvalget avga svar i gruppene
2231 «uoverlagte impulskjøp» og «vanskelig å si nei».</p>
2232 <p>En annen mulighet er selvfølgelig at de holdninger folk har gitt
2233 uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
2234 enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
2235 uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
2236 forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
2237 salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
2238 forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40% av A-utvalget
2239 karakteriseres som motstandere av disse salgsformene.  Et uttrykk for
2240 at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
2241 anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.</p>
2242 <p>En kan vel konkludere med at den første forklaringen er mest
2243 nærliggende.  En skeptisk holdning til omsetningsformene har begrenset
2244 mulighet til direkte å påvirke kjøpssituasjonen i et selskapssalg og
2245 ved et selgerbesøk i hjemmet.</p>
2246 <p>I og med at vi finner en sammenheng mellom dårlige kjøpserfaringer og
2247 en skeptisk holdning til direktesalg, kan holdningen til direktesalg
2248 forstås som en aggregering av egne og det en har sett av andres
2249 erfaringer med disse salgsformene. Om holdningene i hovedsak sees som
2250 en stum av slike kjøpserfaringer, forutsetter ikke det et samsvar
2251 mellom skeptisk holdning og senere kjøpsatferd. Dårlige
2252 kjøpserfaringer synes først og fremst å gi en mer negativ holdning til
2253 direktesalg og da ikke nødvendigvis ikke færre kjøp: Holdningen
2254 justeres, i mindre grad atferden.</p>
2255 </div>
2256 </div>
2257 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp113" class="footnote"><p><a href="#idp113" class="simpara"><sup class="simpara">[57] </sup></a>Undersøkelsen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalg - dørsalg Forbrukerundersøkelse september 1977, Oslo, 27. oktober 1977 29 side. (2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte salg/dørsalg, Oslo, 8. november 1975 6 side.  (3) Direktesalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse september 1977. Oslo, 28. november 1977 3 side.</p></div><div id="ftn.idp114" class="footnote"><p><a href="#idp114" class="simpara"><sup class="simpara">[58] </sup></a>ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk».  Abertslund 1977. Særlig side 268-831.</p></div><div id="ftn.idp115" class="footnote"><p><a href="#idp115" class="simpara"><sup class="simpara">[59] </sup></a>HELLEVIK, 0. side 259.</p></div><div id="ftn.idp116" class="footnote"><p><a href="#idp116" class="simpara"><sup class="simpara">[60] </sup></a>ØHLANDER, Folke.  side 265.</p></div></div></div>
2258 </div>
2259 <div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="_virkninger_av_loven"></a>Del III. Virkninger av loven</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#_lovkunnskap">7. Lovkunnskap</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den">Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne">Hvilken lovkunnskap har forbrukerne</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist">Kjenner forbrukerne til en angrefrist?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_fristens_lengde_og_starttidspunkt">Fristens lengde og starttidspunkt</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsformer_som_omfattes_av_fristen">Salgsformer som omfattes av fristen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester">Om fristen. omfatter varer og tjenester</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betalingens_betydning">Betalingens betydning</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_lovkunnskap_og_feilkunnskap">Lovkunnskap og feilkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler">Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap">Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_angrefristen_et_ekstra_salgsargument">Angrefristen, et ekstra salgsargument?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper">Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_2">Oppsummering</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_betaling_og_levering_av_varen">8. Betaling og levering av varen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_5">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betalings_og_leveringspunktet">Betalings og leveringspunktet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger">Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kontakt_med_selger">Kontakt med selger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_3">Oppsummering</a></span></dt></dl></dd></dl></div>
2260
2261 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_lovkunnskap"></a>Kapittel 7. Lovkunnskap</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den">Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne">Hvilken lovkunnskap har forbrukerne</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist">Kjenner forbrukerne til en angrefrist?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_fristens_lengde_og_starttidspunkt">Fristens lengde og starttidspunkt</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsformer_som_omfattes_av_fristen">Salgsformer som omfattes av fristen</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester">Om fristen. omfatter varer og tjenester</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betalingens_betydning">Betalingens betydning</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_lovkunnskap_og_feilkunnskap">Lovkunnskap og feilkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler">Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap">Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_angrefristen_et_ekstra_salgsargument">Angrefristen, et ekstra salgsargument?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper">Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_2">Oppsummering</a></span></dt></dl></div>
2262
2263 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2264 <p>«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
2265 innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
2266 inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg. 2).</p>
2267 </blockquote></div>
2268 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den"></a>Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den</h2></div></div></div>
2269
2270 <p>Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
2271 oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
2272 mulig&#8230;&#8203;». For å sikre kjøperne den nødvendige.  informasjon, ble
2273 selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.</p>
2274 <p>I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
2275 misnøyde med det kjøp de har foretatt. Angrefristen vender seg først
2276 og fremst til denne gruppe.  Meningen er at de skal ha skriftlig
2277 informasjon om fristen tilgjengelig etterat kjøpet eller ordren er
2278 inngått, slik at de kan bli oppmerksomme på sine rettigheter. I dette
2279 kapitlet vil vi beskrive de virkninger informasjonstiltakene har hatt.</p>
2280 <p>Prg. 4 tar bare sikte på å gi informasjon om lovens rettigheter
2281 individuelt til hver enkelt kjøper. Skal forbrukerne som gruppe
2282 orienteres, kreves andre opplysningstiltak. I de to første år loven
2283 virket omhandlet radioprogrammer direktesalg og . angrefrist, annonser
2284 ble rykket inn i dagspressen av Statens informasjonstjeneste og loven
2285 omtalt i Forbrukerrapporten. Forbrukerrådet har også gitt ut en
2286 brosjyre om loven.  Dagspressen har hatt artikler og nyhetsmeldinger
2287 om direktesalg og angrefrist.</p>
2288 <p>I utgangspunktet bør vi kunne regne med at alle forbrukere kan ha et
2289 visst kjennskap til angrefristen, og at kjøperne vil ha noe mer
2290 detaljert kunnskap en ikke-kjøpere. En trenger da et
2291 undersøkelsesopplegg som skiller mellom de lovoppfatninger folk flest
2292 vanligvis har og den tilleggskunnskap kjøperne kan ha fått. Dette
2293 kapittel bygges på en sammenligning av et utvalg av kjøpere og ett
2294 utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med
2295 visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
2296 foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi
2297 kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
2298 det er gjort for de tabellene som presenteres i dette kapittel
2299 også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
2300 helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
2301 ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
2302 resultatene. Imidlertid er utvalgene representative for de grupper de
2303 er trukket fra, slik at denne reservasjonen bare gjelder ved
2304 sammenligning mellom kjøpere og ikke-kjøpere.</p>
2305 <p>Dette kapittel konsentrerer seg om den lovkunnskap forbrukerne har og
2306 hvordan de har fått denne kunnskap.  Avsnitt 7.2 og 7.3 omhandler
2307 lovkunnskap og feilkunnskap om lovens bestemmelser. Avsnitt 7.4 og 7.5
2308 tar for seg de faktorer som henger sammen. med lovkunnskap.</p>
2309 <p>De to avsluttende avsnitt tar opp i hvilken grad folks kjøpsmisnøye
2310 resulterer i at de benytter seg av retten til å angre, og om sosiale
2311 forskjeller har noen betydning for dette.</p>
2312 </div>
2313 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne"></a>Hvilken lovkunnskap har forbrukerne</h2></div></div></div>
2314
2315 <p>For at loven skal virke slik den er tiltenkt må kjøperne kjenne
2316 til at de har en. angrefrist. Men en slik kunnskap har liten verdi om man ikke
2317 vet noe om hvilke salgsformer den gjelder for, hvor lang den er og når den
2318 regnes fra. At angreretten mistes ved kontant betaling og at den ikke. omfatter
2319 tjenester, kan også være nyttig å vite.</p>
2320 <p>Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
2321 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
2322 forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
2323 formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
2324 følgende områder:</p>
2325 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
2326 Om angrefristen eksisterer
2327 </li><li class="listitem">
2328 hvor lang fristen er og fra hvilket tidspunkt den regnes
2329 </li><li class="listitem">
2330 hvilke salgsformer den gjelder for
2331 </li><li class="listitem">
2332 om fristen omfatter varer og tjenester og betalingens betydning.
2333 </li></ul></div>
2334 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist"></a>Kjenner forbrukerne til en angrefrist?</h3></div></div></div>
2335
2336 <p>På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
2337 («angrefristloven»), får en fordelingen i tabell 7.1!</p>
2338 <div class="table"><a name="idp39"></a><p class="title"><b>Tabell 7.1. Kjennskap til loven</b></p><div class="table-contents">
2339
2340 <table class="table" summary="Kjennskap til loven" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"><col class="col_9"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøper</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Sverige 1973</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>67%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>72%</p></td><td align="left" valign="top"><p>69%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>74%</p></td><td align="left" valign="top"><p>76</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>82</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"> </td><td rowspan="2" align="left" valign="middle"><p>88%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>I tvil</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ei</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>n=</p></td><td align="left" valign="top"><p>(1297)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(1609)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(732)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td></tr></tbody></table>
2341 </div></div><br class="table-break">
2342 <p>Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
2343 fler blant kjøperne. 18% av kjøperne sier at de ikke har hørt om
2344 en slik frist.</p>
2345 </div>
2346 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_fristens_lengde_og_starttidspunkt"></a>Fristens lengde og starttidspunkt</h3></div></div></div>
2347
2348 <p>To spørsmål dekker disse punkter: Det første tar opp hvor lang denne
2349 fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
2350 som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.</p>
2351 <div class="table"><a name="idp40"></a><p class="title"><b>Tabell 7.2. Kjennskap til fristens lengde</b></p><div class="table-contents">
2352
2353 <table class="table" summary="Kjennskap til fristens lengde" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"><col class="col_9"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Riktig svar</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kortere enn 10 dager</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(7%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(7%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(6%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>10 dager</p></td><td align="left" valign="top"><p>32%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(15%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>37%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(19%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>57%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(37%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>14 dager/lengre enn 14 dager</p></td><td align="left" valign="top"><p>54%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(26%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>50%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(25%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>33%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(21%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Sum for de svar som er gitt</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="9" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=617</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=822</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=467</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(24%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(23%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Har ikke hørt om fristen</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(28%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(26%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Sum for alle prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(n=1297)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(n=1609)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(n=7321)</p></td></tr></tbody></table>
2354 </div></div><br class="table-break">
2355 <p>Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
2356 når de mottar varene?</p>
2357 <div class="table"><a name="idp41"></a><p class="title"><b>Tabell 7.3. Fristens starttidspunkt</b></p><div class="table-contents">
2358
2359 <table class="table" summary="Fristens starttidspunkt" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"><col class="col_9"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Riktig svar</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Når avtalen inngås (bestillingen)</p></td><td align="left" valign="top"><p>37%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(20%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(23%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(34%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Når varen mottas</p></td><td align="left" valign="top"><p>63%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(34%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>60%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(34%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>52%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(37%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum for de som gir svar</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=702</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=927</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=516</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(17%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(12%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Har ikke hørt om fristen</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(28%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(26%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum for alle</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(100%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(101%)</p></td></tr></tbody></table>
2360 </div></div><br class="table-break">
2361 <p>Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
2362 lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
2363 fristens starttidspunkt.  Postordremarkedet har lenge benyttet
2364 «returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
2365 reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
2366 folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter denne loven.</p>
2367 <p>En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
2368 at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
2369 starttidspunkt er det fra 33% til 54% av de som har en mening som
2370 mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52%
2371 til 63% av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
2372 varen mottas.</p>
2373 </div>
2374 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_salgsformer_som_omfattes_av_fristen"></a>Salgsformer som omfattes av fristen</h3></div></div></div>
2375
2376 <p>Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for
2377 selgeren eller representanten» om den skal gjelde.  Vi har spurt om
2378 ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
2379 avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.</p>
2380 <div class="table"><a name="idp42"></a><p class="title"><b>Tabell 7.4. Salgsformer fristen omfatter</b></p><div class="table-contents">
2381
2382 <table class="table" summary="Salgsformer fristen omfatter" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Riktig svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>I forretninger</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ved dørsalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td><td align="left" valign="top"><p>43%</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>(X)</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>På postordre</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td><td align="left" valign="top"><p>20%</p></td><td align="left" valign="top"><p>22%</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>På messer</p></td><td align="left" valign="top"><p>8%</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>I selskapslag</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>På bussturer med demonstrasjoner og salg</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ved alle salg</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td><td align="left" valign="top"><p>17%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>17%</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjenner ikke til fristen</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>139%</p></td><td align="left" valign="top"><p>148%</p></td><td align="left" valign="top"><p>156%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>(n=1297)</p></td><td align="left" valign="top"><p>(n=1609</p></td><td align="left" valign="top"><p>(n=732)</p></td></tr></tbody></table>
2383 </div></div><br class="table-break">
2384 <p>Tabell 7.4 viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
2385 til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner
2386 til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe
2387 flere salgsformer enn det representative utvalget.  Angrefristloven
2388 gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
2389 det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
2390 kategoriseres som feilaktig.  Samlet må man kunne si at fordelene ved
2391 loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20% i
2392 A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
2393 alle salg».</p>
2394 </div>
2395 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester"></a>Om fristen. omfatter varer og tjenester</h3></div></div></div>
2396
2397 <p>Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i
2398 denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
2399 personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
2400 til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester.</p>
2401 <p>Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
2402 abonnementer, forsikringer og andre tjenester.</p>
2403 <div class="table"><a name="idp43"></a><p class="title"><b>Tabell 7.5. Om fristen omfatter varer og tjenester</b></p><div class="table-contents">
2404
2405 <table class="table" summary="Om fristen omfatter varer og tjenester" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"><col class="col_9"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Riktig svar</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Bare varer</p></td><td align="left" valign="top"><p>69%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(30%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>66%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(29%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>58%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(30%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Varer og tjenester</p></td><td align="left" valign="top"><p>31%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(13%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>34%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(15%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>42%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(21%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=559</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=709</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=370</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="9" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(29%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(30%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(32%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Har ikke hørt om fristen</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(28%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(26%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=1297</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=1609</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=732</p></td></tr></tbody></table>
2406 </div></div><br class="table-break">
2407 <p>Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
2408 kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet
2409 alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke
2410 noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.</p>
2411 </div>
2412 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_betalingens_betydning"></a>Betalingens betydning</h3></div></div></div>
2413
2414 <p>I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at
2415 kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut&#8230;&#8203;.». Med andre
2416 ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
2417 uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt.  Spørsmålet
2418 fikk følgende formulering:</p>
2419 <p>Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
2420 varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?</p>
2421 <div class="table"><a name="idp44"></a><p class="title"><b>Tabell 7.6. Betalingens betydning</b></p><div class="table-contents">
2422
2423 <table class="table" summary="Betalingens betydning" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"><col class="col_9"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p>Riktig svar</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Bare når betalt fullt ut</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(2%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(2%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(3%)</p></td></tr><tr><td align="center" valign="top"><p>X</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Bare når ikke betalt fullt ut</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(5%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(6%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(10%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>I begge tilfelle</p></td><td align="left" valign="top"><p>88%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(47%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>86%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(48%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>81%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(54%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=688</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=902</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=486</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(19%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(16%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Har ikke hørt om fristen</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(28%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(26%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(18%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(100%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(100%)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(100%)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(n=1297)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(n=1609)</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>(n=732)</p></td></tr></tbody></table>
2424 </div></div><br class="table-break">
2425 <p>Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
2426 kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små
2427 forskjeller mellom de to utvalgene.</p>
2428 <p>Blant dem som mente at angrefristen bare gjalt når varen var betalt
2429 fullt ut, var det et flertall, 52%, som selv hadde betalt sitt
2430 kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at fristen bare gjalt når
2431 varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et flertall, 66%,
2432 som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som om
2433 forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de
2434 vurderte betydningene av betalingsformen.</p>
2435 <p>Som en <span class="strong"><strong>foreløpig oppsummering</strong></span> av svarene på disse fem spørsmålene
2436 om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd
2437 ut til størstedelen av forbrukerne. Oppfatningene av hva fristen
2438 innebærer avviker fra de rettigheter loven gir. Mest markert er dette
2439 for oppfatningen av betydningen av kontant betaling. Blant de i
2440 A-utvalget som har avgitt lovkunnskapssvar, finner vi også et flertall
2441 feilsvar om fristens starttidspunkt og fristens lengde, og høye
2442 feilprosenter også for de andre spørsmålene.</p>
2443 <p>Feilsvarene går i en bestemt hovedretning: Forbrukerne har den
2444 oppfatning at angrefristloven gir dem større rettigheter enn den
2445 faktisk gjør.</p>
2446 <p>Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?</p>
2447 <p>Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
2448 intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig
2449 som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en
2450 lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
2451 har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
2452 velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
2453 «vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
2454 en viss oppfatning av loven.</p>
2455 <p>En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
2456 velbegrunnede. Intervjupersonene svarer så godt de kan på hvordan de selv
2457 oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene. 29.</p>
2458 <p>Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
2459 oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
2460 tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det
2461 være det ».</p>
2462 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: quote; "><li class="listitem" style="list-style-type: quote">
2463 Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
2464 avviker så meget fra lovens bestemmelser?
2465 </li></ul></div>
2466 <p>Det er mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av hva en
2467 angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir
2468 er for snevre ut fra det svært mange av de intervjuede anser som
2469 rimelig.</p>
2470 </div>
2471 </div>
2472 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_lovkunnskap_og_feilkunnskap"></a>Lovkunnskap og feilkunnskap</h2></div></div></div>
2473
2474 <p>For å kunne gi en mer samlet oversikt over lovkunnskapsnivået er det
2475 konstruert to indekser: en for lovkunnskap og, som det viser seg
2476 nødvendig, en for feilkunnskap. Utregningen er gjengitt i vedlegg 1 og
2477 bygger på fire av de fem spørsmålene om lovkunnskap.  Spørsmålet om
2478 hvilke salgsformer fristen omfatter er av praktiske grunner ikke tatt
2479 'med. I indeksen for feilkunnskap er det bare tatt med de svar som kan
2480 medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
2481 er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1.</p>
2482 <div class="table"><a name="idp45"></a><p class="title"><b>Tabell 7.7. Indeks for lovkunnskap</b></p><div class="table-contents">
2483
2484 <table class="table" summary="Indeks for lovkunnskap" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>antall</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ingen svar eller bare feilaktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>54%</p></td><td align="left" valign="top"><p>699</p></td><td align="left" valign="top"><p>51%</p></td><td align="left" valign="top"><p>814</p></td><td align="left" valign="top"><p>38%</p></td><td align="left" valign="top"><p>276</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ett riktig svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"><p>360</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"><p>451</p></td><td align="left" valign="top"><p>28%</p></td><td align="left" valign="top"><p>202</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>To riktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td><td align="left" valign="top"><p>178</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>252</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td><td align="left" valign="top"><p>175</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Tre/fire riktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>60</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>92</p></td><td align="left" valign="top"><p>11%</p></td><td align="left" valign="top"><p>79</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=1297</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=1609</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=732</p></td></tr></tbody></table>
2485 </div></div><br class="table-break">
2486 <p>Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik:</p>
2487 <p>For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
2488 for en av de betingelser loven stiller opp.  Tabell 7.1 viste av 18% av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
2489 regne med de 69% som oppgir ett eller flere feilaktige
2490 svar. Tilsammen 87% kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
2491 feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65% av
2492 kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.</p>
2493 <div class="table"><a name="idp46"></a><p class="title"><b>Tabell 7.8. Indeks for feilkunnskap</b></p><div class="table-contents">
2494
2495 <table class="table" summary="Indeks for feilkunnskap" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"><col class="col_8"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>antall</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ingen svar eller bare riktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>41%</p></td><td align="left" valign="top"><p>536</p></td><td align="left" valign="top"><p>39%</p></td><td align="left" valign="top"><p>630</p></td><td align="left" valign="top"><p>32%</p></td><td align="left" valign="top"><p>232</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ett feilaktig svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>17%</p></td><td align="left" valign="top"><p>221</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>294</p></td><td align="left" valign="top"><p>22%</p></td><td align="left" valign="top"><p>159</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>To feilaktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td><td align="left" valign="top"><p>305</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td><td align="left" valign="top"><p>393</p></td><td align="left" valign="top"><p>30%</p></td><td align="left" valign="top"><p>215</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Tre/fire feilaktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>235</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td><td align="left" valign="top"><p>292</p></td><td align="left" valign="top"><p>17%</p></td><td align="left" valign="top"><p>126</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=1297</p></td><td align="left" valign="top"><p>99%</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=1609</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>n=732</p></td></tr></tbody></table>
2496 </div></div><br class="table-break">
2497 <p>Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
2498 dette området. I A-utvalget er det 86% som ikke kjenner fristen
2499 eller avgir minst ett feilaktig svar. 35.</p>
2500 <p>Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
2501 blant ikke-kjøperne eller i A-utvalget. Lovkunnskapsnivået er, sett
2502 for seg, høyere hos kjøperne, men det blir utlignet av at
2503 feilkunnskapsnivået også er noe høyere i denne gruppen. Mål 6 fra
2504 kapittel 30 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøperne
2505 blir ikke bekreftet.</p>
2506 <p>For at loven skal virke etter hensikten behøver en ikke en generell
2507 økning av lovkunnskapsnivået hos alle kjøperne. Det er tilstrekkelig
2508 at de som har et ønske om å få omgjort kjøpet vet om sine
2509 rettigheter. Skaffer kjøpere som angrer seg bedre Lovkunnskap enn dem
2510 som er fornøyd, som postulert: Mål 7. Med andre ord:</p>
2511 <p>Har kjøperne som vurderte avbestilling i løpet av angrefristen et
2512 høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I
2513 tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette:</p>
2514 <div class="table"><a name="idp47"></a><p class="title"><b>Tabell 7.9. Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar</b></p><div class="table-contents">
2515
2516 <table class="table" summary="Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"></colgroup><tbody><tr><td colspan="5" align="left" valign="top"><p>Avbestillingsvurdering:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>Alle</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andel riktige lovkunnskapssvar</p></td><td align="left" valign="top"><p>42,6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>44,1%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>43,6%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>215</p></td><td align="left" valign="top"><p>332</p></td><td align="left" valign="top"><p>(17)</p></td><td align="left" valign="top"><p>564 **)</p></td></tr><tr><td colspan="5" align="left" valign="top"><p>*) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
2517 av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»</p></td></tr><tr><td colspan="5" align="left" valign="top"><p>**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i
2518 denne tabellen.</p></td></tr></tbody></table>
2519 </div></div><br class="table-break">
2520 <p>Tabell 7.9 bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
2521 avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
2522 av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på
2523 43,6% Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
2524 kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
2525 avbestillingsvurdering.</p>
2526 <p>Utsagnet i Mål 7 om at kjøpere som angrer, i den
2527 forstand at de har vurdert avbestilling, har bedre lovkunnskap er ikke blitt
2528 bekreftet.</p>
2529 </div>
2530 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler"></a>Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler</h2></div></div></div>
2531
2532 <p>For å avgjøre om et lovvedtak for de tilsiktede virkninger må vi vite
2533 om og under hvilke omstendigheter loven fungerer som et effektivt
2534 meddelelsemiddel.</p>
2535 <p>For angrefristloven vil en kunne skille mellom to hovedområder for
2536 formidling av lovkunnskap.  En del av informasjonen vil kunne knyttes
2537 direkte til de enkelte kjøp, til lesing av angrefristskjemaet og til
2538 muntlig orientering fra selgeren. På den annen side har vi så den
2539 informasjon som når husholdene via andre kanaler: Radio, fjernsyn,
2540 dagspresse og forbrukerorganenes informasjonsvirksomhet.</p>
2541 <p>Alle som svarte på lovkunnskapsspørsmålene fikk spørsmål om hvordan de
2542 ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og
2543 gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene:</p>
2544 <div class="table"><a name="idp48"></a><p class="title"><b>Tabell 7.10. Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen</b></p><div class="table-contents">
2545
2546 <table class="table" summary="Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Ikke-kjøpere</p></td><td align="left" valign="top"><p>A-utvalget</p></td><td align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Hørt av kjente</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Aviser, tidsskrifter</p></td><td align="left" valign="top"><p>46%</p></td><td align="left" valign="top"><p>45%</p></td><td align="left" valign="top"><p>39%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Gjennom selger/skjema fra selger</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Radio/TV</p></td><td align="left" valign="top"><p>34%</p></td><td align="left" valign="top"><p>34%</p></td><td align="left" valign="top"><p>31%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Brosjyrer etc.</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>5%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke/husker ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>109%</p></td><td align="left" valign="top"><p>109%</p></td><td align="left" valign="top"><p>122% *)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>929</p></td><td align="left" valign="top"><p>192</p></td><td align="left" valign="top"><p>601</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.</p></td></tr></tbody></table>
2547 </div></div><br class="table-break">
2548 <p>Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
2549 oppmerksom på fristen.  Deretter følger radio og fjernsyn,
2550 opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
2551 selger den oppgis av 25% av kjøperne, og kommer etter aviser og
2552 tidsskrifter og radio/TV.</p>
2553 <p>Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
2554 MCA-analyse avkrefter at svarene i tabell 7.10 samlet ikke kan
2555 forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
2556 ikke-kjøper-utvalget.</p>
2557 <p>Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om
2558 angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke
2559 både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
2560 vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
2561 avtaleteksten.</p>
2562 <p>Svarene fordelte seg slikt</p>
2563 <div class="table"><a name="idp49"></a><p class="title"><b>Tabell 7.11. Registrerte mottak av angrefristskjema</b></p><div class="table-contents">
2564
2565 <table class="table" summary="Registrerte mottak av angrefristskjema" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Andel</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td><td align="left" valign="top"><p>176</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>60%</p></td><td align="left" valign="top"><p>441</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Husker ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>16%</p></td><td align="left" valign="top"><p>115</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(n=732)</p></td></tr></tbody></table>
2566 </div></div><br class="table-break">
2567 <p>176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
2568 skjema.  Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12% for varer under
2569 200 kroner, til 29%. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
2570 omkring 40% for varegruppene over 500 kroner.</p>
2571 <p>Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
2572 skriftlige angrefristopplysningene.  En av betingelsene for å komme
2573 med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter
2574 bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
2575 dette utvalget.</p>
2576 <p>En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
2577 husker disse opplysningene 60% av kjøperne svarer imidlertid et
2578 klart nei til at de har mottatt opplysningene.</p>
2579 <p>Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
2580 et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
2581 angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert i Mål 7
2582 og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
2583 kjøpsmisnøye:</p>
2584 <div class="table"><a name="idp50"></a><p class="title"><b>Tabell 7.12. Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye</b></p><div class="table-contents">
2585
2586 <table class="table" summary="Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpsmisnøye</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mottak av skjema:</p></td><td align="left" valign="top"><p>0 1</p></td><td align="left" valign="top"><p>2 3</p></td><td align="left" valign="top"><p>Alle</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>24%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>26%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>76%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>74%</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>76%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>587</p></td><td align="left" valign="top"><p>145</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
2587 </div></div><br class="table-break">
2588 <p>Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
2589 kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige
2590 angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet
2591 av materialet.</p>
2592 <p>Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har utført
2593 den opplysningsplikt de er pålagt.  Selv om det gis et rimelig rom for
2594 at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den
2595 konklusjon at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke
2596 har fått de opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at
2597 selgerne skal gi kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut
2598 fra kjøper opplysninger, bare oppfylt i begrenset grad. Dette blir
2599 nærmere drøftet i kapittel 10.</p>
2600 <p>Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
2601 utløp.  Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
2602 fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte «har ikke lest» og
2603 4 «vet ikke».</p>
2604 <p>Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
2605 selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
2606 angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
2607 tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57% sa da at de så
2608 etter, 16% så ikke etter og 25% svarte «vet ikke».</p>
2609 <p>Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
2610 innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
2611 selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
2612 her både selve avtalen eller bestillingen og
2613 angrefristopplysningene. 34% av kjøperne svarte at selgeren
2614 redegjorde for innholdet. Disse 34% fikk spørsmål om selgeren la
2615 vekt på å forklare. angrefristen. 24% av disse 246 svarte at
2616 selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33% oppga at selgeren
2617 nevnte den, mens 34% sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
2618 resterende 10%  valgte alternativet husker ikke/i tvil.</p>
2619 <p>Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
2620 når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
2621 lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik informasjon. I tabell
2622 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar
2623 etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.</p>
2624 <div class="table"><a name="idp51"></a><p class="title"><b>Tabell 7.13. Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering</b></p><div class="table-contents">
2625
2626 <table class="table" summary="Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><thead><tr><th colspan="2" align="left" valign="top"> </th><th align="left" valign="top">Andel riktige lovkunnskapssvar *)</th><th align="left" valign="top">Gjennomsnittlig antall avgitte lovkunnskapssvar</th></tr></thead><tbody><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Alle med lovkunnskaper</p></td><td align="left" valign="top"><p>44%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,26 (564)</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>a. <span class="emphasis"><em>Mottak av skjema</em></span></p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Fikk skjema med opplysninger om angrefristen levert</p></td><td align="left" valign="top"><p>55%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,36% (168)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Fikk ikke skjema</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,21% (319)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Husker ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>36%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,25% (77) n=564</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>b. <span class="emphasis"><em>Skjemalesing</em></span></p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>Fikk lest skjemaet før angrefristen utløp,</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>- grundig</p></td><td align="left" valign="top"><p>55%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,36% (89)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>- flyktig</p></td><td align="left" valign="top"><p>55%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,32% (66)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>..</p></td><td align="left" valign="top"><p>.. (10)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>..</p></td><td align="left" valign="top"><p>.. (3) n=168</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>c. <span class="emphasis"><em>Selgerorientering om skjemaet</em></span></p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet i avtalen (kontrakten)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,37% (211)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>42%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,23% (235)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>3,14% (118) n=564</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>d. <span class="emphasis"><em>Selger la vekt på å forklare angrefristen</em></span></p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>La vekt på å forklare</p></td><td align="left" valign="top"><p>54%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,45% (58)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Nevnte den</p></td><td align="left" valign="top"><p>54%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,44% (77)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Nevnte ikke noe om fristen</p></td><td align="left" valign="top"><p>36%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,21% (58)</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>..</p></td><td align="left" valign="top"><p>3,28% (18) n=211</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>3. <span class="emphasis"><em>Kombinasjon av opplysningene under a. og d.</em></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mottak av skjema</p></td><td align="left" valign="top"><p>Selger-orientering</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>57%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(93)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>52%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(75)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(31)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>39%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(288)</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>*) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål</p></td></tr></tbody></table>
2627 </div></div><br class="table-break">
2628 <p>Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40% til 55% når man vet
2629 at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
2630 man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
2631 ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
2632 økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55% En
2633 kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
2634 57% riktige svar.</p>
2635 <p>Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
2636 3,14% og 3,45% Forskjellene er jevnt over små.</p>
2637 <p>Hvilken betydning den muntlige
2638 selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
2639 I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene:</p>
2640 <div class="table"><a name="idp52"></a><p class="title"><b>Tabell 7.14. Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen</b></p><div class="table-contents">
2641
2642 <table class="table" summary="Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Selger- orientering:</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Mottak av skjema</p></td><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"><p>Forskjell</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>86% (95)</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>74% (43)</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>+ 12%</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>12%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>65% (81)</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>41% (513)</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>+ 24%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Forskjell</p></td><td align="left" valign="top"><p>+21%</p></td><td align="left" valign="top"><p>+33%</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>n=732</p></td></tr><tr><td colspan="5" align="left" valign="top"><p>*) Andel fra og med 26% riktige lovkunnskaper. Dette skille er
2643 valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
2644 Prosentbasis: alle kjøpere.</p></td></tr></tbody></table>
2645 </div></div><br class="table-break">
2646 <p>Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
2647 lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26% riktige
2648 svar.</p>
2649 <p>Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
2650 selgerorientering enn med mottak av skjema.  Tilsammen øker andelen
2651 med mer enn 26% riktige lovkunnskapssvar fra 41% til 86% ved
2652 mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorientering om
2653 fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene
2654 er 12%, så en kan si at det i noen grad er slik at de selgere som
2655 leverer skjema også orienterer muntlig om fristen. Tabellen viser at
2656 hele 70% av kjøperne, 513, er på laveste informasjonsnivå: Uten
2657 selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må understrekes at
2658 feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
2659 tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra
2660 dette.</p>
2661 </div>
2662 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap"></a>Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?</h2></div></div></div>
2663
2664 <p>I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
2665 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
2666 lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
2667 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
2668 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
2669 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
2670 viser at utdanning kan være en faktor som kan gi kunnskapsmessige
2671 utslag også på forbrukerområdet.</p>
2672 <p>Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
2673 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
2674 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
2675 for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
2676 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.</p>
2677 <div class="figure"><a name="idp13"></a><p class="title"><b>Figur 7.1. Forhold som kan påvirke lovkunnskapen</b></p><div class="figure-contents">
2678
2679 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/lovkunnskapspaavirkning.svg" align="middle" width="100%" alt="lovkunnskapspaavirkning"></td></tr></table></div>
2680 </div></div><br class="figure-break">
2681 <p>For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
2682 fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
2683 av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
2684 variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar.</p>
2685 <p>Analysene viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable
2686 som inngår i fig.  3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger
2687 heller ikke med flere.  angrefristkjøp, økende
2688 kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering.</p>
2689 <p>De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
2690 lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
2691 skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
2692 korrelerte. Beregningene viser at 8,3% av variansen i
2693 lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.</p>
2694 <p>Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
2695 korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i
2696 undersøkelsen.</p>
2697 <p>Vi finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på
2698 spørsmålet om hvordan de ble oppmerksom på fristen - og
2699 lovkunnskapsnivået. Det er også foretatt MCA-analyser der
2700 bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag av betydning.</p>
2701 <p>Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om lovkunnskap
2702 og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
2703 7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
2704 lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
2705 faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.</p>
2706 </div>
2707 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_angrefristen_et_ekstra_salgsargument"></a>Angrefristen, et ekstra salgsargument?</h2></div></div></div>
2708
2709 <p>I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
2710 påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
2711 kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
2712 «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
2713 denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
2714 fristen som et salgsargument.</p>
2715 <p>Utsagnet er formulert i Mål 17:</p>
2716 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2717 <p>En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
2718 ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.</p>
2719 </blockquote></div>
2720 <p>I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
2721 av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
2722 svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
2723 å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
2724 være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
2725 av selgerens personlige fremtreden.</p>
2726 <p>I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
2727 var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
2728 fristen betød lite fra eller til».</p>
2729 <p>Vi har i tabell 7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om
2730 selgeren la vekt på å forklare angrefristen, om han eller hun nevnte
2731 den eller om den ikke ble nevnt i det hele tatt. Tabellen omfatter de
2732 246 kjøpere som ble spurt om dette.</p>
2733 <div class="table"><a name="idp53"></a><p class="title"><b>Tabell 7.15. Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen</b></p><div class="table-contents">
2734
2735 <table class="table" summary="Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"><p>Angrefristens betydning for kjøpet</p></td><td colspan="4" align="center" valign="top"><p>Selgerorientering om angrefristen:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, la vekt på å forklare eller nevne den</p></td><td align="left" valign="top"><p>Nevnte ikke noe om fristen</p></td><td align="left" valign="top"><p>Husker ikke/i tvil</p></td><td align="left" valign="top"><p>Alle</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Lettere å bestille</p></td><td align="left" valign="top"><p>48%</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(17%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>30%</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Betydde lite fra eller til</p></td><td align="left" valign="top"><p>49%</p></td><td align="left" valign="top"><p>45%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(71%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>50%</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>30%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(13%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>21%</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum prosent</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(101%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>n=</p></td><td align="left" valign="top"><p>138</p></td><td align="left" valign="top"><p>84</p></td><td align="left" valign="top"><p>24</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
2736 </div></div><br class="table-break">
2737 <p>Blant alle kjøpere syntes 30% det var lettere å bestille varen når de
2738 hadde. angrefrist, 50% oppgir at fristen betydde lite fra eller til.</p>
2739 <p>Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
2740 fristen stiger fra 25% til 48% etter som selgeren ga orientering om
2741 fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
2742 avkreftes ut fra tabell 7.15.</p>
2743 <p>Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
2744 dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
2745 om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
2746 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
2747 kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
2748 salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
2749 oppmerksom på dette<a href="#ftn.idp117" class="footnote" name="idp117"><sup class="footnote">[61]</sup></a>.</p>
2750 <p>At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
2751 bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
2752 frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen
2753 mottas.</p>
2754 </div>
2755 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper"></a>Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?</h2></div></div></div>
2756
2757 <p>Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
2758 fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
2759 viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
2760 kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
2761 eksistere på forhånd.</p>
2762 <p>I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
2763 statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
2764 å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
2765 tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
2766 holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
2767 og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
2768 vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
2769 valgmuligheter<a href="#ftn.idp118" class="footnote" name="idp118"><sup class="footnote">[62]</sup></a>.</p>
2770 <p>Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
2771 Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
2772 universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
2773 lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
2774 gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
2775 er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
2776 mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
2777 får de dyrere avbetalingslån<a href="#ftn.idp119" class="footnote" name="idp119"><sup class="footnote">[63]</sup></a>.</p>
2778 <p>Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
2779 forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?</p>
2780 <p>En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den
2781 velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold
2782 virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen
2783 til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine
2784 kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp.</p>
2785 <p>Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og
2786 det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.  Det
2787 kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må
2788 ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må
2789 nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.</p>
2790 <p>Om handlingsalternativene ikke
2791 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
2792 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
2793 direktesalg, som for eksempel på boligmarkedet.</p>
2794 <p>Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
2795 for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
2796 undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende forhold.</p>
2797 </div>
2798 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oppsummering_2"></a>Oppsummering</h2></div></div></div>
2799
2800 <p>Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til størstedelen av
2801 forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer avviker fra
2802 de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
2803 Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større
2804 rettigheter enn den faktisk gjør.</p>
2805 <p>En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ oppfatning av
2806 hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
2807 utformet.</p>
2808 <p>Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt
2809 angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette
2810 blir imidlertid utlignet ved at feilkunnskapsnivået også i denne
2811 gruppen er høyere enn lovkunnskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar
2812 som kan føre til at en mister de rettigheter loven gir.</p>
2813 <p>Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
2814 foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet.</p>
2815 <p>Aviser/tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli
2816 oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
2817 selger som tredje faktor.</p>
2818 <p>I gjennomsnitt oppgir bare 24% kjøperne at de har mottatt
2819 skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12
2820 til 40%  etter varens pris, men stiger ikke med økende
2821 kjøpsmisnøye.</p>
2822 <p>Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
2823 øker lovkunnskapsnivået noe.  Selgerorientering synes å ha en noe
2824 større betydning enn skriftlige opplysninger.</p>
2825 <p>Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg i de
2826 tilfelle der selgeren orienterte om fristen.</p>
2827 <p>Hverken sosiale bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på
2828 fristen, antall angrefristkjøp eller
2829 kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
2830 lovkunnskapsnivå.</p>
2831 <p>Testing av målformuleringene i kapittel 3 har fått
2832 følgende utfall:</p>
2833 <p>Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
2834 begrenset grad. (Tabell 7.11)</p>
2835 <p>Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere blir ut
2836 fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og 7.8).</p>
2837 <p>Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
2838 fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jamfør for eksempel tabell
2839 7.12).</p>
2840 <p>Mål 8 om at kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har
2841 bedre lovkunnskap kan isolert sett ikke avkreftes, men
2842 feilkunnskapsnivået er også høyere for denne gruppen. (Tabell 7.8 og
2843 7.13).</p>
2844 <p>Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
2845 ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15).</p>
2846 <p>Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
2847 lovkunnskapsnivået. Økningen i feilkunnskapsnivået følger denne
2848 økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
2849 avbestille med en angrefrist.</p>
2850 </div>
2851 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp117" class="footnote"><p><a href="#idp117" class="simpara"><sup class="simpara">[61] </sup></a>Lovutvalgets innstilling, side 18</p></div><div id="ftn.idp118" class="footnote"><p><a href="#idp118" class="simpara"><sup class="simpara">[62] </sup></a>GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon»  Institutt for statsvitenskap, Oslo 1975.</p></div><div id="ftn.idp119" class="footnote"><p><a href="#idp119" class="simpara"><sup class="simpara">[63] </sup></a>VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for samfunnsforskning, Oslo 1977.</p></div></div></div>
2852 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_betaling_og_levering_av_varen"></a>Kapittel 8. Betaling og levering av varen</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning_5">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_betalings_og_leveringspunktet">Betalings og leveringspunktet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger">Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kontakt_med_selger">Kontakt med selger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_3">Oppsummering</a></span></dt></dl></div>
2853
2854 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning_5"></a>Innledning</h2></div></div></div>
2855
2856 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2857 <p>«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
2858 om dette &#8230;&#8203;.» (fra pro. 2)</p>
2859 </blockquote></div>
2860 <p>I loven er det gitt flere betingelser som må være oppfylt for at
2861 kjøpet skal kunne heves. To av betingelsene skal drøftes i dette
2862 kapitlet:</p>
2863 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
2864 at avtalen bare kan fragås når kjøperen ikke har betalt kjøpesummen
2865 helt ut og
2866 </li><li class="listitem">
2867 at kjøperen underretter selgeren innen utløpet av den 10. dag som
2868 følger etter den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga ordren.
2869 </li></ul></div>
2870 </div>
2871 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_betalings_og_leveringspunktet"></a>Betalings og leveringspunktet</h2></div></div></div>
2872
2873 <p>I sin uttalelse om lovutredningen sa 0slo Østre Forliksråd:</p>
2874 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2875 <p>«Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså
2876 klart uttrykk for at selgeren kan unnlate å sende varene inntil
2877 situasjonen er avklaret dvs. inntil 7-dagersfristen er utløpet.
2878 Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen.»</p>
2879 </blockquote></div>
2880 <p>Uttalelsen fra Svein Museum A/S, Teppeimport og agentur, ga blant
2881 annet uttrykk for følgende vurdering:</p>
2882 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2883 <p>«Når en «angrefrist» lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som
2884 er kontraktet for omgående levering. Vi må vente til 7 dagersfristen
2885 er oversittet. Vi kan hverken tilvirke eller sende spesialbestilte
2886 varer <span class="emphasis"><em>før</em></span> «angrefristen» er utløpet.  Dette vil bety minst 10 dagers
2887 forsinkelse. (dette rammer 97-98% av kundene til fordel for de 2-3%
2888 som «angrer»).»</p>
2889 </blockquote></div>
2890 <p>I tabell 8.1 er det gitt en samlet oversikt over betalings- og
2891 leveringstidspunktet samlet og sett i forhold til hverandre. I
2892 utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha «betalt en tid
2893 etter bestillingen».</p>
2894 <div class="table"><a name="idp54"></a><p class="title"><b>Tabell 8.1. Betalings- og leveringstidspunkt*)</b></p><div class="table-contents">
2895
2896 <table class="table" summary="Betalings- og leveringstidspunkt*)" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Leveringstidspunkt</p></td><td colspan="5" align="center" valign="top"><p>Betalingstidspunkt:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Innen en uke 7-10 dager etter best.</p></td><td align="left" valign="top"><p>Mer enn 10 dager/fremdeles</p></td><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>N</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>I løpet av noen få dager/innen en uke/7-10 dager etter bestilling</p></td><td align="left" valign="top"><p>32%</p></td><td align="left" valign="top"><p>19%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>55%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(404)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mer enn 10 dager etter bestilling/fremdeles</p></td><td align="left" valign="top"><p>7%</p></td><td align="left" valign="top"><p>32%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>41%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(299)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(29)</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td><td align="left" valign="top"><p>53%</p></td><td align="left" valign="top"><p>6%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>296</p></td><td align="left" valign="top"><p>389</p></td><td align="left" valign="top"><p>47</p></td><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr><tr><td colspan="6" align="left" valign="top"><p>*) Alle prosenter i tabellen er beregnet på basis av samtlige kjøpere.</p></td></tr></tbody></table>
2897 </div></div><br class="table-break">
2898 <p>Tabellen viser at 41% mottok varen mer enn 10 dager etter
2899 bestillingen. 40% betalte før angrefristen løp ut.</p>
2900 <p>Tabell 8.2 viser en oppstilling over kjøpesummene og beløpenes
2901 størrelse:</p>
2902 <div class="table"><a name="idp55"></a><p class="title"><b>Tabell 8.2. Kjøpesum og leveringstidspunkt</b></p><div class="table-contents">
2903
2904 <table class="table" summary="Kjøpesum og leveringstidspunkt" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"><col class="col_7"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Leverings-tidspunkt</p></td><td colspan="6" align="center" valign="top"><p>Kjøpesum:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mindre enn 200 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>200-500 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>501-1000 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>Mer enn 1000 kr</p></td><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>Alle</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Straks</p></td><td align="left" valign="top"><p>36%</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td><td align="left" valign="top"><p>10%</p></td><td align="left" valign="top"><p>26%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(33%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>25%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>I løpet av noen få dager/en uke etter</p></td><td align="left" valign="top"><p>9%</p></td><td align="left" valign="top"><p>13%</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td><td align="left" valign="top"><p>20%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(4%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>12%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>7-10 dager etter</p></td><td align="left" valign="top"><p>17%</p></td><td align="left" valign="top"><p>24%</p></td><td align="left" valign="top"><p>14%</p></td><td align="left" valign="top"><p>15%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(0%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>18%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Mer enn 10 dager etter</p></td><td align="left" valign="top"><p>34%</p></td><td align="left" valign="top"><p>47%</p></td><td align="left" valign="top"><p>61%</p></td><td align="left" valign="top"><p>38%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(21%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>41%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td><td align="left" valign="top"><p>2%</p></td><td align="left" valign="top"><p>(42%)</p></td><td align="left" valign="top"><p>4%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum prosent</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>99%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>101%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>N</p></td><td align="left" valign="top"><p>333</p></td><td align="left" valign="top"><p>180</p></td><td align="left" valign="top"><p>99</p></td><td align="left" valign="top"><p>96</p></td><td align="left" valign="top"><p>24</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td></tr></tbody></table>
2905 </div></div><br class="table-break">
2906 <p>Som en kunne vente blir varene i den rimeligste prisgruppen blir
2907 levert raskest, 62% før fristens utløp. I gruppene mellom 200 og
2908 1000 kr synker denne andelen til 36% for å stige til 61% for
2909 gruppen med kjøpesummer over 1000 kr.</p>
2910 <p>De 38 som oppga at de hadde kontaktet selger for å avbestille fikk
2911 spørsmål om hvor lang tid etter bestillingen de kontaktet selger. 12
2912 svarte «10 dager eller kortere» og 17 anga «mer enn 10 dager». I dette
2913 materialet er det da flere som kontakter selger etter at fristen er
2914 utløpt enn før. Antallet intervjupersoner er på dette punkt for få til
2915 å gi grunnlag for sikre slutninger. På dette punkt må en bygge på
2916 materiale fra Forbrukerrådet og fra Forbrugerklagenævnet i Danmark.</p>
2917 <p>I 1968 utarbeidet Forbrukerrådet en oversikt over klager på
2918 avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant uanmodet
2919 oppsøker kjøperen. (Rapporten foreligger som vedlegg 3 i
2920 lovutredningen). Rapporten tar blant amet for seg 147 registrerte
2921 klager. Materialet viser at bare 31 av disse forbrukerne klaget før
2922 varemottakelsen, mens hele 131, nær 80% har klaget først etter at
2923 varen var mottatt. Beløpene var jevnt over større der det er reklamert
2924 etter varemottakelsen, samtidig som klagegrunnene var dominert av feil
2925 før kjøpsinformasjon av selger og direkte feil ved varene.</p>
2926 <p>Erfaringer fra Danmark tyder i samme retning. I årsmeldingen fra 1975
2927 summerer Forbrugerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348
2928 klager ved dørsalg av bøker<a href="#ftn.idp120" class="footnote" name="idp120"><sup class="footnote">[64]</sup></a>. En «angrefrist» på 14 dager fra
2929 avtaleinngåelsen ville ha medført at 36% av klagerne ville ha blitt
2930 frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene samlet seg
2931 til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På det
2932 tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har
2933 kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på.  Bare
2934 9% klager først opp til i måned etter varens mottakelse.  Dette
2935 forhold kommenteres på følgende måte:</p>
2936 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2937 <p>«Når der i ca.  50% av samtlige klagesager ikke er reklamert inden
2938 for det i tabellen angivne tidsrum*), skyldes det i almindelighed, at
2939 klagerne efter aftalens indgåelse helt har undlagt at reagere på
2940 sælgerens henvendelser. Undertiden har også sælgeren forholdt sig
2941 passiv i en længere periode efter kontraktens indgåelse. I de fleste
2942 sager er der således ikke efter aftalens indgåelse sket nogen
2943 udveksling af ydelser. Forbrugerns reklamation fremsendes normalt
2944 først f forbindelse med en af sælgeren indledt incassosag. En
2945 gennemgang af sagerne efterlader det indtryk, at mange af klagerne i
2946 disse sager ikke vil magte at drage nytte af en fortrydelsesret, der
2947 forutsætter, at de skal reagere aktivt forfor sælgeren inden for en
2948 vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor.»</p>
2949 </blockquote></div>
2950 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
2951 <p>*) 14 dage</p>
2952 </blockquote></div>
2953 <p>Vi har ikke materiale som viser om varelevering og betalingskrav
2954 kommer senere nå enn før angrefristloven ble satt i kraft. Vi kan
2955 derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har «sluttet med å
2956 ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering». Tabell 8.1
2957 viser at det etter at loven er trådt i kraft er et flertall av
2958 selgerne som leverer varene før det er gått 10 dager. 32% av kjøperne
2959 betalte og mottok varen innen 10 dager. I tillegg betalte 7% innen 10
2960 dager, men mottok varene senere.</p>
2961 <p>Samlet viser tabell 8.1 at 41% av varene ble levert etter at
2962 fristen utløp og at 40% av kjøperne betalte før fristen var
2963 utløpt. Om skjemaet var levert ville kjøperne i disse tilfellene ha
2964 mistet sin mulighet til å heve bestillingen.</p>
2965 </div>
2966 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger"></a>Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger</h2></div></div></div>
2967
2968 <p>I odelstingsproposisjonen ga Justisdepartementet følgende
2969 hovedbegrunnelse for å unnta kjøp som var betalt fullt ut fra
2970 angrefristent «når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før
2971 angrefristen utløper, må dette i alminnelighet sees som et
2972 tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
2973 hos kjøperen.»<a href="#ftn.idp121" class="footnote" name="idp121"><sup class="footnote">[65]</sup></a></p>
2974 <p>Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til lovutvalgets forslag
2975 om at «Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant
2976 ved besøket».. Videre fastslo komiteen at «angrefristen ikke skal
2977 gjelde når varen er betalt ut fra den begrunnelse at kjøperen da ville
2978 være klar over rekkevidden av sin disposisjon på en helt annen måte
2979 enn der hvor det for eksempel dreier seg om en
2980 avbetalingskontrakt»<a href="#ftn.idp122" class="footnote" name="idp122"><sup class="footnote">[66]</sup></a>.</p>
2981 <p>Det kan også fremføres andre argumenter for å trekke en grense ved
2982 kontantkjøp. Ett argument er at kontant betaling indikerer at kjøperen
2983 har penger til å foreta kjøpet. Videre kan hensynet til selger tilsi
2984 at det trekkes en grense, og at kontant betaling kan være en rimelig
2985 grense. Ut fra et forbrukersyn kan en videre hevde at personlig,
2986 oppsøkende salg er mer problematisk når kjøpere må benytte seg av en
2987 nedbetalingstid for å dekke kjøpesummen enn ved kontant betaling. Det
2988 ligger en antydning om dette i avsnitt 2.3.</p>
2989 <p>Formuleringene i lovforarbeidene gir utgangspunkt for å se nærmere på
2990 sammenhengen mellom kontant betaling og hvor sikre forbrukerne er på
2991 sin kjøpsbeslutning. For en empirisk testing kan utsagnet formuleres
2992 slik:</p>
2993 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">Mål 22</span></dt><dd>
2994 Kjøpere som har betalt kontant er på en helt annen måte klar
2995 over rekkevidden av sin disposisjon enn kjøpere som fikke betaler
2996 kontant.
2997 </dd></dl></div>
2998 <p>Begrepet «på en helt annen måte» i hypotesen gir grumlag for følgende
2999 presiseringer</p>
3000 <div class="variablelist"><dl class="variablelist"><dt><span class="term">M a</span></dt><dd>
3001 «vurderer sjeldnere avbestilling»
3002 </dd><dt><span class="term">M b</span></dt><dd>
3003 «har planlagt kjøpet bedre»
3004 </dd></dl></div>
3005 <p>I tabell 8.3 er det foretatt en sammenligning mellom dem som betalte
3006 innen 10 dager etter bestillingen og den som betalte senere ut fra
3007 avbestillingsvurdering og kjøpsplanlegging.</p>
3008 <div class="table"><a name="idp56"></a><p class="title"><b>Tabell 8.3. Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging</b></p><div class="table-contents">
3009
3010 <table class="table" summary="Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>A Betalingstidspunkt</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Avbestillingsvurdering:</p></td><td align="left" valign="top"><p>Før fristen utløp</p></td><td align="left" valign="top"><p>Etter fristen utløp</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>30%</p></td><td align="left" valign="top"><p>40%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>66%</p></td><td align="left" valign="top"><p>57%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>1%</p></td><td align="left" valign="top"><p>3%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="3" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>B Planlegging</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Planlagt</p></td><td align="left" valign="top"><p>44%</p></td><td align="left" valign="top"><p>50%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ikke planlagt</p></td><td align="left" valign="top"><p>53%</p></td><td align="left" valign="top"><p>46%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>53%</p></td><td align="left" valign="top"><p>46%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Sum</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>100%</p></td><td align="left" valign="top"><p>99%</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>n=</p></td><td align="left" valign="top"><p>296</p></td><td align="left" valign="top"><p>389</p></td></tr></tbody></table>
3011 </div></div><br class="table-break">
3012 <p>De kjøpere som betalte innen 10 dager oppgir noe sjeldnere å ha
3013 foretatt en avbestillingsvurdering. Blant den som betalte før fristen
3014 utløp finner vi samtidig en noe høyere andel som ikke hadde planlagt
3015 kjøpet.</p>
3016 <p>Ut fra dette materialet kan en vanskelig bekrefte en hypotese om at
3017 kjøpere som betalte tidlig «på en helt annen måte» er klar over
3018 rekkevidden av sin disposisjon.  Disse kjøperne vurderer noe sjeldnere
3019 avbestilling men har ikke planlagt kjøpet bedre.</p>
3020 <p>Muligheten til å betale tidlig er kanskje heller knyttet til det
3021 inntektsnivå husstanden har: Med høyere inntekt, jo enklere å betale
3022 kontant. Andelen som betalte innen 10 dager steg fra 38% i gruppen
3023 med inntekt under 40 000 kr til 51% i gruppen med inntekt over 80
3024 000 kr i året.</p>
3025 </div>
3026 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_kontakt_med_selger"></a>Kontakt med selger</h2></div></div></div>
3027
3028 <p>For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren kontaktes. I
3029 undersøkelsen ble tilsammen 110 «ikke helt fornøyd»-kjøpere spurt om
3030 de kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen «ikke helt
3031 fornøyd» skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg
3032 til selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at
3033 betydelig flere av kjøperne «vurderte avbestilling» sammen med andre
3034 og avkrefter at de ville «kjøpt varen på denne måten» om de «fikk
3035 tilbudet en gang til». Ved eventuelle senere undersøkelser bør
3036 spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle kjøpere.</p>
3037 <p>Av de 110 kjøperne kontaktet 38 selgeren for å få omgjort salget.  20
3038 fikk hevet kjøpet, 4 fikk varen byttet eller reparert og l4 fikk ikke
3039 omgjort sitt kjøp. Ut fra dette funn kan en si at Mål 9 og 10 om at
3040 misnøyde kjøpere som oppfyller lovens krav vender seg til selger for å
3041 få hevet kjøpet i begrenset grad bekreftes.</p>
3042 <p>74 anga en grunn til at de ikke kontaktet selger. De største
3043 svargruppene var «komplisert og å tidkrevende» (16 kjøpere), at de
3044 hadde «ombestemt seg for sent» (16), at de «ikke kjente angrefristen»
3045 (13) og at det var «ubehagelig eller flaut» (11). Tilsammen 21 ga
3046 opplysninger om hvordan de kontaktet selgerens 12 brev, 5 benyttet
3047 telefon og 4 oppsøkte selgeren.</p>
3048 <p>12 kontaktet selgeren før og 17 kjøpere etter at fristen var
3049 utløpt. Når 20 har fått hevet sitt kjøp, kan det tyde på at selgerne
3050 på dette punkt har vært mer liberale enn loven tilsier. Ut fra dette
3051 avgrensede underlagsmateriale kan ikke Mål 5 om at selgeren lar
3052 kjøperne gå fra ordren eller avtalen forkortes.</p>
3053 <p>Ved heving av kjøpet må «selgeren finne seg i å hente tingen selv og
3054 bære kostnadene med å frakte den tilbake» slik det er formulert av
3055 lovutvalget i begrunnelsen for § 5.  10 av kjøperne sørget for å sende
3056 tilbake varen selv, mens i 8 tilfelle tok selgeren seg av dette.
3057 Tilbakesendelsen ble betalt av kjøperen i 8 av de 16 tilfelle vi har
3058 data for.  Vi har data for 11 kjøpere på punktet om kjøperen fikk
3059 tilbake hva selgeren har mottatt av vederlaget. 8 kjøpere fikk
3060 tilbakebetalt hele det innbetalte beløp.</p>
3061 <p>Antallet på henholdsvis 20 og 34 kjøpere er fikke grunnlag for en
3062 nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter,
3063 lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av
3064 kjøp. Her vil Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag.</p>
3065 </div>
3066 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oppsummering_3"></a>Oppsummering</h2></div></div></div>
3067
3068 <p>Undersøkelsen viser at 41% av kjøperne mottok sin vare etter at
3069 angrefristen hadde løpt ut. Tilsammen 40% betalte sin vare før
3070 angrefristen løp ut, men de fleste av disse fikk varen levert finnen
3071 10 dager.</p>
3072 <p>Varene i en høyeste og laveste prisgruppen blir levert raskest, vel
3073 60% før fristen utløp.</p>
3074 <p>Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å vurdere hvor stor andel av
3075 kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som «ikke var helt
3076 fornøyde» med sitt kjøp kontaktet 34% selgeren for å få det omgjort.</p>
3077 <p>Det synes ikke som om kontantkjøperne på en helt annen måte er klar
3078 over rekkevidden av sin disposisjon som dem som ikke betaler kontant.
3079 Kontantkjøperne vurderer noe sjeldnere avbestilling men har ikke
3080 planlagt kjøpet bedre.</p>
3081 <p>20 av 34 kjøpere som henvente seg til selger fikk omgjort kjøpet.</p>
3082 </div>
3083 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp120" class="footnote"><p><a href="#idp120" class="simpara"><sup class="simpara">[64] </sup></a>Forbrugerklagenævnet, Årsberetning 1975, side 25-26</p></div><div id="ftn.idp121" class="footnote"><p><a href="#idp121" class="simpara"><sup class="simpara">[65] </sup></a>Ot.prp. nr. 14 (1971-72), side 14</p></div><div id="ftn.idp122" class="footnote"><p><a href="#idp122" class="simpara"><sup class="simpara">[66] </sup></a>Innst. O.X. (1971-1972), side 3</p></div></div></div>
3084 </div>
3085 <div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="_konklusjon_3"></a>Del IV. Konklusjon</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#_om_%C3%A5_gi_rett_%C3%A5_ha_rett_og_%C3%A5_f%C3%A5_rett">9. Om å gi rett, å ha rett og å få rett</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_6">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere">Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_virkninger_i_selgerfirmaene">Virkninger i selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2">Konkrete virkninger for forbrukerne</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_lovens_gitte_betingelser">Lovens gitte betingelser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles">Atferdsbetingelser som må oppfylles</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles">Formelle kriterier som må oppfylles</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden">Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen">Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#_mulige_forbrukerpolitiske_konsekvenser">10. Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_innledning_7">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbud_mot_direkte_salg">Forbud mot direkte salg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter for innføring av et forbud</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter mot innføring av et forbud</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning">Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_bedre_informasjon_via_selger">Bedre informasjon via selger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_offentlig_rettighetsinformasjon">Offentlig rettighetsinformasjon</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forslag">Forslag</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres">Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_fristens_starttidspunkt_og_lengde">Fristens starttidspunkt og lengde</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling">Kjøperbekreftet bestilling</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p">Skillet mellom kontant og kredittkjøp</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_skillet_mellom_varer_og_tjenester">Skillet mellom varer og tjenester</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep">Utvidet forbrukerkjøpsbegrep</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer">Angre og bytterett ved andre salgsformer</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_godkjenningsordninger">Godkjenningsordninger</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_og_hovedkonklusjoner">Oppsummering og hovedkonklusjoner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#_konstruksjon_av_indekser">A. Konstruksjon av indekser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_holdning_til_direktesalg">Holdning til direktesalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_2">Salgsutsatthet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_lovkunnskap_2">Lovkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_feilkunnskap">Feilkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye">Indeks for kjøpsmisnøye</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#_sp%C3%B8rreskjema">B. Spørreskjema</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_forskriften">C. Forskriften</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_lovteksten">D. Lovteksten</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_avtingingssetel">E. Avtingingssetel</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#_avbestillingsseddel">F. Avbestillingsseddel</a></span></dt></dl></div>
3086
3087 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_om_%C3%A5_gi_rett_%C3%A5_ha_rett_og_%C3%A5_f%C3%A5_rett"></a>Kapittel 9. Om å gi rett, å ha rett og å få rett</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning_6">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere">Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_virkninger_i_selgerfirmaene">Virkninger i selgerfirmaene</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2">Konkrete virkninger for forbrukerne</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_lovens_gitte_betingelser">Lovens gitte betingelser</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles">Atferdsbetingelser som må oppfylles</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles">Formelle kriterier som må oppfylles</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden">Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen">Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen</a></span></dt></dl></div>
3088
3089 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning_6"></a>Innledning</h2></div></div></div>
3090
3091 <p>Dette kapitlet er delt i to hoveddeler. Den første delen omhandler de
3092 konkrete mål for lovtiltaket fra kapittel 3, mens den andre delen tar
3093 for seg mulighetene for kjøperne til å få rett ut fra de betingelser
3094 som loven setter.  Tilslutt foretas en vurdering av i hvilken grad de
3095 mer generelle mål for loven er oppnådd.</p>
3096 </div>
3097 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere"></a>Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere</h2></div></div></div>
3098
3099 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_virkninger_i_selgerfirmaene"></a>Virkninger i selgerfirmaene</h3></div></div></div>
3100
3101 <div class="informalfigure">
3102 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="30%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/mulige-virkninger-selgerfirmaene.svg" align="middle" width="100%" alt="mulige virkninger selgerfirmaene"></td></tr></table></div>
3103 </div>
3104 <p>Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 «Mulige virkninger av
3105 loven». I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt?</p>
3106 <p>Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet.</p>
3107 <p>Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen
3108 har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette
3109 område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt i kapittel 4.</p>
3110 <p>Mål 4, Utlevering av formularer</p>
3111 <p>Etter Mål 4 skal selgerne gi kjøperne et formular med de
3112 pliktige. angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller
3113 kjøp. Materialet i kapittel 7 viser at bare hver fjerde kjøper har
3114 registrert de skriftlige angrefristopplysningene. 6 av 10 svarer et
3115 klart nei på at de har mottatt opplysningene. Andelen som oppgir at de
3116 har mottatt skjema stiger ikke ved økende kjøpsmisnøye. En må kunne
3117 konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er
3118 oppfylt.</p>
3119 <p>Vi har ikke formulert økt lovkunnskap i selgerfirmaene med et eget
3120 mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at
3121 selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som
3122 er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at
3123 lovkunnskapen blant selgerne er lav. - At så få leverer skjemaene kan
3124 på den annen side like gjerne være uttrykk for at de kjenner lovens
3125 bestemmelser, men vurderer konsekvensene av en manglende utlevering
3126 som helt begrensede. - Disse alternativene er nærmere diskutert i
3127 kapittel 40.</p>
3128 <p>Mål 5, Heving av avtale eller ordre</p>
3129 <p>Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen
3130 eller bestillingen som forutsatt i Mål 5?  Undersøkelsen har et
3131 tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet
3132 indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven
3133 tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger.</p>
3134 </div>
3135 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2"></a>Konkrete virkninger for forbrukerne</h3></div></div></div>
3136
3137 <div class="informalfigure">
3138 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="30%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/mulige-virkninger-forbrukerne.svg" align="middle" width="100%" alt="mulige virkninger forbrukerne"></td></tr></table></div>
3139 </div>
3140 <p>Ovenfor gjengis høyresiden av fig. 3.1. Målene fra 6 til og med 10
3141 omhandler forbrukernes lovkunnskap og etterkjøpsatferd i forhold til
3142 selger.</p>
3143 <p>Mål 6, Lovkunnskap hos kjøpere og ikke-kjøpere.</p>
3144 <p>Har kjøpere bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere? Lovkunnskapsnivået er
3145 høyere hos forbrukere som har foretatt angrefristkjøp enn hos dem som
3146 ikke har foretatt slike kjøp.  Dette blir imidlertid utlignet av at
3147 feilkunnskapsnivået blant kjøperne er høyere enn lovkunnskapsnivået.</p>
3148 <p>Mål 7, Kjøpsmisnøyens betydning for lovkunnskapen</p>
3149 <p>Skaffer kjøpere som angrer seg bedre lovkunnskap enn dem som er mer
3150 fornøyd med sitt kjøp? Materialet på dette punkt er entydig.
3151 Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke om de foretar
3152 avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Stigende
3153 kjøpsmisnøye medfører heller ikke at en større andel registrerer de
3154 skriftlige opplysninger.</p>
3155 <p>Mål 8, Skriftlige.  angrefristopplysninger og lovkunnskap</p>
3156 <p>Har kjøpere som har fått skriftlige opplysninger bedre lovkunnskap enn
3157 andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert
3158 mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med
3159 muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål
3160 17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48% og
3161 52%.</p>
3162 <p>Mål 7 + 8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap</p>
3163 <p>Har kjøpere som angrer og har fått skriftlige rettighetsopplysninger
3164 best lovkunnskap? Etter som Mål 7 fikke blir bekreftet av
3165 undersøkelsesmaterialet, kan ikke Mål 7 + Mål 8 bekreftes: Materialet
3166 viser ikke at kjøpere som angrer og som har fått skriftlige
3167 rettighetsopplysninger har best lovkunnskap av de aktuelle gruppene.</p>
3168 <p>Mål 9, Kjøpsmisnøye og henvendelse til selger</p>
3169 <p>Vil kjøpere som oppgir at de er misnøyde vende seg til selger for å få
3170 kjøpet hevet?  Av 110 kjøpere som oppga at de ikke var helt fornøyd
3171 henvendte 38 seg til selger for å få omgjort salget. 72 gjorde ikke
3172 det. Ut fra materialet i undersøkelsen og ut fra opplysninger om de to
3173 største varegruppene i undersøkelsen, må man konkludere med at bare en
3174 begrenset del av kjøpere som uttrykker misnøye vender seg til selger
3175 for å få hevet kjøpet.</p>
3176 <p>Mål 10, Henvendelse til selger og oppfølging av denne</p>
3177 <p>Vil kjøpere som oppfyller betingelsene i loven vende seg til selger
3178 for å heve kjøpet og eventuelt følge opp eventuelt avslag på dette
3179 overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål 5 har vi
3180 konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
3181 oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
3182 om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
3183 selger. Kan for eksempel kjøperne påberope seg at de ikke har fått
3184 angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1
3185 argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
3186 dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
3187 forbrukerne er misnøyde med, blir denne andelen i alle tilfelle meget
3188 liten ut fra det vi ellers vet.</p>
3189 <p>Mål 9 og 10 må sees innen en felles ramme og denne blir drøftet i
3190 neste del av dette kapitlet.</p>
3191 <p>Mål 11 til og med mål 16 omfatter hypoteser som ikke har en form som
3192 direkte knytter dem til eksplisitt formulerte virkninger i
3193 forarbeidene til lovene eller i lovteksten. For disse viser vi
3194 presentasjonene i de foregående kapitler.</p>
3195 <p>Mål 17, Innføring av angrefrist og redusert kjøpemotstand</p>
3196 <p>Får en angrefrist den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
3197 eget hjem enn tidligere? Materialet i undersøkelsen tyder i den
3198 retning at en muntlig selgerorientering om fristen virker slik at
3199 forbrukerne kan synes det blir lettere å bestemme seg for å
3200 kjøpe. Hypotesen kan ikke avkreftes ut fra det foreliggende
3201 materiale. - Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan belyse Mål
3202 17 a om dørsalg har øket eller minsket i omfang etter at loven kom
3203 eller om forbrukerne foretar mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn
3204 tidligere.</p>
3205 </div>
3206 </div>
3207 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_lovens_gitte_betingelser"></a>Lovens gitte betingelser</h2></div></div></div>
3208
3209 <p>En rekke betingelser må oppfylles for at kjøperne skal kunne heve sin
3210 bestilling. I dette avsnitt vil vi samlet gjennomgå disse betingelsene
3211 ut fra materialet i kapittel 6,7 og 8.  Betingelsene kan inndeles i to
3212 grupper:</p>
3213 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3214 Alle kjøpere kan, uavhengig av eksisterende lovgivning, henvende seg
3215 til selgeren for å få omgjort et kjøp.  Denne etterkjøpsferden kan
3216 behandles for seg.
3217 </li><li class="listitem">
3218 Skal kjøperen heve kjøpet med hjemmel i loven bør intensjonene om
3219 lovkunnskap være oppfylt og kjøpet svare til de enkelte bestemmelser
3220 i loven.
3221 </li></ul></div>
3222 <p>Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.</p>
3223 <div class="figure"><a name="idp14"></a><p class="title"><b>Figur 9.1. Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre</b></p><div class="figure-contents">
3224
3225 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/hevebetingelser.svg" align="middle" width="100%" alt="hevebetingelser"></td></tr></table></div>
3226 </div></div><br class="figure-break">
3227 <p>I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
3228 kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle
3229 kriteriene i punkt 3, 5 og 6.</p>
3230 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles"></a>Atferdsbetingelser som må oppfylles</h3></div></div></div>
3231
3232 <p>Fig. 9.2 viser hvordan kjøperne i undersøkelsen har reagert
3233 etter kjøpet.</p>
3234 <p>Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et
3235 ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36% av kjøperne vurderte
3236 avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1).</p>
3237 <p>De kjøperne som erklærte seg «ikke helt fornøyde» med sitt kjøp for
3238 inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg
3239 gir denne misnøyegruppen 11% som kontaktet selger, hvorav 6% fikk
3240 hevet kjøpet.</p>
3241 <p>Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på
3242 trinn 23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender
3243 seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget
3244 for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
3245 også variere meget fra firma til firma.</p>
3246 <div class="figure"><a name="idp15"></a><p class="title"><b>Figur 9.2. Regneeksempel 1. Atferd etter kjøpet</b></p><div class="figure-contents">
3247
3248 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/regneeksempel-etter-kjoep.svg" align="middle" width="100%" alt="regneeksempel etter kjoep"></td></tr></table></div>
3249 </div></div><br class="figure-break">
3250 <p>Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
3251 vurderte avbestillinger».  (36% av kjøperne) som vi finner i
3252 gruppen som «ikke var fornøyde» (9%).  Det er god dekning for å si
3253 at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen
3254 enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4
3255 må betraktes som maksimaltall.</p>
3256 </div>
3257 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles"></a>Formelle kriterier som må oppfylles</h3></div></div></div>
3258
3259 <p>I regneeksempel 2, fig. 9.3 er det gitt en oversikt over de
3260 intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt.</p>
3261 <p>Trinn 1 og 2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha
3262 eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60% av de som vurderte
3263 avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger
3264 som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven.</p>
3265 <p>Trinn 3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som
3266 betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34% før
3267 fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn 3 på grunn av
3268 for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og 2.</p>
3269 <div class="figure"><a name="idp16"></a><p class="title"><b>Figur 9.3. Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser</b></p><div class="figure-contents">
3270
3271 <div class="mediaobject" align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/regneeksempel-lovkunnskap.svg" align="middle" width="100%" alt="regneeksempel lovkunnskap"></td></tr></table></div>
3272 </div></div><br class="figure-break">
3273 <p>På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen
3274 var utløpt. Delingen i 17% og 14% er foretatt ut fra andelene i
3275 gruppen som «ikke var helt fornøyd» med kjøpet.</p>
3276 <p>Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14% av
3277 dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene
3278 om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er
3279 at kjøpet kan omgjøres etter 10 dager om både 1) skriftlige
3280 angrefristopplysninger ikke mottas og 2) om kjøpet ikke er betalt
3281 fullt ut. 29% av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
3282 kravene.</p>
3283 <p>Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i
3284 begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn i begge regneeksempler
3285 inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke
3286 uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli
3287 hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små
3288 undergrupper av kjøpere i undersøkelsen.</p>
3289 <p>Tallstørrelsen på slutt-trimene gir likevel en indikasjon på de
3290 størrelser vi står overfor. Sannsynligheten for at et kjøp skal svare
3291 til alle de oppstilte kriteriene vil være på under 0,01 og kanskje ned
3292 mot noen få 0/00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som
3293 vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av
3294 størrelseorden 1-2%</p>
3295 <p>Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som
3296 hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på
3297 at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på
3298 denne måte<a href="#ftn.idp123" class="footnote" name="idp123"><sup class="footnote">[67]</sup></a>.  Electrolux
3299 Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer.  For de fem første
3300 månedene i 1978 har bare 0,7% av kjøperne avbestilt den støvsuger de
3301 har fått demonstrert og bestilt.</p>
3302 <p>Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de
3303 kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget
3304 liten andel av kjøperne vil få hevet sitt kjøp. Det samme gjelder de
3305 kjøpere som på forskjellig måte gir uttrykk for at de er misfornøyd
3306 med sitt kjøp.</p>
3307 <p>Hvilke forhold bidrar mest til at så få kjøpere benytter den gitte
3308 rettighet til å heve eller avbestille varen? Selve regneeksemplene er
3309 entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer
3310 videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik:</p>
3311 <div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem">
3312 Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44%)
3313 </li><li class="listitem">
3314 Betaling før fristen utløper (34%).
3315 </li><li class="listitem">
3316 Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25%)
3317 </li><li class="listitem">
3318 kontaktet selger etter 10 dager (17%)
3319 </li><li class="listitem">
3320 Kjenner ikke fristen (16%)
3321 </li></ol></div>
3322 <p>Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på
3323 kjøperens side.  Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og
3324 manglende eller for sen oppfølging overfor selger. Slik
3325 angrefristsystemet virker, kommer hovedansvaret for den begrensede
3326 gjennomslagskraften på kjøpersiden.</p>
3327 <p>Det er meget få forbrukere som passerer alle de trinn som skal til for
3328 å få omgjort kjøpet.</p>
3329 <p>Angrefristsystemet bygger på at kjøperen så effektivt som mulig skal
3330 gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Burde ikke bedret
3331 lovinformasjon fra selger kunne rette opp noe av det frafall en finner
3332 under punktene fra 1 til og med 4 ovenfor?</p>
3333 <p>Funnene i undersøkelsen viser at lovkunnskapen er noe høyere når
3334 skjemaet er mottatt, men fremdeles er feilkunnskapsnivået høyt. Dette
3335 endres ikke om en ser muntlig og skriftlige selgerorientering i
3336 sammenheng, og heller ikke om kjøperne gir uttrykk for kjøpsmisnøye
3337 eller ikke. Kjøpsmisnøye, slik det er definert, utløser ikke de
3338 aktiviteter som forutsettes om angrefristsystemet skulle virke etter
3339 sin hensikt. Det er liten grunn til å tro at dette reaksjonsmønstret
3340 skulle endres om alle kjøpere mottok skjemaet fra selger. Denne
3341 vurdering bygger på at erfaringene til den gruppen som har fått sine
3342 skriftlige opplysninger vil gjelde alle kjøpere. I tillegg kommer at
3343 den muntlige og skriftlige selgerinformasjon ofte følges ad, slik at
3344 det kan bli lettere å bestille den varen som tilbys.</p>
3345 </div>
3346 </div>
3347 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden"></a>Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden</h2></div></div></div>
3348
3349 <p>Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene
3350 kan gi ulike utslag, både i retning av holdningsendring, av økt
3351 lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre
3352 mulige forløp.</p>
3353 <p>Forløp I:</p>
3354 <p>Ett blant flere mulige forløp er <span class="strong"><strong>det angrefristsystemet bygger på</strong></span>:
3355 Kjøperne skal skaffe seg bedre lovkunnskap og/eller vende seg til
3356 selger for å få hevet kjøpet. (Mål 7-10). Hvorfor skjer dette bare i
3357 begrenset utstrekning?  Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går
3358 tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å
3359 sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre
3360 «rasjonelt». Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
3361 dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste
3362 forbrukere slik?</p>
3363 <p>Forløp 2:</p>
3364 <p>Ett svar kan være at det for mange kjøpere kan være et mer nærliggende
3365 forløp <span class="strong"><strong>å søke muntlige råd og veiledning i sitt eget miljø uavhengig
3366 av om det foreligger skriftlige rettighetsopplysninger fra selger</strong></span>.
3367 Vel en tredjedel av kjøperne vurderte eventuell avbestilling sammen
3368 med ektefelle, nabo eller andre. Andelen av forbrukere som oppgir slik
3369 aktivitet er i seg selv en indikasjon på at denne aktivitetsretningen
3370 er mer vanlig enn at kjøpsmisnøye utløser søking etter skriftlig
3371 rettighetsinformasjon og direkte henvendelse til selger: Vi fant ikke
3372 noe samband mellom kjøpsmisnøye og lovkunnskap.</p>
3373 <p>Kjøperne vil stå overfor den usikkerhet at de vanskelig kan vite
3374 hvordan selgerfirmaet vil reagere og hvilke argumenter de vil bli møtt
3375 med. En kontrakt: er jo en kontrakt, og ens egen underskrift står jo
3376 der. I tillegg kommer så de praktiske hindringene i form av ekstra
3377 bryderi ved en slik henvendelse.</p>
3378 <p>Direktesalg er en personlig salgsform som blant annet bygger på at det
3379 etableres positive mellommenneskelige kontakter fra selgers
3380 side. Kjøperer kan se det slik at det er de selv som svikter i denne
3381 mellommenneskelige relasjonen om de ombestemmer seg.  Å kontakte
3382 selger vil nok forutsette pågåenhet og i tillegg støtte fra sitt
3383 nærmiljø for at det er den riktige veien å gå.  Videre nå man overfor
3384 seg selv og andre innrømme at man tar foretatt en handling en straks
3385 angrer på. Slike innrømmelser er ikke like enkle for alle og det er en
3386 annen utvei.</p>
3387 <p>Forløp 3:</p>
3388 <p>En tredje mulighet er at man <span class="strong"><strong>revurderer eller reduserer sin misnøye
3389 eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av
3390 kjøpet</strong></span>. «Aldri så galt så god: for noe» er et ordtak som godt kan
3391 benyttes for å karakterisere dette forløp.  Proargumentene tillegges
3392 økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en
3393 viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet
3394 av siste år og ikke om når kjøpet ble foretatt i denne perioden. Vi
3395 har da ikke data om hvordan eventuell misnøye har forandret seg over
3396 tid. En viktig indikasjon på en revurdering ville være om misnøyen
3397 minsket over tid, slik at de som rettopp hadde bestilt eller kjøpt i
3398 gjennomsnitt var mer misnøyde enn dem som ble spurt på et senere
3399 tidspunkt.</p>
3400 <p>Dette tredje mulige forløpet ville være underliggende i forhold til
3401 kjøpsmisnøyesvarene foran: Misnøyen er i de tidligere kapitlene
3402 behandlet uavhengig av mulige endringer i tiden etter kjøpet. Om et
3403 slikt forløp forekom, ville det imidlertid avtegnes ved at endel av
3404 kjøperne på et tidligere tidspunkt var mer skeptiske til sitt kjøp enn
3405 det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en
3406 viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.</p>
3407 <p>Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
3408 lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
3409 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
3410 benyttet av kjøperne.</p>
3411 <p>Lambert og Lambert<a href="#ftn.idp124" class="footnote" name="idp124"><sup class="footnote">[68]</sup></a> viser til en rekke «eksempler på at
3412 en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
3413 mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
3414 folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
3415 holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
3416 sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
3417 inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
3418 inkonsistensen er.»  Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
3419 forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
3420 effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
3421 kjøp<a href="#ftn.idp125" class="footnote" name="idp125"><sup class="footnote">[69]</sup></a>.</p>
3422 <p>Konklusjon:</p>
3423 <p>I denne undersøkelsen har vi ikke med et variabelsett som tillater en
3424 mer fullstendig analyse av prosessene på holdningssiden. Dette ville
3425 ha krevd en omfattende forstudie som intensivt og detaljert
3426 gjennomgikk hele kjøpsprosessen hos hver enkelt kjøper. I neste omgang
3427 måtte det bygges opp en modell som blant annet omfattet variablene i
3428 fig. 6.2 og som i tillegg brakte inn tidsdimensjonen, dvs. kjøps- og
3429 etterkjøpsprosessen både på holdning og atferdssiden. 38. Modellen i
3430 Figur 3.2 baseres på tilbud - kjøp - kjøpserfaring - etterkjøpsatferd
3431 (lovkunnskap og henvendelse til selger) i
3432 tidsrekkefølge. Variabelvalget er konsentrert om forhold som kan
3433 belyse virkninger av angrefristloven. Formålet er ikke å belyse en
3434 helhetlig kjøpsprosess eller deler av denne ut fra generell teori om
3435 holdningsdannelse og -forandring. Ut fra funnene i denne undersøkelsen
3436 og ut fra generell teori og andre funn på holdnings- og
3437 kommunikasjonsområdet må vi begrense konklusjonen til at Forløp 2 og 3
3438 synes mer sannsynlig enn Forløp 1 for den overveiende del av misnøyde
3439 forbrukere.</p>
3440 </div>
3441 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen"></a>Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen</h2></div></div></div>
3442
3443 <p>Om hovedformålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
3444 direktesalg ved at selgere og foretak som benytter
3445 utilbørlige. salgsmetoder innstiller sin virksomhet eller slår inn på
3446 andre veier (Mål 3) er det nok at tilstrekkelig mange forbrukere hever
3447 kjøpene. Det er ikke nødvendig at alle eller de fleste misnøyde
3448 forbrukere benytter sin fragåelsesrett, dvs. at denne retten blir
3449 reell slik som forutsatt i Mål 2.</p>
3450 <p>Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse
3451 av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en
3452 avtale inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik
3453 rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende
3454 eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon.  Materialet gir
3455 grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og
3456 for kompliserte for at angrefristsystemet skal få en reell betydning
3457 for noen større andel av forbrukerne og dermed for selgere og foretak
3458 som måtte benytte utilbørlige salgsmetoder.</p>
3459 <p>Nå kan direktesalgsfirmaer likevel ha begrenset bruken av utilbørlige
3460 salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for
3461 selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
3462 eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
3463 bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
3464 begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere for eksempel ved at de
3465 forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
3466 en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
3467 forbrukerne blir fulgt opp.</p>
3468 <p>Om samfunnet kan oppnå en forbedret salgspraksis uten direkte å gå
3469 veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det
3470 er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
3471 mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.</p>
3472 <p>Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
3473 enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
3474 negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
3475 kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
3476 antallet fragåelser er lavt og lovens gyldighetsområde begrenset, kan
3477 angrefristsystemet vanskelig foranledige eventuelle omlegginger i
3478 salgsoppleggene direkte: Risikoen for selgerfirmaene blir for liten.</p>
3479 <p>Har forbrukerne fått noen reell fragåelsesrett ved varekjøp foretatt
3480 ved direktesalg som formulert i</p>
3481 <p>Mål 2?</p>
3482 <p>Ser en på lovteksten har forbrukerne fått en slik fragåelsesrett. Ser
3483 en på konsekvensene av lovtiltaket på områdene lovkunnskap heving av
3484 kjøp og avbestillinger, - må man kunne konkludere med at
3485 fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte
3486 kjøper.</p>
3487 <p>Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres i følgende
3488 punkter:</p>
3489 <div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem">
3490 At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på
3491 området og lovens gyldighetsområde og at denne mangel på samsvar i
3492 hovedsak går i kjøpernes disfavør.
3493 </li><li class="listitem">
3494 at den opplysningsplikt som er påbudt i loven bare i begrenset grad
3495 har ført til en bedret lovkunnskap i de kjøpergrupper som skulle ha
3496 spesielt behov for slike opplysninger.
3497 </li><li class="listitem">
3498 At selgerens muntlige opplysninger heller bidrar til å senke
3499 kjøpemotstanden enn til å øke den.
3500 </li><li class="listitem">
3501 At bestemmelsene om at fristen løper fra bestilling og ikke fra
3502 levering og at retten til å omgjøre kjøpet bortfaller ved kontant
3503 en begrenser lovens gyldighetsområde sterkt.
3504 </li></ol></div>
3505 </div>
3506 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp123" class="footnote"><p><a href="#idp123" class="simpara"><sup class="simpara">[67] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 18</p></div><div id="ftn.idp124" class="footnote"><p><a href="#idp124" class="simpara"><sup class="simpara">[68] </sup></a>LAMBERT, William Wilson og LAMBERT, Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August 1964, side 47-68.  FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene 155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations», John Wiley &amp; Sons, New York 1958</p></div><div id="ftn.idp125" class="footnote"><p><a href="#idp125" class="simpara"><sup class="simpara">[69] </sup></a>ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280</p></div></div></div>
3507 <div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_mulige_forbrukerpolitiske_konsekvenser"></a>Kapittel 10. Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_innledning_7">Innledning</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forbud_mot_direkte_salg">Forbud mot direkte salg</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter for innføring av et forbud</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter mot innføring av et forbud</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning">Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_bedre_informasjon_via_selger">Bedre informasjon via selger</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_offentlig_rettighetsinformasjon">Offentlig rettighetsinformasjon</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_forslag">Forslag</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres">Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section"><a href="#_fristens_starttidspunkt_og_lengde">Fristens starttidspunkt og lengde</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling">Kjøperbekreftet bestilling</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p">Skillet mellom kontant og kredittkjøp</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_skillet_mellom_varer_og_tjenester">Skillet mellom varer og tjenester</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep">Utvidet forbrukerkjøpsbegrep</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer">Angre og bytterett ved andre salgsformer</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_godkjenningsordninger">Godkjenningsordninger</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section"><a href="#_oppsummering_og_hovedkonklusjoner">Oppsummering og hovedkonklusjoner</a></span></dt></dl></div>
3508
3509 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_innledning_7"></a>Innledning</h2></div></div></div>
3510
3511 <p>Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i
3512 sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
3513 mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet
3514 oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige
3515 forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de
3516 synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til
3517 undersøkelsen.</p>
3518 <p>Kapitlet er delt i fem avsnitt:</p>
3519 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3520 Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot
3521 et forbud mot direktesalg.
3522 </li><li class="listitem">
3523 Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes
3524 rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre
3525 svarer til den eksisterende lovutforming.
3526 </li><li class="listitem">
3527 I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres.
3528 </li><li class="listitem">
3529 I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet.
3530 </li></ul></div>
3531 </div>
3532 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_forbud_mot_direkte_salg"></a>Forbud mot direkte salg</h2></div></div></div>
3533
3534 <p>Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
3535 behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
3536 kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
3537 frist»<a href="#ftn.idp126" class="footnote" name="idp126"><sup class="footnote">[70]</sup></a>.  Utvalget vurderte
3538 også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud
3539 mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en
3540 angrefristregel.<a href="#ftn.idp127" class="footnote" name="idp127"><sup class="footnote">[71]</sup></a></p>
3541 <p>Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
3542 innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
3543 utvalgets utkast omfatter (for eksempel ved forbud eller et mer utbygd
3544 system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
3545 og behovet for slik handel og</p>
3546 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
3547 <p>om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
3548 den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
3549 adgangen til borttinging og oppførsel.<a href="#ftn.idp128" class="footnote" name="idp128"><sup class="footnote">[72]</sup></a></p>
3550 </blockquote></div>
3551 <p>Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
3552 finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
3553 begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
3554 Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
3555 måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
3556 lovgivning.»<a href="#ftn.idp129" class="footnote" name="idp129"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Stortingets
3557 administrasjonskomite sluttet seg i det vesentlige til
3558 Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at
3559 man neppe kan forby dørsalg.<a href="#ftn.handelslov" class="footnote" name="handelslov"><sup class="footnote">[74]</sup></a></p>
3560 <p>Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
3561 handelslov.<a href="#ftn.handelslov" class="footnoteref"><sup class="footnoteref">[74]</sup></a> Hovedendringene i forhold til
3562 nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å
3563 drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
3564 handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
3565 innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
3566 den kommune hvor hendelen skal foregå.</p>
3567 <p>Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
3568 lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
3569 innskrenkning i adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted
3570 vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette område.</p>
3571 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud"></a>Argumenter for innføring av et forbud</h3></div></div></div>
3572
3573 <p>I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den
3574 husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand
3575 til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre
3576 husholdsmedlemmene:</p>
3577 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3578 økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i
3579 forhold til sine ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger
3580 mellom forbruk og andre aktiviteter.
3581 </li><li class="listitem">
3582 økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på.
3583 </li><li class="listitem">
3584 økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
3585 forbruksmønster og forbruk på sikt.»
3586 </li></ul></div>
3587 <p>Ved behandlingen av meldingen<a href="#ftn.idp5301" class="footnote" name="idp5301"><sup class="footnote">[75]</sup></a> ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de
3588 ikke-sosialistiske i Stortingets administrasjonskomite:</p>
3589 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
3590 <p>«Med forbrukerpolitikk menes:</p>
3591 <p>Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
3592 bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer
3593 og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer.</p>
3594 <p>En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta
3595 utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse
3596 behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
3597 forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
3598 stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
3599 konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»</p>
3600 </blockquote></div>
3601 <p>Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
3602 og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
3603 forutsetningene for dette være til stede. En slit forutsetning er at
3604 husholdene har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. de forskjellige
3605 salgsformene nå blant annet vurderes ut fra i hvilken grad de gjør det
3606 enklere eller vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen.</p>
3607 <p>Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
3608 egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
3609 å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.<a href="#ftn.idp5309" class="footnote" name="idp5309"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Det kan være spørsmål om en</p>
3610 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3611 «<span class="strong"><strong>fysisk</strong></span> innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
3612 (for eksempel dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
3613 butikk) med liten eller ingen konkurranse,
3614 </li><li class="listitem">
3615 <span class="strong"><strong>følelsesmessig</strong></span> innskrenkning, der en gave eller personlig salg
3616 er avsett til å skape kjøpetvang eller
3617 </li><li class="listitem">
3618 <span class="strong"><strong>skinn</strong></span>-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde
3619 kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket
3620 til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt
3621 eget og andre varemerker.»
3622 </li></ul></div>
3623 <p>Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
3624 vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for
3625 å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en
3626 uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
3627 ved konkurrerende produkter».  Stortingets administrasjonskomite ga
3628 sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
3629 lovforslaget.<a href="#ftn.idp5322" class="footnote" name="idp5322"><sup class="footnote">[77]</sup></a></p>
3630 <p>De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på
3631 arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en
3632 skinninnskrenkning av valgmulighetene.  Potensielle kjøpere får
3633 vanligvis kort tid til å fatte sin beslutning, samtidig som
3634 salgstilbudene ofte framstilles som unike i pris og
3635 kvalitet. Mulighetene til å analysere egne behov og ønskemål i forhold
3636 til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir
3637 begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
3638 at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.</p>
3639 <p>Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel
3640 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
3641 kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
3642 bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
3643 tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
3644 kjøpet sank denne andelen til 19% Nær halvdelen av kjøperne, 46
3645 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
3646 tilbudet en gang til og igjen kunne velge.</p>
3647 <p>For direktesalgsformene kan en argumentere med at dersom forbrukeren
3648 av egen fri vilje handler impulsivt eller på arnen måte uoverlagt, er
3649 det den enkeltes suverene sak alene. En ting er at hver enkelt kan
3650 foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige
3651 slik atferd hos andre.  Markedsføringstiltak som søker å fremkalle
3652 slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren
3653 skal opptre.<a href="#ftn.idp5327" class="footnote" name="idp5327"><sup class="footnote">[78]</sup></a></p>
3654 <p>Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne
3655 skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og
3656 betalingsmuligheter. Tidspresset og kjøpsforventningene fra selger vil
3657 nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt
3658 vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte
3659 hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter
3660 som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.<a href="#ftn.idp5330" class="footnote" name="idp5330"><sup class="footnote">[79]</sup></a></p>
3661 <p>Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
3662 oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne
3663 ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer
3664 at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være
3665 strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen
3666 «utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
3667 slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den
3668 alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller
3669 meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.</p>
3670 <p>Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i
3671 et hjem. Ved omsetning av for eksempel støvsugere vil den første kontakten
3672 ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en
3673 avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte
3674 husstandsmedlemmer.  Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere
3675 kunne oppfatte det slik at denne har krav på endel av den gjestfrihet
3676 som tradisjonelt ska! vises fremmede som kommer på besøk.
3677 Gjestfriheten omfatter blant annet å være høflig i forholdt til
3678 gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter kanskje
3679 også oppfatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
3680 bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få
3681 tilgang til den mulighet gjestfrihetsnormene gir for å avslutte et
3682 salg.</p>
3683 <p>Ved selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system.
3684 Der blir man vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel
3685 organisert presentasjon av produktet som skal selges og utfylling av
3686 bestillingslister for hver deltaker.  Med utgangspunkt i det sosiale
3687 nettverket fortsetter organiseringen av nye selskapssalg.  Av
3688 vennehensyn er det ofte vanskelig å si nei til en invitasjon og det er
3689 hyggelig å treffe venner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
3690 som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet.</p>
3691 <p>Kommersiell bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og
3692 utnytting av normer for gjestfrihet bør være sterkt begrenset om fri
3693 konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktigste
3694 konkurransefaktorene.  Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og
3695 må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at
3696 pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
3697 Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
3698 utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
3699 opp på nytt i hele sin bredde.»<a href="#ftn.idp5336" class="footnote" name="idp5336"><sup class="footnote">[80]</sup></a></p>
3700 <p>Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
3701 finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
3702 salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen
3703 vil variere etter produkt og omsetningsform.</p>
3704 <p>For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
3705 reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
3706 følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
3707 handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
3708 skulle gi.</p>
3709 <p>Bøker selges også ofte på avbetaling uten tillegg i prisen. Dette
3710 betyr i realiteten at merkostnadene ved avbetaling betales av alle
3711 kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en ser det som et mål
3712 at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner en her det
3713 motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
3714 betalingen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - desto mer lønnsomt
3715 i et samfunn med prisstigning og priskompensasjon i inntekten. Både
3716 avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er
3717 salgsargumenter ved boksalg.</p>
3718 <p>En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
3719 forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
3720 for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
3721 for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
3722 kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
3723 dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
3724 behovet skulle være minst, nemlig i byer og
3725 tettsteder.»<a href="#ftn.idp5342" class="footnote" name="idp5342"><sup class="footnote">[81]</sup></a>  Kapittel 5
3726 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske til
3727 dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er høyest i
3728 blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og støvsugere er
3729 de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter som de fleste
3730 forbrukere kan skaffe seg på annen måte.</p>
3731 <p>Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk
3732 underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av
3733 varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmiljø.
3734 Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal.</p>
3735 <p>I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også
3736 handel utenom fast salgsted til forbrukerne
3737 vurdert.<a href="#ftn.idp5346" class="footnote" name="idp5346"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Det pekes
3738 særlig på hensynet til</p>
3739 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3740 forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
3741 </li><li class="listitem">
3742 forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
3743 en stabil butikkstruktur
3744 </li><li class="listitem">
3745 produsenter og andre omførselshandlende
3746 </li><li class="listitem">
3747 generelle samfunnsinteresser for øvrig
3748 </li></ul></div>
3749 <p>Hovedkonklusjonen er at</p>
3750 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
3751 <p>«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
3752 utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
3753 medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
3754 mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
3755 sårt kunne trenge.</p>
3756 <p>I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o
3757 samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
3758 konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
3759 og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var
3760 de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld.
3761 nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga
3762 sin tilslutning til.</p>
3763 <p>De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat
3764 om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
3765 forbrukerne burde innskrenkes.</p>
3766 </blockquote></div>
3767 <p>I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det
3768 tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
3769 fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
3770 kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
3771 foretrekkes.»<a href="#ftn.idp5363" class="footnote" name="idp5363"><sup class="footnote">[83]</sup></a></p>
3772 <p>En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
3773 markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
3774 usmakelige forretningsmetoder».<a href="#ftn.idp5366" class="footnote" name="idp5366"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
3775 Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens
3776 angrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av
3777 direktesalgsbransjen.  Dette systemet garanterer ikke at «de selgere
3778 som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige
3779 salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre
3780 veier» (Mål 3). Særlig vil betydningen være minimal for firmaer eller
3781 selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil
3782 best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning
3783 for firmaer og selgere er også et mulig alternativ.</p>
3784 <p>Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som
3785 måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la
3786 være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten
3787 særlige konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de
3788 misfornøyde, vender seg til selgerfirmaene. Selv med praktisering av
3789 en liberal fragåelsesrett i hvert firma, vil de fleste norske
3790 forbrukere stå ved de dokumenter de har satt sine navn på.
3791 Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3
3792 står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye.</p>
3793 <p>Et forbud vil legge beslag på minst offentlige reassurer.
3794 Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nødvendig
3795 ned spesielle informasjonstiltak, godkjenningsordninger eller
3796 oppfølging av at selgere overholder sin opplysningsplikt.
3797 Forbrukerorganene vil ikke få henvendelser i klagesaker på dette
3798 området. Håndhevelsen av et generelt forbud vil kunne tillegges den
3799 lokale lokale politimyndighet. De lokale forretningsinnehavere vil
3800 sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og aktivt bidra til
3801 det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
3802 salgsvirksomhet vil også være begrenset.</p>
3803 <p>Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8% av
3804 husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon.  Telefonsalg kan skje
3805 fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
3806 Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
3807 til.  Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
3808 informasjonsunderlag for et kjøp.</p>
3809 <p>De personlige oppsøkende salgsformene er lagt utenfor fast salgssted.
3810 Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje personlig eller
3811 automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk oppgave å
3812 kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
3813 svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et
3814 minne slik at oppringning fortsetter helt til hele salgsbudskapet er
3815 avspilt hos forbrukeren.</p>
3816 <p>Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
3817 kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig.
3818 Salgsformen har begrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig.
3819 De samme innvendinger som er reist mot personlig salg utenfor fast
3820 salgssted har gyldighet også for telefonsalg. Et forbud for denne
3821 salgsformen bør kunne vurderes uavhengig av de salgsformer som foregår
3822 utenfor fast salgsted.  Ettersom salgsformen foreløbig har et helt
3823 begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset.</p>
3824 <p>Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
3825 kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
3826 fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.<a href="#ftn.idp5374" class="footnote" name="idp5374"><sup class="footnote">[85]</sup></a>  I begrunnelsen for forslaget vises det til de
3827 generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
3828 kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
3829 vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
3830 økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold.  I kapittel 5 viste
3831 vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at
3832 direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
3833 selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
3834 Adler-Karlssons «kjøpefred».  I diskusjonen om forbud hører imidlertid
3835 også samfunnspolitiske argumenter med.</p>
3836 <p>Argumenter <span class="strong"><strong>mot</strong></span> direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
3837 salgsformene kan oppsummeres slikt</p>
3838 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3839 For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
3840 forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
3841 ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
3842 kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
3843 forbrukernes valg.
3844 </li><li class="listitem">
3845 Ut fra et forbrukersyn bør kommersiell bruk av private sosiale
3846 nettverk(vennskapsbånd) og normer for gjestfrihet være sterkt
3847 begrenset.  For mange produktgrupper blir kontaktprisen som må
3848 belastes hvert enkelt kjøp høy. Innsparingen for forbrukerne i
3849 forhold til kjøp fra fast utsalgssted blir dermed begrenset.
3850 </li><li class="listitem">
3851 Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en
3852 stabilitet i lokalsamfunnet som direktesalg mangler. Dette salget
3853 fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge.
3854 </li><li class="listitem">
3855 Forbrukerne i undersøkelsen er generelt skeptiske til de aktuelle
3856 salgsformene. Et flertall mener at telefonsalg bør forbys.
3857 </li><li class="listitem">
3858 Ut fra funnene i undersøkelsen, slik de er gjengitt i kapittel 9,
3859 må angrefristsystemet sies å bidra lite direkte til begrensningen
3860 av utilbørlige salgsmetoder. Et forbud vil være mer effektivt.
3861 </li><li class="listitem">
3862 Telefonsalg har foreløpig et begrenset omfang og bør kunne stanses
3863 uten ulemper for praktisk talt alle parter.
3864 </li><li class="listitem">
3865 Direktesalg, og særlig direktesalg uten kontant betaling, er et
3866 bidrag til høyere privat forbruk, noe som ut fra kort- og
3867 langsiktige samfunnshensyn ikke er uproblematisk.
3868 </li></ul></div>
3869 </div>
3870 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud"></a>Argumenter mot innføring av et forbud</h3></div></div></div>
3871
3872 <p>Det viktigste argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er
3873 selvfølgelig at en fragåelsesrett vil kunne lette eller kanskje løse
3874 problemene ved direktesalg.  Lovutvalget mente at den løsning de
3875 foreslo og særlig innføringen av skriftlige rettighetsopplysninger</p>
3876 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
3877 <p>kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler
3878 de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre
3879 angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne
3880 til å utvise større forsiktighet i valg av
3881 metoder.<a href="#ftn.idp5398" class="footnote" name="idp5398"><sup class="footnote">[86]</sup></a></p>
3882 </blockquote></div>
3883 <p>Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan
3884 det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og
3885 selgere nå er så lite at det ikke er nødvendig med noe generelt
3886 forbud: De generelle målene for tiltaket nås bedre ved en revisjon av
3887 loven enn med et forbud.</p>
3888 <p>Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige
3889 selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i
3890 landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende
3891 måte.<a href="#ftn.idp5402" class="footnote" name="idp5402"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Direktesalg gir
3892 arbeidsmuligheter på hel- og deltid for mange mennesker, og hensynet
3893 til disse må også telle med.</p>
3894 <p>Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig
3895 at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig
3896 tilskudd til vareforsyningen fra den stasjonære handel.  Varemangelen
3897 kan være generell (få eller ingen butikker i distriktet) eller være
3898 begrenset til visse varetyper.  Ferskvaretilbudet kan for eksempel
3899 mange steder være dårlig.  Andre steder mangler butikktilbud på
3900 forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
3901 og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
3902 slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
3903 demonstrert, og oppnår levering «på døra»<a href="#ftn.idp5405" class="footnote" name="idp5405"><sup class="footnote">[88]</sup></a>.</p>
3904 <p>I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
3905 fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
3906 handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til
3907 forbrukere er foreslått generelt tillatt i
3908 lovforslaget:<a href="#ftn.idp5408" class="footnote" name="idp5408"><sup class="footnote">[89]</sup></a></p>
3909 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3910 Handel fra produksjonssted
3911 </li><li class="listitem">
3912 Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom
3913 fast salgsted fra produsenter
3914 </li><li class="listitem">
3915 Salg av jord-, skog og hagebruksprodukter og naturprodukter som
3916 ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
3917 oppkjøpere
3918 </li><li class="listitem">
3919 Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy
3920 </li><li class="listitem">
3921 Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
3922 tidsskrifter og lignende
3923 </li><li class="listitem">
3924 Salg av kunstgjenstander og brukskunst på utstillinger i dertil
3925 egnet lokale
3926 </li><li class="listitem">
3927 Salg av visse næringsmidler på offentlige arrangementer
3928 (idrettstilstelninger, filmforestillinger og så videre). De samme
3929 produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende
3930 småartikler, skal også kunne selges fra hoteller,
3931 bevertningssteder, rutegående kommunikasjonsmidler, militært område
3932 og på skip
3933 </li></ul></div>
3934 <p>Hvilke produktgrupper vil kreve kommunal tillatelse? I følge tabell
3935 5.4 blir det oftest</p>
3936 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3937 støvsugere,
3938 </li><li class="listitem">
3939 møbler, utstyr, persienner,
3940 </li><li class="listitem">
3941 symaskiner,
3942 </li><li class="listitem">
3943 kjøkkenutstyr,
3944 </li><li class="listitem">
3945 sminke, parfyme, toalettartikler og
3946 </li><li class="listitem">
3947 sko
3948 </li></ul></div>
3949 <p>Argumentene mot generelt forbud kan oppsummeres slikt:</p>
3950 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
3951 En fragåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn et generelt
3952 forbud for å løse forbrukernes problemer på direktesalgsområdet
3953 </li><li class="listitem">
3954 Et forbud vil ramme seriøse selgere
3955 </li><li class="listitem">
3956 Omførselshandel og borttinging kan representere et nyttig og
3957 nødvendig tilskudd til vareforsyningen for i husholdet
3958 </li></ul></div>
3959 </div>
3960 </div>
3961 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning"></a>Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?</h2></div></div></div>
3962
3963 <p>Ett alternativ til forbud mot direktesalg er å sikre at det allerede
3964 vedtatte angrefristsystemet virker som det skal. I generelle
3965 diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre informasjon til
3966 forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
3967 lovpåbud.</p>
3968 <p>I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
3969 et bedre samsvar mellom målene for lovtiltaket og virkningene i
3970 selgerfirmaer og for kjøperne.</p>
3971 <p>Lovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen var lavt: 6 av 10
3972 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av
3973 hvilke rettigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne
3974 når i begrenset grad frem til dem som trenger den. Den muntlige
3975 selgerinformasjonen om angrefristen synes heller å gjøre det lettere
3976 for selgerne å sikre seg sin bestilling.</p>
3977 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_bedre_informasjon_via_selger"></a>Bedre informasjon via selger</h3></div></div></div>
3978
3979 <p>For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
3980 skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter
3981 etter denne lov».  I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
3982 Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
3983 informasjonsplikten slik:</p>
3984 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
3985 <p>§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
3986 at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har
3987 fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen
3988 ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved
3989 betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3.  Et klarere vitnesbyrd om
3990 hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten
3991 tillegges kan neppe tenkes.</p>
3992 <p>I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det
3993 punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på
3994 størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite
3995 vunnet ved å vedta rettsregler til beskyttelse av kjøperne i
3996 forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes
3997 til virkelighet.  Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
3998 at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
3999 form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som har
4000 skjedd på nærværende område.<a href="#ftn.idp5458" class="footnote" name="idp5458"><sup class="footnote">[90]</sup></a></p>
4001 </blockquote></div>
4002 <p>Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
4003 eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
4004 orientering av selgeren.</p>
4005 <p>Når bare 24% av kjøperne har registrert skjemaet med
4006 angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
4007 praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det
4008 pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
4009 i kapittel 2 har svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt
4010 skjemabruk.</p>
4011 <p>Hva er risikoen for selgerfirmaene ved å ikke gi kjøperne de
4012 foreskrevne rettighetsopplysninger? - Konsekvensen er begrenset til at
4013 kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av 109-dagersfristen. Ut fra funnene
4014 i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en slik mulighet.  Så få at
4015 bestemmelsen må kunne sies å utgjøre en minimal risiko for det enkelte
4016 selgerfirma.</p>
4017 <p>Om opplysningene ikke er levert og kjøperen vender seg til selgeren,
4018 har en ikke sikkerhet for at kjøperer får beskjed om at hevingsretten
4019 gjelder ut over 10-dagersfristen. Om de pliktige opplysningene er
4020 trykket på et eget skjema og ikke på det dokument kjøpere har
4021 undertegnet, vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt
4022 formularet. Kjøperen kan mene det motsatte og påstand vil stå mot
4023 påstand.</p>
4024 <p>En løsning ville være å pålegge selgeren bevisbyrden for at
4025 angrefristopplysningene er overlevert.  Lovutvalget mente at det var
4026 vesentlig at opplysningene om kjøperens rettigheter ble inntatt i
4027 selve dokumentet der kjøperen satt sin forpliktede underskrift.
4028 Forsalget ble fraveket i odelstingsproposisjonen. Begge løsninger,
4029 eget skjema og opplysninger i ordre- eller avtaleblanketten, ble
4030 tillatt.  Grunnen var at begge løsninger i like stor grad å være egnet
4031 til å påkalle kjøperens oppmerksomhet.</p>
4032 <p>Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller avtaleblankettet
4033 er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon.
4034 Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter.</p>
4035 <p>En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens
4036 bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner
4037 Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig
4038 fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
4039 benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke
4040 lenger kunne betegnes som liten.</p>
4041 </div>
4042 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_offentlig_rettighetsinformasjon"></a>Offentlig rettighetsinformasjon</h3></div></div></div>
4043
4044 <p>De begrensninger en finner for rettighetsinformasjon via selger, vil
4045 kunne oppveies av en økt informasjonsinnsats fra offentlig
4046 side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og
4047 forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at
4048 mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste
4049 mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde
4050 dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i
4051 samme omfang som lovkunnskap.</p>
4052 <p>Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en økt
4053 informasjonsinnsats måtte baseres på å <span class="strong"><strong>endre</strong></span> forbrukernes
4054 oppfatninger.  Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
4055 vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
4056 områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
4057 oppfatninger.<a href="#ftn.idp5472" class="footnote" name="idp5472"><sup class="footnote">[91]</sup></a></p>
4058 <p>Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
4059 at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
4060 uforandret eller så kan økt innsats bidra til å aktualisere og
4061 fastlåse etablerte, feilaktige rettighetsoppfatninger.</p>
4062 <p>En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også
4063 bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme
4064 seg for kjøp.<a href="#ftn.idp5476" class="footnote" name="idp5476"><sup class="footnote">[92]</sup></a></p>
4065 <p>Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får
4066 forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra
4067 Domus/Samvirkelaget, fra IKEA og andre som på bestemte betingelser har
4068 innført returrett for mange av sine produkter.  Disse ordningene er
4069 vanligvis gunstigere for kjøperen enn angrefristsystemet.</p>
4070 <p>En rekke betingelser må være oppfylt for at forbrukerne skal kunne
4071 heve sitt kjøp eller sin bestilling.  En betydelig del av budskapet må
4072 omhandle rettigheter angrefristloven ikke gir: Den gjelder ikke i
4073 vanlige forretninger, den gjelder ikke ved kontant betaling og
4074 tidsfristen regnes ikke fra det tidspunkt varen mottas. Budskapet må
4075 bli komplisert.</p>
4076 <p>Som vist i kapittel 9 kan vi stå overfor flere alternative
4077 etterkjøpsforløp som ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt søker
4078 rettighetsinformasjon.</p>
4079 <p>En kan ikke uten videre bygge på en enkel rasjonalitetsmodell for
4080 etterkjøpsatferden.</p>
4081 <p>Tilsammen betyr dette at en økt offentlig informasjonsinnsats om
4082 dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det kan ikke gis rimelig
4083 sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
4084 står i rimelig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikke med
4085 sikkerhet si at en slik innsatsøkning vil være til størst fordel for
4086 kjøperne.</p>
4087 <p>I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som
4088 supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
4089 kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning
4090 av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter
4091 loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser
4092 som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
4093 i punkt 10.4.</p>
4094 </div>
4095 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_forslag"></a>Forslag</h3></div></div></div>
4096
4097 <p>Som et helt kortsiktig tiltak kan oppfølgingen av den skriftlige
4098 selgerinformasjon forbedres. Dette kan skje ved at fagdepartementet
4099 gjennomgår selgerfirmaenes praksis og ser til at den svarer til
4100 krevene i lovbestemmelsene.</p>
4101 <p>En økt generell offentlig rettighetsinformasjon om angrefristloven
4102 utover dagens nivå foreslås ikke gjennomført: Den kan hverken gis
4103 sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
4104 står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en innsatsøkning
4105 vil være til størst fordel for kjøperne.</p>
4106 </div>
4107 </div>
4108 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres"></a>Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?</h2></div></div></div>
4109
4110 <p>På hvilke punkter kan angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret må
4111 omfatte en rekke enkeltforslag. Forslagene kan omfatte:</p>
4112 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
4113 fristens starttidspunkt og lengde,
4114 </li><li class="listitem">
4115 kjøperbekreftet bestilling,
4116 </li><li class="listitem">
4117 skillet mellom kontant- og kredittkjøp,
4118 </li><li class="listitem">
4119 skillet mellom varer og tjenester,
4120 </li><li class="listitem">
4121 utvidet forbrukerkjøpsbegrep,
4122 </li><li class="listitem">
4123 angre- og bytterett ved andre salgsformer og
4124 </li><li class="listitem">
4125 tillatelser
4126 </li></ul></div>
4127 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_fristens_starttidspunkt_og_lengde"></a>Fristens starttidspunkt og lengde</h3></div></div></div>
4128
4129 <p>Fristens starttidspunkt.</p>
4130 <p>Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
4131 ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
4132 blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
4133 mottatt.  41% av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
4134 bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
4135 etter utløpet av 10-dagersperioden.</p>
4136 <p>Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket?  Kjøperen ville da få
4137 bedre mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
4138 kjøpsbetingelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være
4139 til vesentlig ulempe for selgeren?</p>
4140 <p>Postordrefirmaer har lenge praktisert en ordning med en bestemt frist
4141 regnet fra den dag varen ble mottatt.  Først når denne fristen utløper
4142 må kjøperen ha bestemt seg. At denne ordningen er innført og beholdt
4143 må tas som en bekreftelse på at den er bedriftsøkonomisk lønnsom.</p>
4144 <p>Returordninger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
4145 forretninger kan også være en fordel for selgeren.  Mulige kjøpere kan
4146 få et inntrykk av å få en service eller en gratisytelse som en
4147 spesiell tillit.  Denne tilliten kan forplikte.  Om produktet ikke
4148 beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme
4149 selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt.
4150 Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
4151 inngi slike forpliktelser.<a href="#ftn.idp5513" class="footnote" name="idp5513"><sup class="footnote">[93]</sup></a></p>
4152 <p>I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
4153 nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
4154 annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
4155 forlag».  Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
4156 praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
4157 svært lite for bokomsetning som foregår ved
4158 dørsalg.<a href="#ftn.idp5516" class="footnote" name="idp5516"><sup class="footnote">[94]</sup></a></p>
4159 <p>Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og
4160 administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt
4161 flyttes fra bestilling- eller avtaletidspunktet til det tidspunktet
4162 varen mottas:</p>
4163 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
4164 <p>Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden bare skal få anledning
4165 til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør angrefristloven
4166 gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik endring av
4167 angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
4168 tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty.</p>
4169 </blockquote></div>
4170 <p>Forbundet har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. En
4171 forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken
4172 først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den.</p>
4173 <p>Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger.  De foreslo uten
4174 nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
4175 besøket hos kjøperen».<a href="#ftn.idp5523" class="footnote" name="idp5523"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
4176 Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget.</p>
4177 <p>Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
4178 vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det
4179 tidspunkt kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere
4180 varen levert etter 10 dager.</p>
4181 <p>Fristens lengde</p>
4182 <p>I lovproposisjoner gikk Justisdepartementet inn for en syv dagers
4183 frist blant annet fordi man ønsket å ta hensyn til ukependlerne.
4184 Stortingets Administrasjonskomite viste at</p>
4185 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
4186 <p>en syvdagers frist vil imidlertid være noe kort i de mer
4187 avsidesliggende strøk hvor det er postmannen som kommer og henter
4188 posten i hjemmene bare noen få dager i løpet av uken. Ved å forlenge
4189 angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre
4190 tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
4191 <span class="strong"><strong>Komiteen</strong></span> er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
4192 den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
4193 angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet
4194 om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
4195 måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
4196 gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
4197 uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen
4198 at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere
4199 fordeler enn ulemper<a href="#ftn.idp5531" class="footnote" name="idp5531"><sup class="footnote">[96]</sup></a>.</p>
4200 </blockquote></div>
4201 <p>Er 10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?</p>
4202 <p>Erfaringene fra Danmark viser at mange klager først fremsendes i
4203 forbindelse med at selgeren innleder inkassosak. En gjennomgang av
4204 sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse
4205 sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som
4206 forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss
4207 frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.<a href="#ftn.idp5535" class="footnote" name="idp5535"><sup class="footnote">[97]</sup></a></p>
4208 <p>Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet
4209 mer effektivt?</p>
4210 <p>Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17% av kjøpere kontakter
4211 selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17% vel halvdelen
4212 av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil
4213 kunne gjøre systemet mer effektivt.</p>
4214 <p>Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
4215 var erlagt.</p>
4216 <p>Selv med en utvidelse av fristen, vil en likevel finne at mange
4217 forbrukere ikke hever sin hestilling til tross for sin misnøye og til
4218 tross for utilbørlige salgsmetoder.</p>
4219 <p>Forslag</p>
4220 <p>Ved opprettholdelse av angrefristsystemet bør fristen regnes fra det
4221 tidspunkt kjøperen mottar varen.  Spørsmålet om å utvide fristen til
4222 betaling helt eller delvis er erlagt bør vurderes.</p>
4223 </div>
4224 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling"></a>Kjøperbekreftet bestilling</h3></div></div></div>
4225
4226 <p>En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misfornøyd med
4227 kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få av disse kjøperne vender seg
4228 til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen.</p>
4229 <p>Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
4230 mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
4231 inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik rett.
4232 Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
4233 betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
4234 Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
4235 ikke hever bestillingen.</p>
4236 <p>Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for
4237 foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen
4238 som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i
4239 dag begrenser bruken av fragåelsesretten.</p>
4240 <p>En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være ubundet av
4241 avtalen inntil bestillingen er bekreftet skriftlig etter at
4242 salgstilbudet er presentert.  En kan bygge et angrefristsystem på en
4243 aktiv oppfølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant
4244 flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå
4245 at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke
4246 ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne
4247 forbrukeren<a href="#ftn.idp5549" class="footnote" name="idp5549"><sup class="footnote">[98]</sup></a>.  Forbrukeren
4248 vil få tid til å vurdere alternative produkter og til å vurdere
4249 nytteverdien av produktet.</p>
4250 <p>Forslaget reiser noen praktiske problemer.  Ventelig vil
4251 selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for
4252 avtalebekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kunne påta seg
4253 kjøperens ansvar for innsending av bestilling.  For å unngå dette
4254 kunne en bygge inn at kjøperen måtte legitimere seg ved innsendingen.
4255 Løsningen av slike praktiske problemer vil kreve en konkret drøfting
4256 mad Postverket.</p>
4257 <p>Innføring av kjøperbekreftet bestilling ved personlig, oppsøkende salg
4258 vil kunne bidra til at fragåelsesretten blir reell også for de
4259 forbrukergrupper som nå har vanskelig for å benytte den. den fordel
4260 son selgerne i dag har av de prosesser son fører til passivitet etter
4261 bestillingen vil da kunne komme forbrukerne til gode. Dette vil
4262 ventelig ikke bety noen vesentlig ulempe for det seriøse direktesalg:
4263 Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt behov for og som
4264 kjøperne vil være innstilt på å skaffe seg også etterat selgerbesøket
4265 er avsluttet.</p>
4266 <p>En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulempe for de kjøpere
4267 som gjerne vil anskaffe produktet.</p>
4268 <p>Forslag</p>
4269 <p>Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere.</p>
4270 </div>
4271 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p"></a>Skillet mellom kontant og kredittkjøp</h3></div></div></div>
4272
4273 <p>Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra
4274 fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et
4275 tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
4276 hos kjøperen».</p>
4277 <p>I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
4278 fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
4279 enn dem som ikke betalte kontant.</p>
4280 <p>Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
4281 og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene.  Ett argument er
4282 at kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta
4283 kjøpet. Sett fra forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ses som
4284 mer problematisk i de tilfeller der husholdene må pådra seg
4285 merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om
4286 angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
4287 tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
4288 en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
4289 gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre.</p>
4290 <p>Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
4291 ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
4292 varen betales kontant.  Av de kjøpere som har noen oppfatning om
4293 betalingens betydning mener 85% at de har fragåelsesrett ved
4294 kontant betaling.  De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
4295 slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
4296 de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
4297 kontantsalg, vil det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes
4298 rettsoppfatninger og lovutformingen.</p>
4299 <p>Det synes heller ikke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte dyrere
4300 betalingsformer enn kontant kjøp for at de skal beboholde en
4301 fragåelsesrett.</p>
4302 <p>Om fragåelsesretten skal gjelde også for kontantkjøp, må det foretas
4303 en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
4304 produktgrupper skal unntas.</p>
4305 <p>Svært få kjøpere benytter sin fragåelsesrett med dagens ordning. En
4306 utvidelse av denne retten til endel kontantkjøp vil ventelig ikke føre
4307 til noen betydelig heving av antallet avbestillinger.  Ulempen for
4308 selgeren blir dermed ikke vesentlig, og antagelig ikke større enn det
4309 lovutvalget forventet i sin tilråding.</p>
4310 <p>Forslag</p>
4311 <p>Ved en lovrevisjon bør fragåelsesretten son hovedregel omfatte
4312 kontantsalg.</p>
4313 </div>
4314 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_skillet_mellom_varer_og_tjenester"></a>Skillet mellom varer og tjenester</h3></div></div></div>
4315
4316 <p>Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter,
4317 selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget
4318 sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og
4319 forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger
4320 tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler.
4321 Justisdepartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra
4322 utvalget og høringsinstansene og tok derfor ikke opp noe forslag for
4323 at loven skal gjelde for forsikringsavtaler. - Departementet sluttet
4324 seg imidlertid ikke til at lovforslaget skulle omfatte
4325 abonnementskontrakter, blant annet fordi det her i landet ikke kan
4326 påvises vesentlige skader som følge av formidling av slike kontrakter
4327 utenfor fast forretningssted.</p>
4328 <p>Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets
4329 konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet
4330 antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
4331 mer vanlig med slike servicekontrakter.»</p>
4332 <p>Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
4333 direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
4334 derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
4335 eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.</p>
4336 <p>Klagesakene i Forbrukerrådet kan gi et grunnlag for å vurdere hvilke
4337 typer problemer forbrukerne møter.</p>
4338 <p>Forslag</p>
4339 <p>Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klagesaksmaterialet
4340 på dette området.</p>
4341 </div>
4342 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep"></a>Utvidet forbrukerkjøpsbegrep</h3></div></div></div>
4343
4344 <p>I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en
4345 yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
4346 hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
4347 omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
4348 «behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
4349 definisjon.<a href="#ftn.idp5578" class="footnote" name="idp5578"><sup class="footnote">[99]</sup></a>  Kun
4350 tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger kunne bringes inn til
4351 avgjørelse etter forslaget i utredningen.  Tvister mellom to
4352 privatpersoner skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte
4353 kunne være slik uenighet om det faktiske forhold at det kunne være
4354 vanskelig å ta stilling til bevisene på grunnlag av partenes
4355 skriftlige framstillinger.</p>
4356 <p>Forbruker- og administrasjonsdepartementet var</p>
4357 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
4358 <p>«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
4359 forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom
4360 privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da
4361 ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister
4362 avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av
4363 den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende
4364 saksbehandling ved Forbrukerrådet.»</p>
4365 </blockquote></div>
4366 <p>Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til
4367 definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens
4368 §1a tredje ledd. Både tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger og
4369 mellom privatpersoner ble tatt med.</p>
4370 <p>Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av
4371 forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet
4372 «forbrukerkjøp» spesielt:</p>
4373 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
4374 <p><span class="strong"><strong>Komiteen</strong></span> har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
4375 proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
4376 er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om
4377 angrefrist ved forbrukerkjøp.</p>
4378 <p><span class="strong"><strong>Komiteen</strong></span> vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen
4379 tilstreber entydig bruk av sentrale begreper.  Dette behovet synes
4380 særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha
4381 generell interesse, og som regulerer alminnelige menneskers plikter og
4382 rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye
4383 definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
4384 uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.</p>
4385 </blockquote></div>
4386 <p>Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
4387 komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
4388 lover.  I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er
4389 gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om
4390 angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til
4391 spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den
4392 særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått.
4393 Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.»</p>
4394 <p>Forslag</p>
4395 <p>Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp»
4396 som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av
4397 forbrukerkjøpstvister.</p>
4398 </div>
4399 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer"></a>Angre og bytterett ved andre salgsformer</h3></div></div></div>
4400
4401 <p>Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
4402 annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
4403 sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
4404 fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.</p>
4405 <p>I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
4406 knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En
4407 undersøkelse av problemet burde</p>
4408 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
4409 <p>«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
4410 ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett
4411 generell».</p>
4412 </blockquote></div>
4413 <p>En ville undersøke</p>
4414 <div class="blockquote"><blockquote class="blockquote">
4415 <p>«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
4416 lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre
4417 tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist».</p>
4418 </blockquote></div>
4419 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
4420 Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
4421 Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2.
4422 </li></ul></div>
4423 <p>Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie
4424 varer.<a href="#ftn.idp5607" class="footnote" name="idp5607"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Dette tilbudet kommer i tillegg
4425 til kjøpslovens alminnelige bestemmelser.  Bytteordningen innebærer at
4426 kunden får bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et
4427 kjøp.  Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at
4428 varene er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at
4429 byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller
4430 pengene igjen.</p>
4431 <p>Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og
4432 lignende.  Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer,
4433 bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer
4434 hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen.</p>
4435 <p>«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
4436 noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
4437 setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
4438 enkelte butikk.»<a href="#ftn.idp5611" class="footnote" name="idp5611"><sup class="footnote">[101]</sup></a> - Hensikten med bytterettsordningen er at kundene skal være
4439 fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et
4440 Domus/S-lag.</p>
4441 <p>Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.</p>
4442 <p>Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes
4443 innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
4444 innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte,
4445 stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt.
4446 Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake.  Forutsetningen er
4447 at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet.  Ved
4448 retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
4449 originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen ikke
4450 har originalpakningen.»<a href="#ftn.idp5615" class="footnote" name="idp5615"><sup class="footnote">[102]</sup></a></p>
4451 <p>Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
4452 mange problemer for kjøpere.  Innføring av en bytterett ved
4453 bruktbilsalg, mot for eksempel erleggelse av et bestemt gebyr, vil
4454 kunne bidra til å lette kjøpernes problemer. Bruktbilklagene er den
4455 største skriftlige klagegruppen i Forbrukerrådet lokalt og sentralt.
4456 Angrefrist ville være til størst fordel for de grupper som i dag
4457 kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som oppdager
4458 større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
4459 forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.</p>
4460 <p>Fra 18% til 25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
4461 gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
4462 kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
4463 en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
4464 samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville
4465 være vesentlig enklere for mange forbrukere om man ikke sto overfor en
4466 serie ulike angrefrist og bytterettsordninger.</p>
4467 <p>Ut fra et forbrukersyn er det også argumenter mot en generell
4468 fragåelsesrett.  Den kan etterhvert føre til at forbrukerne først tar
4469 stilling til tvilsproblemene etterat de har kjøpt.  For planleggingen
4470 i husholdet burde slik tvil helst være vurdert <span class="strong"><strong>før</strong></span> man går til
4471 innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være
4472 lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake:
4473 Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi
4474 selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand
4475 slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en
4476 slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og
4477 høringsuttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk råd.</p>
4478 <p>Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede har
4479 innført en angre- og bytterett for mange produktgrupper ved salg fra
4480 fast salgssted. Samtidig mener mange av forbrukerne at de har en slik
4481 rett.</p>
4482 <p>Forslag</p>
4483 <p>Innføring av en generell angrefrist for alle forbrukerkjøp foreslås
4484 vurdert.  En fragåelsesrett synes mest presserende for
4485 bruktbilmarkedet.</p>
4486 </div>
4487 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="_godkjenningsordninger"></a>Godkjenningsordninger</h3></div></div></div>
4488
4489 <p>En godkjenningsordning vil kunne bidra til å sikre at
4490 forbrukerhensynene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg.
4491 For å bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det
4492 eksempelvis stilles krav til</p>
4493 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
4494 salgsopplegg,
4495 </li><li class="listitem">
4496 utdanning av selgere,
4497 </li><li class="listitem">
4498 bruk av legitimasjon ved salgsvirksomhet,
4499 </li><li class="listitem">
4500 økonomiske eller andre garantier for at firmaet kunne dekke krav fra
4501 kjøpere om for eksempel fragåelse eller
4502 </li><li class="listitem">
4503 service etter kjøpet
4504 </li></ul></div>
4505 <p>En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og
4506 «korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
4507 Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente
4508 salgstilbud.</p>
4509 <p>Den viktigste innvendingen ville være at en slik løsning ville kreve
4510 en betydelig offentlig innsats i utforming og godkjenning av regelverk
4511 og ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir om en slik offentlig
4512 ressursinnsats er nødvendig.</p>
4513 <p>Det kan kanskje være tilstrekkelig å gi endel generelle unntak for
4514 direktesalg og la kommunene avgjøre i hvilken grad de ønsker
4515 omførselshandel og direktesalg slik som i forslaget til ny handelslov
4516 fra Handelsdepartementet.</p>
4517 <p>Innføring av godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere
4518 legitimering av salgsformer det kan reises en rekke innvendinger mot,
4519 blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet.</p>
4520 <p>Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold
4521 har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man
4522 ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken
4523 grad slike skilt blir respektert.</p>
4524 <p>I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
4525 medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
4526 teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende.  Anbefalingen bygger på
4527 en overenskomst med Konsumentverket.<a href="#ftn.idp5644" class="footnote" name="idp5644"><sup class="footnote">[103]</sup></a></p>
4528 <p>Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
4529 hushold.  Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag
4530 har de høyeste besøksfrekvenser. Overholdelse av en slik regel vil
4531 avhenge av selgertreningen i hvert enkelt firma og i siste omgang av
4532 hver enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
4533 selgere ikke får ringe eller banke på dører der skilt klart og tydelig
4534 sier fra at en ikke ønsker besøk av selgere innarbeides i loven.</p>
4535 <p>Forslag</p>
4536 <p>Spørsmålet om innføring av en generell offentlig godkjenning foreslås
4537 ikke vurdert. Om forbud ikke innføres, foreslås lovfestet en regel om
4538 at skilt om at direktesalg er uønsket skal respektres.</p>
4539 </div>
4540 </div>
4541 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_oppsummering_og_hovedkonklusjoner"></a>Oppsummering og hovedkonklusjoner</h2></div></div></div>
4542
4543 <p>I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot
4544 gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende
4545 personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg
4546 må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan
4547 bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere.</p>
4548 <p>I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre
4549 informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens
4550 lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger
4551 endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning?
4552 Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det
4553 ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes
4554 informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om
4555 angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå
4556 foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at
4557 lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig
4558 forhold til kostnadene.</p>
4559 <p>Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av
4560 angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal
4561 svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag:</p>
4562 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
4563 at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
4564 </li><li class="listitem">
4565 at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
4566 </li><li class="listitem">
4567 at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
4568 </li><li class="listitem">
4569 at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter
4570 </li><li class="listitem">
4571 at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
4572 </li><li class="listitem">
4573 at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
4574 presserende for bruktbilmarkedet
4575 </li><li class="listitem">
4576 at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
4577 «selgere uønsket» e.l.
4578 </li></ul></div>
4579 </div>
4580 <div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp126" class="footnote"><p><a href="#idp126" class="simpara"><sup class="simpara">[70] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 6</p></div><div id="ftn.idp127" class="footnote"><p><a href="#idp127" class="simpara"><sup class="simpara">[71] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 18</p></div><div id="ftn.idp128" class="footnote"><p><a href="#idp128" class="simpara"><sup class="simpara">[72] </sup></a>Ot.prp. nr. 14 (1971-72) side 8</p></div><div id="ftn.idp129" class="footnote"><p><a href="#idp129" class="simpara"><sup class="simpara">[73] </sup></a>Innst. 0.X. (1971-1972) side 2</p></div><div id="ftn.handelslov" class="footnote"><p><a href="#handelslov" class="simpara"><sup class="simpara">[74] </sup></a>Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider</p></div><div id="ftn.idp5301" class="footnote"><p><a href="#idp5301" class="simpara"><sup class="simpara">[75] </sup></a>St.meld. nr. 44 (1977-1978) «Om forbrukerpolitikken», side 91.  Innst, S. nr. 254 (1977-1978), Side 5-7 om flertalls- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de ikke-sosialistiske representantene.</p></div><div id="ftn.idp5309" class="footnote"><p><a href="#idp5309" class="simpara"><sup class="simpara">[76] </sup></a>JONSS0N, Ernst «Konsten att förföra konsumenten. En kritisk granskning av larobocker i marknadsforing», ISBN 9129531446, Raben &amp; Sjøgren, Stockholm 1979. side 40</p></div><div id="ftn.idp5322" class="footnote"><p><a href="#idp5322" class="simpara"><sup class="simpara">[77] </sup></a>Innst. O.X. (1971-72) side 1</p></div><div id="ftn.idp5327" class="footnote"><p><a href="#idp5327" class="simpara"><sup class="simpara">[78] </sup></a>JONSSON, E. side 15 og 39</p></div><div id="ftn.idp5330" class="footnote"><p><a href="#idp5330" class="simpara"><sup class="simpara">[79] </sup></a>NU 8 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN 91-7052-302-9, Nordisk Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel side 113-174.</p></div><div id="ftn.idp5336" class="footnote"><p><a href="#idp5336" class="simpara"><sup class="simpara">[80] </sup></a>Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for selskapssalg.  Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer, Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74.</p></div><div id="ftn.idp5342" class="footnote"><p><a href="#idp5342" class="simpara"><sup class="simpara">[81] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 18.</p></div><div id="ftn.idp5346" class="footnote"><p><a href="#idp5346" class="simpara"><sup class="simpara">[82] </sup></a>Forslaget til ny handelslov side 92</p></div><div id="ftn.idp5363" class="footnote"><p><a href="#idp5363" class="simpara"><sup class="simpara">[83] </sup></a>Forslaget til ny handelslov side 98</p></div><div id="ftn.idp5366" class="footnote"><p><a href="#idp5366" class="simpara"><sup class="simpara">[84] </sup></a>Innst. O.X. (1971-72) side 2</p></div><div id="ftn.idp5374" class="footnote"><p><a href="#idp5374" class="simpara"><sup class="simpara">[85] </sup></a>I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk», ISBN 87-422-6243-7, Det danske forlag, Albertslund 1977, side 321.</p></div><div id="ftn.idp5398" class="footnote"><p><a href="#idp5398" class="simpara"><sup class="simpara">[86] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 18</p></div><div id="ftn.idp5402" class="footnote"><p><a href="#idp5402" class="simpara"><sup class="simpara">[87] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 18</p></div><div id="ftn.idp5405" class="footnote"><p><a href="#idp5405" class="simpara"><sup class="simpara">[88] </sup></a>Forslaget til ny handelslov side 92</p></div><div id="ftn.idp5408" class="footnote"><p><a href="#idp5408" class="simpara"><sup class="simpara">[89] </sup></a>Forslaget til ny handelslov side 118</p></div><div id="ftn.idp5458" class="footnote"><p><a href="#idp5458" class="simpara"><sup class="simpara">[90] </sup></a>ANDERSEN, Kristen. «Angrefristlov og forbrukerkjøp», ISBN 82-518-0253-9, Johan Grundt, Tanum forlag, Oslo 1974, side 30</p></div><div id="ftn.idp5472" class="footnote"><p><a href="#idp5472" class="simpara"><sup class="simpara">[91] </sup></a>BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. «Human behavior, An Inventory of Scientific Findings», Brace &amp; World, Inc, New York, Chicago, Burlingame 1964. Harcourt, side 543.</p></div><div id="ftn.idp5476" class="footnote"><p><a href="#idp5476" class="simpara"><sup class="simpara">[92] </sup></a>Lovutvalgets innstilling, side 18.</p></div><div id="ftn.idp5513" class="footnote"><p><a href="#idp5513" class="simpara"><sup class="simpara">[93] </sup></a>JONSSON, E., side 107-108.</p></div><div id="ftn.idp5516" class="footnote"><p><a href="#idp5516" class="simpara"><sup class="simpara">[94] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 17</p></div><div id="ftn.idp5523" class="footnote"><p><a href="#idp5523" class="simpara"><sup class="simpara">[95] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 22</p></div><div id="ftn.idp5531" class="footnote"><p><a href="#idp5531" class="simpara"><sup class="simpara">[96] </sup></a>Innst. O.X (1971-72) side 3</p></div><div id="ftn.idp5535" class="footnote"><p><a href="#idp5535" class="simpara"><sup class="simpara">[97] </sup></a>Se avsnitt 8.2.</p></div><div id="ftn.idp5549" class="footnote"><p><a href="#idp5549" class="simpara"><sup class="simpara">[98] </sup></a>Lovutvalgets innstilling side 18</p></div><div id="ftn.idp5578" class="footnote"><p><a href="#idp5578" class="simpara"><sup class="simpara">[99] </sup></a>NOU 1974:13 «Behandlingen av forbrukerkjøpstvister», ISBN 8200701298, Forbruker- og administrasjonsdepartementet 13. desember 1973, side 18, <a class="ulink" href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061906143" target="_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061906143</a>.  Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22. Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister.  Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister, side 4-5.  Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7, side 134.</p></div><div id="ftn.idp5607" class="footnote"><p><a href="#idp5607" class="simpara"><sup class="simpara">[100] </sup></a>Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1973</p></div><div id="ftn.idp5611" class="footnote"><p><a href="#idp5611" class="simpara"><sup class="simpara">[101] </sup></a>Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.</p></div><div id="ftn.idp5615" class="footnote"><p><a href="#idp5615" class="simpara"><sup class="simpara">[102] </sup></a>IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og salgsbetingelser.</p></div><div id="ftn.idp5644" class="footnote"><p><a href="#idp5644" class="simpara"><sup class="simpara">[103] </sup></a>Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.</p></div></div></div>
4581 <div class="appendix"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_konstruksjon_av_indekser"></a>Tillegg A. Konstruksjon av indekser</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#_holdning_til_direktesalg">Holdning til direktesalg</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_salgsutsatthet_2">Salgsutsatthet</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_lovkunnskap_2">Lovkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_feilkunnskap">Feilkunnskap</a></span></dt><dt><span class="section"><a href="#_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye">Indeks for kjøpsmisnøye</a></span></dt></dl></div>
4582
4583 <p>I analysen er det benyttet følgende indekser:</p>
4584 <div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem">
4585 Holdning til direktesalg
4586 </li><li class="listitem">
4587 Salgsutsatthet
4588 </li><li class="listitem">
4589 Lovkunnskap
4590 </li><li class="listitem">
4591 Feilkunnskap
4592 </li><li class="listitem">
4593 Kjøpsmisnøye
4594 </li><li class="listitem">
4595 Svarvillighet (lovkunnskap)
4596 </li></ul></div>
4597 <p>Dette vedlegg gjennomgår konstruksjonen av disse indekser.</p>
4598 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_holdning_til_direktesalg"></a>Holdning til direktesalg</h2></div></div></div>
4599
4600 <p>Indeksen bygger på en sammenregning av svarene på spørsmålene 120, 133
4601 og 134 om berettigelse av dørsalg, selskapssalg og telefonsalg etter
4602 følgende mønster:</p>
4603 <div class="informaltable">
4604 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>ok, vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>bør begrenses</p></td><td align="left" valign="top"><p>bør forbys</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>dørsalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>2 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>3 indekspoeng</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>selskapssalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>2 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>3 indekspoeng</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>telefonsalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>2 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>3 indekspoeng</p></td></tr></tbody></table>
4605 </div>
4606 <p>Dette gir en rangering med verdiene fra 3 til og med 9 med følgende
4607 resultat for utvalgene.</p>
4608 <div class="informaltable">
4609 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>C-utvalget</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere Antall</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosent forskjell</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>A 3,4 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>186</p></td><td align="left" valign="top"><p>12</p></td><td align="left" valign="top"><p>72</p></td><td align="left" valign="top"><p>10</p></td><td align="left" valign="top"><p>- 2</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>B 5-7 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>775</p></td><td align="left" valign="top"><p>48</p></td><td align="left" valign="top"><p>455</p></td><td align="left" valign="top"><p>62</p></td><td align="left" valign="top"><p>+ 14</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>C 8,9 indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>648</p></td><td align="left" valign="top"><p>40</p></td><td align="left" valign="top"><p>205</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td><td align="left" valign="top"><p>- 12</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td><td align="left" valign="top"><p>100</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>100</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr></tbody></table>
4610 </div>
4611 <p>Gruppe A er i undersøkelsen omtalt som «nøytrale/positive», gruppe B
4612 som «skeptiske» og gruppe C som «motstandere». Gruppe C har minst
4613 uttalt at to av de tre salgsformer bør forbys og at den tredje bør
4614 begrenses.  Gruppe A har mest uttalt at en av salgsformene bør
4615 begrenses mens de andre to er i orden. Gruppe B utgjør mellom gruppen
4616 som minst mener at to av formene bør begrenses eller at en av dem bør
4617 forbys, og som mest mener at to bør forbys eller to begrenses og en
4618 forbys. Det vises for øvrig til kapittel 5 som omhandler
4619 holdningsspørsmålene.</p>
4620 </div>
4621 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_salgsutsatthet_2"></a>Salgsutsatthet</h2></div></div></div>
4622
4623 <p>Forbrukerne får i ulik grad og på ulik måte tilbud om å kjøpe «utenfor
4624 fast salgssted». 4 av spørsmålene om dette er tatt med i denne
4625 indeksen. Sammenregningen er foretatt etter følgende opplegg:</p>
4626 <div class="informaltable">
4627 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td rowspan="2" align="left" valign="top"><p>Indeks-poeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>C-utvalg</p></td><td align="left" valign="top"><p>kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Dørsalgsfrekvens</strong></span></p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Aldri, vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td><td align="left" valign="top"><p>31</p></td><td align="left" valign="top"><p>15</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Et par ganger årlig</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>53</p></td><td align="left" valign="top"><p>65</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Månedlig og oftere</p></td><td align="left" valign="top"><p>2</p></td><td align="left" valign="top"><p>16</p></td><td align="left" valign="top"><p>20</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Selskapssalg</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ikke deltakelse eller tilbud om deltakelse, vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td><td align="left" valign="top"><p>78</p></td><td align="left" valign="top"><p>62</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tilbud om deltakelse</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>10</p></td><td align="left" valign="top"><p>9</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Deltakelse</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>12</p></td><td align="left" valign="top"><p>29</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent</p></td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p><span class="strong"><strong>Telefonsalg</strong></span></p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Tilbud</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td><td align="left" valign="top"><p>8</p></td><td align="left" valign="top"><p>10</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ikke tilbud, vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td><td align="left" valign="top"><p>92</p></td><td align="left" valign="top"><p>90</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent (n=1609)</p></td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent (n=732)</p></td></tr></tbody></table>
4628 </div>
4629 <p>Dette gir en indeks med verdiene fra 0 til 4. Indeksen gir følgende
4630 fordeling av kjøper og C-utvalg:</p>
4631 <div class="informaltable">
4632 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>C-utvalg</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>0 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>403</p></td><td align="left" valign="top"><p>25</p></td><td align="left" valign="top"><p>58</p></td><td align="left" valign="top"><p>8</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>1 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>694</p></td><td align="left" valign="top"><p>43</p></td><td align="left" valign="top"><p>302</p></td><td align="left" valign="top"><p>43</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>2 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>396</p></td><td align="left" valign="top"><p>25</p></td><td align="left" valign="top"><p>276</p></td><td align="left" valign="top"><p>38</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>3 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>111</p></td><td align="left" valign="top"><p>7</p></td><td align="left" valign="top"><p>84</p></td><td align="left" valign="top"><p>12</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>4 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>5</p></td><td align="left" valign="top"><p>-</p></td><td align="left" valign="top"><p>2</p></td><td align="left" valign="top"><p>-</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>1609</p></td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>101 prosent</p></td></tr></tbody></table>
4633 </div>
4634 <p>For å forenkle indeksen er verdiene 3 og 4 slått sammen i analysen.</p>
4635 </div>
4636 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_lovkunnskap_2"></a>Lovkunnskap</h2></div></div></div>
4637
4638 <p>Svar på spørsmål 112, 113, 115 og 116 er grunnlaget for beregningen av
4639 indeksen for lovkunnskap. . Indeksen er bygget opp etter følgende
4640 mønster:</p>
4641 <div class="informaltable">
4642 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Indeks-poeng</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fristen er på 10 dager</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fristen løper fra avtalen inngås</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fristen gjelder bare når varen ikke er betalt fullt ut</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fristen gjelder bare varer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr></tbody></table>
4643 </div>
4644 <p>For å forenkle indeksen er gruppene med 3 og 4 indekspoeng slått
4645 sammen til en gruppe. Meget få oppnådde 4 indekspoeng. For kjøpere og
4646 C-utvalg gir denne indeksen følgende fordeling:</p>
4647 <div class="informaltable">
4648 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>C-utvalg</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>0 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>814</p></td><td align="left" valign="top"><p>51</p></td><td align="left" valign="top"><p>276</p></td><td align="left" valign="top"><p>38</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>1 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>415</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td><td align="left" valign="top"><p>202</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>2 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>252</p></td><td align="left" valign="top"><p>16</p></td><td align="left" valign="top"><p>175</p></td><td align="left" valign="top"><p>24</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>3/4 Indekspoeng</p></td><td align="left" valign="top"><p>92</p></td><td align="left" valign="top"><p>6</p></td><td align="left" valign="top"><p>79</p></td><td align="left" valign="top"><p>11</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td><td align="left" valign="top"><p>101</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>101</p></td></tr></tbody></table>
4649 </div>
4650 </div>
4651 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_feilkunnskap"></a>Feilkunnskap</h2></div></div></div>
4652
4653 <p>Denne indeks er basert på en sammenregning av feilaktige svar på fire
4654 av de fem spørsmål om lovkunnskap etter følgende mønster:</p>
4655 <div class="informaltable">
4656 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Indeks-poeng</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Angrefristen er på 14 dager eller mer</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fristens starttidspunkt, ved levering</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Betalingens betydning, ved kontant betaling</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>og uavhengig av betalingsform</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fristen omfatter, varer og tjenester</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Andre svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr></tbody></table>
4657 </div>
4658 <p>Fordelingen blir da:</p>
4659 <div class="informaltable">
4660 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"><col class="col_5"><col class="col_6"></colgroup><tbody><tr><td rowspan="2" colspan="2" align="left" valign="top"> </td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>C-utvalg</p></td><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Kjøpere</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td><td align="left" valign="top"><p>Antall</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ingen og/eller bare feilaktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>814</p></td><td align="left" valign="top"><p>51</p></td><td align="left" valign="top"><p>276</p></td><td align="left" valign="top"><p>38</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Ett riktig svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>451</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td><td align="left" valign="top"><p>202</p></td><td align="left" valign="top"><p>28</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>To riktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>252</p></td><td align="left" valign="top"><p>16</p></td><td align="left" valign="top"><p>175</p></td><td align="left" valign="top"><p>24</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Tre/fire riktige svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>92</p></td><td align="left" valign="top"><p>6</p></td><td align="left" valign="top"><p>79</p></td><td align="left" valign="top"><p>11</p></td></tr><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><p>Prosentbasis</p></td><td align="left" valign="top"><p>1 609</p></td><td align="left" valign="top"><p>101</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>101</p></td></tr></tbody></table>
4661 </div>
4662 <p>Spørsmålsormuleringene under dette punkt tar først og fremst sikte på
4663 å avdekke lovkunnskap og ikke feilkunnskap, slik at enkelte
4664 svarsalternativer ikke bare omfatter feilkunnskap.  Indeksen viser da
4665 økende sannsynlighet for en feilkunnskap ved økende antall
4666 indekspoeng.</p>
4667 </div>
4668 <div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye"></a>Indeks for kjøpsmisnøye</h2></div></div></div>
4669
4670 <p>Indeksen er konstruert med utgangspunkt i følgende svar:</p>
4671 <div class="informaltable">
4672 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"><col class="col_4"></colgroup><thead><tr><th align="left" valign="top"> </th><th align="left" valign="top">Antall svar</th><th align="left" valign="top">Prosent</th><th align="left" valign="top">Indekspoeng</th></tr></thead><tbody><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>Spørsmål 143: Har det i løpet av <span class="emphasis"><em>siste år</em></span> hendt at De ikke har
4673 vært helt fornøyd med et slikt kjøp?</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja, ikke vært helt fornøyd (minst en gang)</p></td><td align="left" valign="top"><p>110</p></td><td align="left" valign="top"><p>15</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei, ikke hendt siste år</p></td><td align="left" valign="top"><p>559</p></td><td align="left" valign="top"><p>76</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>63</p></td><td align="left" valign="top"><p>9</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>100</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>Spørsmål 169: Vurderte De kjøpet sammen med ektefelle nabo eller
4674 andre i løpet av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ja</p></td><td align="left" valign="top"><p>264</p></td><td align="left" valign="top"><p>36</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Nei</p></td><td align="left" valign="top"><p>439</p></td><td align="left" valign="top"><p>60</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Husker ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>29</p></td><td align="left" valign="top"><p>4</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>100</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr><tr><td colspan="4" align="left" valign="top"><p>Spørsmål 172: Om De fikk tilbudet en gang til, og igjen kurne
4675 velge, ville De da kjøpt varen på <span class="emphasis"><em>denne måten</em></span>, kjøpt varen i
4676 <span class="emphasis"><em>butikk</em></span> eller kanskje utsatt eller ikke foretatt kjøpet:</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøpt igjen på denne måten</p></td><td align="left" valign="top"><p>398</p></td><td align="left" valign="top"><p>54</p></td><td align="left" valign="top"><p>0</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Kjøpe et annat sted</p></td><td align="left" valign="top"><p>75</p></td><td align="left" valign="top"><p>10</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Utsatt/ikke foretatt</p></td><td align="left" valign="top"><p>121</p></td><td align="left" valign="top"><p>17</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Vet ikke</p></td><td align="left" valign="top"><p>138</p></td><td align="left" valign="top"><p>19</p></td><td align="left" valign="top"><p>1</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Sum</p></td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>100</p></td><td align="left" valign="top"> </td></tr></tbody></table>
4677 </div>
4678 <p>Sammenregnet blir det da en indeks med alternativene med fra 0 til 3
4679 poeng. Kjøperne fordeler seg slik på denne indeksen:</p>
4680 <div class="informaltable">
4681 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col class="col_1"><col class="col_2"><col class="col_3"></colgroup><tbody><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>Antall svar</p></td><td align="left" valign="top"><p>Prosent</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Fornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>228</p></td><td align="left" valign="top"><p>31</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Ikke helt fornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>335</p></td><td align="left" valign="top"><p>46</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Noe misfornøyd</p></td><td align="left" valign="top"><p>134</p></td><td align="left" valign="top"><p>18</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"><p>Misfornøyde</p></td><td align="left" valign="top"><p>35</p></td><td align="left" valign="top"><p>5</p></td></tr><tr><td align="left" valign="top"> </td><td align="left" valign="top"><p>732</p></td><td align="left" valign="top"><p>100 prosent</p></td></tr></tbody></table>
4682 </div>
4683 </div>
4684 </div>
4685 <div class="appendix"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_sp%C3%B8rreskjema"></a>Tillegg B. Spørreskjema</h2></div></div></div>
4686
4687 <div class="informalfigure">
4688 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s1.jpeg" width="100%" alt="vedlegg spoersmaal s1"></td></tr></table></div>
4689 </div>
4690 <div class="informalfigure">
4691 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s2.jpeg" width="100%" alt="vedlegg spoersmaal s2"></td></tr></table></div>
4692 </div>
4693 <div class="informalfigure">
4694 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s3.jpeg" width="100%" alt="vedlegg spoersmaal s3"></td></tr></table></div>
4695 </div>
4696 <div class="informalfigure">
4697 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s4.jpeg" width="100%" alt="vedlegg spoersmaal s4"></td></tr></table></div>
4698 </div>
4699 <div class="informalfigure">
4700 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s5.jpeg" width="100%" alt="vedlegg spoersmaal s5"></td></tr></table></div>
4701 </div>
4702 <div class="informalfigure">
4703 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s6.jpeg" width="100%" alt="vedlegg spoersmaal s6"></td></tr></table></div>
4704 </div>
4705 </div>
4706 <div class="appendix"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_forskriften"></a>Tillegg C. Forskriften</h2></div></div></div>
4707
4708 <div class="informalfigure">
4709 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-forskrift.jpeg" width="100%" alt="vedlegg forskrift"></td></tr></table></div>
4710 </div>
4711 </div>
4712 <div class="appendix"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_lovteksten"></a>Tillegg D. Lovteksten</h2></div></div></div>
4713
4714 <div class="informalfigure">
4715 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-lov.jpeg" width="100%" alt="vedlegg lov"></td></tr></table></div>
4716 </div>
4717 </div>
4718 <div class="appendix"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_avtingingssetel"></a>Tillegg E. Avtingingssetel</h2></div></div></div>
4719
4720 <div class="informalfigure">
4721 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-returskjema-nynorsk.jpeg" width="100%" alt="vedlegg returskjema nynorsk"></td></tr></table></div>
4722 </div>
4723 </div>
4724 <div class="appendix"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="_avbestillingsseddel"></a>Tillegg F. Avbestillingsseddel</h2></div></div></div>
4725
4726 <div class="informalfigure">
4727 <div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="85%"><tr><td><img src="images/2023-angrefristloven/vedlegg-returskjema-bokmaal.jpeg" width="100%" alt="vedlegg returskjema bokmaal"></td></tr></table></div>
4728 </div>
4729 </div>
4730 </div>
4731 <div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp6546"></a></h1>
4732
4733
4734 <p>
4735   Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne /
4736   Ole-Erik Yrvin.
4737 </p>
4738
4739 <p>
4740    Rapport fra undersøkelse på oppdrag fra Forbrukeravdelingen ved
4741    Forbruker- og administrasjonsdepartementet.  Innlevert som
4742    hovedfagsoppgave til Cand.Scient. ved Institutt for sosiologi ved
4743    Universitetet i Oslo i august 1979.
4744 </p>
4745
4746 <p>
4747   Utgitt oktober 2023 med nytt sideutlegg og nytegnede figurer av
4748   Petter Reinholdtsen i samarbeid med forfatteren.
4749 </p>
4750
4751 <p>
4752   Typesatt med
4753   <a class="ulink" href="http://dblatex.sourceforge.net" target="_top">dblatex</a> og
4754   skrifttypen Crimson Text.
4755 </p>
4756
4757 <p>
4758   Omslaget og figurene er tegnet av utgiver basert på originalen fra
4759   1979.  Fotograf for portrett på omslaget er Ingrid Yrvin, som har
4760   gjort det tilgjengelig med bruksvilkårene til Creative Commons
4761   Attribution 4.0 International.
4762 </p>
4763
4764 <p>
4765   Kildefilene er tilgjengelig fra
4766   <a class="ulink" href="https://codeberg.org/pere/text-angrefrist" target="_top">https://codeberg.org/pere/text-angrefrist</a>.  Rapporter
4767   eventuelle kommentarer og innspill om boken der.
4768 </p>
4769
4770 <p>
4771   </p><div class="informalfigure"><a name="cc-logo"></a>
4772     <div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/2023-angrefristloven/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div>
4773   </div><p>
4774 </p>
4775
4776 <p>
4777   Denne dokumentet faller inn under unntakene i åndsverkslovens § 14,
4778   og er ikke opphavsrettslig vernet.  For å gjøre det enklere for folk
4779   utenfor Norge, er den også gitt ut med bruksvilkårene til Creative
4780   Commons 0.  For mer informasjon om disse bruksvilkårene, besøk
4781   <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en" target="_top">https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en</a>.
4782 </p>
4783
4784 <p>
4785   Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og
4786   kompilert form (XML, HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er
4787   tillatt både med og uten endringer.
4788 </p>
4789
4790
4791
4792 <p>
4793 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a>
4794 <table class="informaltable" border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Format / MIME-type</th><th align="left">ISBN</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">US Trade utgave tilgjengelig fra lulu.com</td><td align="left">978-82-93828-18-1</td></tr><tr><td align="left">application/pdf</td><td align="left">978-82-93828-19-8</td></tr><tr><td align="left">application/epub+zip tilgjengelig fra lulu.com</td><td align="left">978-82-93828-20-4</td></tr></tbody></table>
4795 </div><p>
4796 </p>
4797
4798 </div>
4799 </div></body></html>