blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a></div>
  24   <div class="date">2009-03-30 11:50</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
  27 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
  28 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
  29 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
  30 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
  31 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
  32 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
  33 application.</p>
  34
  35 <p>This approach make it possible to replace the client applications
  36 independently of the server applications.  One can even allow users to
  37 use several different applications as long as they handle the selected
  38 protocol and format.  In the normal case, only one client application
  39 is recommended and users only get help if they choose to use this
  40 application, but those that want to deviate from the easy path are not
  41 blocked from doing so.</p>
  42
  43 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
  44 users to replace their applications, and thus allow us to select the
  45 best server implementation at any moment, when scale and resouce
  46 requirements change.</p>
  47
  48 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
  49 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
  50 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
  51 </div>
  52   <div class="tags">
  53
  54
  55
  56    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
  57
  58   </div>
  59  </div>
  60  <div class="padding"></div>
  61
  62  <div class="entry">
  63   <div class="title"><a href="Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a></div>
  64   <div class="date">2009-03-29 21:00</div>
  65   <div class="body">
  66 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
  67 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
  68 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
  69 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
  70 30 people participated, and I believe it was a great environment to
  71 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
  72 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
  73 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
  74 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
  75 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
  76 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
  77 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
  78 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
  79 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
  80 now. :)</p>
  81 </div>
  82   <div class="tags">
  83
  84
  85
  86    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  87
  88   </div>
  89  </div>
  90  <div class="padding"></div>
  91
  92  <div class="entry">
  93   <div class="title"><a href="Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a></div>
  94   <div class="date">2009-03-29 20:30</div>
  95   <div class="body">
  96 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
  97 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
  98 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
  99 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 100 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 101 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 102
 103 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 104 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 105 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 106 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 107 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 108 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 109 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 110 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 111 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 112 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 113 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 114 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 115 specifications to cleam up this mess.</p>
 116
 117 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 118 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 119 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 120 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 121
 122 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 123 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 124
 125 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 126 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 127 new IETF work group?</p>
 128 </div>
 129   <div class="tags">
 130
 131
 132
 133    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 134
 135   </div>
 136  </div>
 137  <div class="padding"></div>
 138
 139  <div class="entry">
 140   <div class="title"><a href="Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a></div>
 141   <div class="date">2009-03-28 10:50</div>
 142   <div class="body">
 143 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 144 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 145 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 146 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 147 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 148 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 149 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 150 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 151 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 152 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 153 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 154 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 155 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 156 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 157 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 158 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 159 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 160 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 161 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 162 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 163 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 164 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 165 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 166 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 167 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 168 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 169
 170 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 171 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 172 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 173 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 174 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 175 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 176 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 177 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 178 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 179 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 180 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 181 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 182 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 183 unngå dette dumme.</p>
 184
 185 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 186 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 187 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 188 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 189 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 190 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 191 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 192 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 193
 194 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 195 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 196 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 197 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 198 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 199 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 200 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 201 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 202 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 203 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 204 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 205 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 206 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 207 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 208 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 209 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 210 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 211 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 212 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 213 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 214 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 215 den måten.</p>
 216
 217 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 218 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 219 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 220 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 221 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 222 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 223 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 224 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 225 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 226 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 227 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 228 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 229 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 230 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 231
 232 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 233 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 234 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 235 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 236 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 237 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 238 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 239 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 240 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 241 </div>
 242   <div class="tags">
 243
 244
 245
 246    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 247
 248   </div>
 249  </div>
 250  <div class="padding"></div>
 251
 252  <div class="entry">
 253   <div class="title"><a href="Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a></div>
 254   <div class="date">2009-03-27 11:30</div>
 255   <div class="body">
 256 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 257 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 258 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 259 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 260 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 261 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 262 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 263 antagelsene som legges til grunn.</p>
 264
 265 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 266 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 267 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 268 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 269 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 270 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 271 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 272 middelalderen.</p>
 273
 274 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 275 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 276 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 277 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 278 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 279 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 280 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 281 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 282 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 283 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 284 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 285 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 286 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 287 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 288 dag.</p>
 289
 290 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 291 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 292 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 293 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 294 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 295 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 296 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 297 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 298 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 299 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 300 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 301 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 302 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 303 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 304 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 305 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 306 og matematikk.</p>
 307
 308 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 309 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 310 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 311 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 312 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 313 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 314 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 315 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 316 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 317 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 318 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 319 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 320 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 321 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 322 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 323 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 324 </div>
 325   <div class="tags">
 326
 327
 328
 329    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 330
 331   </div>
 332  </div>
 333  <div class="padding"></div>
 334
 335  <div class="entry">
 336   <div class="title"><a href="F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a></div>
 337   <div class="date">2009-03-19 22:15</div>
 338   <div class="body">
 339 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 340 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 341 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 342 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 343 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 344 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 345 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 346 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 347 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 348 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 349 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 350 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 351 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 352 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 353 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 354 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 355 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 356 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 357 må strammes skikkelig til før første
 358 utskrift.</p>
 359
 360 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 361 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 362 limingen, som
 363 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 364 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 365 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 366 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 367 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 368 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 369 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 370 </div>
 371   <div class="tags">
 372
 373
 374
 375    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 376
 377   </div>
 378  </div>
 379  <div class="padding"></div>
 380
 381  <div class="entry">
 382   <div class="title"><a href="Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a></div>
 383   <div class="date">2009-03-15 22:15</div>
 384   <div class="body">
 385 <p>Jeg kom over bloggposten
 386 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 387 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 388 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 389 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 390 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 391 </div>
 392   <div class="tags">
 393
 394
 395
 396    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 397
 398   </div>
 399  </div>
 400  <div class="padding"></div>
 401
 402  <div class="entry">
 403   <div class="title"><a href="En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a></div>
 404   <div class="date">2009-03-13 18:00</div>
 405   <div class="body">
 406 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 407 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 408 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 409
 410 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 411 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 412 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 413 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 414 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 415 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 416 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 417 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 418 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 419 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 420 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 421 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 422 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 423 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 424
 425 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 426 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 427 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 428 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 429 publisert offentlig på web.</p>
 430 </div>
 431   <div class="tags">
 432
 433
 434
 435    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 436
 437   </div>
 438  </div>
 439  <div class="padding"></div>
 440
 441  <div class="entry">
 442   <div class="title"><a href="Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a></div>
 443   <div class="date">2009-03-12 16:00</div>
 444   <div class="body">
 445 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
 446 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
 447 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
 448 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
 449 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
 450 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
 451 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
 452 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
 453 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
 454 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
 455 delen jeg mangler på denne.</p>
 456
 457 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
 458 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
 459 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
 460 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
 461 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
 462 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
 463 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
 464 beskrevet på
 465 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
 466 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
 467 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
 468 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
 469 vha. et Google-søk
 470 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
 471 meg</A> om at en nedgradering
 472 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
 473 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
 474 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
 475 reprap-en kvikner til.</p>
 476 </div>
 477   <div class="tags">
 478
 479
 480
 481    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 482
 483   </div>
 484  </div>
 485  <div class="padding"></div>
 486
 487  <div class="entry">
 488   <div class="title"><a href="Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a></div>
 489   <div class="date">2009-03-11 23:40</div>
 490   <div class="body">
 491 <p>I går
 492 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
 493 NUUGs videogruppe
 494 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
 495 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
 496 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
 497 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
 498 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
 499 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
 500 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
 501 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
 502 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
 503
 504 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
 505 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
 506 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
 507 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
 508 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
 509 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
 510
 511 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
 512 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
 513 religiøst sludder, fra
 514 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
 515 i jerusalem</a> via
 516 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
 517 vinklede nyheter</a> til
 518 <a
 519 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
 520 retorikk</a>, men også fine
 521 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
 522 om redningsselskapet</a> og
 523 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
 524 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
 525 er
 526
 527 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
 528 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
 529 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
 530 </div>
 531   <div class="tags">
 532
 533
 534
 535    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 536
 537   </div>
 538  </div>
 539  <div class="padding"></div>
 540
 541  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 542
 543 <div id="sidebar">
 544
 545
 546
 547
 548
 549 <h2>Archive</h2>
 550 <ul>
 551
 552 <li>2009
 553 <ul>
 554
 555 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 556
 557 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 558
 559 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 560
 561 </ul></li>
 562
 563 <li>2008
 564 <ul>
 565
 566 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 567
 568 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 569
 570 </ul></li>
 571
 572 </ul>
 573
 574
 575
 576 <h2>Tags</h2>
 577 <ul>
 578
 579  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (9)</a></li>
 580
 581  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 582
 583  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 584
 585  <li><a href="tags/debian">debian (6)</a></li>
 586
 587  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 588
 589  <li><a href="tags/english">english (9)</a></li>
 590
 591  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 592
 593  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 594
 595  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 596
 597  <li><a href="tags/norsk">norsk (31)</a></li>
 598
 599  <li><a href="tags/nuug">nuug (30)</a></li>
 600
 601  <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
 602
 603  <li><a href="tags/reprap">reprap (9)</a></li>
 604
 605  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 606
 607  <li><a href="tags/standard">standard (2)</a></li>
 608
 609  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 610
 611  <li><a href="tags/video">video (5)</a></li>
 612
 613  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 614
 615  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 616
 617 </ul>
 618
 619 </div>
 620
 621 <p style="text-align: right">
 622 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 623 </p>
 624 </body>
 625 </html>