blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a></div>
  24   <div class="date">2011-08-07 10:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
  27 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
  28 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
  29
  30 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
  31 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
  32 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
  33 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
  34 nettleser over Internet.  Slike valg
  35 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
  36 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
  37 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
  38 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
  39
  40 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
  41 kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
  42 datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.  Denne
  43 kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
  44 nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
  45 at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
  46 registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
  47 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
  48 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
  49 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
  50 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
  51 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
  52 kunde/husstand.</p>
  53
  54 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
  55 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
  56 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
  57 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
  58 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
  59 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
  60 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
  61 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
  62 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
  63 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
  64 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
  65 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
  66
  67 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
  68 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
  69 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
  70 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
  71 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
  72 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
  73 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
  74 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
  75 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
  76 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
  77 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
  78 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
  79 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
  80 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
  81 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
  82 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
  83 </div>
  84   <div class="tags">
  85
  86
  87
  88    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  89
  90   </div>
  91  </div>
  92  <div class="padding"></div>
  93
  94  <div class="entry">
  95   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a></div>
  96   <div class="date">2011-08-06 21:45</div>
  97   <div class="body">
  98 <p>Via
  99 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
 100 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
 101 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
 102 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
 103 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
 104 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
 105 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
 106 en befinner seg.</p>
 107
 108 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
 109 NUUG en
 110 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
 111 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
 112 </div>
 113   <div class="tags">
 114
 115
 116
 117    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 118
 119   </div>
 120  </div>
 121  <div class="padding"></div>
 122
 123  <div class="entry">
 124   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
 125   <div class="date">2011-08-04 12:40</div>
 126   <div class="body">
 127 <p>Wouter Verhelst have some
 128 <a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
 129 comments and opinions</a> on my blog post on
 130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
 131 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
 132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
 133 default KDE desktop in Debian</a>.  I only have time to address one
 134 small piece of his comment now, and though it best to address the
 135 misunderstanding he bring forward:</p>
 136
 137 <p><blockquote>
 138 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
 139 single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
 140 this runs rcS and rc1 scripts)
 141 </blockquote></p>
 142
 143 <p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
 144 and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
 145 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
 146 thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
 147 runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
 148 mode.  I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
 149 hard to explain.</p>
 150
 151 <p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
 152 "<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>".  This means the only thing that is
 153 executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
 154 state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
 155 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
 156 enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
 157 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
 158 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
 159 runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
 160 1.  It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
 161 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
 162 mode).</p>
 163
 164 <p>This summary might make it clearer.  When booting for the first
 165 time into single user mode, the following commands are executed:
 166 "<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>".  When booting into
 167 runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
 168 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>".  A problem show up when
 169 trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
 170 are started again as they should, causing the machine to end up in an
 171 unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
 172 after visiting single user mode.</p>
 173
 174 <p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
 175 scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
 176 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
 177 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
 178 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
 179 2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
 180 out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
 181 functioning single user mode during boot.</p>
 182
 183 <p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
 184 and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
 185 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
 186 </div>
 187   <div class="tags">
 188
 189
 190
 191    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 192
 193   </div>
 194  </div>
 195  <div class="padding"></div>
 196
 197  <div class="entry">
 198   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
 199   <div class="date">2011-08-02 09:35</div>
 200   <div class="body">
 201 <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
 202 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
 203 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
 204 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
 205 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
 206 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
 207 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
 208 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
 209 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
 210 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
 211
 212 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
 213 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
 214 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
 215 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
 216 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
 217 </div>
 218   <div class="tags">
 219
 220
 221
 222    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 223
 224   </div>
 225  </div>
 226  <div class="padding"></div>
 227
 228  <div class="entry">
 229   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
 230   <div class="date">2011-08-01 16:40</div>
 231   <div class="body">
 232 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
 233 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
 234 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
 235 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
 236 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
 237 registrerer at det i Danmark
 238 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
 239 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
 240 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
 241 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
 242 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
 243 innføres.</p>
 244
 245 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
 246 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
 247 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
 248 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
 249 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
 250 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
 251 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
 252 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
 253 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
 254 og bør aldri glemmes.</p>
 255 </div>
 256   <div class="tags">
 257
 258
 259
 260    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 261
 262   </div>
 263  </div>
 264  <div class="padding"></div>
 265
 266  <div class="entry">
 267   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
 268   <div class="date">2011-07-30 14:00</div>
 269   <div class="body">
 270 <p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
 271 are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
 272 than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
 273 problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
 274 is that it is not possible to recover a machine after switching to
 275 runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
 276 the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
 277 run into problems because some of the subsystems are activated before
 278 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
 279 machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
 280 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
 281 directories will increase the amount of scripts that can run in
 282 parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
 283
 284 <p>So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
 285 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
 286 presented during a single user boot should go there.  Everything else
 287 should go into the numeric runlevels.  This means things like
 288 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
 289 the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
 290 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
 291 out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
 292 user and runlevel 1 better by moving it.</p>
 293
 294 <p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
 295 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
 296 need to have the network enabled before the single user login prompt
 297 is presented.</p>
 298
 299 <p>As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
 300 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
 301 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
 302 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
 303 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
 304 moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
 305 that the package system upgrade packages in the right order to keep
 306 the system state correct.  This will require some coordination when it
 307 comes to network related packages, but most of the packages with
 308 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
 309 on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
 310 package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
 311 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
 312 find time to push this forward.</p>
 313 </div>
 314   <div class="tags">
 315
 316
 317
 318    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 319
 320   </div>
 321  </div>
 322  <div class="padding"></div>
 323
 324  <div class="entry">
 325   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
 326   <div class="date">2011-07-29 08:10</div>
 327   <div class="body">
 328 <p>While at Debconf11, I have several times during discussions
 329 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
 330 desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
 331 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
 332 issues.</p>
 333
 334 <p>I suspect these four missing features are not very hard to
 335 implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
 336 do this in Debian we would have a source.</p>
 337
 338 <ol>
 339
 340 <li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
 341 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
 342 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
 343 tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
 344 through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
 345 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
 346 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
 347 Debian.</li>
 348
 349 <li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
 350 plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
 351 currently have a handler for, it will ask the user if the system
 352 should search for a package that would add support for this MIME type,
 353 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
 354 advertising the MIME type in their control file (visible in the
 355 Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
 356 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
 357 type.  If the package require the user to accept some non-free
 358 license, this is explained to the user.  The entire process make it
 359 more clear to the user why something do not work in the browser, and
 360 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
 361 not the browser for any missing features.</li>
 362
 363 <li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
 364 handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
 365 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
 366 should search for a package that would add support for it.  This
 367 happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
 368 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
 369 plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
 370 gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
 371 the codecs that are present from the APT archives available, while
 372 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
 373
 374 <li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
 375 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
 376 start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
 377 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
 378 know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
 379 latter behaviour.</li>
 380
 381 </ol>
 382
 383 <p>There are other nice features as well, like the simplified suite
 384 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
 385 it do not matter much.</p>
 386
 387 <p>I really hope we could get these features in place for the next
 388 Debian release.  It would require the coordinated effort of several
 389 maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 390 </div>
 391   <div class="tags">
 392
 393
 394
 395    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 396
 397   </div>
 398  </div>
 399  <div class="padding"></div>
 400
 401  <div class="entry">
 402   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
 403   <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
 404   <div class="body">
 405 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 406 personer er en tidligere styreleder i
 407 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 408 fra starten av
 409 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 410
 411 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 412
 413 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 414 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 415 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 416 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 417 helhet.</p>
 418
 419 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 420
 421 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 422 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 423 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 424
 425 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 426
 427 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
 428 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
 429 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
 430 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
 431 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
 432 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
 433
 434 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 435
 436 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
 437 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
 438 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
 439 utfordringer.</p>
 440
 441 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
 442 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
 443 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
 444 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
 445 løsningen.</p>
 446
 447 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
 448 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
 449 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
 450 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
 451 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
 452 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
 453 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
 454
 455 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
 456 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
 457 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
 458 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
 459 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
 460 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
 461 utfordring også for andre plattformer.</p>
 462
 463 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
 464 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
 465 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
 466 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
 467 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
 468 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
 469 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
 470 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
 471 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
 472 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
 473 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
 474 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
 475 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
 476 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
 477 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
 478 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
 479
 480 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 481
 482 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
 483 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
 484 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
 485 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
 486 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
 487 Kontact, Kopete, Amarok,
 488 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
 489 rsync, backuppc m.m.</p>
 490
 491 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 492 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 493
 494 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
 495
 496 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
 497 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
 498 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
 499 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
 500 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
 501 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
 502
 503 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
 504 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 505 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 506
 507 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
 508 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
 509 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 510 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 511 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 512 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 513 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
 514 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
 515 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 516 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 517 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
 518 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
 519 sidelinjen.</p>
 520 </div>
 521   <div class="tags">
 522
 523
 524
 525    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 526
 527   </div>
 528  </div>
 529  <div class="padding"></div>
 530
 531  <div class="entry">
 532   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
 533   <div class="date">2011-07-26 12:25</div>
 534   <div class="body">
 535 <p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
 536 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
 537 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
 538 years) because it is the latest stable Debian release which should get
 539 security support for a few years.</p>
 540
 541 <p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
 542 that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
 543 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
 544 their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
 545 in their own country using only Debian packages.  The list of modules
 546 missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
 547 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
 548 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
 549 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
 550 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
 551 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
 552 easier in the future.</p>
 553
 554 <p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
 555 installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
 556 and 'dpkg -i' to install the resulting package.  But this leave me
 557 with the responsibility of tracking security problems, which I really
 558 do not have time for.</p>
 559 </div>
 560   <div class="tags">
 561
 562
 563
 564    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>.
 565
 566   </div>
 567  </div>
 568  <div class="padding"></div>
 569
 570  <div class="entry">
 571   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a></div>
 572   <div class="date">2011-07-23 10:45</div>
 573   <div class="body">
 574 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
 575 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
 576 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
 577 jeg kjenner har klart seg.</p>
 578
 579 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
 580 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
 581 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
 582 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
 583 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
 584 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
 585 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
 586 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
 587 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
 588 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
 589 kriminelt).</p>
 590
 591 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
 592 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
 593 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
 594 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
 595 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
 596 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
 597 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
 598 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
 599 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
 600 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
 601 </div>
 602   <div class="tags">
 603
 604
 605
 606    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 607
 608   </div>
 609  </div>
 610  <div class="padding"></div>
 611
 612  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 613
 614 <div id="sidebar">
 615
 616
 617
 618
 619
 620 <h2>Archive</h2>
 621 <ul>
 622
 623 <li>2011
 624 <ul>
 625
 626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 627
 628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 629
 630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 631
 632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 633
 634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 635
 636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 637
 638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 639
 640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (5)</a></li>
 641
 642 </ul></li>
 643
 644 <li>2010
 645 <ul>
 646
 647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 648
 649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 650
 651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 652
 653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 654
 655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 656
 657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 658
 659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 660
 661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 662
 663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 664
 665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 666
 667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 668
 669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 670
 671 </ul></li>
 672
 673 <li>2009
 674 <ul>
 675
 676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 677
 678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 679
 680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 681
 682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 683
 684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 685
 686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 687
 688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 689
 690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 691
 692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 693
 694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 695
 696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 697
 698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 699
 700 </ul></li>
 701
 702 <li>2008
 703 <ul>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 708
 709 </ul></li>
 710
 711 </ul>
 712
 713
 714
 715 <h2>Tags</h2>
 716 <ul>
 717
 718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 719
 720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 721
 722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 723
 724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 725
 726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 727
 728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
 729
 730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
 731
 732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 733
 734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
 735
 736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 737
 738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 739
 740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 741
 742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 743
 744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 745
 746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 747
 748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 749
 750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 751
 752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (133)</a></li>
 753
 754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
 755
 756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 757
 758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
 759
 760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (43)</a></li>
 761
 762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 763
 764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 765
 766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 767
 768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 769
 770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 771
 772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 773
 774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 775
 776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 777
 778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
 779
 780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 781
 782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
 783
 784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 785
 786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 787
 788 </ul>
 789
 790 </div>
 791
 792 <p style="text-align: right">
 793 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 794 </p>
 795 </body>
 796 </html>