blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
  24   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
  27 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
  28 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
  29 funded
  30 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
  31 gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
  32 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
  33 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
  34 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
  35 upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
  36
  37 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
  38 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
  39 boot:</p>
  40
  41 <ul>
  42
  43 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
  44
  45 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
  46    clock is in UTC.</li>
  47
  48 <li>Install and activate the insserv package to enable
  49    <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
  50    based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
  51
  52 </ul>
  53
  54 These points are based on the Google summer of code work done by
  55 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
  56 Villegas</a>.
  57
  58 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
  59 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
  60 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
  61 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
  62 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
  63 using this.</p>
  64
  65 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
  66 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
  67 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
  68 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
  69 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
  70 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
  71 insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
  72 </div>
  73   <div class="tags">
  74
  75
  76
  77    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
  78
  79   </div>
  80  </div>
  81  <div class="padding"></div>
  82
  83  <div class="entry">
  84   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
  85   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
  86   <div class="body">
  87 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
  88 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
  89 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
  90 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
  91 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
  92 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
  93 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
  94 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
  95 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
  96 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
  97 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
  98 stemmene har vært oppbevart.</p>
  99
 100 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 101 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 102 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 103 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 104 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 105 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 106 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 107 innført.</p>
 108
 109 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 110 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 111 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 112 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 113 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 114 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 115 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 116 </div>
 117   <div class="tags">
 118
 119
 120
 121    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 122
 123   </div>
 124  </div>
 125  <div class="padding"></div>
 126
 127  <div class="entry">
 128   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
 129   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
 130   <div class="body">
 131 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 132 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 133 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 134 uttalelsene som er kommet inn til
 135 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 136 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 137 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 138 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 139 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 140 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 141 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 142 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 143 bidrar positivt.</p>
 144 </div>
 145   <div class="tags">
 146
 147
 148
 149    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 150
 151   </div>
 152  </div>
 153  <div class="padding"></div>
 154
 155  <div class="entry">
 156   <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
 157   <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
 158   <div class="body">
 159 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
 160 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
 161 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
 162 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
 163 dager siden kom
 164 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
 165 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
 166 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
 167 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
 168 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
 169
 170 <blockquote>
 171 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
 172 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
 173 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
 174 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
 175 </blockquote>
 176
 177 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
 178 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
 179 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
 180 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
 181 Copyright Treaty Work?</a></p>
 182
 183 <p>Fant lenkene via <a
 184 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
 185 på Slashdot</a>.</p>
 186 </div>
 187   <div class="tags">
 188
 189
 190
 191    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 192
 193   </div>
 194  </div>
 195  <div class="padding"></div>
 196
 197  <div class="entry">
 198   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
 199   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
 200   <div class="body">
 201 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
 202 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
 203 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
 204 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
 205 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
 206 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
 207 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
 208 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
 209 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
 210 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
 211 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
 212 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
 213 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
 214 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
 215
 216 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
 217 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
 218 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
 219 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
 220 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
 221 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
 222 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
 223 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
 224 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
 225 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
 226 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
 227 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
 228 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
 229 er tilgjengelig i eksporten.</p>
 230
 231 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
 232 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
 233 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
 234 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
 235 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
 236
 237 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
 238 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
 239 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
 240 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
 241 ham.</p>
 242
 243 <p>Høres dette interessant ut, besøk
 244 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
 245 titt.</p>
 246 </div>
 247   <div class="tags">
 248
 249
 250
 251    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 252
 253   </div>
 254  </div>
 255  <div class="padding"></div>
 256
 257  <div class="entry">
 258   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
 259   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
 260   <div class="body">
 261 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
 262 og
 263 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
 264 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 265 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 266 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 267 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 268 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 269 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 270 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 271 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 272 Osloområdet.</p>
 273 </div>
 274   <div class="tags">
 275
 276
 277
 278    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 279
 280   </div>
 281  </div>
 282  <div class="padding"></div>
 283
 284  <div class="entry">
 285   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 286   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 287   <div class="body">
 288 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 289 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 290 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 291 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 292 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 293 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 294 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 295 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 296 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 297 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 298 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 299 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 300 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 301 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 302 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 303
 304 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 305 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 306 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 307 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 308 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 309 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 310 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 311 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 312 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 313 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 314 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 315 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 316 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 317 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 318 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 319 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 320 massemarkedet.</p>
 321 </div>
 322   <div class="tags">
 323
 324
 325
 326    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 327
 328   </div>
 329  </div>
 330  <div class="padding"></div>
 331
 332  <div class="entry">
 333   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
 334   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 335   <div class="body">
 336 <ul>
 337
 338 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 339 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 340 offentligheten.</li>
 341
 342 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 343 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 344
 345 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 346 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 347 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 348
 349 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 350 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 351 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 352
 353 </ul>
 354 </div>
 355   <div class="tags">
 356
 357
 358
 359    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 360
 361   </div>
 362  </div>
 363  <div class="padding"></div>
 364
 365  <div class="entry">
 366   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 367   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 368   <div class="body">
 369 <p>Kom over
 370 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 371 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 372 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 373 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 374 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 375 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 376 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 377 </div>
 378   <div class="tags">
 379
 380
 381
 382    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 383
 384   </div>
 385  </div>
 386  <div class="padding"></div>
 387
 388  <div class="entry">
 389   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
 390   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
 391   <div class="body">
 392 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
 393 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 394 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 395 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 396 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 397 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 398 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 399 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 400 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 401 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 402 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 403 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 404 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 405 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 406 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 407 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 408 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 409 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 410 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 411 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 412
 413 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 414 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 415 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 416 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 417 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 418 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 419 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 420 betydelige.</p>
 421 </div>
 422   <div class="tags">
 423
 424
 425
 426    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 427
 428   </div>
 429  </div>
 430  <div class="padding"></div>
 431
 432  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 433
 434 <div id="sidebar">
 435
 436
 437
 438
 439
 440 <h2>Archive</h2>
 441 <ul>
 442
 443 <li>2009
 444 <ul>
 445
 446 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 447
 448 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 449
 450 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 451
 452 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 453
 454 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 455
 456 <li><a href="archive/2009/06/">June (2)</a></li>
 457
 458 </ul></li>
 459
 460 <li>2008
 461 <ul>
 462
 463 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 464
 465 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 466
 467 </ul></li>
 468
 469 </ul>
 470
 471
 472
 473 <h2>Tags</h2>
 474 <ul>
 475
 476  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 477
 478  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 479
 480  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 481
 482  <li><a href="tags/debian">debian (12)</a></li>
 483
 484  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 485
 486  <li><a href="tags/english">english (13)</a></li>
 487
 488  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 489
 490  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 491
 492  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 493
 494  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 495
 496  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 497
 498  <li><a href="tags/norsk">norsk (48)</a></li>
 499
 500  <li><a href="tags/nuug">nuug (47)</a></li>
 501
 502  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (4)</a></li>
 503
 504  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 505
 506  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 507
 508  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 509
 510  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
 511
 512  <li><a href="tags/standard">standard (4)</a></li>
 513
 514  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 515
 516  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 517
 518  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 519
 520  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 521
 522 </ul>
 523
 524 </div>
 525
 526 <p style="text-align: right">
 527 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 528 </p>
 529 </body>
 530 </html>