blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a></div>
  24   <div class="date">2009-11-02 22:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Under helgens utviklersamling i
  27 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
  28 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
  29 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
  30 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
  31 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
  32 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
  33 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
  34 hjertelig velkommen til
  35 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
  36 inn</a>. Formålet lyder:</p>
  37
  38 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
  39 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
  40 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
  41 GNU.</blockquote>
  42 </div>
  43   <div class="tags">
  44
  45
  46
  47    Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>.
  48
  49   </div>
  50  </div>
  51  <div class="padding"></div>
  52
  53  <div class="entry">
  54   <div class="title"><a href="Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a></div>
  55   <div class="date">2009-10-30 13:05</div>
  56   <div class="body">
  57 <p>Min hovedbankforbindelse,
  58 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
  59 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
  60 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
  61 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
  62 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
  63 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
  64 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
  65 BankID-avtalen.</p>
  66
  67 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
  68 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
  69 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
  70 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
  71 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
  72 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
  73 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
  74 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
  75 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
  76 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
  77 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
  78 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
  79 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
  80
  81 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
  82 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
  83 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
  84 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
  85 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
  86 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
  87 passord.</p>
  88
  89
  90 <p>I postbankens
  91 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
  92 for BankID</a> står følgende:</p>
  93
  94 <blockquote>
  95   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
  96
  97   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
  98   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
  99   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
 100   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
 101   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
 102   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
 103   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
 104 </blockquote>
 105
 106 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
 107 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
 108 også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
 109 signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
 110 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
 111 for å få BankID.</p>
 112
 113 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
 114 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
 115 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
 116 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
 117 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
 118 signere avtaler på vegne av meg.</p>
 119
 120 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
 121 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
 122 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
 123 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
 124 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
 125 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
 126 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
 127 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
 128 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
 129
 130 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
 131 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
 132 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
 133 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
 134 begrensing.</p>
 135
 136 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
 137 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
 138 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
 139 nettbankkontroll over egne midler. :(
 140 </div>
 141   <div class="tags">
 142
 143
 144
 145    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 146
 147   </div>
 148  </div>
 149  <div class="padding"></div>
 150
 151  <div class="entry">
 152   <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
 153   <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
 154   <div class="body">
 155 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
 156 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
 157 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
 158 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
 159 resultatet fra den rettsaken.</p>
 160
 161 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
 162 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
 163 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
 164 sensur".  Jeg tok en titt på
 165 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
 166 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
 167 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
 168 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
 169 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
 170 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
 171 korrekt sitert.</p>
 172
 173 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
 174 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
 175 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
 176 musikkbransjenes egne tall?  De har
 177 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
 178 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
 179 bruk av musikk.</p>
 180 </div>
 181   <div class="tags">
 182
 183
 184
 185    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 186
 187   </div>
 188  </div>
 189  <div class="padding"></div>
 190
 191  <div class="entry">
 192   <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
 193   <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
 194   <div class="body">
 195 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
 196 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
 197 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
 198 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
 199 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
 200 en
 201 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
 202 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
 203 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
 204 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
 205 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
 206 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
 207 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
 208 papirbøker.</p>
 209
 210 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
 211 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
 212 DRM må anses som et kjøp.</p>
 213 </div>
 214   <div class="tags">
 215
 216
 217
 218    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 219
 220   </div>
 221  </div>
 222  <div class="padding"></div>
 223
 224  <div class="entry">
 225   <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
 226   <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
 227   <div class="body">
 228 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
 229 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
 230 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
 231 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
 232 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
 233
 234 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
 235 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
 236 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
 237 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
 238
 239 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
 240 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
 241 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
 242 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
 243 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
 244 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
 245 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
 246 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
 247
 248 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
 249 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
 250 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
 251 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
 252 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
 253 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
 254 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
 255 ikke har sjøkart i båten.</p>
 256
 257 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
 258 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
 259 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
 260 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
 261 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
 262 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
 263 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
 264
 265 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
 266 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
 267 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
 268 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
 269 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
 270
 271 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
 272 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
 273 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
 274
 275 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
 276 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
 277 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
 278 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
 279 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
 280 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
 281 </div>
 282   <div class="tags">
 283
 284
 285
 286    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 287
 288   </div>
 289  </div>
 290  <div class="padding"></div>
 291
 292  <div class="entry">
 293   <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
 294   <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
 295   <div class="body">
 296 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
 297 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
 298 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
 299 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
 300
 301 <table>
 302 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 303 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 304 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
 305 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
 306 </table>
 307
 308 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
 309 got these numbers:</p>
 310
 311 <table>
 312 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 313 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
 314 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
 315 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
 316 </table>
 317
 318 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
 319
 320 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
 321 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
 322 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
 323 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
 324 search done from a machine here in Norway.</p>
 325
 326
 327 <table>
 328 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 329 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 330 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
 331 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
 332 </table>
 333
 334 <p>And with 'site:no':
 335
 336 <table>
 337 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 338 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
 339 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
 340 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
 341 </table>
 342
 343 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
 344 numbers.</p>
 345 </div>
 346   <div class="tags">
 347
 348
 349
 350    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 351
 352   </div>
 353  </div>
 354  <div class="padding"></div>
 355
 356  <div class="entry">
 357   <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
 358   <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
 359   <div class="body">
 360 <p>According to <a
 361 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
 362 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
 363 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
 364 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
 365 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
 366 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
 367 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
 368 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
 369 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
 370 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
 371
 372 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
 373 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
 374 seminar this autumn.</p>
 375 </div>
 376   <div class="tags">
 377
 378
 379
 380    Tags: <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 381
 382   </div>
 383  </div>
 384  <div class="padding"></div>
 385
 386  <div class="entry">
 387   <div class="title"><a href="Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a></div>
 388   <div class="date">2009-07-27 23:50</div>
 389   <div class="body">
 390 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
 391 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
 392 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
 393 conclude work me and others have been doing for the last three days.
 394 It feels great to see this finally part of the default Debian
 395 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
 396 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
 397
 398 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
 399 fixing the more fundamental problem of handing the event based
 400 non-predictable kernel in the early boot.</p>
 401 </div>
 402   <div class="tags">
 403
 404
 405
 406    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 407
 408   </div>
 409  </div>
 410  <div class="padding"></div>
 411
 412  <div class="entry">
 413   <div class="title"><a href="Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a></div>
 414   <div class="date">2009-07-22 23:00</div>
 415   <div class="body">
 416 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
 417 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
 418 take over the package and become the new upstream.  The number of
 419 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
 420 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
 421 the package up to date.</p>
 422
 423 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
 424 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
 425 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
 426 and Fedora), based on the patches currently in use in these
 427 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
 428 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
 429 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
 430 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
 431 development there.  The project is registered and currently waiting
 432 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
 433 approved, we will import the old versions from svn and continue
 434 working on the future release.</p>
 435
 436 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
 437 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
 438 </div>
 439   <div class="tags">
 440
 441
 442
 443    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 444
 445   </div>
 446  </div>
 447  <div class="padding"></div>
 448
 449  <div class="entry">
 450   <div class="title"><a href="Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a></div>
 451   <div class="date">2009-07-09 14:40</div>
 452   <div class="body">
 453 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
 454 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
 455 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
 456 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
 457 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
 458 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
 459 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
 460 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
 461 UTKAST</a>".</p>
 462
 463 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
 464 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
 465 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
 466 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
 467 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
 468 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
 469 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
 470 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
 471 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
 472 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
 473 </div>
 474   <div class="tags">
 475
 476
 477
 478    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 479
 480   </div>
 481  </div>
 482  <div class="padding"></div>
 483
 484  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 485
 486 <div id="sidebar">
 487
 488
 489
 490
 491
 492 <h2>Archive</h2>
 493 <ul>
 494
 495 <li>2009
 496 <ul>
 497
 498 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 499
 500 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 501
 502 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 503
 504 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 505
 506 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 507
 508 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 509
 510 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 511
 512 <li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 513
 514 <li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 515
 516 <li><a href="archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 517
 518 <li><a href="archive/2009/11/">November (1)</a></li>
 519
 520 </ul></li>
 521
 522 <li>2008
 523 <ul>
 524
 525 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 526
 527 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 528
 529 </ul></li>
 530
 531 </ul>
 532
 533
 534
 535 <h2>Tags</h2>
 536 <ul>
 537
 538  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 539
 540  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 541
 542  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 543
 544  <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>
 545
 546  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (8)</a></li>
 547
 548  <li><a href="tags/english">english (17)</a></li>
 549
 550  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 551
 552  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (4)</a></li>
 553
 554  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 555
 556  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 557
 558  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 559
 560  <li><a href="tags/norsk">norsk (56)</a></li>
 561
 562  <li><a href="tags/nuug">nuug (57)</a></li>
 563
 564  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (8)</a></li>
 565
 566  <li><a href="tags/personvern">personvern (9)</a></li>
 567
 568  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 569
 570  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 571
 572  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (4)</a></li>
 573
 574  <li><a href="tags/standard">standard (9)</a></li>
 575
 576  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 577
 578  <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
 579
 580  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 581
 582  <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>
 583
 584 </ul>
 585
 586 </div>
 587
 588 <p style="text-align: right">
 589 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 590 </p>
 591 </body>
 592 </html>