blog/draft/2012-05-skolelinux-alf-tonny-batz.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-05-20 11:30
   4
   5 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektest</a>
   6 musiker og mannen bak
   7 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
   8 i Rosegarden</a>
   9 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
  10 utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
  11 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
  12 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
  13 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
  14 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
  15
  16 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  17
  18 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
  19 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrering
  20 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
  21 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
  22 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
  23 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
  24 musikkundervisning.</p>
  25
  26 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
  27 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
  28
  29 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
  30 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
  31 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
  32 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
  33 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
  34 dette operativsystemet.</p>
  35
  36 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  37
  38 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
  39 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
  40 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
  41 Skolelinuxprosjektet.</p>
  42
  43 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  44
  45 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
  46 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
  47 gammle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
  48 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
  49 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
  50
  51 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  52
  53 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
  54 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
  55 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
  56
  57 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
  58 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
  59 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
  60 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for og nevne
  61 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
  62 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
  63 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
  64 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
  65 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
  66 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
  67 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
  68 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
  69
  70 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
  71 fullført en ønsket oppgave.</p>
  72
  73 <p>Eksempel:</p>
  74
  75 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
  76 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
  77 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
  78 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for og få
  79 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
  80 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
  81
  82 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
  83 innom 3-4 programmer for og få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
  84 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
  85
  86 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
  87 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
  88 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
  89
  90 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret er at når du bruker
  91 for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lyd på disse.
  92 Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett lydkort, så man
  93 må inn med padevchooser for og sette opp PulseAudio til og velge at
  94 USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for lærene, de
  95 ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på det problemet
  96 ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på maskinen) men da
  97 må man bestandig slå på smartboard-tavla.
  98
  99 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 100
 101 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 102 k3b, openttd og libreoffice.
 103
 104 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 105 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 106
 107 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 108 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 109 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 110 alternativer.