blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
  24   <div class="date">2011-08-01 16:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
  27 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
  28 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
  29 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
  30 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
  31 registrerer at det i Danmark
  32 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
  33 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
  34 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
  35 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
  36 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
  37 innføres.</p>
  38
  39 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
  40 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
  41 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til samme
  42 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
  43 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
  44 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
  45 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
  46 noen manglet synes jeg illustrerte godt minnestundens poeng godt.  Vi
  47 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
  48 og bør aldri glemmes.</p>
  49 </div>
  50   <div class="tags">
  51
  52
  53
  54    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  55
  56   </div>
  57  </div>
  58  <div class="padding"></div>
  59
  60  <div class="entry">
  61   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
  62   <div class="date">2011-07-30 14:00</div>
  63   <div class="body">
  64 <p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
  65 are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
  66 than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
  67 problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
  68 is that it is not possible to recover a machine after switching to
  69 runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
  70 the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
  71 run into problems because some of the subsystems are activated before
  72 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
  73 machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
  74 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
  75 directories will increase the amount of scripts that can run in
  76 parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
  77
  78 <p>So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
  79 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
  80 presented during a single user boot should go there.  Everything else
  81 should go into the numeric runlevels.  This means things like
  82 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
  83 the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
  84 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
  85 out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
  86 user and runlevel 1 better by moving it.</p>
  87
  88 <p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
  89 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
  90 need to have the network enabled before the single user login prompt
  91 is presented.</p>
  92
  93 <p>As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
  94 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
  95 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
  96 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
  97 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
  98 moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
  99 that the package system upgrade packages in the right order to keep
 100 the system state correct.  This will require some coordination when it
 101 comes to network related packages, but most of the packages with
 102 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
 103 on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
 104 package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
 105 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
 106 find time to push this forward.</p>
 107 </div>
 108   <div class="tags">
 109
 110
 111
 112    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 113
 114   </div>
 115  </div>
 116  <div class="padding"></div>
 117
 118  <div class="entry">
 119   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
 120   <div class="date">2011-07-29 08:10</div>
 121   <div class="body">
 122 <p>While at Debconf11, I have several times during discussions
 123 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
 124 desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
 125 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
 126 issues.</p>
 127
 128 <p>I suspect these four missing features are not very hard to
 129 implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
 130 do this in Debian we would have a source.</p>
 131
 132 <ol>
 133
 134 <li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
 135 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
 136 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
 137 tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
 138 through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
 139 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
 140 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
 141 Debian.</li>
 142
 143 <li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
 144 plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
 145 currently have a handler for, it will ask the user if the system
 146 should search for a package that would add support for this MIME type,
 147 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
 148 advertising the MIME type in their control file (visible in the
 149 Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
 150 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
 151 type.  If the package require the user to accept some non-free
 152 license, this is explained to the user.  The entire process make it
 153 more clear to the user why something do not work in the browser, and
 154 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
 155 not the browser for any missing features.</li>
 156
 157 <li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
 158 handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
 159 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
 160 should search for a package that would add support for it.  This
 161 happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
 162 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
 163 plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
 164 gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
 165 the codecs that are present from the APT archives available, while
 166 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
 167
 168 <li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
 169 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
 170 start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
 171 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
 172 know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
 173 latter behaviour.</li>
 174
 175 </ol>
 176
 177 <p>There are other nice features as well, like the simplified suite
 178 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
 179 it do not matter much.</p>
 180
 181 <p>I really hope we could get these features in place for the next
 182 Debian release.  It would require the coordinated effort of several
 183 maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
 184 </div>
 185   <div class="tags">
 186
 187
 188
 189    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 190
 191   </div>
 192  </div>
 193  <div class="padding"></div>
 194
 195  <div class="entry">
 196   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
 197   <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
 198   <div class="body">
 199 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 200 personer er en tidligere styreleder i
 201 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 202 fra starten av
 203 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 204
 205 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 206
 207 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 208 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 209 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 210 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 211 helhet.</p>
 212
 213 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 214
 215 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 216 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 217 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 218
 219 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 220
 221 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
 222 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
 223 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
 224 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
 225 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
 226 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
 227
 228 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 229
 230 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
 231 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
 232 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
 233 utfordringer.</p>
 234
 235 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
 236 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
 237 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
 238 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
 239 løsningen.</p>
 240
 241 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
 242 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
 243 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
 244 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
 245 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
 246 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
 247 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
 248
 249 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
 250 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
 251 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
 252 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
 253 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
 254 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
 255 utfordring også for andre plattformer.</p>
 256
 257 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
 258 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
 259 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
 260 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
 261 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
 262 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
 263 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
 264 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
 265 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
 266 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
 267 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
 268 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
 269 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
 270 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
 271 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
 272 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
 273
 274 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 275
 276 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
 277 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
 278 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
 279 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
 280 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
 281 Kontact, Kopete, Amarok,
 282 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
 283 rsync, backuppc m.m.</p>
 284
 285 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 286 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 287
 288 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
 289
 290 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
 291 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
 292 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
 293 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
 294 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
 295 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
 296
 297 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
 298 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
 299 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
 300
 301 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
 302 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
 303 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
 304 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
 305 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
 306 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
 307 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
 308 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
 309 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
 310 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
 311 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
 312 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
 313 sidelinjen.</p>
 314 </div>
 315   <div class="tags">
 316
 317
 318
 319    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 320
 321   </div>
 322  </div>
 323  <div class="padding"></div>
 324
 325  <div class="entry">
 326   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
 327   <div class="date">2011-07-26 12:25</div>
 328   <div class="body">
 329 <p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
 330 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
 331 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
 332 years) because it is the latest stable Debian release which should get
 333 security support for a few years.</p>
 334
 335 <p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
 336 that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
 337 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
 338 their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
 339 in their own country using only Debian packages.  The list of modules
 340 missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
 341 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
 342 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
 343 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
 344 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
 345 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
 346 easier in the future.</p>
 347
 348 <p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
 349 installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
 350 and 'dpkg -i' to install the resulting package.  But this leave me
 351 with the responsibility of tracking security problems, which I really
 352 do not have time for.</p>
 353 </div>
 354   <div class="tags">
 355
 356
 357
 358    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>.
 359
 360   </div>
 361  </div>
 362  <div class="padding"></div>
 363
 364  <div class="entry">
 365   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a></div>
 366   <div class="date">2011-07-23 10:45</div>
 367   <div class="body">
 368 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
 369 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
 370 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
 371 jeg kjenner har klart seg.</p>
 372
 373 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
 374 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
 375 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
 376 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
 377 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
 378 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
 379 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
 380 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
 381 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
 382 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
 383 kriminelt).</p>
 384
 385 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
 386 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
 387 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
 388 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
 389 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
 390 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
 391 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
 392 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
 393 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
 394 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
 395 </div>
 396   <div class="tags">
 397
 398
 399
 400    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 401
 402   </div>
 403  </div>
 404  <div class="padding"></div>
 405
 406  <div class="entry">
 407   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a></div>
 408   <div class="date">2011-07-22 21:55</div>
 409   <div class="body">
 410 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
 411 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
 412 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
 413 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
 414 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
 415 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
 416 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
 417 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
 418 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
 419 </div>
 420   <div class="tags">
 421
 422
 423
 424    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 425
 426   </div>
 427  </div>
 428  <div class="padding"></div>
 429
 430  <div class="entry">
 431   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a></div>
 432   <div class="date">2011-07-21 12:10</div>
 433   <div class="body">
 434 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
 435 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
 436 siden
 437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
 438 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
 439 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
 440 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
 441 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
 442
 443 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
 444 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
 445 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
 446 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
 447 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
 448 datasettene kan brukes.</p>
 449
 450 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
 451 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
 452 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
 453 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
 454 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
 455 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
 456 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
 457 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
 458 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
 459 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
 460 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
 461 men har ikke funnet tid til det.</p>
 462
 463 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
 464 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
 465 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
 466 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
 467 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
 468 </div>
 469   <div class="tags">
 470
 471
 472
 473    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 474
 475   </div>
 476  </div>
 477  <div class="padding"></div>
 478
 479  <div class="entry">
 480   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html">Free Software vs. proprietary softare...</a></div>
 481   <div class="date">2011-06-20 12:50</div>
 482   <div class="body">
 483 <p>Reading
 484 <a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the
 485 thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting
 486 parts of the
 487 <a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a>
 488 and
 489 <a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft
 490 Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates
 491 quite well why I stay away from software with EULAs.  Whenever I take
 492 the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p>
 493 </div>
 494   <div class="tags">
 495
 496
 497
 498    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 499
 500   </div>
 501  </div>
 502  <div class="padding"></div>
 503
 504  <div class="entry">
 505   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a></div>
 506   <div class="date">2011-06-18 01:00</div>
 507   <div class="body">
 508 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
 509 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
 510 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
 511 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
 512 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
 513 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
 514 eiendommen.</p>
 515
 516 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
 517 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
 518 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
 519 å gjøre et geometrisk søk.
 520
 521 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
 522 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
 523
 524 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
 525 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
 526
 527 <blockquote><pre>
 528 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
 529 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
 530 %
 531 </pre></blockquote>
 532
 533 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
 534 eiendom basert på koordinat:</p>
 535
 536 <blockquote><pre>
 537 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
 538 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
 539 %
 540 </pre></blockquote>
 541
 542 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
 543 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
 544 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
 545 en HTML-side med informasjon:</p>
 546
 547 <blockquote><pre>
 548 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
 549 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
 550 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
 551     &lt;head>
 552         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
 553 [...]
 554 </pre></blockquote>
 555
 556 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
 557 dokumentert og tilgjengelig på
 558 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
 559 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
 560 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
 561 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
 562
 563 <blockquote><pre>
 564 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
 565   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
 566 [...]
 567 %
 568 </pre></blockquote>
 569
 570 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
 571 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
 572 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
 573 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
 574 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
 575 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
 576 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
 577 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
 578 form.</p>
 579
 580 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
 581 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
 582 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
 583
 584 <blockquote><pre>
 585 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
 586 [...]
 587 %
 588 </pre></blockquote>
 589
 590 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
 591 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
 592 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
 593 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
 594
 595 </div>
 596   <div class="tags">
 597
 598
 599
 600    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 601
 602   </div>
 603  </div>
 604  <div class="padding"></div>
 605
 606  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 607
 608 <div id="sidebar">
 609
 610
 611
 612
 613
 614 <h2>Archive</h2>
 615 <ul>
 616
 617 <li>2011
 618 <ul>
 619
 620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 621
 622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 623
 624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 625
 626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 627
 628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 629
 630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 631
 632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 633
 634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (1)</a></li>
 635
 636 </ul></li>
 637
 638 <li>2010
 639 <ul>
 640
 641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 642
 643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 644
 645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 646
 647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 648
 649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 650
 651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 652
 653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 654
 655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 656
 657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 658
 659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 660
 661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 662
 663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 664
 665 </ul></li>
 666
 667 <li>2009
 668 <ul>
 669
 670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 671
 672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 673
 674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 675
 676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 677
 678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 679
 680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 681
 682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 683
 684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 685
 686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 687
 688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 689
 690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 691
 692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 693
 694 </ul></li>
 695
 696 <li>2008
 697 <ul>
 698
 699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 700
 701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 702
 703 </ul></li>
 704
 705 </ul>
 706
 707
 708
 709 <h2>Tags</h2>
 710 <ul>
 711
 712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 713
 714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 715
 716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 717
 718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 719
 720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (11)</a></li>
 721
 722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (52)</a></li>
 723
 724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
 725
 726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 727
 728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (94)</a></li>
 729
 730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 731
 732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 733
 734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 735
 736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 737
 738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 739
 740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 741
 742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 743
 744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 745
 746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (130)</a></li>
 747
 748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (118)</a></li>
 749
 750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 751
 752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
 753
 754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (41)</a></li>
 755
 756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 757
 758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 759
 760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 761
 762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 763
 764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 765
 766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 767
 768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 769
 770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 771
 772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
 773
 774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 775
 776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
 777
 778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 779
 780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 781
 782 </ul>
 783
 784 </div>
 785
 786 <p style="text-align: right">
 787 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 788 </p>
 789 </body>
 790 </html>